Return to flip book view

Fj lnir 2022 VE URLAGSKREPPAN

Hitt okkum MFS tilfar netinum Heimas an hj MFS ver ur javnan dagf rd vi t indum greinum og rum vi komandi tilfari Harafturat liggja myndir fr tilt kum sj nbond plakatir bla i Fj lnir sambandsm guleikar og mangt anna heima s uni 52 Facebook Fj lnir 2022 Upplag 1000 byrgdarf lk T r Marni Weihe Karla Nesl Hans Gilstein Petersen Birita Matras Petersen Niels Arge MFS er eisini at finna Facebook har vit l sa vi tilt kum og st rvum og leggja t indi og anna vi komandi tilfar t M guleiki er eisini fyri at senda okkum eini bo Facebook ella ein teldupost til mfs mfs fo um tit hava spurningar um eitthv rt Vit eita MFS Facebook so far inn Facebook og d ma okkum og vit eru eisini fegin um at f a t nar vi merkingar um okkara virksemi tilt k og vi komandi m l Sig t na hugsan og ger t na r dd galdandi 66 12 Leinkja www facebook com MFStudenta L singar sv r Lognberg Sni og Uppsetan F royaprent R ttlestur Esther Margreth Petersen Fors umynd Gorm Just Til rsins tg vu av Fj lnir skriva i MFS t kapping millum lesandi um at sni geva fors una Umframt hei urin fekk vinnarin eina peningag vu 5 000 kr MFS r i takkar fyri flottu vinnaramyndina i Gorm Just hevur sent inn Prent F royaprent tgevari Meginfelag F royskra Studenta Samband Heimas a www mfs fo Teldupostur mfs mfs fo Telefon 298 73 70 80 Bla i er einans uppl sandi Broytingar kunnu vera komnar s an bla i var tgivi MFS fr tekur s r t alla byrgd av m guligum skeivum uppl singum 2 Instagram MFS hevur tveir vangar Instagram MFSlesandi er ein vangi har m guleiki er fyri at fylgja f royskum lesandi kring kn ttin hesum vanganum eru lesandi sum myndum og or um grei a fr s num lestrarl vi Um t fylgir vanganum hj MFS Instagram er m guleiki fyri at s ggja hvat tey ymisku f roysku lesandi takast vi Vi j vnum millumbilum er eisini m guleiki fyri at fylgja f royingum teirra arbei i eftir loknan lestur MFStudenta er hin vangin hj MFS Her kanst t fylgja vi virkseminum hj MFS r num og nevndunum Alt fr nevndarfundum og tilt kum til altj a r stevnur ver ur lagt t hendan vangan Fylg okkum MFSlesandi og MFStudenta 4 Forseta fr grei ing 2022 6 Hvat er MFS 7 MFS ford mir russisku innr sina Ukraina 1 partur Fj lnirhei urin 10 12 18 22 3 partur N tt ruv sindi og gransking 52 Vi breknu F royar 56 Jar arinnar markvir i 58 og ve ri n stu dagarnar Um Fj lnirhei urin R ttv si ve urlagskreppuni Ve urlagsbroytingar og s larligar avlei ingar Huglei ingar um Brint 2 partur 4 partur Hugv sindi 64 Ta var sera gott 66 Havnar Kann man skriva um ta Politikkur og vinnul v 30 32 36 40 42 44 46 Stutt um COP26 tl t fr f royskum fiskiskipum l gur skulu r kolvetnisvinnum How to Weather the Current Climate Storm Vit skula hava eina bindandi ve urlagsl g Tey ungu hugsa gr nt Bur ardygt Vinnul v 5 partur Gerandisdagurin 72 At ansa eftir s larheilsuni mitt eini ve urlagskreppu 74 Veganskar umhv rvisvinarligar og lestrarvinarligar uppskriftir 76 Planleggingar st i IRL 3

Forseta fr grei ing 2022 T T r Marni Weihe MFS forseti Filosofi Russiskt m l og mentan Syddansk Universitet 4 a var meiningin at vit seinnu helvt av 2021 aftur skuldu f a ein vanligan gerandisdag uttan tilm li og t k samband vi COVID 19 Ta fingu vit ikki Gaman hava vit lagt COVID 19 afturum okkum men grundini f ru vit r sk uni eldin N er kr ggj Evropa og viss an og d purhugin eru framvegis part ur av gerandisdegnum Kanska er hetta bara okkara n ggi veruleiki at vit hald andi leypa fr eini kreppu til a ra Ve ur lags kreppan i rsins tg va av Fj lnir sn r seg um og sum er ein meta lig h ttan m ti okkara felags framt druknar l tuni rum krepp um Vit MFS hava v st og v sa haldandi Ukraina og ukrainska f lkinum okkara fulla stu ul Ikki minst hava tankar okkara veri vi okkara samstarvsfel gum Megin felagnum fyri ukrainsk lesandi UAS Russiska innr sin kann ikki og skal ikki g takast Men seta vit kreppurnar parentes eina l tu so er eisini umr andi at v sa at 2021 hevur veri eitt gott MFS r grundini eitt s guligt r septemberm na a var ein sendi nevnd r European Students Union ESU F royum og hitti umbo fyri MFS og okkara samstarvsfelaga ar Uttanr kisog Mentam lar i Fr skaparsetri Studna Veglei ingarstovuna R teirra lesandi o s fr Nevndin skriva i s ani eina fr grei ing um fer ina og sta festi s ni ni urst u at MFS livdi upp til ll formlig kr v um limaskap ESU 25 november vardu vit MFS okkara ums kn um fullan limaskap umvegis Zoom fundurin skuldi annars haldast Timi oara Rumenia og t avtorna i so var ums kn okkara einm lt samtykt Ve urlagskreppan i rsins tg va av Fj lnir sn r seg um og sum er ein metalig h ttan m ti okkara felags framt druknar l tuni rum krepp um Hetta er s guligt og vit eru framvegis ovfarin og errin av at ta er eydnast okkum at f a fullan limaskap N hava f roysk lesandi fyrsta sinni eina r dd Evropa og vit gle a okkum til at br ka okkara virkan ESU at tala s kina hj lesandi f royingum ri hevur annars eisini veri merkt av at vit hava fyrireika okkum til okkara 60 ra f ingardag januar r fylti MFS 60 r og ta fara vit at h t ar halda seinni r so stay tuned Vit fara eisini at halda fram vi arbei inum vi ve ur lags kreppuni i sum nevnt er yvir skriftin rsins Fj lnir Ta liggur ein mor alsk skylda okkum llum felag at gera okk ara til tess at loysa ve urlagskreppuna og MFS vilja vit ikki at okkara lutur skal liggja eftir T seta vit sj n eykuna kreppuna i veruliga skal dags kr nna sum skj tast rsins bla i og vit fara eisini komandi vikurnar og m na irnar at halda fram arbei i okkara vi ve urlagskreppuni G an lesihug T r Marni Weihe Forseti 5

YVIRL SING Hvat er MFS T r Marni Weihe MFS forseti Filosofi Russiskt m l og mentan Syddansk Universitet Meginfelag F royskra Studenta alt og uttan undantak stytt MFS er felagi hj teimum i eru undir h gri tb gving F royum og hj teimum f royingum i eru undir h gri tb gving tlondum O kkara uppg va er at tryggja at r dd teirra lesandi alt ver ur hoyrd Hugsa um okkum sum fak felag teirra les andi T lei slan Fr skapar s etr inum Menta m la r i ella onkur annar myndug leiki tlar at gera eitthv rt tak i virkar st una hj lesandi so tryggja vit at atlit ver a tikin til sj narmi ini hj teimum lesandi altj a h pi er MFS vi urkent j vnum f ti vi lestrarfelagsskapirnar okkara granna londum T er MFS vi urkent sam r ingarumbo vi f royskar mynd ug leikar um vi ur skifti hj teimum lesandi Vit eru eisini hoyringspartur llum l g ar arbei i sum virkar okkara limir Vit taka hesa byrgd ramasta lvara og gera alt okkara tasta at brei a t kunnleika um og fremja sj nar mi ini hj teimum lesandi m tvegis politisku skipanini Felagsskapurin MFS ver ur stj rna av ein um r i i ver ur valt a al fund inum fyri eitt r senn R i er evsta vald millum a alfundir felags ins og skipar seg vi einum for seta varaforseta f ggjar stj ra altj a skrivara 6 og sam skiftis og markna ar f r ingar stj ra R i hev ur fastar nevndir i millum anna f ast vi altj a samstarv og politiskt sam skifti Harumframt hevur MFS nevnd ir uttan fyri F royar l tuni Keyp manna havn og Aalborg eina skipan vi ambassd rum har lesandi f royingar eru t d P llandi slandi og Norra eins og vit samstarva v l vi R teirra lesandi RTL Fr skapar setrinum Kom vi Arbei i MFS er sera fj l broytt Vit vi gera l garuppskot og skriva hoyrings svar til politisku skipanina Vit sam starva vi lestrarfel g llum Evropa um t b gv ing ar politisk m l Vit tgeva bla i t situr vi Vit eru vi at skipa fyri alskyns tilt kum fyri lesandi so sum Pisudagar Markleys t b gv ing og Jobmatch Og so skapa vit trivna og hugna allasta ni har vit virka Sum partur av MFS mennir t n gv ar f r leikar i kunnu gagna t r seinni l vinum um framt at ta alt er gott vi sj lv bodnum arbei i CV num MFS FORD MIR RUSSISKU INNR SINA UKRAINA S aman vi okkara evropeisku samstarvsfel gum ford ma vit MFS russisku innr sina Ukraina Vit vilja undirstrika og v sa okkara samhaldsfesti vi ukrainska f lkinum dag eru tankar okkara serliga vi vinum okkara Meginfelag teirra lesandi Ukraina hj llum ukrainskum lesandi og llum teimum i virka ella eru kn tt at tb gvingarskipanini Ukraina Vit heita f royska myndugleikar landsst ri og l gting tann mun ta letur seg gera at hj lpa ukra inskum les andi undir v sarum gransk arum og rum i n fl ggja und an hern a ar lig um sam an brest um veri ta vi f ggjar ligari hj lp ella vi at bj a teimum fri skj l F royum til st an batnar STATEMENT MFS CONDEMNS THE RUSSIAN INVASION OF UKRAINE MFS today condemns the Russian invasion of Ukraine in the strongest possible terms We stand in solidarity with the Ukrainian people and as a student union today our thoughts are with our friends in UAS Ukrainian Association of Students all Ukrainian students and everyone involved in the Ukrainian education sector and academia We urge the authorities of the Faroe Islands parliament and executive to offer Ukrainian students professors researchers and others any and all assistance possible be it financial aid or providing those fleeing a refuge until the situation improves 7

1 Fj lnirhei urin Um Fj lnirhei urin 10 Ve urlagsr ttv si 12 Ve urlagskreppan og s larligar avlei ingar 18 Huglei ingar um Brint 22

FJ LNIRHEI URIN Fj lnirhei urin FJ LNIRHEI URIN 2022 Br v til vinnaran fr d msnevndini S T r Marni Weihe MFS forseti Filosofi Russiskt m l og mentan Syddansk Universitet um naka n tt so hevur MFS r bj a les andi at skriva um s na gransking ella s tt akademiska arbei i bla num Vi hesum vilja vit geva lesandi ein pall har tey kunnu royna kreftir vi mi lan av akademiskum arbei i og tlanin er at seta pl ss av til hetta bl unum framyvir MFS hava vit ofta fingi at vita fr lesandi at tey sakna ein sl kan pall i ikki er eitt peer review t arrit men heldur ikki ein vanligur t indaportalur Umframt at bestu greinirnar ver a prent a ar bla num so vinnur tann besta grein in Fj lnirhei urin i umframt hei urin er ein peningag va 5 000 kr Til at velja millum innkomnu grein irnar var ein d msnevnd sett Tr ggir d m ar ar s tu nevndini ein d mari fyri n tt ru v s ind irnar ein fyri hugv sindirnar og ein fyri sam felagsv sindirnar Uppg van hj d ms nevndini var at gera ein fakliga meting av t innsenda tilfarinum t fr n krum met ingar st um i MFS r i hev i sett Hesi v ru 1 fakligt innihald 2 mi lan og 3 originalitetur Fyrst og fremst er ta avgerandi at greinin livir upp til grundreglurnar akademiskum arbei i Her ver ur dent lagdur at greinin hv lir einum fakligum grundarlagi og br kar akademiskt h ttalag rum lagi ver ur dentur lagdur at greinin skal vera skriva solei is at ll kunnu lesa hana ikki bert tey i hava lisi ta sama sum h vundurin Her ver ur v o dentur lagdur at greinaskrivarin dugir at mi la v sindaligt tilfar til brei a lesaraskar an Tri ja metingarst i er origi nali tet ur Me an h vu s dentur met ing ini eigur at ver a lagdur tey tvey fyrstu met ing ar st ini so var eisini valt at taka originalitet vi sum eitt tri ja metingar st i Her ver ur dentur lagdur at greinaskrivarin s nir evni at hugsa n tt og sj lvst ugt d msnevndini s tu Hallbera West ph d adjunktur stj rn m la fr i Fr skaparsetur F roya Bogi Hansen ph d havgranskari Havstovan Turi Sigur ard ttir professari b kmentum Fr skaparsetur F roya Til kappingina komu tr ggjar greinir T r eru allar hugaverdar hv r s r men samstundis eru t r sera ymiskar Hetta ger rsliti spennandi men samstundis merkir ta at torf rt er at samanbera t r og velja ein vinnara T d msnevndin h ast hetta valdi greinina R ttv si ve urlagskreppuni til at f a Fj lnirhei urin er ta fyrsta lagi t at hon uppfyllir treytirnar fyri akademiskum arbei slagi vi g um keldutilv singum og grei ari uppseting Haraftrat er greinin l tt at lesa hj vanligum f lki Og so er greinin ein sj lvst ug l sing av eini av t dningarmestu fortreytunum fyri at venda gongdini ve urlagskreppuni R ki heimurin sum hevur byrgdina av ve urlagsbroytingunum m hj lpa f t ka heiminum at r kka einum hampiligum livist i uttan at gera somu mist kini Og F royar sum liggur sera h gt mi al tl ti pr b gva m skilja at hetta er ein etiskur trupulleiki Hesi vi urskifti ver a v l l st greinini og v ru grundarlagi undir endaliga valinum n stu s unum ber til at lesa t r tr ggjar greinirnar i komu inn eins og eina stutta sam r u vi teir tr ggjar h vundarnar i sendu greinir inn Sigri Leivsd ttir Ingrid Larsen og Hans Gilstein Petersen Eisini hava vit prenta br vi fr d msnevndini til vinn aran av Fj lnirhei rinum 2022 Sigri Leivs d ttir har grundgivi ver ur fyri hv vali fall j st ta greinina Vit MFS takka llum i t ku lut kappingini um Fj lnirhei urin og serliga vilja vit takka d msnevndini i t k s r stundir til at meta um greinirnar og gera vi merkingar til b tur og r ttingar Vinarliga D msnevndin Hallbera West ph d adjunktur stj rnm lafr i Fr skaparsetur F roya Bogi Hansen ph d havgranskari Havstovan Turi Sigur ard ttir professari b kmentum Fr skaparsetur F roya Hoydalsvegur 1 FO 100 T rshavn Telephone 298 581205 forseti mfs fo www mfs fo 10 11

FJ LNIRHEI URIN R ttv si ve urlags kreppuni Umhv rvis og ve urlagsr ttv si Sigri Leivsd ttir BA Altj a Vi urskifti International Relations King s College London ve urlagsr stevnuni hj Sameindu Tj um ST COP261 Glasgow Novem ber 2021 seg i 25 ra gamli aktivisturin Van essa Nakate r Uganda r u s ni at 1 2 C er longu helviti fyri okkum Ta er longu oy i legging Ta er longu l ing 2 Nak ate er vor in sl br tari fyri ve ur lags r tt v si H ast londini Afrika s guliga einans standa fyri 3 av heimsins tl ti av vakstar h s gassum er Afrika tann heims parturin i er har ast raktur av ve ur lags broytingum 3 Samstundis eru fleiri av teimum londunum sum beint n merkja heilt l ti til ve urlagsbroytingar tey sum s guliga hava d lka mest Hesin mun urin altj a og hetta r ttv si hevur birt r rsluna fyri ve urlags og um hv rvis r tt v si T ve urlagsbroytingar longu eru sj n ligar kann heiti r rsluni Fridays for Future sum byrja i 2018 tykjast eitt sindur villei andi T vit siga Fr ggjadagar Fyri Framt kann ta hava vi s r at vit halda at ve urlagskreppan er naka hypo tetiskt og abstrakt framt ini Vit mugu hugsa um okkara b rn og barna b rn hoyra vit ofta Men ta sn r seg ikki einans um okkara framt ella fram t ina hj okkara b rnum og eftir kom arum Ta sn r seg eisini um tey sum upp liva ve urlagsbroytingar beint n Tey sum hava mist s tt heim vegna n tt ru van lukkur t r milli nirnar av f lki sum noy ast at fl ggja fr heimi s num tey sum str ast vi turka og hita tey sum arbei a landb na i og missa s na avgr i vegna ve ur lags og umhv rvisbroytingar Ta sn r seg sj lvandi eisini um tey manna r tt indi sum beint n vera brotin ve ur lags kreppuni til d mis r ttindi til at hava g l vskor at hava s tt egna heim og grund leggjandi r ttindi til reint vatn mat heilsu og tb gving Ve urlags r ttv si kn tir manna r tt indi og menning saman einum sj n ar mi i sum mi savnar menniskja verjir r ttindi hj teimum mest vi kvomu og deilir byr una av ve urlagskreppuni r tt v san og vildarligan h tt 1 COP stendur fyri Convention of Parties og er rlig r stevna um ve urlagsbroytingar bygd skipanina millumtj as ttm lanum hj ST um ve urlagsbroytingar UNFCCC Tann fyrsta r stevnan var Berlin 1995 Vegna Covid19 var r stevnan 2020 avl st og tann Glasgow 2021 var t skil nummar 26 2 African Business Vanessa Nakate takes an African voice to Cop26 November 6 2021 https african business 2021 11 energy resources cop26 ugandasvanessa nakate brings an african voice to the climate crisis 3 African Development Bank Group Climate Change in Africa 2020 https www afdb org en cop25 climate change africa 12 Fyrrverandi rski forsetin og lei arin fyri sam r ing um um ve urlagsbroytingar Mary Rob in son hevur fleiri r arbeitt vi r ttv si ve ur lags kreppuni og var ein av teimum fyrstu at kjakast um ta ST s num arbei i hevur hon m tt sera n gvum f lkum i leingi hava liva vi virkanum av ve urlagsbroytingum og sum hava roynt at skunda undir arbei i hj ST m ti ve urlagsbroytingum b k s ni Climate Justice hevur hon skriva um pers nligar upplivingar hj n krum av hesum f lkunum millum anna b ndur i eru noyddir at fl ggja undan turki fam iljur i flyta undan vatnfl og forsetar i royna at sameina s na tj h ast land teirra er veg undir vatnskorpuna Mary Robinson l sir ve urlagsr ttv si so lei is ve urlags r ttv si kn tir manna r tt indi og menning saman einum sj n ar mi i sum mi savnar menniskja verjir r ttindi hj teimum mest vi kvomu og deilir byr una av ve urlagskreppuni r tt v san og vildarligan h tt 4 Ta grundleggjandi r rsluni fyri ve ur lagsr ttv si er at tey sum ver a har ast rakt av ve urlagsbroytingum eru tey sum hava sta i fyri minsta partinum av t l t inum av vakstrarh sgassum sum partv s hevur elvt til ve urlagskreppuna Ta sn r seg eisini um atgongd til r ttarligt r tt v si 5 Harumframt er talan um sosialt r tt v si t fleiri av teimum londunum sum eru har ast rakt av ve urlagsbroytingum eru longu f t k og vi brekin 2020 v ru 80 av llum fri arvar veitandi sendi nevndunum hj ST londum sum eru st r um vanda fyri ve urlagsbroytingum 6 Sam b rt ST kann ve urlagskreppan her a kr ggj og gera spenning verri 7 Har um framt er tj arb skapurin og livistigi hj b gv unum st ran mun bundi av at gongd til n t rligt tilfeingi fleiri av lond unum sum eru har ast rakt av ve ur lags broytingum Hetta merkir at ve urlagskreppan grund leggj andi er ein manna r ttinda spurn ing ur Ve urlagskreppan er fl kjaslig og marg fald a vi endaligum fylgisska um okk ara globalisera a heimi eru sl kir Climate Change Vulnerability Index 2017 Mynd 1 eitt m t fyri vi kv mi m tvegis ve urlagsbroytingum trupul leik ar bundnir saman og t ve ur lags broyt ing ar virka sm samfel g a ra sta ni so kann ta elva til sveiggjandi pr sir fyri til feingi sum t d mat og olju heima hj okk um Beinlei is avlei ingar virka heldur ikki ll heimsins menniskju eins H ast ve urlagskreppan er heimsfevnandi so eru avlei ingar av ve urlagsbroytingum gvu sligari summasta ni enn a rasta ni Serliga er ta tann parturin av J r ini i hevur tropiskt ve urlag sum er har ast raktur Hetta v sir v agreiningin Climate Change Vulnerability Index m t fyri vi kv mi m tvegis ve urlagsbroytingum fr 2017 v l og er hetta t iligt heims kortinum ni anfyri mynd 1 8 Rey i liturin merkir at landi er serliga h gum vanda fyri ve urlagsbroytingum og her s ggja vit t iliga at hetta serliga er galdandi fyri lond Afrika javni tl ti av vakstrarh sgassum H ast ve urlagskreppan er ein avlei ing av menniskjaskaptum virksemi so er ta ikki virksemi hj llum av heimsins menn iskjum i hevur virka hetta l ka n gv Fr grei ingin Confronting Carbon In eq ual ity Str i m ti kolevnis javna sum manna r tt inda felagsskapurin Ox fam gav t 2020 v sir hvussu ve ur lags kreppan er kn tt at heims fevnandi sosialum og b skapar ligum javna og r ttv si 9 Oxfam og Stockholm Environment Insti t ute hava granska hvussu b skapar ligur javni avspeglar mismun tl ti av vakstr ar h s g assum millum heimsins borg arar t ar skei inum fr 1990 til 2015 vaks rliga t l ti av vakstrarh sgassum 60 og hes um t arskei i ver ur mett at Tey r kastu 10 av f lkunum heiminum umlei 630 milli nir f lk st u fyri 52 av samla a tl tinum Tey r kastu 1 umlei 63 milli nir f lk st u fyri 15 av samla a tl tinum Tey f t kastu 50 av heimsins b gv um umlei 3 1 milliardir f lk st u einans fyri 7 av samla a tl tinum Tey r kastu 5 umlei 315 milli nir f lk st u fyri yvir einum tri ingi 37 av saml a a v kstrinum av vakstrarh s gassum Samla i v ksturin tl ti hj teimum r kastu 1 var tr ggjar fer ir h gri enn ta hj teimum f t kastu 50 javna tl ti av vakstrarh sgassum er ey s nt sokalla a dinosaura diagramm inum mynd 2 sum l sir munin tl ti r kastu og f t kastu heimsins b gvar og munin millum samla a n tslu tl ti fr 1990 til 2015 10 4 Mary Robinson Foundation The Geography of Climate Justice An Introductory Resource 2011 https www mrfcj org pdf Geography_of_Climate_Justice_Introductory_Resource pdf 5 Martinez Alier J et al Is there a global environmental justice movement The Journal of Peasant Studies 2016 43 3 731 755 6 Krampe F SIPRI Why United Nations peace operations cannot ignore climate change 2021 https www sipri org commentary topical backgrounder 2021 why united nationspeace operations cannot ignore climate change 7 UN C E Climate change recognized as threat multiplier UN Security Council debates its impact on peace 2019 https news un org en story 2019 01 1031322 8 Maplecroft Climate change vulnerability index 2017 https reliefweb int sites reliefweb int files resources verisk 20index pdf 9 Oxfam Confronting Carbon Inequality Putting climate justice at the heart of the COVID 19 recovery 21 September 2020 https www oxfam de system files documents 20200921confronting carbon inequality pdf 10 GG her er dentur lagdur tl t fr einstaklingum og ikki fr fyrit kum og londum 13

FJ LNIRHEI URIN Sigri Leivsd ttir 23 r lesi BA Altj a Vi urskifti International Relations King s College London Hv valdi t at lesa Altj a Vi urskifti London Mynd 2 Dinosaura diagrammi vi j vnum v kstri av koltv s rnis tl ti Altj a munurin tl ti av vakstrar h sgassum er ni anfyri v stur einum heims korti hj Our World in Data har tey vi h gsta tl ti eru rey me an tey vi l gsta eru lj s Samanbering vi Mynd 1 v sir t iliga at tey londini sum eru har ast rakt av ve urlagsbroytingum eru tey londini sum hava l gst tl t av kolt v s rni per b gva 11 Hesi b i heimskortini v sa skeivleikan mill um tey i hava st rstu byrgd av tl t inum av koltv s rni og tey i merkja gvu slig astu avlei ingarnar av ve ur lags krepp uni R kid mi og forbr k vest ur heim inum er t andi h gri enn menn ingar lond unum Ta ver ur mett at 2050 kunnu millum 25 milli nir og ein mill iard menniskju hava mist heim s tt vegna ve ur lags broyt ingar st ra vissan hesi met ing ini avspeglar at ta eru sosial b skapar lig og umhv rvislig vi urskifti sam bandi vi f lkaflyting sum gera ta r tt iliga torf rt at ey merkja ve ur lags broyt ingar sum h vu sors kina til at menn iskju gerast fl ttaf lk 12 kjakinum um r ttv si ve urlagskreppuni eru av mark ing og til lag ing grund leggjandi hug t k Av marking merkir at vit royna at av marka ve ur lags broyt ing ar til d mis vi at minka um n tsl una av kolvetni Til lag ing merkir at vit tillaga umst urnar til at gera ta meira liviligt vi teimum ve ur lags broyt ing um i eru og sum eru v ntu Spurn ing ur in um r tt v si noy ir okk um ikki at velja ein av hesum m gu leik un um har aftur m ti er ve ur lags r tt v si bygt eina sam eining av b um Hvat so Ve urlagkreppan reisir n gvar b skapar ligar l gfr iligar og grund leggj andi heim spekiligar og etiskar spurningar um sam bandi millum menniskju samfelag og n tt ru Ve urlagsbroytingar eru n tt ru v sinda ligar ja Men samstundis sn r ve ur lags kreppan seg um politikk vald og sam r ingar L gir mannar ttindi og r ttv si Javnst u pengar og forbr k Sum eitt av heimsins r kastu londum hava vit mill um heimsins st rstu tl t av kol tv s rni per b gva T skil hava vit eina byrgd Samstundis eiga vit at ste ga vi ein ans at tosa um framt ina t vit kjak ast um ve ur lags krepp una Ta sn r seg ikki einans um fram t ina hj okkara b rn um ella barna b rnum ta sn r seg sj lv sagt eisini um tey sum mugu liva vi ve ur lags krepp uni dag London er ein fj l mentan ar ligur h vu s sta ur og er ein savn ingar sta ur fyri mentan t nleik list gastro nomi film vinnu og altj a politikk Hvat er ta besta vi at lesa London Source OWID based on CDIAC Global Carbon Project Gapminder UN Mynd 3 tl t av koltv s rni per b gva 2017 11 Ritchie H Roser M Our World in Data CO and Greenhouse Gas Emissions https ourworldindata org co2 and other greenhouse gas emissions 12 International Organization for Migration IOM 2014 IOM Outlook on Migration Environment and Climate Change Geneva IOM Available from https publications iom int system files pdf mecc_outlook pdf 14 Eg valdi at lesa altj a vi urskifti t ta er ein tv rv sindalig og brei tb gving og eg var huga at l ra meira um samfelagsfr i sosio logi og s gu altj a h pi Eg valdi faktisk m na tb gving me an eg fjakka i Su urasia og Mi eystri londum sum eru virka av gvu slig um javna og str i har eg gj rdist sera huga altj a politikki og b skapi Eg vildi fegin vera einum altj a lestrarumhv rvi og royna okkurt anna enn at lesa og b gva Keypmannahavn og m r d mar betri at tosa enskt enn danskt Eg hev i veri London nakrar fer ir og m r d mdi v l b in King s er eitt gvuliga gott universitet innan altj a vi urskifti og eg v nta i als ikki at eg f r at sleppa inn men eg royndi all kav l og hugsa i at eg ikki skuldi ver a kedd um eg ikki slapp inn T eg so slapp inn gj rdist eg r ttiliga spent at royna naka fullkomiliga rv si t ta er j ein st r broyting at flyta r Kollafir i til London London er ein fj lmentanarligur h vu ssta ur og er ein savningarsta ur fyri mentan t nleik list gastronomi film vinnu og altj a politikk Her savnast f lk fr allasta ni heiminum og ta merkist v l at London er ein av st rstu b um Evropa King s eru yvir 150 tj skapir sum ger at mann m tir f lki av ymiskum uppruna tr na i m li og mentan og solei is f r man m guleika at skilja f lk sum hava heilt rv si bakgrund enn ein sj lvur Eg haldi heilt v st at hetta mentanarliga margfeldi og fj lbroytni ger b in heilt serligan og ta ver ur eisini n gv meira huga vert um man m tir f lki vi forvitni heldur enn ford mum t man finnur tav at man hevur n gv til felags vi onnur Ta er eisini spennandi at uppliva a rar mentanir til d mis havi eg feira Hanukkah Thanksgiving og D a de los Muertos og so havi eg floksfelagar r t d Tahiti Madagaskar og N kaledonia Samstundis halda tey eisini at ta er serligt at hava ein f roying flokkinum sum eisini er nokk so skeg Av t at London er ein so st rur b ur er lestrarumhv rvi ikki l ka mi savna sum sm rri universitetsb um M tt campus er Strand sum er mitt b num so hetta merkir at her alt hendir okkurt beint 15

FJ LNIRHEI URIN Bretlandi fokuserar man r ttiliga n gv upp at l ra at hugsa kritiskt og sj lvst ugt og ta d mar m r r ttiliga v l SKANNA MEG RITOGRAK FO ALLAR T R N GGJASTU kolonialismu t ta er t dningarmiki at taka s gulig sj narmi vi t man greinar altj a politikk dag fyri at royna at skilja hvussu vit enda u her sum vit eru beint n So ta er til t ir ein r ttiliga h r og hugtyngjandi tb gving men samstundis gvuliga vi komandi Vit kjakast n gv um samt arevni og m tm lisr rslur sum Black Lives Matter MeToo og Fridays for Future hava veri n gv frammi London seinastuni so ta er spennandi at lesa her beint n uttanfyri sk lan og man ke ir seg ongant Men man m so eisini l ra seg at sleppa av vi FOMO fear of missing out Hvat innan t na tb gving hevur t n st rsta huga Kanst t grei a stutt fr hesum Ta sum m r d mar mest vi m ni tb gving er at vit l ra um altj a vi urskifti gj gnum gvuliga ymisk sj narmi og v sindagreinar so sum politiska filosofi s gu samfelagsb skap trygd ar p olitikk mannfr i og sosiologi M n t b gving er Faculty of Social Science and Public Policy og Department of War Studies sum hevur eina av heimsins st rstu samling av akademikarum sum eru spesialisera innan kr ggj konfliktir ogterrorismu altj a politikki Ta merkir eisini at okkara professarar eru ser fr ingar innan t r l rugreinar og evni sum vit hava um og ofta hava vit vitjan av til d mis diplo matum og granskarum Bretlandi fokuserar man r ttiliga n gv upp at l ra at hugsa kritiskt og sj lvst ugt og ta d mar m r r ttiliga v l Vit sleppa sj lvi at velja l rugreinar sum ger at man sleppur at byggja s na pers nligu tb gving so ta er eingin annar flokkinum sum hevur akkur t t r somu l rugreinarnar sum eg T man lesur altj a vi urskifti sleppur man ikki undan at l ra n gv um t d kr ggj og Hvussu n gv fyllir ve urlagskreppan t nari tb gving lestrarumhv rvinum B KURNAR FINNUR T RIT R K Ve urlagsbroytingar fylla n gv m nari t b gv ing og King s og London sum heild m ni t b gving havi eg l rt um ve urlagsbroytingar ymsan h tt n stan llum m num fakum t ve urlagskreppan virkar alt fr trygdarpolitikki til samfelagsb skap samr ingar og r ttv si Eg havi valt l rugreinar r ymsum deildum uni versi tetinum so eg sameini ta politiska b skapar liga og landafr iliga Eg havi eisini arbeitt vi einum poddvarpi um bur ardygd og sum umsetari til eina granskingarverk tlan um demokrati og ve urlagspolitkk King s har eg skriva i um danska klimaborgaratingi King s eru fleiri serfr ingar og granskarar sum t d hava arbeitt vi IPCC rapportunum og COP samr ingunum King s hevur sett s r fyri at minka um tl ti universitetinum og gerast net kolevnis neutral 2025 sum fleiri hundra lesandi og starvsf lk n arbei a vi KCL Climate Action Network Vit hava t d gj rt eina valfr a l ru grein netinum um bur ardygd og so hevur King s tiki allar l gur r olju dna inum Sk lin er beint vi s una av Royal Court of Justice har eisini ofta m tm listilt k m ti t d bretsku stj rnini bankum og oljufel gum eru Hv nn dag eru ymisk tilt k um ve urlagskreppuna runt London b i faklig og listarlig og hetta fyllir n gv dagligum samr um Veitst t at t kanst b leggja allar b kur fr okkum Ta er b i skj tt og makaleyst 16

FJ LNIRHEI URIN Ve urlags broytingar og s larligar avlei ingar S Ingri Larsen S larfr i Aalborg Universitet Aalborg 18 amb rt Millumtj a Ve ur lags nevnd ini hj Sameindu Tj um Unit ed Na tions Intergovern mental Panel on Cli m ate Change IPCC er ve ur lags krepp an veru leiki s ttu meting teirra ver ur sta fest at ve urlagsbroytingar iva eru til og menniskjan hevur byrgdina IPCC 2021 Umframt a v lei ing ar fyri n tt r una eru s lar ligu av lei ing ar nar hes um h pi eitt st ugt vaks andi evni inn an gransking Longu n er h v u s heit um semja um at hetta er ein trupul leiki Brown White Nicholas 2020 p 1 hesi grein er tlanin at grei a fr s l ar ligu av lei ing unum vi st i p ra midu Mas lows um menn iskj unn ar t rv ir um framt hugt kunum ve ur lags angist og sol ast algia st ingurin Abraham Maslow leg i 1943 fram ein frymil fyri menniskjunnar t rvir i avmyndast sum ein pyramida vi trimum stigum Ni ast eru kropsligir t rvir og t rvurin tryggleika Likam ligar t rvir kunnu vera tosti svongd sv vn ur osf T rvurin tryggleika kann l sast sum at man t d hevur n ktandi f ggjar vi urskifti eitt n kt andi starv og at man b r einum tryggum umhv rvi Hesir t rvir eru grundleggjandi fyri at menn iskjan kann liva S ani koma s larfr iligu t rvirnir S larfr iligir t rvir kunnu t d vera at passa inn sosialt at ver a vird ur og at hava n g miki av sj lvsvir i Ovast p ramiduni er sj lv b n ingart rvurin sum einans ber til um hini l gini pyramiduni eru n kta Sj lvb ning kann l sast sum at man kann savna seg um at mennast pers nliga Poston 2009 pp 347 352 hesi grein ver ur denturin lagdur tvey tey ni astu stigini t at eg meti tey mest vi komandi fyri hetta evni hesi grein er tlanin at grei a fr s l ar ligu av lei ing unum vi st i p ra midu Mas lows um menn iskj unn ar t rv ir um framt hugt kunum ve ur lags angist og sol ast algia Poston 2009 p 348 Ve urlagskreppan hevur beinlei is virkan grund leggjandi t rvir okkara Sj v ar m lin h kk ar hitastigini kjast luftin d lkast av CO2 t l ti og ve urlagi gerst sum heild gvisligari Brown et al 2020 p 1 Hesar broytingar eru ser liga vandamiklar fyri menniskju sum liva f t k r a d mi ofta menningarlondum og eru lut fals liga n gv tengd at egnum gr um Av gr ir nar i eru treyta ar av ve ur lagnum eru av alst rum t dningi t burtur r teimum f st b i f i og innt ka Um t r orsaka av ve ur lagsbroyt ingum gerast knappar kann ta summ um f rum elva til vissa innt ku og hung urs ney Harafturat kunnu gvisligu ve ur lags broytingarnar elva til materiellar ska ar Brown et al 2020 p 1 sum t d at h s og heim ferst hetta umframt ska a t dningarmikil sam felags lig kervir Umst urnar gerast altso trygg ar Ve ur lagskreppan kann sostatt h tta ni asta lag p ramiduni altso grundleggjandi likam ligar t rvir og tryggleika Eisini kunnu oman f yri standandi tryggu umst ur elva til s lar sj k ur sum t d PTSD angist r gva an sv vn osf Hetta hevur uttan iva neiliga virkan l vs g sku menniskjanna Brown et al 2020 p 2f F royingar merkja ikki ve urlagskreppuna sama h tt sum l st omanfyri Avlei ingarnar eru meira beinlei is og kunnu t d vera at ta gerst torf rt at f a fatur v rum sum ikki kunnu framlei ast landinum um avgr ir ver a oy i lagdar av eitt n turki yvirfl osf F royingar kunnu fara at mangla t dningarmiklar v rur og eru sostatt tengdir av at londini i veita sl kar v rur sleppa heilskapa gj gnum ve ur lags kreppuna Ein meira beinlei is avlei ing av ve ur lags kreppuni er at hitin sj num kist og so statt broytast fyri treytirnar fyri f roysku fiski vinnuna i er h vu s vinnan landinum Eitt n skrivar F roya N tt ru og Umhv rvis vernd ar felag at ors kin at tosk urin F roya Banka ikki kemur fyri seg aftur er kti hitin sj num Her er also ein t kiligur vandi at missa henda g a bankafisk M ller 2021a versta f ri kann broytingin sj hita elva til partv st ella fult fiskiloysi yvirh vur har ein v ntandi fylgja fer at vera munandi l gri innt kur til f royska sam felagi Ni asta lagi p ramiduni kann t skil eisini vera h tt hj okkum f royingum men ein meira beinlei is h tt enn hj f lkum menn ing ar londum i m a liva beinlei is av egnum avgr um Av ur nevndu s larligu avlei ingum kann angist smb vi ve urlagskreppuna tgreinast meira m a solastalgia og ve urlagsangist Sol ast algia kann l sast sum strongd i kemst av broyt ingum og ni urbr ting av s num heima um hv rvi Hetta fyribrigdi gerst serliga umr andi n t ini har ve urlagsbroytingar gerast alsamt vanligari Omanfyri eru nakrar avlei ingar fyri heima um hv rvi l star men har aftur at kann nevnast ni ursett g ska mat v ru og vatni sk gareldar avlei ingar fyri flutn ings kerv osf Brown et al 2020 p 1 Man kann t skil f a sol astalgia av n gvum yms um broyt ingum men felags er at t r hava neiliga virkan um st urnar hj t einstaka Strongd er torf r at f a bilbugt vi og kann ta gerast trupult at s kja s r hj lp um ein t d heldur ver ur noyddur at br ka orku upp at basa materiellu trupul leikunum i standast av ve urlags kreppuni Umframt solastalgia er ve ur lagsang ist eisini vi komandi fyri hetta evni Ve ur lags ang ist er st ran og vissa um broyt ing ar egnum um hv rvi sum kunnu elva til kensl ur av mistum tamar haldi Ve urlagskreppan er ein av st rstu krepp unum i heimurin hevur s og serliga hj ungum kann hetta fylla n gv Ta kann v sa seg sum t d tankameldur um framt ina um man sum einstaklingur ger n g miki umframt 19

FJ LNIRHEI URIN skuldarkenslur Brown et al 2020 p 1 Ve ur lags angist kann kykna kjalar v rrinum av trygg um umst um og solastalgia men kann eis ini taka seg upp um man bert hevur vitan um ve ur lagskreppuna Tilveran kann gerast v nleys t um umst urnar ikki eru tryggar kunnu tb gving b skapur og yrkislei kennast t dningsleyst T d kann vitan um omanfyristandi vandar elva til st ran sum kann gerast til angist gvisliga ve ri kann s r sj lvum eisini r a hin ein staka t man ur hevur s hvussu vandamiki ta kann gerast Solastalgia og ve urlagsangist kann elva til tanka meld ur um egnan lut m l inum um ve ur lags krepp una og kunnu gerast k vandi t roynd og veru r ur ta eisini um lutin l vi s num Hvussu ver ur b skapurin F royum um fiski skapurin minkar munandi Hvussu skal tryggi gerandisdagurin halda fram um trot ver ur t dningarmiklum v rum til grundleggjandi t rvir menningarlondunum i vit eru bundin at Um F royar ikki eru b skaparliga trygg ar og ikki ber til at f a fatur sl kum v rum hvussu skal hin einstaki so kunna hugsavna seg um naka anna enn avlei ingarnar av t Ver ur rsliti ein b skaparlig afturgongd i f r avlei ingar fyri f royska samfelagi sum heild Sl kir tankar kunnu mala huganum f r oy ing um sum kunnu elva til angist sum h tt ir s larligu heilsuna Serliga eru s larliga veik og f t k st rri vanda at f a ve urlagsangist og solastalgia Hesi fyribrigdini tyngja uttan iva s larheilsuna og gera ta torf rt at n kta s larfr iligu t rvirnir pyramiduni Stu ul fr vinum familju og s larfr ilig hj lp kann veita heilsub t men ta krevur at hin rakti leitar s r hj lp ella at avvar andi tra ka til Brown et al 2020 p 3 Granskingar peika at ve urlagsbroytingar ger ast alsamt st rri r fyri r og virka allan heim in IPCC 2021 Ve urlagskreppan er so statt vi komandi fyri allar heimsins b gvar sum l st omanfyri Heimsins lei arir eru tilvita ir um st una og leggja l gur eina gr nari fram t T d leg i danska r kisstj rnin 38 t k fram i skulu sl a fyri innan landb na flutn ing skipafer slu vinnu og b sta ir og hon ynskir at gerast klimaneutral 2050 ve ur lags fund inum Glasgow november 2021 samdust tj ir nar ST aftan dr gvar fundir um eina ve ur lags avtalu M a bleiv gj rt av at veita menn ing ar lond um f ggjarliga hj lp str num m ti ve ur lags krepp uni umframt at endurn ggja f ggjarligu mi ini Allir partar samdust eisini um at l kka tl t teirra at teirra framt ar lyftir vi v ve ur lags krepp uni samsvara vi Par s s tt m lan og har afturat bleiv Par s s ttm lin enda liga vi gj rd ur unfccc int 2021 Hann sn r seg h vu s heitum um at heimurin ikki skal hitna meira enn 1 5 stig samanbori vi mi al hitan renn dna arkollveltingina Hetta bo ar fr eina v nr kari framt str num m ti ve ur lags kreppuni Men hvar standa F royar hesum str num tlanir at minka CO2 tl ti hava ikki eydnast men r er stu ul veittur til gransking at lei a CO2 ni ur j r ina og goyma ta har Samb rt B r ur Steig Nielsen l gmanni er m li at minka tl ti F royum vi minsta lagi 30 prosentum 2031 og F royar hava tiki undir vi Par s s ttm lanum Tann dag dag eru n stan 65 av f roysku orkuframlei sluni gr n og renn 2030 er tlanin at kja ta til 100 M ller 2021b H ast bjartar framt ar tlanir eru s lar ligu avlei ingirnar av ve urlagskreppuni smokk a ar millum At hond ver ur tiki um t r er sera t dningarmiki t ta sn r seg um l vsg skuna hj einstaklingum Ta er t skil t rvur gransking innan s larligar avlei ingar umframt vi ger av hesum og v nandi kann henda grein varpa lj s ta Ingri Larsen s larfr i AAU 2020 Ingri Larsen 23 r og lesi s larfr i 6 semestri AAU Aalborg Hv valdi t at lesa s larfr i Aalborg S ani f lkask lan visti eg at eg skuldi starvast vi menn iskjum T eg gekk mi n mssk la gj rdist ta s lar fr in i hugt k meg mest av ll Eg sendi ums kn inn til allar tb gvingar s larfr i Danmark og slapp inn Aalborg Seinni eri eg blivin sera takksom fyri hetta tb gvingarsta i t vit arbei a n gv vi verk tlanum og sleppa vit at gera kanningar um sj lvvald evnir Hvat er ta besta vi at lesa Aalborg Aalborg er ein fantastiskur lestrarb ur i er spren fullur ungd mi og l vi B urin er ikki ov st rur men ei heldur ov l til og havi eg n gv g vinf lk her Umst urnar eru g ar fyri ung menniskju n gvar matstovur kaffistovur og vertsh s har man kann hittast vi vinf lkum og familju Eisini eri eg sera fegin um vi arlundirnar i eg ofta gangi t rar Hvat innan t na tb gving hevur t n st rsta huga s larfr i Biologisk psykologi umfatar heilan og kropsligar til gongdir sum eru vi komandi fyri atfer og kogniti n Klinisk psykologi sn r seg um vi ger av s larsj kum og hevur n gv til felags vi psykiatri Munurin er at klinisk psykologi hevur st i s larfr iligum teorium og h ttum og psykiatri n tt ruv sindum S larfr i er eitt fantastisk fak i v kar um hvussu man upplivir menniskju umheimin og seg sj lvan 6 semestri skulu vit hava psykiatri i heilt sikkurt fer at fanga m n huga mest Hvussu n gv fyllir ve urlags kreppan t nari tb gving lestrar um hv rv inum Ve urlagskreppan ger seg galdandi sam band vi menniskjaliga atfer t d gj gnum st r an vitan angist osv Ta er eisini serliga hesum h pinum vit hava l rt um ta A rar t b gv ingar t d innanfyri list hava n tt plast metal blikk og anna rusk sum d lkar n tt r u na at skapa eitt n myndh gglist vi ll fakini i vit hava haft eru g og v sa ymisk sj narmi menniskju og sam fel g Eg havi st rst huga l vfr iligari og kliniskari Keldulisti Brown M J White B P Nicholas P K 2021 Mental Health Impacts of Climate Change Considerations for Nurse Practitioners The Journal for Nurse Practitioners 10 1 5 doi https doi org 10 1016 j nurpra 2021 07 013 IPCC Headline Statements from the Summary for Policymakers 2021 Lisin 13 12 21 https www ipcc ch report ar6 wg1 downloads report IPCC_AR6_WGI_Headline_Statements pdf M ller J 2021a FNU Ve urlagsbroytingarnar eru her Lisin 13 12 21 https orkan fo foroyar a cop26 verda partur av loysnini M ller J 2021b F royar COP26 ver a partur av loysnini Lisin 13 12 21 https orkan fo foroyar a cop26 verda partur av loysnini Poston B 2009 An Exercise in Personal Exploration Maslow s Hierarchy of Needs The Surgical Technologists 1 347 357 UNFCCC COP26 Reaches Consensus on Key Actions to Address Climate Change 2021 Lisin 13 12 21 https unfccc int news cop26 reaches consensus on key actions to address climate change 20 Aalborg er ein fan tas tiskur lestrar b ur i er sprenfullur ungd mi og l vi B urin er ikki ov st rur men ei heldur ov l til og havi eg n gv g vinf lk her 21

FJ LNIRHEI URIN Hug lei ing ar um Brint Hydrogen er vanligasta grundevni al heim inum Hans Gilstein Petersen MEng Electrical and Mechanical Engineering Master El og Maskinverkfr i The University of Strathclyde Glasgow Umlei tr ggir fj r ingar av vanligum evn um alheiminum eru hydrogen Heims ins h v eru t mandi brunnar av hydro geni og s lini eru umlei 1 45 1027 tons av hydrogen T i tvey hydrogen atom ver a bund in saman skapa tey brint H2 sum er eitt gass undir vanligum um st um Ta er lukt og litleyst ikki eitrandi og giliga eld fimt Ta sum er hugavert vi brinti er at ta skapar eingi vakstrarh sgass t i ta ver ur brent av einans vatn damp Brint kann n tast at hita bygn ingar eins og jar gass og ta kann n t ast at fram lei a el orku vi turb inum ella brenni k ykn um og kann somulei is eis ini n t ast til dr va bilar og onn ur ak f r Brint kann framlei ast r vatni vi el orku umvegis eini tilgongd sum eitur elektro lysa i summi kanska minn ast fr alis og evna fr i t m unum f lka sk l an um T el ork an til elektro lysu er fram leidd bur ardygt er hendan til gongd in full komi liga gr n og framlei ir ennt ilt O2 sum kann n tast til mangt an hv ver ur brint sum tykist so fan tast iskt og sam stund is einfalt ikki n tt til at n kta all an orkut rv heiminum Hesin spurn ing ur og a rir ver a vi gj rdir hesi grein um brint og m guleikar tess M n bakgrund Eg taki tb gvingina MEng Electrical and Mech an ical Engineering The Uni versity of Strath clyde r havi eg arbeitt vi eini verk tlan vi heit inum Gas Flow Measurement of Hydrogen En rich ed Nat Brint kann framlei ast r vatni vi el orku umvegis eini tilgongd sum eitur elektrolysa ural Gas Gassflowm ting av hydro genog jar gassblandingum Eg fari ikki at grei a fr verk tlanini hesi grein ini t h ast verk tlan in er r ttiliga vi kom andi Bret landi har megin parturin av upp hiting kemur fr jar gassi1 so er hetta ikki st an F royum Eg fari sta in at grei a fr t eg havi l rt um brint um orku kervi og fr m num tonkum um hv rj ar leik lutir brint kann koma sp la ein um gr num orku kervi Brint dag an hv ver ur brint ikki n tt at n kta heimsins orkut rv og basa ve ur lags krepp uni Ein ors k er at brint finst ikki nat r liga reinum formi og er t ikki ein orku kelda men eitt brennievni sum m fram lei ast Ta kann framlei ast r vatni H2O ella jar gassi met an gass CH4 men ta krevur orku og t skil pengar at skilja brint sundur fr hesum evn um Elektrolysa sum var nevnd renn er ein tilgongd sum spillur orku Millum 60 til 80 av orkuni sum fer inn til gongdina ver a umgj rd til brint men restin av orkuni ver ur mist Tann mest n tta tilgongdin at tvega brint er ikki elektrolysa men Steam Methane Re form ing SMR Hendan tilgongdin skil ur jar gass ella kol sundur til brint og koldioxid CO2 og tilgongdin er munandi b ligari enn elektrolysa T brint ver ur framleitt kann ta b lk ast eftir eini farvuskipan alt eftir hv r tilgongd er n tt at tvega ta h ast eing in fysiskur munur er sj lva produkt in um Ver ur SMR tilgongdin n tt og kol diox id i ver ur slept t luftina ver ur pro dukt i nevnt gr tt brint sum er ta minst bur adygga slagi Um SMR ver ur n tt men koldioxidi ver ur savna og goymt ver ur ta nevnt bl tt brint Bur ar dygg asta slagi er gr nt brint sum er fram leitt vi elektrolysu vi el orku fr varandi orkukeldum Av hesum trimum er gr tt ta b ligasta og vanligasta slagi og gr nt er ta d rasta og sj ldsamasta slagi men n gv ar l gur eru gj rdar innan gr nt brint seinastu rini sum fara at gera ta b ligari Orka F royum m num lestrarb i Glasgow var ve ur lags r stevnan COP26 hildin nov em berm na i 2021 Fleiri av heimsins lei ar um t ku lut r stevnuni millum a rar Joe Biden r USA Mette Frederik s en r Dan mark Justin Trudeau r Kan ada Emm an uel Macron r Fraklandi Boris John son r Bretlandi og ikki minst B r ur Steig Niel sen r F royum Okkara m l er at minka um tl ti av vakst rar h sgassi minsta lagi 30 pro sent 2030 mun til 2010 Skulu vit r kka hesum m li krevur ta umlei eina helvtar mink ing mun til tl ti sum ta var 2020 seg i F roya l gma ur sambandi vi r stevnuna2 Omanfyri s st orkurensli F royum fyri 20203 91 1 av allari orkuni kom fr olju og restin kom fr vatni vindi og rum Um bert ver ur hugt at oljuni sum ver ur n tt landi so s st at meginparturin fer til upphiting og el fram lei slu hes um kjum fara vit at s ggja eina broyt ing m ti gr num loysnum meira vind og vatn innan el framlei slu og meira fjarhita og hitapumpur innan upphiting heimas uni hj Umhv rvis stovuni ver ur v st at ll el orka landi skal koma fr varandi orku 2030 so ein oljupartur 51 687 tons sum myndini fer inn termisk verk skal ver a yvirtikin av vindi vatni og rum varandi orkukeldum Brint innan el framlei slu Sum ur nevnt er brint ikki ein orkukelda men eitt brennievni sum m framlei ast Hetta merkir t ikki at brint onga nyttu hevur Brint hevur n gvar eginleikar sum gera ta til eitt smidligt ambo i kann n tast til n gvar uppg vur Ein vansi vi orkukeldum sum eru tengd ar at ve urvi urskiftum til d mis vind myllur og vatnorkuverk er at orku rt kan ofta er st ug fr degi til dags Summar t ir framlei a gr n orkuverk meira orku enn t rvur er ta l tuna og um einki ver ur gj rt vi hana fer hon til spillis A rar t ir eru l kindini ikki so g og gr n orkuverk megna ikki at n kta t rvin og a rar m guliga ikki bur ar dyggar loysnir muga n tast dag er eitt 2 L gmansskrivstovan COP26 L gma ur ve urlagsr stevnu 6 septembur 2021 1 22 Department for Business Energy Industrial Strategy Clean Growth Transforming Heating 2018 3 Orkuskifti 2020 var orkun tslan F royum 3819 GWh 20 juli 2021 23

FJ LNIRHEI URIN sindur av avlopsorku men ser fr ing ar v sa at avlopsorka fer at vaksa so hv rt sum fleiri vindmyllulundir og gr n orkuverk ver a bygd Ein loysn at fyribyrgja orkuspill er ein pumpu skipan har avlopsorka ver ur n tt til at pumpa vatn upp damm ar T t rvur er orku ver ur lati upp fyri vatn streym inum sum framlei ir el orku Sl k skipan ver ur tbygd F royum4 l kn andi h tt kann man skapa eina orku goymslu vi brinti Brinti kann fram lei ast vi av lops orku og goymast tang um Brenni k yknur ella turbinur gera s an brinti um til el orku aftur t t rvur er t Pumpu skipanir var veita 70 80 av orkuni og eru ein tann besta loysnin at goyma orku Brintorkugoymslan fer ikki at megna at var veita l ka st ran part av ork uni t umlei 20 av orkuni ver ur mist vi elektro lysu og so ver ur ein partur aftrat mistur t i brinti ver ur brent tur binu ella brennikyknu Fyrimunurin vi brinti er at ta kann n tast til el fram lei slu men eisini n gv anna sum ver ur um r tt n st Brint innan upphiting Um brint hev i veri n tt til el framlei slu h vdu tilgongdirnar eisini framleitt n gv an hita Partur av hitanum kann n t ast fjarhitaskipanini sum veitir upp hit ing ar orku til f royskar bygningar Brint kann l ttliga n tast til upphiting av h s um og bygningum og til gasskomf r sama h tt sum jar gass F royum er ikki vanligt at n ta jar gass til upphiting so t verri finst einki infrakervi til sl ka skipan Ein verk tlan skotska b num Fife hevur til endam ls at v sa hvussu ein sl k skipan hev i s t5 Har ver a 300 h s fyrstu fasu hita i vi brinti sum er framleitt vi elektrolysu vi orku fr vindmyllum H skini sum ynskja at ver a partur av verk tlanini rinda sama pr s fyri brint sum tey annars h vdu rinda fyri jar gass Ta er sj lvandi eingin ors k at F royar ikki kunnu seta l knandi skipan upp men ta hev i millum anna kravt at n ggjar gasslei ingar v r u lagdar Brint sj num Brint kann eisini n tast sum brennievni til skip T hev i m guliga loyst seg best at k lt brinti ni ur til umlei minus 250 C so ta ver ur ein v ta t t hevur ta munandi h gri orkuinnihald og fyllur ikki so n gv einum skipi Sl k skip eru longu bygd men tey eru ikki so vanlig enn t brintkervi m mennast fyri at ta skal loysa seg Ein vansi vi brinti er at ta m k last so n gv ni ur ella goymast h tr sttangum sum gass T er st rur hugi ammoniakk NH3 sum brennievni t ta skal bert k last ni ur til umlei minus 33 C fyri at ver a ein v ta Ammoniakk hevur n gvar av teimum somu avbj ingunum sum brint millum anna at ta ikki er framleitt bur ardyggan h tt dag Gr nt ammoniakk kann framlei ast r gr num brinti og nitrogeni sum ver ur skilt r luft vi einari orkukrevjandi tilgongd oktober 2021 helt HUGE ein kjakfund sam starvi vi Fr skaparsetri har n gv ar vi kom andi framl gur v ru hildnar6 Har var millum anna greitt fr verk tlan um um at n ta brint drivin skip til ali vinn una Brinti hev i veri fram leitt vi av lops orku fr vindmyllum og flutt tr st tangum til brintskip sum r kja t r ney ugu uppg vurnar innan aling Samstundis kann iltin sum ver ur framleitt vi elektrolysu sam an vi brintinum eisini n tast til tilgongdir smolt st unum A rir brintm guleikar N gvir hugaverdir m guleikar stinga seg upp so hv rt sum brintkervi mennist fleiri og fleiri b um finnur man b arbussar sum koyra brint og hetta tykist sum eitt nat rligt fyrsta stig Akf r sum koyra brint kunnu fyllast upp umlei l ka skj tt sum bl fr tt og diesel og h ska t skil v l til uppg vur har ta m guliga ikki loysir seg at l a fleiri t mar Til onkrar uppg vur eru battar drivnir el bilar r kiliga g ir men til a rar h ska brintbilar betur Fyrst kann ta umfata b arbussar seinni bygdalei ir og framt ini eisini ferjurnar millum oyggjar T brintkervi ver ur meira framkomi ver ur kanska m guligt at fylla brint bilar bensin st unum kring landi og so gerst ta eisini ein m guleiki hj vanliga borgaranum at keypa s r brintbil Brintbilar kunna f ast longu dag til d mis Toyota Mirai og Honda Clarity men teir eru ikki so lokkandi t i man ikki kann fylla teir upp l ka sum a rir bilar Ta ver ur ein t fyrr enn brint ver ur l ka b ligt sum bl fr tt og diesel so skilagott er vi politiskum t kum at gera ta b ligari fyri br karan inntil brintkervi kemur upp f tur Sum nevnt kann iltin fr elektrolysu n tast smoltst um men ta kann eisini n tast innan a rar vinnur Ta kann n tast sj krah sum til dykkara virksemi til skeribrennarar og til mangt anna Seinastu tankar Brint fer at hava ein st ran leiklut orkukervinum komandi rini Stj rnin og vinnurnar fara at hava n gv at siga fyri hvussu skj tt hesar loysn ir nar ver a tiknar br k men eisini m f lki br kararnir royna at taka m ti t knini sum best og vera tolin Sum vi llum broytingum koma trupulleikar at stinga seg upp men tess meir brintloysnirnar ver a n ttar tess skj tari ver a trupulleikarnir loystir Saman vi vind og vatnorku og rum varandi orkukeldum kemur brint at hj lpa F royum at gerast bur adyggar og sj lvveitandi vi gr nari orku 4 SEV Pumpuskipan Vestmanna 5 H100 Fife Proposed Hydrogen Production Storage and Demonstration Facility 6 HUGE Hybrid Seminar Faroe Islands Hydrogen Towards a Zero Emission Fleet 27 oktober 2021 24 25

FJ LNIRHEI URIN 23 r Eg eri holt vi 4 ri av tb gvingini MEng Electrical and Mechanical Engineering Master Elog Maskinverkfr i Eg lesi tb gvingina The University of Strathclyde Glasgow Hv valdi t at lesa MEng Electrical and Mechanical Engineering Glasgow Ta var giliga spennandi helt eg at man kundi lesa b i el og mekanikk undir einari tb gving Ta hevur vansar og fyrimunir at lesa greinarnar einum til d mis at man ikki spesialiserar seg hv rgari grein men av t at hesar greinarnar eru so t tt kn ttar praksis er ta ein fyrimunur at vera k nur b um p rtum Eg enda i vi at s kja inn tr universitet Skotlandi t har v ru fleiri universitet og t b gvingarm guleikar enn Danmark og hev i tlan um at s kja inn tb gvingar DTU og SDU eisini men eg fekk g kent svar fr tveim um av skotsku universitetunum og kom b i lista til ta tri ja renn eg kom so langt At enda s kti eg slett ikki inn donsku universitetini t eg var vor in bitin av tankanum um at lesa Skotlandi Eg takka i ja til the University of Strathclyde t teirra verkfr is tb gvingar h vdu betri umm lir enn tey hinum universitetunum Hvat er ta besta vi at lesa Glasgow Glasgow er ein giliga g ur b ur fyri lesandi F lk koma fr llum p rtum av landinum og heiminum at lesa og f lkini eg eri komin at kenna hava gj rt l vi kring lestna in stuttligari og meira hugavert H ast Glasgow er ein st rur b ur st rsti b ur Skotlandi og hevur umlei sama b gvatal sum Keypmannahavn og hevur allar tilhoyrandi hentleikar so er n stan alt innan gangi fr st u og restina r kki eg vi metro Hvat innan t na tb gving hevur t n st rsta huga Ta besta vi at lesa verkfr i er t man arbei ir leingi vi einari verk tlan ta kann vera ein 26 maskina ella el r s ein teldusimulati n ella program ella okkurt heilt anna og man endi liga loysir ein trupulleika sum hevur forst ra verk tlan ina langa t Og so kann man byrja at loysa n sta trupulleikan Kanst t grei a stutt fr hesum Ta kann vera torf rt at arbei a vi tv rfakligum verk tlanum har n gv kir arbei a saman og m ti hv rjum rum Teknar man eina fjarst rda el drivna dronu til d mis sum hevur til endam l at hava so langa flogt sum gj rligt t er ney ugt at gera hana so l tta sum m guligt men samstundis hava so mong battar umbor sum gj rligt Hesar uppg vur str a m ti hv rjari a rari og t er ney ugt at finna ta balansuna sum merkir longst flogt fyri dronuna og hetta er n gv l ttari sagt enn gj rt Hvussu n gv fyllir ve urlags kreppan t nari tb gving lestrarumhv rvinum Ve urlagskreppan inngongur ikki beinlei is pensum men l rararnir eru tilvita ir um hana og hvussu hon helst kemur at virka dna in framt ini Teir eru dugnaligir at grei a fr hesum Ve ur lagskreppan fyllir n gv meir lestrar um hv rvinum millum anna eru fleiri felag skapir i lesandi hava stovna sum ymsar m tar varpa lj s ve urlagskreppuna og savna pengar inn til tess Ve urlagskreppan fylti serliga n gv r t Glasgow var vertur fyri COP26 ve ur lags r stevnuni Universiteti skipa i fyri mongum tilt kum ri runt millum anna kom fyrr ver andi presidenturin Barack Obama vitjan universitetinum samband vi ein fund um ung og ve urlagskreppuna Glasgow er ein giliga g ur b ur fyri lesandi F lk koma fr llum p rtum av landinum og heiminum at lesa 27

2 Politikkur og vinnul v Stutt um COP26 30 tl t fr f royskum fiskiskipum 32 l gur skulu r kolvetnisvinnum 36 How to weather the current climate storm 40 Vit skula hava eina bindandi ve urlagsl g 42 Tey ungu hugsa gr nt 44 Bur ardygt Vinnul v 46

POLITIKKUR OG VINNUL V Stutt um COP26 um at skerja tl t s ni tla var at hon skuldi haldast 2020 fimm r eftir COP21 men orsaka koronakreppuni var r stevnan tsett til 2021 Glasgow Climate Pact Hans Gilstein Petersen MEng Electrical and Mechanical Engineering Master El og Maskinverkfr i The University of Strathclyde Glasgow novemberm na i fj r var ve urlags r stevnan COP26 hildin Glasgow T r b ar vikurnar sum r stevnan vardi sam r dd ust umbo fr 197 tj um um hvussu ve urlagskreppan skal basast Sam r ing ar v ru hildnar The Scott ish Event Campus men virkanin fr r stevn uni var ikki avmarka til hesi h lir G t ur nar skotska b num v ru fyltar vi um hv rvis aktivistum l gregluf lki t inda f lki d madagsprofetum og for vit num sko arum Um hetta mundi var eg upptikin vi lestri men torf rt var ikki at fylgja eitt sindur vi gongdini t eg hoyrdi um allar heimslei ararnar sum savna ust m num lestr arb i vitjan Glasgow v ru millum anna Joe Biden Emmanuel Macron Just in Trudeau Angela Merkel Mette Fred eriksen B r ur Steig Nielsen og onn ur umbo fr teimum n stan 200 tj unum Globala upphitingin S an ri 1880 hevur mi alhitastigi kring jar kn tt in voksi vi umlei 1 1 C H ast ta m gu liga ikki tykist sum n gv so hevur hesin v ksturin havt t iliga virkan ve ur lagi Mi alhitastigi er k s at vaksa enn meir komandi rat ggjuni og hetta inniber st rar avlei ingar fyri summi st merkir hetta hitabylgir sk g brandar og turkur fyri onnur merkir ta dnir fl ir og omanlop Globala upphitingin er orsaka av vakstr ar h sgassum sum ver a skapt t i kol olja og l knandi brenni evni ver a brend 30 Um globala upp hitingin skal basast er ney ugt at skifta burtur fr orku keldum og til gongdum sum skapa vakstr ar h s gass til varandi og bur ar dygg ar loysn ir Mi alhitin umlei r 1880 ver ur n tt ur sum m tistokkur fyri hvussu n gv mi al hitin er ktur orsak a av vaks trar h s gass um H ast mi al hitin kring jar kn ttin broytist nat r liga fr ein um rat ggju til eitt anna til d mis or saka av gosfj llum so s st at hita v kst urin s an 1880 gongur hond hond vi v kstrinum av vakstrar h s gass um sum menniskjan hevur skapt s an dna ar koll velt ing ina Par s avtalan COP21 r stevnuni sum var hildin Par s 2015 samdust luttakandi tj irnar um Par s avtaluna Hon innibar at arbei a saman um at avmarka globalu upp hit ingina til undir 2 C mun til hitastigi renn 1880 og at mi ja eftir eini upp hiting 1 5 C Londini avtala u at f ra fram tlanir um hvussu tey skulu minka um teirra tl t umframt at tey eisini skulu m tast aftur hv rt 5 r at endursko a teirra m l og dagf ra tlanir teirra T verri var mett at tlanirnar sum tj irnar f rdu fram eftir Par s avtaluna ikki f ru at megna at halda globalu upphiting ina ni ri samtykta hitav kstrinum Serfr ingar hj ST mettu at globala upphitingin fer at vera 2 6 C renn ldin er li in tfr tlanunum eftir Par s avtaluna COP26 r stevnan var t skil stevnan har Par s avtalan skuldi endursko ast og londini skuldu dagf ra s nar tlanir r stevnuni novembur samdust tj ir nar um at skriva undir eina avtalu sum var nevnd The Glasgow Climate Pact Pakt in byggir grundarlagi sum var lagt Par s avtaluni men mett ver ur at n ggja pakt in heldur ikki megnar r kka m lini sum v ru sett 2015 so ni urst an var at hesar tlanir skuldu endursko ast til n stu COP r stevnuna Vit kunnu fr ast um at COP26 var fyrsta r stevnan har tlanir v ru lagdar um at minka um n tsluna av koli sum er at vold til 40 av llum CO2 tl ti Eisini lova u lei arar fr fleiri enn 100 londum i eiga umlei 85 av heimsins sk gum at ste ga avsk ging renn 2030 T verri hevur veri funnist at paktinini fyri at n ta veikan m lbur summum kjum sum londini kunna n ta at sn gva s r undan at minka um tl t teirra Til d mis var ein or ing paktini broytt fr at avtaka kol til at minka um kol eftir tr st fr Kina og India h ast onnur lond m t m ltu hetta S ani hevur Su ur korea sum annar skuldi avtaka kol 2030 r un um sagt seg skula ste ga at n ta kol renn 2050 Hetta hevur fingi mong at ttast at onnur lond eisini fara at gagn n ta hesa or ing Undan COP26 r stevnuni v stu for sagnirnar at vakstrarh sgass tl ti kring heimin r 2030 f r at liggja um 52 4 gigatons Forsagnirnar eftir COP26 v sa at tl ti r 2030 kemur at liggja um 41 9 Gt men um hitav ksturin skal haldast 1 5 C er ney ugt at tl ti ver ur undir 26 6 Gt Hon Alok Sharma forsetin av COP26 seg i aftan paktin var vi tikin Vit kunnu n tr liga siga at vit hava hildi t r 1 5 gradirnar l vi men pulsurin er veikur og t r fara bert at yvirliva um vit halda okkara lyftir og fara skundisliga til verka COP27 N sta r ver ur COP27 r stevnan hildin Egyptalandi Umbo ini fyri tey 197 londini hava veri heitt at dag f ra teirra arbei s tlanir um nakar m gu leiki skal vera at halda hitav ksturin 1 5 C Atmosferan fer bert at fylgja okkara ynskjum um vit megna at skerja tl ti av vakstrar h s gassum Ve ur lags r stevn ur nar hava veri n gv kritisera ar fyri at koma vi t mum lyftum og at einki eftirlit er at tryggja at londini fylgja teirra tlanum v nandi koma vit at s ggja st rri samsvar millum lyftir og handlingar til n stu r stevnu Hita v kst urin s an 1880 gongur hond hond vi v kstrinum av vakstrar h s gass um sum menniskjan hevur skapt s an dna ar koll velt ing ina Heimslei arar r Nor urlondum COP26 Fr vinstru B r ur Steig Nielsen Sauli Niinist Finland Stefan L fven Sv r ki Katr n Jakobsd ttir sland Mute B Egede Gr nland Mette Frederiksen Danmark and Jonas Gahr St re Noreg 31

POLITIKKUR OG VINNUL V tl t fr f royskum fiskiskipum F Thormund Johannesen Skipsf rari og skipsverkfr ingur M Sc Knud E Hansen r gevandi skipsverkfr ingar F roya Deild 32 j lnir hevur r sett ve urlags kreppa sum h vu stema bla num Ve urlagsbroytingarnar eru longu her Vit s ggja og hoyra n stan dagliga um hita met og onnur ekstrem ve ur f yri brigdi N eru ta t ikki bara v sindaf lk og um hv rvisaktivistar sum vara um gongdina og krevja handling EU hevur sett s r st r m l at minka um tl ti og Danmark kanska enn st rri Hetta fer iva at leggja st rt tr st okkum f royingar sum tl ta fleiri fer ir so n gv sum danir mun til f lkatali Serliga kann tr sti h vu svinnuna fiskivinnuna fara at kennast tungt t i umhv rvistilvita ir keyparar fara at aftra seg vi at keypa okkara fiskav rur orsaka av ov st rum tl ti Vit vera t noydd at taka tl t fr fiski skipum upp til vi ger og finna loysnir at minka ta Fyrst av llum mugu vit gera okkum greitt hvat vit skilja vi tl t t ta eru fleiri sl g vi ymiskari virkan umhv rvi Diesel og bensinmotorar tl ta koltv iltu CO2 sum fer upp lofthavi bj lvar j r ina og er harvi ors k til at hon hitnar Men ser liga dieselmotorarnir hava eisini st rt tl t av nitrogenoxidum NOx og sv vu l oxidum SOx i d lka luftina og gera ska a v kstur og a rar livandi verur Hesi seinnu NOx og SOx ber til at minka munandi um vi ymiskum tekn isk um t kum og ta ver ur eisini gj rt Ofta ver ur f rt fram at n ggir diesel motor ar eru so n gv reinari enn teir gomlu d lka minni og hava minni tl t J teir d lka minni og hava minni tl t av NOx og SOx men ta er ikki ta sum er ors k til ve urlagsbroytingarnar Ta er haraftur m ti CO2 tl ti og har er minni munur gomlum og n ggjum diesel motorum t CO2 stendur beinum lutfalli vi oljun tsluna Ta er t onki anna at gera enn at sleppa okkum av vi oljuf r og oljubrennandi motorar og sta in fram lei a orku annan h tt uttan CO2 tl t Ta v sir seg at bera v l til at framlei a el orku bur ardygt r fjallavatni vindi sj v ar falli og s larlj si og er hetta ennt b lig ari enn orka r fossilum brennievnum El orka framleidd henda h tt er so statt eitt upplagt alternativ til orku r fossilum brennievni men ta er t ein st rur trupulleiki vi el orkuni hon er ikki l tt at goyma Battar er mest br kta el goymsla men hesi er b i d r tung og hava lutfalsliga stutta livit El orka er t skil ikki v l egna har orka st rum n gdum skal goymast sum til d mis um bor skipi Er talan um sm rri ferjur sum sigla stuttar teinar har til ber at l a t um er el orka t ein r ttu liga g Havborg 2650 kW og omanfyri n ggja skipi 7320 kW sum kemur sta in loysn t el motorarnir eru b i effektivir rakstr ar tryggir og lj leysir Sm rri arbei sb tar alivinnuni t r rarb tar og sm rru ferjurnar F r oy um sum ll liggja inni hv rja n tt kundu saktans n tt el orku Um ikki fult t beinan vegin so lutv st hybrid inntil battar ini eru meira ment Verri er vor i vi fiskiskipunum b i teimum heimalei unum sfiskaskipini og langfaraskipini El orka kemur ikki upp tal so her mugu n ggj brennievni til Hesi brennievni og teir motorar sum skulu brenna tey eru enn royndarstigi so ta ganga nokk n kur r til b i motor ar og brennievni eru t k einum vanlig um markna i eins og dieselmotorar og dieselolja eru ta dag Ta s nist sum vetni brint er best egn a a brennievni til forbrenningsmotorar men vetni er eitt loftevni sum er ringt at goyma i st rri n gdum Antin skal ta k last ni ur 254 stig celsius ella skal ta setast undir giligt tr st har 300 og 700 bar er ta mest vanliga Hetta ver ur trupult at hava vi at gera umbor skipi Loysnin s nist t heldur vera at binda vetni kemiskt vi antin nitrogen ella kol tv iltu og harvi f a ammoniakk ella met an ol tr spritt burtur r sum er l ttari at hava vi at gera enn reint vetni Metanol er fl tandi og ammoniakk f st fl tandi vi ikki so n gvum tr sti ella k l ing Hesi eru b i g brennievni til for brenn ingsmotorar h ast tey fylla meira enn dieselorka St rar vindmyllulundir hava mongum f ri n gva avlopsorku sum kann n tast at gera vetni burtur r vatni vi elektrolysu Vetni kann s ani bindast vi nitrogen sum f st r luftini ella koltv iltu sum f st r biomassa l vrunnum evnum og harvi f st ammoniakk ella metanol burtur r Ammoniakk hevur onki koltv iltu tl t t i ta ver ur brent Metanol letur somu koltv iltu t sum framlei slan bindur brenni evni r biomassa og ver ur t rokn a fyri at vera neutralt Motorar til sl k brennievni eru longu markn a inum v sum avmarka um st dd um og arbeitt ver ur haldandi vi fram lei slu av brennievnum St rar fyrit kur sum M rsk seta n gv av til gransk ing og framlei slu hesum ki og munnu hesar fyrit kur ikki eisini onkurs vegna fara at eiga fyrsta r tt til n ggju brennievnini so leingi tbo i langt fr mettar t rvin Gadus 3000 kW og omanfyri n ggja skipi 7320 kW sum kemur sta in Hvat gera vit F royum Her er ongin orku og ve urlagspolitikkur galdandi l tuni Ein l g er t veg men sum skilst so ver a ongar bindingar um at minka tl ti vi v sari n gd yvir v sa t sum gj rt er Danmark og EU At okkara fiskiskipafloti er gamal og har liga trongir til endurn ggjan j st hesum t um vi so st rum og alsamt vaksandi kr vum um gr nar loysnir er t ein st rur trupulleiki sum vit eiga at taka st rsta lvara J st hesum d gum hevur veri skipa fyri r stevnu um framt ar f royska fiski vinnu har n gv hevur veri gj rt burtur r MSC g kenning ein skjalfestan av bur ar dygd Men man ikki tl t skj tt fara at viga tungt eini MSC g kenning og hvussu ver ur t vor i hj okkum l tuni eru seks n ggj skip ger og veg inn flotan tvey uppsj varskip og tr verksmi juskip Tey skipini sum fara r flotanum fyri hesi n ggju hava h vu smotorar vi samanlagt 22 270 kW me an tey n ggju hava samanlagt 34 680 kW Ein meiri enn helvtar king og ta vil siga n rum l ka st r king CO2 tl ti Onkur vil kanska halda at hetta eru effektivari skip enn tey gomlu og kunnu fiska somu kvotur vi minni tl ti Sannroyndin er t ein onnur t st rri skip vi st rri motor um brenna alt meira Og gr n lend ing ar sum longu hava skift st ran part av s num verk smi ju 33

POLITIKKUR OG VINNUL V WWW MEST FO EITT FJ LBROYTT ARBEI SPL SS Akraberg 3700 kW og omanfyri n ggja skipi 5400 kW sum kemur sta in Christian 4920 kW og omanfyri n ggja skipi 7320 kW sum kemur sta in trolaraflota hava longu s at oljun tslan er n gv vaksin Ta vil vi rum or um siga at okk ara fyrsta stig vi v kjandi endur n ggjan av fiski skipa flotanum er eitt st rt stig skeivan vegin t i ta kemur til tl t Ta er ikki at rokna sum bur ardygt og fer helst at virka okkara MSC g kenningar fram t ini Hesi n ggju skip koma um tey gerast eins gomul sum tey skipini i tey avloysa at sigla l ka inn 2050 ini t i alt vakstr ar gass t l t heiminum skal vera burtur Ta finnast ongar l ttar loysnir dag og ta m tti Bakka frost sanna n n tt st rt brunnskip ver ur sm a Fram s knu tlan ir nar vi gassmotorum i m gu liga kundu brenna biogass fram leitt hj F rka r laksa sl gvi og neyta mykju b ru ikki m l Ta gj rdist ov trupult og d rt sum um st ur nar eru F royum Brunnskipi er t innr tta solei is at ta v l ber til at skifta til gr nar skipanir t i t r ver a t kar markna inum Alt er eldrivi umbor eisini eru h vu s mot or ar nir elektriskir og tey fimm diesel aggregat ini sum veita streym standa deks h si yvir dekkinum har tey l ttliga kunnu skiftast uttan a rar broytingar skip inum Oman deks h sinum er pl ss fyri tta 20 f ts bingj um til brennievni um ta til d mis ver ur gassformi Skipi hevur eisini battar skipan og 10 kV h spenningslandsamband so ta vi kai Glyvrum kann ver a riki vi streymi fr 34 SEV me an 1000 tons av livandi laksi eru umbor Battar ini ver a annars br kt til at javna millum dieselaggregatini sum t alt koyra vi optimalari last Hetta bara fyri at nevna at ta v san mun ber til at fyrireika seg h ast endaligu gr nu loysnirnar fyri skipini ikki finnast vanliga markna inum enn Men byrgdin liggur hj polit iska mynd ug leik an um at fyrireika okkum til n ggju gr nu brennievnini Neyvan ver a tey framleidd F royum t ta skal helst gerast st rari mongd fyri at halda kostna inum ni ri Men vit mugu t hava eitt infrakervi so brennievnini ver a t k hj skipum at bunkra fleiri st um landinum J avgj rt standa st rar avbj ingar fyri framman at minka tl ti okkara h vu s vinnu Okkara fyrsta stig vi v kjandi endur n ggjan av fiski skipa flot anum er eitt st rt stig skeivan vegin t i ta kemur til tl t Vend t r til okkum um t ynskir at fr tta n rri SHIPYARD J C S VA B O S G TA 3 1 P O B O X 6 5 F O 1 1 0 T R S H AV N TEL 298 301100 I N F O M E S T F O

POLITIKKUR OG VINNUL V Gunnhild Dahl Niclasen situr umbo sr num hj Betri Hon er 38 ra gomul og b r Haraldssundi Hon hevur lisi stj rnnm lafr i Fr skaparsetrinum og tiki eina master human kologi Lund Universiteti Umframt hetta er hon fr yrkisf lk og hevur fr 2014 til 2018 veri virkin nevndarlimur F roya N tt ru og Umhv rvisfelag FNU sum hon var vi til at endurstovna 2014 Samr a vi Gunnhild Dahl Niclasen og Sj ur Hammer l gur skulu r kolvetnis vinnum Sj r ur Hammer er f ddur og uppvaksin Havn 2003 flutti hann til Aberdeen at lesa l vfr i Eftir loknan lestur t k hann eina ph d har hann specialisera i seg innan d lking Fyri trimum rum s ani flutti hann til F royar har han arbei ir vi margfeldi Umhv rvisstovuni Harumframt er Sj r ur nevndarlimur FNU Gunnhild og Sj r ur eru tr menningar og l rdu hv nnan at kenna gj gnum FNU V Niels Arge B skaparfr i Keypmannahavn R slimur MFS 36 it ver a ofta mint r ini m ti ve ur lags broyt ingum et minni kj t keyp f rri kl ir fer ast minni vi flogfari o s fr Hesi r ini eru umr andi og ney ug men eru veruleikanum ikki alt l ka l tt at fylgja Samstundis kann ta almenna or askiftinum ofta tykjast sum at byrgd in einans liggur einstaklinginum sum br kara Hetta kann seta st rri tr st ein staklingin og summum f ri f ra til stress og tunglyndi Um vit venda sj neykuna fr br karunum so eru n gv m gulig t k i vinnul vi kann seta verk fyri at berjast m ti ve urlagsbroytingum og v sa samfelagsatlit Ta er eingin loyna at vinnul vi og ta almenna kunnu gera st ran mun Disinvestment er blivi eitt ta mest um str dda evni f ggjarheiminum St rri kr v fr kundum um bur ardygd setir tr st bankar til at umleggja s nar vanligu l g ur til meira bur ardyggar l gur hes um sambandi hevur MFS havt eina sam r u vi Gunnhild Dahl Niclasen og Sj r Hammer um teirra arbei i at geva kundunum hj Betri m guleika at velja l gur kolvetnisvinnum fr Tey b i stilla u upp til umbo sr i hj Betri 2020 vi einari gr nari dagskr Gunn hild bleiv vald inn r i me an Sj r ur mangla i 10 atkv ur H ast ta bert var Gunn hild sum slapp inn r i so hava tey arbeitt saman sum eitt sterkt li Vilja taka l gur r kolvetnisvinnum Disinvestment merkir stuttum at man tekur s nar pengar r fel gum sum man ikki vil stu la t d v pnaframlei sla og fyri t kur i ikki vir a menniskjar ttindi Hetta er ein m ti at leggja tr st fyrit kur og gera t r varugar vi at t r mugu leggja um og broyta teirra business model umhv rvish pi er disinvestment vor i ein r rsla n gvum londum sum ynskir at bank ar pensj nsfel g grunnar o s fr taka s nar pengar og l gur r kolvetnisvinnum t v s gass olju og kol fyrit kum Enda m li er at arbei a m ti ve urlagsbroyt ing um vi at minka um n gdina av vakstrar h s gass um i ver a latin t lofthavi Sam stund is er endam li eisini at geva kol vetnis vinnum byrgdina fyri teirra leik lut ve ur lagskreppuni Ta er gj gn um penga heimin at man kann gera n gv Pen sj ns fel g og bankar gera l gur fyri kempi st rar fyrit kur So ta er her at man kann st ra hvar peningurin fer og harvi gera st ran mun sigur Gunnhild L vrunnin brennievni olja gass og kol hava seinastu ldina veri dr v megin fyri t kniliga og b skaparliga fram gongd Hendan orkukeldan hevur og fer fram haldandi at hava t andi leik lut al heims orkuskipanum T verri er fram lei slan og n tslan av kolvetni tann st rsti syndarin t ta kemur til ve ur lags broyt ing ar og lokala luftd lking Ta er brei semja millum serfr ingar um at ta er ney ugt at skifta til varandi orkukeldur sum d lka minni t d vind vatn og s lorka Dis invest ment kann hesum samanhangi hugsast sum eitt ambo til at skunda undir orkuskifti Ta er ein d r l ga men hon l nar seg longdini Hv stilla u tit upp Pengavi urskifti og pen sj nir f a meg ikki upp at fl kra sigur Sj r ur skemti liga Hann hev i arbeitt Keyp manna havn eitt r renn hann flutti til F r oyar Her skuldi hann stovna eina pen sj ns konto Pensj nskassin kom t vi einari deklara ti n at teir vildu taka teirra pengar r kolvetnisvinnuni orsaka av Par s s tt m l anum T Sj r ur hoyrdi hetta fr danska pensj nkassanum f r hann veruliga at hugsa um st una F royum Ta hendir ov l ti politiska pallinum umhv rvis kinum og har hava Sj r ur og Gunnhild onga t at spilla Vinnan F royum er noydd at taka st rri byrgd Betri telist millum tey st rstu peninga samt kini F royum og eigur t at v sa n gv st rri samfelagsatlit halda tey b i Sj r ur spurdi Gunnhild um tey skuldu stilla upp til umbo sr i hj Betri Ta gekk ikki meira enn ein dagur so hev i Gunnhild longu svara ja Umbo sr i hj Betri er tann ov asti mynd ug leikin hj samtakinum og er manna av vi skiftaf lkum umbo s r num eru 35 f lk Umbo s r sval er anna n gevur Betri Pensj n kundunum m gu leika at velja v ast i s na pensj n J meira v af sin kundin er st rri vinning kann hann v nta s r men ta er eisini st rri m guleiki fyri f ggjar ligum tapi Harumframt hevur pen sj nsfelagi eisini lagt dent etiskar l gur og bur ar dygd t hetta er naka sum kund ar nir vi t ini hava eftir spurt meira Betri hevur valt etiskar l gur fr Hetta merkir at t sum kundi gevur pen sj ns felagnum pengar og felag i kann br ka teir til at gera l gur onkra sta ni men teir mugu ikki fara til v pna fram lei slu tubakk fyri t kur o s fr l tuni er meira enn 75 av l gunum partabr vum fel g um sum hava tiki aktiva st u til bur ardygd Hesi fel gini skulu l ka v sar treytir og standardir fyri bur ardygd M li er at koma 100 av bur ardyggum l gum um n kur r Gunnhild v sir at hetta er naka sum er hent aftan at tey stilla u upp T man velur v sar l gur fr so kann man v nta minni vinningi t felagi hevur minni at gera gott vi men so er man tv rtur m ti ikki vi til at stu la n krum etiskum ella virksemi sum er ringt fyri samfelagi umhv rvi og b skapin sum heild Eitt ynski sum Gunnhild og Sj r ur hava Ta er eingin loyna at vinnul vi og ta almenna kunnu gera st ran mun hv rt r ll sum hava eina trygging hj Betri kunnu f a ein atkv u Fyrit kur og stovnar vi n gvum tryggingum kunnu f a upp til 10 atkv ur Tann formligi leik luturin hj Umbo sr num er at skipa a al fundir felagsins velja nevndina Ogn ar felag Tryggingartakaranna g kenna rs roknskapin og gera m guligar vi t ku broyt ingar Betri kann gera mun Betri Samtaki tillagar s nar v rur og t n astur mun til t rvin hj kund anum Eitt 37

POLITIKKUR OG VINNUL V T RSHAVNAR KOMMUNA T RSHAVNAR KOMMUNA bori fram til Betri er at kundar hj Betri skulu hava m guleikan at velja l gur kolvetnisfyrit kum fr eins og Betri hevur valt etiskar l gur fr Kanska f i eg ikki meira tgoldi men ta kl ri eg v l at liva vi Heldur ta enn at stu la d lk andi virksemi sigur Sj r ur Hann heldur ikki at framt ar ttarli skulu sv a fyri okkara per s nligu l gu framt ina Harumframt vilja Gunnhild og Sj r ur hava at Betri ger eina tlan um bl va CO2 nevtralt Hetta merkir at Betri skal fjerna l ka n gv CO2 tl t sum samtaki fram lei ir Fyri at bl va CO2 nevtralar keypa fyri t kur ofta serst k vir isbr v sum ver a br kt til at m trokna tl tinum t d planta tr Evsta m li hj gr nu sam starvs felag un um er at f a Betri at v sa veru ligt sam felagsatlit og vera ein partur av loysnini Betri er eitt st rt samtak sum kann ganga odda og geva rum akt r um bl stur at ganga somu lei Broyting tekur t Gunnhild og Sj r ur fingu ein pall beinan vegin at fortelja s n bo skap t dis invest ment var ikki naka sum man tosa i um Ta er ein fyrimunir at stilla upp vi einari t ki lig ari dagsskr H ast ta fyri ta mesta hevur gingi v l so eru summi ting i gera at ta tekur t at f a broyting So skj tt man uppf rir seg ella sigur naka ideallistisk so kann man skj tt ver a k rdur fyri ikki at hava skil fyri ting unum T skalt ikki halda at t kanst gera nakran mun Sl kar sannf ringar fr rum kunnu f a teg at ivast t num arbei i men ta umr andi at minnast hv t f rt holt vi hetta arbei i fyrsti atl gu Talan er um eina jantel g sum valdar samfelagnum Gunnhild og Sj r ur still a u ikki upp til Umbo sr i fyri peng arnarnar t Gunnhild hevur rind a skatt av t hon f r fer restin til Ve ur lags l g N F roysku peningastovnarnir hava gj rt n kur onnur t k m ti ve ur lags broyt ingum t d gr nt b sta arl n gr nt bill n og l gur gr na orkuskifti F royum eru fyrit kur land og kommunur byrja ar at fremja fleiri ve urlags t k og keypa meira el bilar Gunnhild heldur alt gott 38 um ta men v sur eisini at vit skulu ansa eftir greenwashing Greenwashing ver ur br kt av fyrit kum til at l sa eina v ru til naka gr nari og bur ardyggari enn hon veruliga er fyri at f a fleiri at keypa hana ans um okkum d mar ta ella ei so liva vit einum kapitalistiskum heimi sigur Sj r ur Ta kann t vera trupult at fremja radikalar broytingar t evsta m li hj fyrit kum er at f a st rst m guligan vinning Bygna arligar broytingar taka langa t og krevja n gvan vilja T n innsatsur ger eisini mun Gunnhild og Sj r ur v sa tr ggjar m tar f lk kunnu gera mun Fyrst og fremst kunnu allir kundar skriva til s n banka ella pensj nsfelag og bo a fr at m guleikin at velja l gur fr er naka sum tey ganga h gt upp Hetta setir eitt tr st bankan og ger ta l ttari hj bankanum at s ggja hvat kundarnir ynskja Ta n sta r i kennir t nokk aftur Br ka minni sigur Gunnhild einfalt dag forbr ka vit alt for n gv So leingi vit eru hesir st ru forbr karnir so bl vir ta vi Gunnhild sigur at f lk ofta halda at tey eru radikal men hon heldur at ta er meira radikalt at vit kunnu halda fram eins og vit gera t ta broytir einki Hon heldur ikki at t kniligar loysnir einsa mallar fara at koppa ve urlagskreppuni vinnan kann ikki einsam ll berjast m ti ve ur lags broyt ing um t l vsgrundarlagi hj fyrit kum eru kundarnir og teirra eftir spurn ingur Ta besta er um b i vinnan og br karnir gera s tt besta at berjast m ti ve urlagsbroytingum og politiska skipanin m sj lvandi eisini vi S sta r i er lutt ka Lut t ka er t dn ing ar mikil fyri eitt v l virk andi sam felag Hugsa um hv nn politik ara t velur Br ka t n atkv u r tt til at stu la politikar inum i um bo ar teg best Ta er eisini um r andi at stu la teim um t kum sum eru eitt n ve ur lags verk f llum T kanst engagera teg t sum t hevur yvirskot til T r n tist ikki at vera odda men stu la henda h tt kanst t vera vi til at v sa at fleiri leggja ta Gunnhild leggur afturat at har eru n gvir felagsskapir har t kanst tekna teg sum lim t d FNU ella Ve urlagsl g N Summarferiuavloysarast rv Summarferiuavloysarast rv Vilt t gera mun og hevur t huga at arbei a vi f lki so hava vit fleiri starvsm guleikar Vilt t b i gera mun oghj hevur t huga arbei a vi f lki so hava vit fleiri starvsm guleikar til t n heima borgarum og at eldrab stovnum T rshavnar Kommunu til t n b i heima hj borgarum og eldrab stovnum T rshavnar Kommunu Vit s kja eftir avloysarum sum hava huga og hegni at skapa ein g an gerandisdag hj teimum eldru og Vit s kja eftir avloysarum sum hava huga og hegni at skapa ein g an gerandisdag hj teimum eldru og samstundis veita ta r kt og umsorgan tey hava t rv Summarferiuavloysarstarvi kann geva t r vi komandi samstundis veita ta r kt og umsorgan tey hava t rv Summarferiuavloysarstarvi kann geva t r vi komandi starvsroyndir sum t seinri kanst br ka og v sa starvsroyndir sum t seinri kanst br ka og v sa S kt ver ur eftir avloysarum t arskei i 1 juni til 31 august 2022 S kt ver ur eftir avloysarum t arskei i 1 juni til 31 august 2022 T kanst lesa meira um okkum torshavn fo T kanst lesa meira um okkum torshavn fo huga ir ums kjarar eru v lkomnir at seta seg samband vi eindlei arar umvegis teldupost til Ingun Eidesgaard huga ir ums kjarar eru v lkomnir at seta seg samband vi eindlei arar umvegis teldupost til Ingun Eidesgaard ie torshavn fo Biritu T Clementsen biritac torshavn fo ella J hannu vi Streym johannav torshavn fo Til ber ie torshavn fo Biritu T Clementsen biritac torshavn fo ella J hannu vi Streym johannav torshavn fo Til ber eisini at ringja telefon 302000 eisini at ringja telefon 302000 Allar ums knir ver a vi gj rdar tr na i Einst ku ums knirnar ver a vi gj rdar so hv rt t r ver a m ttiknar Allar ums knir ver a vi gj rdar tr na i Einst ku ums knirnar ver a vi gj rdar so hv rt t r ver a m ttiknar Ums kjarin far svar so skj tt ums knin er vi gj rd Ums kjarin far svar so skj tt ums knin er vi gj rd Ums kn ver ur at senda til Ums kn ver ur at senda til T RSHAVNAR KOMMUNA T RSHAVNAR KOMMUNA Teldupostadressu torshavn toshavn fo Teldupostadressu torshavn toshavn fo undir fr merkinum Summarfr t aravloysari r kt undir fr merkinum Summarfr t aravloysari r kt torshavn fo torshavn fo

POLITIKKUR OG VINNUL V How to Weather the Current Climate Storm The climax M The falling action ost of us are aware of the re per cus sions of climate change but in the interest of reaching those less aware we will provide a clich but unfortunately factual list of things happening on this planet Derek Terell Allen President of L S Landssamt k slenskra st denta Erla Gu bj rg Hallgr msd ttir Medical student at Aarhus Universitet International Officer of L S Landssamt k slenskra st denta 40 Earth is getting warmer Ice is melting Weather conditions are getting more extreme by the day Pollution is rapidly increasing By the time the listing of all of the en viron mental horrors facing us is finished hum ans would have to colonize Mars due to Earth s inhospitable climate As your close Nordic neighbors we are just as aware as you are that climate change is wreaking havoc on society as we know it Thankfully Iceland is quite an ambitious nation when it comes to combating climate change and its terrible consequences This is especially true of our nation s young people as we have let our voices be heard loud and clear Although we do not know the specifics of the politics in the Faroese climate debate we hope to be able to use our experience here in Iceland to inspire you and give you ideas as to what to do next The beginnings L S has always aimed to be environ mentally aware but we got a huge opp ortunity to take this a step further in the beg inn ing of 2019 That was when we joined forces with local environmentalists human rights activists and student re pre sent atives in both higher and second ary education in the Fridays for Future campaign Every Friday at noon we pop u l ated the space across from the Icelandic House of Parliament in an effort to get our representatives to take action on climaterelated issues Everyone brought their signs chalk and passion Some of these climate strikes were bigger than others with some of the bigger ones attracting hundreds of people including politicians We were clearly being seen and this was a cause for celebration After having worked to bring attention to the climate crisis we in turn got positive attention directed at our organization Alongside the young powerhouses that we joined forces with at the start we would go on to earn a litany of awards In 2019 the Reykjav k City Mayor would go onto award us the title of Eldhugar in environmental issues Towards the beginning of the following year in order to better orient ourselves and our great work in this field we crafted and approved our sustainability policy at our 2020 general assembly Days after our 2020 general assembly Iceland would succumb to COVID 19 While this obviously negatively affected our climate strikes being that people were discouraged from gathering it also made it so that climate disaster was not the political issue occupying most people s brains This stopped us for a while and the movement was rather quiet However we eventually got back into the groove of things as there s nothing Zoom can t do Electronic climate strikes and eventually in person strikes with masks and social distancing became the norm At the end of 2020 we earned the coveted Jafnr ttisvi urkenning from Iceland s Equality Council This award was a great way to pick the morale up at the end of a brutal year While attendance is not what it used to be we are slowly building our way back up to the numbers we used to have There have been a couple of bigger strikes since our valiant return in which music boomed and vegan and or soon to be disposed of food filled us up We look forward to seeing how this new era of climate strikes evolve and hope to get people back on board with us The resolution Can we reach a resolution in this dilemma Is it doable within 10 years 50 years In our lifetimes Time will tell but at L S we maintain a sense of healthy optimism While things do look bleak we have a vision for the future that we hope comes to fruition On that note what better way to end this column than with a chant This chant is a mainstay at our climate strikes and always gets people motivated It s in Ice landic but since our languages are not too far apart you might still be able to make heads and tails of it Hey hey H h Mengunin er meira en n g This can be repeated as many times as desired It s a good way to boost people s spirits and get attention from tourists some of which end up joining us in our strikes We hope to light a metaphorical fire under you and other Faroe Islanders read ing this to go and be agents of change Know that you always have a comrade in us and that the government s complacency in dealing with climate issues will come to an end 41

V Elsa Berg Ve urlagsl g n Tr in Petursson N nklett Ve urlagsl g n it eru eini absurdari st u Vit eru eini ve urlagskreppu vit merkja og s ggja ta og granskarar sta festa ta men F roy um hava vit ongan ve urlagspolitikk Hitin j r ini kist og kist og avlei ingarnar eru gvusligar Tey seinastu rini hava vit uppliva hvussu ve urlagskreppan hevur vi s r r andi lvarsom og oy i leggj andi ve ur lagsfyribrigdi sum b i raka a ra sta ni og her heima T d at fiska og fuglastovnarnir sum f royingar hava liva av tey s stu mongu hundra rini mis tr vast Vit skulu t handla n og kom andi t in hevur alt at siga Teir f r andi ve ur lags gransk ar ar nir eru samdir um at vit mugu handla n fyri at fyri byrgja teim um verstu avlei ingunum av ve ur lags krepp uni T eiga vit at taka st u til hvussu n gv skulu vit minka um tl ti N r skulu F royar ver a tl tsfr ar Hvussu gera vit ta Vit skulu svara hesum spurning unum sum skj tast solei is at vit kunnu fara gongd og veruliga flyta n kur ting S gan um tann bindandi ve urlagspolitikkin F royar samtyktu 2009 ein ve urlags politikk Eitt samt L gting t k undir vi Tey seinastu rini hava vit uppliva hvussu ve ur lags kreppan hevur vi s r r andi lvarsom og oy i leggjandi ve urlagsfyribrigdi 42 Farni ve urlags politikkurin bleiv samtyktur 1000 tons av CO2 eindum Vit skulu hava eina bindandi ve urlagsl g tl t av vakstrarh sgassi POLITIKKUR OG VINNUL V tl ti var 93 h gri enn m li politikkinum 2005 var tl ti av vakstrarh sgassum 840 561 tons av CO2 eindum 2020 skuldi tl ti vera minsta lagi 20 l gri enn tl ti 2005 tvs 672 449 tons av CO2 eindum tl ti 2020 var t s guliga h gt heili 1 301 076 tons CO2 eindir t e 93 h gri enn tl tsm li uppskotinum og allir politisku flokkarnir v ru uppskotsstillarar M li var at tl ti av vakstrarh sgassum 2020 skuldi vera minsta lagi 20 l gri sammett vi t l ti 2005 Ve urlagspolitikkurin var t ikki bindandi eins og ein ve urlagsl g men var eitt uppskot til samtyktar Ta merkir at uppskoti var ein heitan fr L gtinginum til Landsst ri um at koma vi l gum fyri at r kka m linum Og rsliti var eisini hareftir Ney ugu l girnar komu ikki L gtingi og v ru ikki samtyktar og heldur enn at tl ti minka i vi minsta lagi 20 ktist ta munandi og 2020 var tl ti 93 h gri enn ta setta m li praksis er ta t ikki akkur t ein brei semja um g sterk og munandi ve ur lags t k sum hevur mynda ve ur lags kjaki s stu rini Heldur tv rtur m ti Brei semja hevur heldur veri um at kja um b skaparvirksemi og n tsluna an s hv r umhv rvisligi kostna urin av t er og hevur veri Vit kunnu fegnast um ta fyrireikandi arbei i sum var gj rt men t ta kemur til stykkis v sir ta seg at ta er p ra keypis at sam tykkja eitt upp skot til samtyktar ella ein bindandi ve ur lagspolitikk L ti og einki hendi aftan sum vi so n gvum rum bind andi m lum og tlanum dna urin st rir tl tinum og politikkarar hyggja at tl tskurvan F royum v sir eitt greitt r k Ta eru dna ur og virksemi landinum sum st ra tl tinum og s guliga s eru ta einans b skaparkreppur sum hava minka um tl ti av vakstrarh sgassum her heima Ta var galdandi 2009 og 2011 Eingin politisk tlan ella t k hava megna at vent tl ts gongdini enn s mynd S stu rini hava vit m a s at orkutungir dna arb lkar hava tv falda orkun tsluna t d aling landi og uppi sj varvirki me an eingi kr v ella gula r tur eru givnar til at minka um el n tsluna ella at seta s lorku virkini Til saman beringar ktist streymn tslan hj llum h sar haldunum n gv minni mun sama t arskei Vi Par ss ttm lanum hava heim sins lond bundi seg til at halda mi al upp hit ingina v l undir 2 hitastig og helst undir 1 5 hitastig Fr grei ing hj ve ur lagsb lkinum IPCC hj ST v sir at vi hita king upp 2 hitastig fara vit at s ggja gvusligar avlei ingar og ta hevur t st ran t dning at halda fast 1 5 hitastig m linum Fyri at r kka hesum m linum skal heims tl ti minka vi 45 2030 sammett vi tl ti 2010 Sum n er fara lova u politikkir hj heimsins londum at hava vi s r eina mi alupphiting upp minst 2 7 hitastig 2050 sum ver ur tann vissi dey in fyri n gv V sindaf lk v sa at hv r einst k hita king hevur vi s r gvusligari og t ttari ve urlagsekstremar sum vit hava s s stu rini t e turkur vatnfl ir hitabylgjur gvusligt avfall sk g ar eldar o s fr fleiri kjum Ney ugt vi bindandi ve urlagsl g Hv rt tons av vakstrarh sgassum telir og hv r upphiting sum vit kunnu for a hevur alst ran t dning fyri hvussu gvu slig ve urlagskreppan ver ur Hetta sig ur ve urlagsb lkurin hj ST n ggj astu fr grei ingini fr 2021 Vit hava t ikki stund ir at royna eydnuna aftur vi ein um bind andi ve urlagspolitikki eins og lands st ri arbei ir vi Vit hava br k fyri eini bindandi ve ur lagsl g Ein ve urlagsl g skal binda F royar til at seta s r eitt m l um tl tsminking i er samsvar vi par savtaluna L gin skal haraftrat vi setingum tryggja at ve urlagspolitikkurin hj okkum ikki bara er ein politiskur dreymur men at allar komandi samgongur hava skyldu til at samtykkja munandi ve urlags t k Ta hevur t dning hvussu ein ve urlags l g ver ur sm a fyri at hon skal vera bindandi Hon skal or ast vi umhugsni fyri at f a styrki og bindandi effekt stutt um skulu vit seta eitt tl tsm l fyri F r oyar l gg vuni men ta sj lvum s r ger ikki m li bindandi Ta skulu fleiri setingar til at tryggja at ll landsst ri skulu fyrihalda seg til ve urlagskreppuna Vit skj ta t upp at ein bindandi ve ur lagsl g skal minsta lagi innihalda hesi punkt F royar seta eitt m l um tl ts minking fyri 2030 sum er tr vi par ss ttm lan og seta rstal fyri n r F royar skulu vera tl tsfr ar F royar seta s r partm l fyri 5 hv rt r fram til 2030 og frameftir Ve urlagsfyrilit skulu vera partur av llum politiskum m lum og tlan um Ein t kilig virkis tlan skal gerast sum l sir hv rji t k ver a sett verk fyri at r kka tl tsm lunum og n r tey skulu setast verk Eitt heft r skal hv rjum ri meta um gongdina samla a t l t inum og um samanhangur er millum virkis tlanina og tl ts m l ini R i sum ver ur manna av ser fr ingum skal eisini virka sum r gevi mun til m gulig ve ur lags t k Heldur tl ti fram vi at kj a st ella ta ikki minkar n g skj tt skulu fleiri og betri t k til T skal lands st risf lki ve urlagsm lum leggja fram n ggj og sterkari ve ur lags t k Varandi orka skal ikki oy ileggja ella ska a n tt runa og l v marg feldi meir enn h gst ney ugt Samla vilja hesi punkt syrgja fyri at ve urlagskreppan ikki kann ignorerast og ver a gloymd eins og vit hava uppliva fr 2009 Vit hava enn t og m guleika at for a fyri verstu avlei ingunum av ve urlagsbroytingunum og einhv r upp hiting sum heimssamfelagi kl rar at for a er ein bati Ta er bert viljin sum manglar t at hugskotini og loysnirnar mangla ikki 43

POLITIKKUR OG VINNUL V Tey ungu hugsa gr nt Tey ganga ikki skj rtu og slipsi men eru t beinh r business f lk Tey ganga jogging kl um og b gva heima hj foreldrunum Sum b rn sp ldu tey ikki fj runi og haganum Tey sp ldu internetinum har ll heimsins vitan er t k og undirhaldi er keypis N melda tey seg inn vir isbr vamarkna in og fleiri og fleiri seta strong kr v Fyrit kur og l gufel g skulu vera bur ardygg S einastu rini hava vit Betri Banka s ein vaks andi huga millum ung at gera l gur vir isbr v Orsakirnar eru iva leyst n gvar Ein ors k er eitt st rri forvitni og kt samskifti millum ung b lkum og sosialum mi lum um vir isbr va markn Ein ors k er eitt st rri forvitni og kt samskifti millum ung b lkum og sosialum mi lum um vir isbr va markna in og einst k vir isbr v 44 a in og einst k vir isbr v Ein onnur ors k til vaksandi hugan er at rentu st i sein astu rini hevur veri met l gt Eitt l gt rentu st i er gott um ein til d mis fer at keypa s r ein b sta t f ggingin ver ur b ligari Men eitt l gt rentu st i er ikki gott fyri upp sparingar sum standa kontant kontu bankanum L ga rentan ger at kundar ikki longur f a eitt avkast vi at hava eina upp spar ing standandi kontant T ver ur leita eftir alternativum m gu leikum og at seta peningin vir is br v serliga partabr v er ein m gu leiki Vit gerast ll meira tilvita um okkara leiklut heims sam felag num og vit ynskja at taka byrgd og at gera okkara part fyri at liva bur ar dyggari Eitt n ver a bensin og diesel bilar skiftir t vi elbilar og oljuf r ver a skiftir t vi gr nari orkuloysnir Betri Banki ynskir at stu la undir hesum gr nu loysnunum og bj ar b ligari f ggj ar m gu leikar til kundar sum velja gr nar loysnir Hetta r ki at taka bur ardyggari av ger ir s st eisini t leggjarar skulu velja hv rji vir isbr v teir skulu gera l g ur Fleiri og fleiri leggjarar seta kr v til fyri t kur og l gufel g um at taka bur ar dyggar avger ir Hetta er eitt r k sum vit s ggja um allan heim og ikki bara her F royum Hvussu kann ein leggjari so vita um ein l ga er bur ardygg ella ei Ta kann vera torf rt at finna t av men ein kann peila seg av vi at hyggja at ESG talinum og um talan er um eitt nor urlendskt l gupr gv so kann ein kanna um l gupr gvi hevur sokalla svanamerki ESG stendur fyri Environmental Social and Governance H gri ESG tali er bur ar dyggari ver ur fyrit kan mett at vera Hugt ver ur at hvussu fyrit kan virkar umhv rvi og m a hvussu fyrit kan br k ar r v ru og vatn og hvussu st rt CO2 tl ti er Kanna ver ur hvussu so si alu vi urskiftini fyrit kuni eru um fyri t kan vir ir mannar ttindini og um arbei s um st ur nar og trygdin eru lagi Hugt ver ur eisini at lei slu strukturinum fyrit kuni og hvussu st rur vandin er fyri korrup ti n og skattasviki Trupulleikin vi ESG talinum er at ta ikki er ein fastur stand ard trokningarh ttur og at ta eru grein ingar f yrit kur sum seta ESG ESG kann t avgj rt ver a n tt til at f a eina met ing av um fyrit kan er bur ardygg ella ei Nor urlendsk l gupr gv kunnu f a svana merki um l gupr gvi l kur 25 ymisk ar treytir l gupr gv sum eru svana merkt kunnu m a ikki gera l gur fyri t kur sum st ran mun d lka um hv rvi fyrit kur sum br ta menn iskja r tt indini og fyrit kur sum selja v pn G r Um t velur at gera l gur partabr v so tekur t t r ein v a t l gan kann fella vir i T er gott at spja a v an vi at gera l gur fleiri ymiskar fyrit kur ymiskar dna ir og ymiskum londum T f rt eina g a v aspja ing vi at gera l gur l gupr gv og t eru l gupr gv eitt hent ambo fyri at spja a v an T dningarmiki er at hyggja at l gum partabr v sum eina langt ar l gu Onkunt kann vir i partabr vum sveiggja n gv men s guliga v sa t l at l gur partabr v eru tann l gan yvir t sum hevur givi h gst avkast Um so er at t skalt n ta peningin innan 2 3 r so eru l gur partabr v m guliga ikki eitt gott val fyri teg Ungd mur kann stundum vera l ttur at lokka og fella fyri freistingum einum t arr ki Hetta hava vit eisini uppliva Betri Banka Seinastu tvey rini hava einst k partabr v veri serliga v l umt kt millum ungd min Hetta kemur ivaleyst av pr ti um kursh kkingar og kjatti b lkum og sosialum mi lum Vit Betri Banka royna eftir besta f rimuni at minna ungd min at taka skilag ar avger ir og at hugsa seg v l um renn hoppa ver ur eitt t arr k S guligur kursvinningur er als eingin trygd fyri framt arvinning Serliga um s guligi vinningurin hevur veri borin uppi av einum moderna um t arr ki heldur enn av b skaparligum vi urskiftum N gv er at hugsa um t t umhugsar at gera l gur Ert t iva ella hevur t spurningar um l gur so ert t alt v lkomin at seta teg samband vi Markets Betri Banka dealer banki betri fo 298 348000 45

POLITIKKUR OG VINNUL V Bur ardygt Vinnul v Collaborating for a green transition I Johannes Jensen CEO of Gist og Vist Chairman of Bur ardygt Vinnul v n January we celebrated one year of Bur ar dygt Vinnul v a CEO network of businesses operating in the Faroe Islands with a vision to lead the green transition through sustainable value creation We all have one thing in common an ambition to understand and address the risks and opportunities we face from climate change and biodiversity loss We established the net work because we believe that we can advance further and fast er by working together In Sep tem ber 2021 we launch ed a report which out lines our plan to follow scient ific re c omm enda tions to re duce our GHG emiss ions and add ress po tent ial im pacts on bio diversity with ex pert supp ort Which companies are in the network Bur ardygt Vinnu l v s mem b ers are a di ver se group with diff er ent ownership structures and mark ets We are made up of large medium and small companies Between us our scope 1 direct and 2 in direct CO2e emissions made up around 11 of the Faroese emissions in 2020 Our activities extend beyond the Faroe Islands we have operations in more than 46 cover everything from developing a car bon report of our scope 1 and 2 emiss ions to creating a corporate sustain ability strategy that addresses our most material issues There is a Steer ing Comm ittee with the leaders from each company and then we have work streams with other key decision makers who are also working on the day to day opera t ions in our com panies They will also be responsible for making the changes needed to meet our targets What targets have you set We are the first group of Faroese com panies to set targets to reduce our GHG emissions in line with the Paris Agree ment goals which we plan to sub mit to the Science Based Targets Initiat ive for verification We have all committed to reducing our scope 1 and 2 CO2e emissions by at least 50 by 2030 and three of us have committed to reaching net zero We have all committed to reducing our scope 1 and 2 CO2e emissions by at least 50 by 2030 CO2e emissions by 2030 F roya Tele Gist og Vist SMJ All targets have been ass ured by Januar who is our partner on the initiat ive Each business has also committed to a net positive im pact on biodiversity in at least one area of their activi ties by 2030 These cover a range of issues from birdlife ocean pollution raw ma ter i al mining land use change and so on They cover direct and indirect im p act s and require support ing customers and suppli ers and even work ing with each other in some cases These commitments are ambitious and much work will need to go into devel op ing a baseline finding appropr iate metr ics and then finding solutions This is not a small task Is this a voluntary initiative Yes we are doing this off our own bat There are no regulatory requirements for us to do so Still Faroese businesses are indeed a few years behind some of our neighbouring countries in this regard so if the industry wants to remain competitive we need to catch up and show our commitment to these issues ten countries and our supply chain and customers extend across four continents We all play an essential part in the Faroese business ecosystem and many of us have been working together in one way or another for several years We are Bakkafrost Betri Effo Faroe Ship F roya Tele Gist og Vist JT Electric KJ Hydraulik MBM P F Poul Michelsen SMJ and V nin Which issues are you working on We face different environ mental chal l enges but re duc ing our GHG emiss ions is something we all need to do however big or small we may be For many of us that will mean working much more closely with our suppliers and our customers to support them on this same journey We are also improving our under stand ing of the impact we have on land and ocean environments to miti gate any po t en t ial negative impact and further ex plore how we might have a positive im pact in the future What happens when you meet When we meet we learn together We 47

POLITIKKUR OG VINNUL V Representatives of the member organizations Betri Effo Faroe Ship F roya Tele Gist og Vist JT Electric KJ Hydraulik MBM P F Poul Michelsen SMJ and V nin talent to fill new green jobs in the future We need to be ready to make the most of the opportunities this green transition could bring What motivates you to do this if it is not a requirement We are talking to the Gov ern ment and regulators about some of the challenges we face We hope perhaps these can be over come not only for us but also for other Faroese com pan ies to benefit from an easier en viron ment in which to transi tion and coverage they deserve However the world is in crisis and whether we like it or not our lives will be fundamentally affected by it Scientists advising policymakers are calling this a code red situa tion It does not get more urgent than that What is your greatest challenge What are the most important things needed for this transition Even though they are not in reality clim ate change and biodiversity loss still seem to be quite removed from our daily lives particularly in this island community so understandably the Faroese press may not have given these issues the attention 48 I think three key things are essential for this transition The first is the right regulatory en viron ment At the moment we are definitely lagging behind other countries where we see both carrots and sticks in place to encourage the private sector to transition Of course we must adopt the right appr oach for our country but we can also look to others for inspiration from initiatives that have worked for them The second is public awareness and support for a speedy transition I imagine that most politicians understand the im portance of this agenda but any system built primarily on getting votes will aim to do just this Awareness of these issues needs to grow and young people s voices to be heard The third is a good pipeline of skills and Within the group many of us believe this is the right thing to do on a personal level The green transition has to happen and it will happen so it is better to be at the front of the wave even if it means that we are sometimes subjected to critic ism and cynicism as a group We dis cuss res ponsible leadership a lot and it is some thing we want to be remembered for Our generation is the first to have know ledge about the impact we have had on our planet so we have a responsibility to future generations to act demonstrating both personal and collective leadership What would you say is the best part of the initiative Adopting a collaborative approach under pins all our work Not only by sharing best practice within the group but also by est ablish ing conversations with other actors in the Faroes The industry has not been very good at engaging with some of its key stakeholder groups and I think this is necessary if we are serious about making a difference here in the Faroe Islands

3 N tt ruv sindi og gransking Vi breknu F royar 52 Jar arinnar Markvir i 56 og ve ri n stu dagarnar 58

N TT RUV SINDI OG GRANSKING Vi breknu F royar Ein huglei ing um virkanina av sey abiti og ve urlagsbroytingum plantusl g F royum Fjarskotnu F royar Kolbr n Haraldsstovu Kanditat umhv rvisfr i Environmental Science Deildarlei ari Plantudeildini Tj savninum F royar eitt l ti oyggjasamfelag liggja fjarskotnar Nor uratlantshavinum Br tt fj ll sey ur og einsh tta graslendi er ta i ey kennir f roysku n tt runa Oyggj arnar eru so l tlar at t r h mast ikki ein gongd heimskortinum H ast ta eru F royar eitt sera t dningarmiki gransk ingar ki altj a h pi Fjarskotna sta set ingin ger ta torf rt at sp a um ve ur v nir og harvi avlei ingar av ve ur lags broyt ingum ll vitan r F royum gerst t ser liga vir is mikil og er vi til at fylla eitt vit an ar glopp Nor ur atlants kinum Vi breknu F royar Plantuv ksturin sum vit kenna f roysku n tt runi hevur s n uppruna ymsasta ni fr Menniskju komu higar fyri uml 1700 rum s ani og t ku t plantur vi s r sum s ani eru farnar at vaksa vilt F r oyum A rar eru komnar vi fugli og aftur a rar hava vindurin og sj gv urin f rt higar Men ta hevur veri ein tung fer hj flestu plantum at finna fram til hesar 52 fjarskotnu oyggjar T r planturnar sum hava kl ra fer ina hava s ani tillaga seg til serst ku n tt runa og ve urlagi gj gnum t ina og vaksa t allarbest F roysku n tt runi Men hetta merkir eisini at tann v kstur sum tr vist her er gvuliga vi brekin Vi brekin so m ta at legu fj lbroytni er l gt Ta ger plantu sl gini minni m tst uf r enn megin landinum og ta merkir at v kst urin F royum ikki er serliga m t s t uf rur m ti broytingum uttan fr Fyrr var tann v kstur vit s ggja gj um og homrum dag vanligur ti h g unum eisini Ta hava kanningar av for t ar gr ri v st T f lk fyrstu fer komu til landi og h vdu sey in vi s r leg i sey urin henda r ka gr ur og ta vardi ikki leingi renn hagin var t ndur og f r at l kjast t landslagnum vit kenna dag dag s ggjast leivdir av torv s kur i sum s r lendinum og jar riv eru ein van lig sj n Har balna ve urlagi ger somu lei is at lendi er undir hald andi tr sti H ast vit menniskju alt hava veri sera tengd at n tt runi hava vit ikki alt s nt vir ing og havt fyrilit fyri hvat 53

N TT RUV SINDI OG GRANSKING n tt rutilfeingi tolir Dj ra og plantul v eru vanda t menniskjaliga virksemi ofta ikki tekur atlit til n tt runa Ve ur lagsbroytingar sum n eru eitt varandi fyribrigdi gera somulei is at tr sti n tt runa ongant hevur veri st rri enn ta er n Framt ar forsagnir H ast vit ikki kenna allar virkanirnar av ve urlagsbroytingum n tt runa F r oyum so eru kanningar gj rdar sum v sa t i lig ar broytingar gr ursamanseting og plantusamfel gum orsaka av ve ur lagsbroytingunum Framt ar ve urv nirnar fyri hav ki Nor urevropa kunnu v ntast at hava vi s r heitari ve urlag vi meira avfalli sk ggjum og helst eisini har ari vindi samb rt IPCC Um vit sameina hesar ve urv nir vi ta longu har bala um hv rvi fjallatindunum og um vit hava huga at fjallalendi hava lyndi til at bl va burturm a av ve rinum og sey a biti ber til at mynda s r einar gvuliga r v si F royar framt ini Avlei ingar av urnevndu vi urskiftum kunnu f ra til fleiri berar fjallas ur uttan gr ur og l v Somu lei is fer gr urin sum er at s ggja haganum dag kanska vera b ttur um vi gr ur sum tti at trivist betur l g lendi Fleiri ber kir fjallas um gera at plantu sl g sum eru vanlig l glendi og ur ikki hava veri f r fyri at kappast vi kalt tillaga ar plantur f a fr tt sp l og m guleika at festa seg Hetta t at kappingin millum plantusl g minkar Tey plantusl gini sum vera mest tsett fyri lvarsomu tbrei slu broytingum or saka av ve urlagsbroytingum eru t tey sum hava tillaga seg til kulda og tr vast best uppi h ddini Tey plantu sl gini sum longu bert tr vast h dd ini hava ongasta ni at fara um hit in h kkar fjallatindunum og fara t vi t ini doyggja t Forsagnir v sa at h sk andi gr rar kir hj plantum sum eru tillaga ar kulda eru st rari minking og at hetta fer at f ra til eitt st rt tap av l vmarg feldi framt ini Uttan vitan er l til vir ing H ast hetta er syrgilig kunning so er ta kunning ans Hetta er vitan sum vit kunnu taka til okkum og gera naka vi Vitan er okkara besta ambo str num m ti ve urlagsbroytingum N tt runa eiga vit at taka atlit til og hava vir ing fyri men uttan vitan hvussu kunnu vit hava vir ing og hvussu skapa vit tilkn ti til n tt runa Vit vilja verja ta sum vit vir ismeta og vit vir ismeta ta sum vit skilja L ra vit um n tt runa og um l v margfeldi gerast vit eisini meira til vita i um okkum sj lvi og hvussu vit virka n tt r una F royar hava eina serstaka n tt ru sum hevur laga seg til f royska ve urlagi T er ta serliga umr andi at kanna hvussu n tt ran F royum er fyri hv rji land sl g plantu og dj rasl g eru og hvussu tey tr vast Ta er solei is vit fyrireika okkum til eina fr ttakenda framt merkt av ve urlagsbroytingum og eis ini solei is vit t lma teimum avlei ingum sum standast av hesum broyt ingum N tt ran m ra festast t hon er grundarlagi undir trivna i heilsu og vinnu F royum Uppbyggja vit vitan F royum gerast sambindingar millum dr vhj l aftanfyri ve urlagsbroytingarnar sj nligari Ta ger at vit kunnu t kiliggera virkanina l vmargfeldi einum ki har avlei ingarnar av ve urlagsbroytingum st ran mun enn eru kendar Forsagnir v sa at h sk andi gr rar kir hj plantum sum eru tillaga ar kulda eru st rari minking og at hetta fer at f ra til eitt st rt tap av l vmarg feldi framt ini 54 55

N TT RUV SINDI OG GRANSKING Jar arinnar markvir ir M Andrea Vang MSc Climate Change K benhavns Universitet enniskju hava tey seinastu 11 000 rini havt tann st ra fyrimunin at ve urlagi hev ur ver i serstakliga st ugt Ta st uga ve urlagi hevur lagt lunnar undir land b na inum Landb na urin er or s kin til at vit hava ment samfel g og hann er enn grundarlagi undir okkara samfelag dag Hettar st uga ve urlagi er n undir broyting vegna okkara mis n tslu av tilfeinginum j r ini J r in hevur m rk fyri hvussu n gv hon kann ver a misn t Ver ur fari t um mark einum ella fleiri kjum kann ta gerast vandamiki fyri menniskju at liva j r ini 2009 gj rdi ein b lkur av granskarum av at finna hesi m rkini Tey funnu fram til n ggju m rk sum saml a vera nevnd jar arinnar markvir ir Planet ary Boundaries enskum Tey ver a eisini kalla the safe operating space of human ity Hesi n ggju m rkini eru L vfr iligt margfeldi Ve urlagsbroytingar N ggjar eindir ikki nat rlig evni Minkingin av ozonlagnum Mongdin av aerosolum luftini S ramongd havinum Biokemiski streymurin mongdin av evnunum fosfor og nitrogen i ver a br kt n gv landb na i N tslan av feskvatni Broytingar lendisn tslu myndini s ggjast tey n ggju m rkini Tey m rkini sum enn eru gr na kinum eru ikki ein h ttan m ti menniskjum Tey sum eru t gula kjunum eru farin 56 t um jar arinnar markvir i men har er enn vissa um hvussu st r hendan h tt anin er m ti menniskjum Tey sum eru appilsingula kinum eru vi vissu farin t um mark og kunnu vera ein st r h ttan m ti menniskjum N t vit vita hv rji m rk eru hvussu kunnu tey virka hv rt anna Ta s st at serliga okkara n stla av fosfor og nitrogen landb na inum og ta l v fr iliga margfeldi er fari langt t um mark B i tvey eru kn tt at okkara lendis n tslu Landb na urin br kar longu 40 av lend inum j r ini og hettar er h gri enn markvir i hj j r ini 25 t er lendis n tslan land system change gula k inum Landb na urin sj lvur er ors kin til at fari er t um mark biokemiska streym inum og l vfr iliga margfeldinum Hyggja vit eftir hvussu lendis n tsla og ve ur lags broyt ingar hanga saman er ser liga hugavert at hyggja eftir hvussu avsk ging virkar ve ur lagi T tr einum ki vera feld og lendi ver ur um gj rt til dyrkilendi merkir hettar at minni mongd av CO2 ver ur upptiki t broytta kinum hettar lei ir t til eina k ing av CO2 luftini Harumframt gerst j r in minni fruktag t hon er dyrka nakrar fer ir Hetta gerst til eina nda ring r s i lei ir til at t rvur ver ur enn st rri lendi fyri at kunna brey f a somu n gd av f lki Uppaftur verri er ta um sk gir ve ra feldir fyri at geva pl ss fyri beitum til kr a t r serliga neyt og sey T hettar hev ur eisini vi s r at teirra sodning av grasi letur t st rar n gdir av methan sum er eitt n gv sterkari vakstrarh sgass enn CO2 Ve urlagi virkar eisini landn tslu Ve ur lags broytingarnar hava vi s r at ve ri gerst svikaligari Ta vil siga fleiri dn ir turkur sk gareldar yvirfl og mangt anna Hettar gerst ein h ttan m ti land b na inum og ger ta torf rari at verja seg fyri at gr urin fer fyri skeyti Kunnu markvir ini seta avmarkingar fyri t kum at ste ga ve urlagsbroytingum Eitt tak sum kann minka um tl ti av CO2 er at skifta fr fossilum brenni evnum til l vfr ilig brennievni biofuels Hettar kann framt ini skapa eina mun andi minking av CO2 tl ti til d mis hj flog v innuni L vfr ilig brennievni eru brenni evni vunnin r ymiskum plantum eitt n soya mais raps ella p lmi H ast tey tl ta CO2 t tey vera brend vera tey kort ini flokka sum CO2 neutral t teirra CO2 ver ur uppafturtiki av plantunum i vera dyrk a ar til brennievni serfr ingar eru t samdir um mann av sonnum kann kalla hetta CO2 neutralt Hyggja vit at flogvinnuni sum d mi var ein kann ing gj rd 2015 um hvussu n gv lendi skal n tast um ll flogvinnan hev i Ve ur lags broytingarnar hava vi s r at ve ri gerst svikaligari Ta vil siga fleiri dnir turkur sk gareldar yvirfl og mangt anna Hettar gerst ein h ttan m ti land b na inum lagt um til eitt brennievni gj rt r p lm olju rsliti var 54 milli nir hektar sum er lei 0 4 av llum lendi j r ini Hettar er sera n gv serliga t hugsa ver ur um at hetta slagi av p lmi bert veksur trop unum og t m vir irsmikil sk gur fellast fyri at gera pl ss fyri p lmolju plantasjum i eru sera d lkandi og ringar fyri l vfr iliga margfeldi n rumhv rvinum Sum sagt ver ur 40 av lendinum longu n tt til landb na og anna h ast mark vir i er 25 Hettar merkir at um ll flutningsvinnan leg i um til l vfr iligt brennievni hev i hettar tr st okkum t ta appilsingula ki fyri lendisn tslu Ta vil siga at t vit skulu finna bur ar dyggar loysnir fyri at minka um ve ur lags broytingar ber ikki til at einans at hugsa um ve urlag Ta er ney ugt at hugsa um samsp li hj j r ini t ta kemur til ll tey 9 markviri ini heldur enn at bert at hyggja eftir t eina trupulleikanum 57

N TT RUV SINDI OG GRANSKING og ve ri n stu dagarnar O R sa Heinesen Granskingarr i 58 fta er ringt ve ur F royum Vit hava dnir sum kunnu r va bilar bingj ur tekjur og heili h s burtur Fl gv andi leysalutir hava volt st ran ska a granna l gum brimi hevur skola b tar skip og heil havnarl g burtur F lk hava lati l v dnar ve rum Ve ri hevur alst ra virkan livil kindi hj b i f lki og f i og t indastovur og fj lmi lar gera n gv burtur r ve ur l kindum og forsagnum F royum er ein n ggj ve urstova n liga sett stovn og eftir hondini kunnu r ttiliga neyvar ve urforsagnir gerast heilar vikur fram t ina so at h dd kann takast fyri teim um av bj ingum sum ve ri kann hava vi s r fr degi til dags landi og sj gvi Men ve ri broytist eisini yvir longri t ar skei og eins og t r dagligu broyt ingarnar kunnu t l kar langt ar ve ur broytingar f a alst ran t dning fyri livi l kindi og n tt runa sum heild Okkara ommur og abbar minnast aftur heitar s lskinsdagar og b tandi kava ve ur eitt heitt ella kalt turt ella v tt summar dnardagar ella liggjandi g ve ur vi h tr sti vikuv s og tey kunnu hava varhuga av at ve ri sum heild var rv si fyrr at ve urlagi er broytt Men hv rjar veruligar ve ur lags broyt ingar hava veri gj gnum t irnar Hv rjar veru ligar uppl singar hava vit um hetta og hv rji tekin ella d tur kunnu br kast til at siga naka veruligt um ve ur lags broytingar framt ini Her kemur gransking myndina Gransk ing byggir veruligar m tingar d t ur upp l s ing ar og neyva professionella vi ger av hesum d tum Eins og gransk ing hevur lagt lunnar undir ta t kni og t r manna gongdir sum vit dag n ta til dag ligu ve ur for sagn ir nar so kann gransk ing eisini siga okkum naka um hv rjar ve ur lags broytingar veruliga hava veri gj g num t irnar hv rjar kunnu v nt ast fram t ini og hvussu t r kunnu virka livi l kindi og n tt ru T verri er ve urfors gnin fyri komandi ld ikki g Bo a ver ur fr kolandi stormi turki arf ri meldur dn sk g ar eldi kava dn vatnfl heglingi kulda bylgjum og hitabylgjum G u t indini eru at vit menniskju sj lvi hava st ra virk an ve urlagi og kunnu broyta d pru fors gnina Minni g u t indini eru at vit tykjast ikki at hava skund at gera ta Ta er meira enn ein ld s an svenski v sindama urin Svante Arrhenius 1896 sta festi at n gdin av CO2 lofthavinum virkar hitalagi j r ini 1959 vara i alisfr ingurin Edward Teller at vi ver andi n tslu av l vrunnum brennievnum t v ru vit f rat ggju fr eini upphiting sum kundi ver a n g miki til at br a innlands sin og leggja New York b undir sj gvi teljandi varingar eru komnar s an hetta men okkara tl t eru bara kt Hendan king s st kanska t iligast sonevndu Keeling strikumyndini sum er grunda m tingar fr st ini i v s inda ma urin Charles Keeling bygdi Mauna Loa Hawaii 1957 og sum st ugt hevur m ta CO2 n gdina lofthavinum s an t Avriki hj Keeling ver ur av summum kalla t dningarmesta d tusetti fr 20 ld yvirh vur t ta l sir so einfalt og neyvt hesa risaavbj ing sum heimurin dag m og skal f a bilbugt vi Ta sigst at ta g a vi gransking er at hon avd kar veruleikan uttan mun til um t tr rt rslitinum ella ei Ey kent er t vi v sindaf lkum at tey trey ugt vilja sta festa naka vi fullari vissu N tt ran granskingini er so at ein v s vissa n rum alt fylgir vi rslitinum Ofta er hon evarska l til T dningarleys ger and is h pi Men granskingarh pi er ta v s inda ligt at skava t yvir sj lvt ta minstu vissuna Hetta kann rkymla leikf lk t at borna vissan uttan mun til hvussu l til ver ur t um misn tt til at s a r miliga st ran iva um granskingar rslit og eini t vi endaligum s lda um uppl singum r llum heimsins hera shornum er trupult hj t einstaka at skyna hv rjum ein skal tr gva Dreymagr rarl kindi fyri fals t indi og sonevnd alternativ fakta sum s a iva um alt eisini gransking ve urlagi Men tann borna vissan granskingini er eisini ors k til kravi um at ll gransking skal eftirkannast Hon skal endursko ast endurskapast javnl kametast og rann sakast t sir fyri at r kka einum so neyvum rsliti sum yvirh vur gj rligt M tingarnar hj Keeling eru eitt neyvt d mi um hvussu haldandi gransk ing hald andi innsavning av d tum og hald andi eftirkanningar av innsavna u d t unum kunnu veita avgerandi upp l s ingar sum bara gerast t iligari neyvari og meiri sannf randi sum t in l ur Og ta er henda gj lliga gj gnumgongdin sum s sta enda kann sannf ra okkum um at t av llum teimum teljandi upp l s ing um sum vit kunnu tvega vi n krum f um klikkum so eru rslitini fr gransk ing ini ta besta vit hava at l ta t i stendur sum n Okkum t rvar dygdarg a gransking til at ey merkja tlit rin og vandar av ve urlagsbroytingunum Hv rja virkan t r fara at hava vistskipanir b skap heilsu og bygda umhv rvi Okkum t rvar gransking til at gera framrokningar um fylgjur okkara n rumhv rvi til at finna h ttir at avmarka ska ar menna ambo til tillaging til at menna orkusparandi loysnir og n bygging i megnar at standa m ti st ugt m ttmiklari ve ur f yri brigd um Ta er gransking sum mennir okkara grundleggjandi vitan og fatan av ve ur lag n um Ger okkum f r fyri at skilja hvussu ve urlagi h ttar s r hvat dr vur broyt ingarnar og hv rja virkan t r fara at hava Ta er vitan i er av gerandi fyri at kunna taka h skandi pol it isk ar av ger ir fyri at kunna tillaga okk um og v n andi for a fyri varandi broyt ingum Ta er gransking sum kann sta festa hvar m rkini til br dligar st rar og ein veg is broytingar ganga Ta er um fat andi tv r faklig heildargransking sum tvinn ar sam an grundleggjandi vitan um ve ur lags broyt ing ar og til b gv ing ar m gu leik ar Hon mennir almennu vitanina um sam sp l i millum menniskja og um hv rv i f rir til munadyggar til lag ingar og avmarkingar og veitir betri eyg lei ing ar skip an ir og forsagnir Trey ugt so hava okkara politikarar alt ov leingi sk gva varingarnar fr granskarum um ve urlagskreppuna til viks Politikarar leggja ov l ti gransking Teir leggja meira vinnuna og teir leggja mest atkv ur Men l vi vinnuni og atkv urnar eigur f lki Fram t ar vinnur og framt aratkv ur eigur unga f lki og unga f lki hoyrir varingarnar fr granskarum Unga ttarli i er aldeilis tilvita um umhv rvi Tey eru tilvita um hvat tey keypa Tey hava vilja til at broyta l vsst l og tey seta kr v til framlei arar um bur ar dygd Tey streika fr ggjadagar avmarka s tt burturkast endurn ta keypa minni eta ikki kj t n ta ikki eingangsv rur og tey royna at spilla sum minst eini st rari meiningakanning fr des em ber 2020 vi yvir 27 000 lut tak ar um fr 27 ymiskum londum i ll v ru f lk undir 30 r kom fram at 60 ra festa grund leggjandi samfelagsligar bygna ar broyt ing ar fram um at f a b skapin aftur normalt t i koronukreppan hevur lagt seg 81 av teimum spurdu hildu at v rumerki eiga at ganga odda vi ney ug um broytingum og 85 vildu fegin hj lpa fyrit kum vi hugskotum til hvussu t r kunnu fremja hesar broytingar Har um framt svara u 93 at tess st rri sosiala og umhv rvisliga byrgd teirra arbei s gevarar vildu taka tess tr fastari vildu tey vera sum starvsf lk Unga ttarli i krevur at ney ugu sam felags ligu broytingarnar fyri at bremsa 59

N TT RUV SINDI OG GRANSKING avmarka tillaga okkum og venda ve ur lagsbroytingunum ver a framdar og eitt ta besta ambo i hesi ungu hava til at standa saman sum ein st r og sterk r rsla eru sann f randi sannroyndir Ivam l og vissa taka m ttin r og syndra fylkingar T er ta so avgerandi at endam li og kravbo i sum r rslan savnast um eru grunda haldg a pr vf rslu og hon f st fr dygdarg ari gransking Tey s stu gott 100 rini hevur gransking havt st ran t dning fyri at kanna m ta og ey merkja allar t ttir sambandi vi ve ur lags broyt ing ar nar og gransk ing er fram vegis umr andi fyri at hand fara ve ur lags krepp una n og frameftir M gu liga kundi gransking eisini gj rt upp aftur meira fyri at avmarka og ste ga ini og endur skapan ini av sam felag og vist skip anum Til a ru megin reglu er ikki n g miki at vara seg fyri gegni skeiv ari d tu vi ger ritstuldri o s fr men gransk ing skal eisini taka h dd fyri um hv rvis lig um vi urskiftum ll um li um Tri ja meginreglan inniber at gransk ing skal vera vi komandi fyri sam fel agi og rslitini varpa t til almenn ingin Men eini ve urlagskreppu kunnu gransk ing ar rs lit vera so gvislig og fylgj ur nar so lvarsligar at or i byrgd f r n ggj an og st rri t dning Ein avlei ing av hes um hevur veri at n gvir granskarar aftra seg vi at siga sum er t tey ttast k r ur um rei iligheit rsliti er vant andi uppl sing og vantandi virkan sam felagskjaki T skj ta svensku gransk ar ar nir upp at fyri at liva upp til tri ju meg in regluna mugu granskarar tosa har ari og ikki halda seg aftur vi at grei a fr s n um rslitum uttan mun til hvussu vi k vom ella r andi tey eru Ve ri hevur alst ra virkan livil kindi hj b i f lki og f i Ta vita vit F royum kanska betri enn n gva a rasta ni Og vit gera n gv burtur r dag lig um ve ur l kindum og forsagnum Hetta fyri at kunna taka h dd fyri teimum avbj ingum sum ve r i kann hava vi s r fr degi til dags landi og sj gvi Vit eiga at gera eins n gv burt ur r lang t ar ve ur l k ind um og for sag num Hetta fyri at kunna taka h dd fyri teimum av bj ingum sum ve ur lags broyt ing ar nar fara at hava vi s r fyri okkara b rn ommu og abba b rn Og til hetta t rvar okk um gransking Unga ttarli i er aldeilis tilvita um umhv rvi Tey eru tilvita um hvat tey keypa Tey hava vilja til at broyta l vsst l og tey seta kr v til framlei arar um bur ardygd oy i leggj andi ve ur f yribrigdum Sv r ki skj ta nakrir granskarar upp at fyri at seta fer handfaringina av ve ur lags kreppuni er t in b gvin at v ka um t r tr ggjar meginreglurnar innan granskingaretikk 1 ger ongan ska a 2 ver rei ilig ur og 3 tak byrgd Hesir granskarar siga at fyri at um leggja samfel g n g skj tt er ta ikki n g miki at koma s r undan at gera ska a Fyrsta meginreglan eigur at leggja gransk ar um bein lei is at virka fyri um legg ing Keldur Arrhenius S 1896 On the influence of carbonic acid in the air upon the temperature of the ground Philosophical Magazine and Journal of Science 41 251 pp 237 276 Heinta fr https www rsc org images Arrhenius1896_tcm18 173546 pdf Franta B 2018 Januar 1 On its 100th birthday in 1959 Edward Teller warned the oil industry about global warming The Guardian Heinta fr https www theguardian com environment climate consensus 97 per cent 2018 jan 01 onits hundredth birthday in 1959 edward teller warned the oil industry about global warming GlobeScan 2020 Desember 4 Radically Better Future The Next Gen Reckoning Report GlobeScan Heinta fr https globescan com 2020 12 04 radically better future next gen reckoning report Harris D C 2010 Juni 11 Charles David Keeling and the Story of Atmospheric CO2 Measurements ACS Publications Heinta fr https pubs acs org doi 10 1021 ac1001492 NOAA Global Monitoring Laboratory 2022 Januar 5 Trends in Atmospheric Carbon Dioxide NOAA Global Monitoring Laboratory Heinta fr https gml noaa gov webdata ccgg trends co2_data_mlo png Raffoul A W et al 2021 November The climate crisis gives science a new role Here s how research ethics must change too Australian Council of Graduate Research Heinta fr https www acgr edu au impact blog the climate crisis givesscience a new role heres how research ethics must change too 60 G reining R anns kn All sing N fikni S kriving K anning I nnlit N eyvleiki G agn GRANSKING FO

4 Hugv sindi Ta var sera gott 64 Havnar Kann man skriva um ta 66

HUGV SINDI Ta var sera gott Um skapan Guds og uppg vu menniskjans At var a um skapanarverki Og Gu leit at llum sum hann hev i gj rt og s ta var sera gott 1 M s 1 31 Sverri Steinh lm S knarprestur Su urstreymoyar eystara prestagjaldi Landssj krah sinum Havn og Var hald inum Mj rkadali Cand teol fr K benhavns Universitet 64 offarak ti leit Gud at skapanarverki s n um og undra ist Hetta er sera gott Eins og t i listaf lki tr nur n kur fet aftur fyri at s ggja heildina listaverkinum F royum eru vit meiri enn 1000 r l rd upp b bilsku fatanini at kr nan skapanarverki Guds er menniskjan At menniskjan breyt fyriskipan Guds og t av kunnleikans tr i syndafalli Av hesum blivu vit logiskt kl kari men l in Gudi og harvi minni egna i at gera vilja Guds At var a um j r ina og hv nn annan Ta merkir at fara v l vi henni og um hana Og Harrin Gu t k dam og setti hann aldingar in Eden til tess at dyrka hann og var a um hann 1 M s 2 15 Kann vera at vir isgrundarlagi skeikl a ist so miki av syndafallinum at vir ir okkara komu at liggja avrikum og rslit um okkara heldur enn at fylgja fyri skipan Guds ey m kt Ey m kt er samb rt Augustin h vu sor i kristnari tr gv Me an skapanars gan 1 M seb k er eitt sindur t kilig so vinklar J hannus evangelisturin s guna rv si vi at l sa skapanina gj gnum ambo Guds Skap an aror i i ger ta sum ta sigur og nevnir fyrstuni var or i og or i var hj Gu i og or i var Gu Hetta var fyrstuni hj Gu i Allir lutir eru vor nir til vi t og uttan ta var einki til av t sum til er vor i t var l v og l vi var lj s menniskjunnar J h 1 1 4 Solei is l sir J hannus skapanina fyri at koma fram til hv r Jesus er at Jesus er or i av Guds munni sum var hold og t k b gv okkara millum J h 1 14 Og M ses l rir okkum skapanars guni at Andi Guds hv ldi yvir v tnunum So hava vit tr eindina Gud Fa ir Gud Son og Gud Anda longu skaparinnar morgni 1 Almenna br vi s num l sir J hannus Jesus solei is Ta sum var fr upphavi ta sum vit hava hoyrt ta sum vit hava s vi eygum okkara ta sum vit sko a u og hendur okkara numu vi ta er l vsins or og l vi var opinbera og vit hava s og vitna og bo a tykkum hitt viga l vi sum var hj fa irinum og var opinbera okkum Jesus er l vsins or l vgevandi or endurskapandi or hevur skapandi megi s r postlanna d gum og dag At siga at vit tr gva Jesus Krist byrgd ar okkum at fara v l um Guds n tt ru og skapning og at virka fyri at beint ver ur inn aftur r tta k s har fari var av lei Misjavnt man vera fr t til a ra hvussu vit dagligum h sarhaldi og eisini gudsh sum okkara eru farin um vi atliti fyri at fara v l um skapanarverki F royum eru uml 80 limir F lkakirkjuni og eini 15 hoyrandi til onnur kristin tr arsamfel g So vit eiga ll somul vi ve urlagsbroytingunum huga at hugsa okkum um hvussu vit liva dagliga Hvussu vit ra festa dagliga innkeypinum st ran ella l tlan bil hvat fyri brennievni st r ella l til h s bj lving slag av brennievni hvussu t tt skulu vit keypa kl ir hvussu n gv skulu vit fer ast fl gva sigla koyra o s fr Paulus minnir okkum at Guds ttin saman vi n gdsemi er mikil vinningur 1 Tim 6 6 Her kunnu vit h skandi ste ga vi broti r vikavist inn og tgangsb nini kirkjuni hv nn sunnumorgun At eg av or i t num kann l ra at bera angur um syndir m nar l vi og dey a at tr gva Jesus og hv nn dag heilagum l vi og levna i at batna Guds ttin saman vi n gdsemi er mikil vinningur 1 Tim 6 6 b bliulestri pr diku og b n Hesin sunnudagur hevur eina t veri hildin tr eindarsunnudag 1 unnudagur eftir hv tusunnu N er uppskoti at dagurin ver ur hildin f yrstu heilu vikuni septembur Ein sl kur sunnudagur ver ur skipa ur vi serliga valdum rituali textum b num og s lmum D mi um s lmar eru Upp alt i Harrin hevur gj rt Harranum lovi alvaldandi dr tti vi ru Alt sum fr tt og f gurt er O veldis Gud eg undrandi m sko a D mi um textir Skapanin 1 M s 1 2 S ttm li Guds vi N a 1 M s 9 8 17 Skapanin og menniskja S lmur 8 Alt hevur Gud gj rt lagaligt Pr d 3 1 8 Um ikki at st ra Mat 6 25 34 t k gr na lei Kirkjuligir lei arar r stevnu um Artic F lkakirkjuni hava t k veri gj rd s ani 2008 fyri at minka um co2 tl ti Fleiri av teimum eldru kirkjunum eru blivnar bj lva ar har ta er gj rligt og hitapumpir eru settar upp Teir gomlu prestagar arnir eru restaurera ir vi serligum atliti at vera n tturuvinarligir Hugsa hevur veri um lj sskipan bj lving og hita Fleiri teirra vi hitaskipan r jar holum Eisini hevur veri skipa fyri gr num evnisd gum fyri at beina okkum betri lei Serligan bl stur fingu prestarnir v lskipa um evnisdegi um gr na hugsan eisini kirkjuni Ta var okkara fremsti verksetari gr na kinum Finnbogi Joensen r Vestmanna sk la sum skipa i dagin fyri okkum Vi bl stri r ymsum verk tlanum r Vestmanna sk la fekk hann kveikt g ar tankar okkum n tt runi at frama Eitt t kiligt uppskot hev i hann eisini um at hava ein gr nan sunnudag har hugsa var um Guds skapanarverk b i s lmasangi S ani 2017 er Biskuppur F roya J gvan Fr riksson farin eitt stig v ari fyri at f a bl stur til enn fleiri t k gr nari lei T var hann saman vi rum pers num r F royum r stevnu slandi nevnd Artic Circle Hon er tann st rsta rliga altj a r stevna um Artic har meiri enn 2000 luttakarar m tast r yvir 60 londum Hon ver ur hildin hv rt r oktobur Harpu Reykjav k rini s ani hava fleiri prestar r F royum veri vi til hesa r stevnu Hetta fyri at f a bl stur til hvussu vit kirkjuliga arbei inum kunnu bl va betri til at varpa lj s byrgd okkara fyri Guds skapanarverki Har eru yvir 140 fyrilestrar um eitt n n tt ru og umhv rvi b i sj gvi og landi T eg var hesi r stevnu 2018 v ru m a fleiri evni um tr gv og v n Hope in a changing Arctic and global climate Religious and ethical dimensions of the Global climate change and the great Arctic melt Gudfr ifakulteti Reykjav kar l rda h sk la skipa i fyri Eisini lutt k J gvan Fr riksson paneli saman vi 4 rum biskuppum r 4 ymsum londum evni Faith in the transformation of societies and lifestyles Stewardship of the Arctic and the earth Yvir 2000 luttakarar m ta vanliga til stevnuna lafur Ragnar Grimsson fyrrverandi forseti slands 1996 2016 er stigtakari og samskipari til Arctic Circle Gr n kirkja Danmark hava tey hugtaki Gr n Kirke Gr n Kirkja arbei ir m a fyri at gera kirkjurnar meira n tt ru og hita vina ligar Ta eru yvir 200 kirkjur sum bera heiti Gr n Kirke Fyri at bera hetta heiti skal kirkjan g kennast av Gr n Kirke Grupp en sum er partur av felags kirkjuliga r num Danske Kirkers r d Sum frymil fyri g kenning er settur upp ein listi vi 48 punktum deild upp 6 kir Kirkjan skal aktivt siga ja fyri minst 25 av hesum 48 punktunum fyri at f a heiti Gr n Kirkja D mi um kini er L v kirkjunar Minst ein temagudst nastu um ri um skap anarverki n tt ruverju og r ttv si D mi 2 Kirkjunar orkun tsla N tt ru vinarlig hita og orkuskipan og ledlj s Gr nu kirkjunar Danmark samstarva Nor anlondum vi Nordic Ecumenical Green Network At enda Pr dikaranum kap 7 29 stend ur S eina hetta havi eg funni at Gu hevur skapa menn iskjuna beina men tey s kja mong ring br gd Gott um vit fara at s kja betri br gd og taka byrgd av skapanarverkinum 65

HUGV SINDI Havnar Kann man skriva um ta H Tr in Petursson N nklett Kandidat tb gving s gu K benhavns Universitet Ph d lesandi Fr skaparsetur F roya endan spurningin fekk eg javnan me an eg skriva i m na kandidat ritger s gu Helst eru ta f i hugsa um eina rennandi sum eitt s gu ligt evni Stutta svari er ja ta kann man Spurningurin r mar t eisini einum st rri kjaki sum sn r seg um leiklutin hj t d human iora Vit eru b i einari ve ur lags kreppu og einari kreppu innan l vfr iliga marg feldi b ar kreppurnar skaptar av menn iskjaligari atfer Hetta eiga human istar og onnur eisini at fyrihalda seg til Lat meg byrja vi at grei a fr hvat eg skriva i um Yvirskipa l sti eg samsp li millum Havnar og f lkini b num fr lei r 1800 2000 Havnar var b i matar og tv tt gamlari t Matar er ein ha ani vatn var tiki til matger og til drekkivatn me an tv tt er ein har tey m a vaska u kl ir 1898 f r Havnin vatnveiting og Havnar ver ur n ikki longur br kt sum matar t sum tv tt n kur r enn in ver ur alt Ein av t dningarmiklu bo skap unum hj Worster var hj s gu fr ingum at fara tum parla mentini verk smi jurnar og s vnini og t n tt runa og ney ugt var vi g um kl um og sk m t fer in kundi gerast runut 66 st rri mun br kt sum kloakk T bilar koma til b in 1920unum ver ur mett ney ugt at f a n ggjar vegir D lk ingin av nni og teir n ggju bilarnir hava vi s r at partar av nni ver a lok a ir fr seinast 1920unum og upp 1970 ini S ani 1980ini er kjakast um hv rt partur av Havnar skal opna ella endur skapast og hetta er aftur frammi l t uni Samsp li millum nna og f lk ini er eitt d mi um hvussu n tslan og fatanin av nni broytti og tillaga i seg eftir ymsum t rvum og ynskjum Endam li vi ritger ini var at vi ger a sam sp li millum menniskju og eitt n tt ru f yribrigdi Hetta skrivar seg inn s gu greinina i kallast umhv rviss ga L kn andi greinar finnast innan onnur human istisk og samfelagsv sindalig fak kir Hesar umhv rvisgreinar eru onkurs vegna ein vi urkenning av at ta ikki er n g miki at bert tey n tt ruv sindaligu fakini f ast vi ta sum er rundan um menniskju Tann ameri kanski umhv rvis s gu f r ing urin Donald Worster hevur lagt st ran dent at samantvinna s gu faki og n tt ruv sindi t d l vfr i Hetta er ikki bara sum at siga ta og til hansara fyrimun var hann longu bachelor l v fr i renn hann gj rdist s gufr ingur Ta er trupult at lesa n tt ruv sindaligar greinar um ein ikki er vanur vi ta Umhv rvishumaniora skal t heldur ikki skiljast solei is at humanistar skulu gerast n tt ru v sindaf lk Ta sum ta grundleggjandi sn r seg um er at v ka um sj narringin og at taka ta rundan um okkum st rri lvara Hetta er t d hv rja virk an menniskju hava n tt runa hv rja virkan n tt ran hevur

HUGV SINDI menniskju hvussu menniskju fata n tt r una til ymsar t ir og ymsum b lkum str millum menn iskju um n tt rutilfeingi javni at gongd til tilfeingi o s fr Ein av t dningarmiklu bo skapunum hj Worster var hj s gufr ingum at fara tum parlamentini verksmi jurnar og s vnini og t n tt runa og ney ugt var vi g um kl um og sk m t fer in kundi gerast runut Til hetta skal t sigast at m n varhugi er at flestu s gufr ingar sita inni einum kont ri b kasavni ella skjalasavni Ta geri eg st rstan mun og t t uppskoti at skriva um samsp li millum Havnar og havnaf lk kom av fleiri ors kum Ta at eg havi gingi framvi Havnar Vi arlundini teljandi fer ir saman vi dagsins kjaki um at opna ella endurskapa nna skapti eitt forvitni Dagsins ve urlagsbroytingar eru skaptar av menn iskja atfer N tt ruv sindaf lk hava n gv r v st at st ra tl ti av sokalla um vakstr ar h s gassum serliga CO2 og metan gassi hevur vi s r at heimurin hitnar og ve urlagi broytist St rsta tl ti er fr st ru n tsluni av l vrunnum brennievnum t e olju kol og gass Eisini avsk ging og dren av v tlendi hevur vi s r at vakstrarh sgass ver a slept t atmosferuna Hetta er alt orsaka av atfer hj menniskjum og ta er serliga tey r ku og teir r ku partarnir av heiminum sum d lka og tl ta st rsta partin T hava vit eisini st rstu byrgd at minka um okkara tl t Umhv rvistrupulleikar herundir ve ur lags broytingar krevja ein brei an fak kunn leika Ta er ikki n g miki vi t kni ligum loysn um Okkum t rvar eisini atfer ar broyt ingar sam felags broyt ingar mentan ar broyt ingar o s fr Menniskjaatfer er j st ta i hum an istar s larfr ingar sosiologar o s fr hava eina vitan um og henda vitan eigur at ver a br kt t i ta sn r seg um ve ur lags broytingar HVAT VILT T VERA T T VER UR ST R UR VISTI T at Fjarn m heldur til verksetarah sinum og er ein tb gvingardepil sum kn tir sambond millum lesandi fjarlesandi og lestrarsta Hugsar t um at stovna t na egnu fyrit ku Vit veita keypis r geving og bj a skrivstovupl ss vi llum hentleikum Her kanst t byrja t na n ggju yrkislei at ta er m guligt at sita verksetarah sinum sum lesandi Les meir iverksetan fo Vit hj lpa fegin F roya F lkah sk li er eitt sta har t kanst vaksa sum menniskja gj gnum t na listaligu skapan Heystskei i er fr september 2022 til februar 2023 Tekna teg haskulin fo 68 verksetarah si iverksetan fo 298 239501 239502 har n hugsan tekur skap

5 Gerandisdagurin At ansa eftir s larheilsuni 72 Veganskar uppskriftir 74 Planleggingar st i IRL 76

GERANDISDAGURIN At ansa eftir s larheilsuni mitt eini ve urlagskreppu Serliga ung f lk eru virka av leikandi ve urlagsbroytingunum men hvussu kunnu vit konstruktivan h tt liva saman vi eksistentiellu vissuni i fylgir vi Annika Helgad ttir Davidsen s larfr ingur og phd 72 V e urlagi og n tt ran hava sj lvum s r alt havt virkan s larheilsuna hj f lki F royska n tt ran er vi s num ofta har renda og trokniliga lyndi kend fyri at hava virkan huglagi hj f royingum Fyri summi kunnu myrku og longu vetrarnir gera sinni tyngri me an lj su summardagarnir og n turnar hinvegin kunnu kennast lekjandi fyri tey flestu Vit menniskju og n tt ran hava alt veri t tt samantvinna og eru vit eins tengd at n tt runi og n tt ran er at okkum og okkara atbur i m ti henni T n tt ran beinlei is ella beinlei is sp lir ein so st ran leiklut okkara tilveru kann kjaki um ve urlagsbroytingar vera vi til at skapa ein grundleggjandi eksistentiellan tryggleika hj t einstaka Ve urlagsbroytingarnar hava seinastu rini fylt alt meiri almenna r minum Ve urlagsverkfall ve urlagskreppa og ve urlagsangist eru tilt k og hugt k i hava vunni frama serliga diskursinum um ung og ve urlagsbroytingar Um framt at venda uppmerksemi hj f lki m ti hesum t andi evni og t d ning inum av at gera okkurt vi ta so hevur almenna og politiska vi ger in av ve urlagsbroytingum eisini elvt til st ranir og tta hj summum Enn eru ikki n gvar kanningar gj rdar um hv nn mun st ranir um ve urlagi r gva f lk men ein kanning vi 10 000 16 25 ra gomlum r 10 ymiskum londum v sti at 50 av teimum spurdu kendu seg kedd ttafull ill m ttleys og h vdu ringa sam vitsku um ve urlagsbroytingarnar og m tan stj rnirnar teirra landi handfara ve urlagsbroytingarnar Marks et al 2021 Hetta er eitt r miliga h gt tal og ta sum kann vera vi virkandi til at serliga yngri f lk eru st rin er at ta ofta ver ur lagt her arnar hj teimum ungu at tey onkursvegna skulu loysa trupulleikarnar av ve urlagsbroytingunum Ikki einans er ta ein ovurst r byrgd hj einum ttarli i at hava men ta er kanska eisini r ttv st at hugsa at ein so st r global samfelagslig avbj ing i hevur bygt seg upp rat ggju skal loysast individuelt Sj lvandi eiga vit ll sum einstaklingar at gera okkara f yri at seinka um ve urlagsbroytingarnar men heimsins lond og lei arar tess eiga eisini at leggja n gv fyri hesum arbei i Ta sum ey kennir ta slagi av st r anum sum f lk kunnu uppliva sam band vi ve urlagsbroytingar er at ta onkursvegna eru rationellar og l tandi st r a nir tvs st ranir um ve ur lags broyt ingar i vit hava r ttiliga haldg Annika var li ug sum s larfr ingur K benhavns Universitet 2006 Seinni gj rdi hon samstarvi vi K benhavns Universitet og Psykoterapeutisk Center Stolpeg rd eina phd i sn i seg um virkn a in av b lkavi ger fyri etingar lag Hon starvast n sum adjunktur s larfr i Fr skaparsetri F roya pr gv fyri fyrr ella seinni fara at henda Samstundis vita vit ikki n r ella hvussu ta fer at henda og hendan b ist an eftir t vissa kann vera trupul at liva fri arliga saman vi Hetta slagi av st r anum er rv si enn psykiatriska fatanin av tta ella angist i oftast er kn tt at irratio nellum st ranum og hugs anum um seg sj lva n og onnur T skulu st ranir um ve urlagi og fram t ina hv rki vi ger ast vi heiliv gi ella s lar fr i ligum samr um Heldur eiga vit at skilja hesar st ranir sum grund leggjandi eksistentiellar og sum eitt kor ella ein n tturligan part av t at vera menniskja dag Hvussu kann man so hand fara henda eksistentiella tryggleikan og st ranirnar t tey raka Fyrsta stigi er helst at g taka at ta ikki bara er upp til m n og t n sum einstaklingar at broyta gongdina Harvi kann man eisini leggja burtur tyngjandi byrgdarkensluna og ringu samvitskuna sum onkunt kann vera ein fylgisveinur og sum er l ti uppbyggjandi Ta kann vera hj lpa at hugsa at man ikki er einsam ll mallur vi st ranunum t f lk kring allan heimin eru eins st rin um st una Tosa vi onnur um st ranirnar St ranir kunnu gerast uppbyggjandi og jaligar um man kennir at man fyri heldur seg aktivt til t r T eru n gv sum eru uppi arbei i hj yms um felagsskapum i hava til enda m ls at kja um tilvitskuna hj f lki um ve urlagsbroytingar og v sa m guleikarnar vit h ast alt hava at minka um avlei ingarnar av teimum At fyrihalda seg aktivt til ve ur lags broyt ing arnar serliga saman vi rum kann kveikja bjartskygni og v n og skapa meining t sum kann tykjast meiningsleyst Vit menniskju og n tt ran hava alt veri t tt samantvinna Keldur og bl stur Chamberlain M C H 2019 Jeg hadde kraftig klimaangst Jeg kunne ikke se p nyheter og jeg skulket naturfagene Aftenposten https www aftenposten no meninger sid i VbLoo1 jeg hadde kraftig klimaangst jeg kunne ikke sepaa nyheter og jeg sku Marks E Hickman C Pihkala P Clayton S Lewandowski E R Mayall E E Wray B Mellor C van Susteren L 2021 Young People s Voices on Climate Anxiety Government Betrayal and Moral Injury A Global Phenomenon https papers ssrn com sol3 papers cfm abstract_id 3918955 Garbo G L 2022 Hvorfor rammes s mange unge av klimaangst nr 86 Poddvarp Universitetsplassen Universitetet i Oslo https www uio no om aktuelt universitetsplassen podkast 73

GERANDISDAGURIN Veganskar umhv rvis vinarligar og lestrar vinarligar uppskriftir Tips b nir og linsur eru n gv b ligari um man keypir t r turka ar og so sj lvur leggur t r blot og k kar t r fryst gr nmeti er b ligari enn fr skt og t er ta eitt gott hugskot at keypa nokk av t t ta er upp tilbo Plantudrykkir t d soya r s oghavramj lk halda s r upp til fleiri m na ir og t er ta snilt at keypa t ta er tilbo Rommk lur Tilfar Silja Egholm Petersen N mingur mi n m sk lanum Su uroy 240 g av sv rtum b num svarar til 1 d s 1 dl av mandlum 2 dl av havragr ni 3 spsk av kokusmj li 2 spsk av kakaopulvuri 250 g dadlur uttan steinar 3 spsk plantumj lk 1 spsk av rom aroma 1 spsk av jar ber s ltutoy Kokusmj l krymmeldr ss kakao pulvur at rulla k lurnar Mannagongd blenda fyrst ta turra tilfari mandlur havragr n kokusmj l kakao koyr s ani restina av tilfarinum og blenda dadlur plantumj lk rom aroma og jar berjas ltoy rulla til k lur og vend s ani kokusmj li krymmeldr ss kakaopulvur rommk lurnar smakka best um t r hava sta i k l nakrar f ar t mar V lgagnist rommk lurnar skulu goymast k lisk pi 74 Indiskt Dahl Umlei 5 porti nir Tilfar Mannagongd olja vatn at steikja 2 leykir 3 fet av hv tleyki 3 tsk karry 1 tsk spidskommen tsk cayennepipar ikki ney ugt tsk koriander 2 st rar gular tur 300gr rey ar linsur turrar 5 dl vatn 1 d s kokusmj lk light fr skt dild ikki ney ugt salt og pipar r s quinoa aftur vi hakka leyk og hv tleyk f nt og steik gr tu uml 3 min koyr s ani kryddar ni og steik v ari uml 3 min koyr vatn og kokusmj lk gr tuna flys gular turnar og sker t r sm ar puntar og koyr gr tuna skola linsurnar eini s l og koyr t r gr tuna k ka 40 min og smakka s ani til vi dild salt og pipar K ka r s quinoa aftur vi Ymiskt gr nmeti sum til d mis brokkoli riggar v l til V lgagnist Spaghetti vi Kj tfr aris s Umlei 4 porti nir Tilfar 480gr kikkertrar svarar til 2 d sir 1 leyk 1 rey piparfrukt 1 gr nmetis supputerningur 400gr hakka ar tomatir svarar til 1 d s 140gr tomatpur 1 d s kokusmj lk 1 tsk spidskommen 1 tsk paprika salt og pipar spaghetti Mannagongd Hakka leyk og sker piparfruktina sm tt Br nka gr tu Hakka kikkertrarnar grovt eini hvirlu Koyr s ani grovt hakka u kikkertrarnar gr tuna saman vi kryddar unum gr nmetis supputerninginum hakka u tomatunum og tomatpur num Lat k ka 30 min og smakka s ani til vi salt og pipar K ka spaghetti V lgagnist 75

GERANDISDAGURIN Planleggingar st i IRL E Rasmus Steint rsson Biskopst Starvast menningar deildini hj Visit Faroe Islands Kandidat tb gving geografi og sosial v sindi fr Roskilde Universitet 76 g havi lisi sosialv sindi samfelags plan legging og geografi Eg las um heim speki greina i myndlar b skapar fr i og royndi at skilja t l hagfr i og st i N gv ymisk st i Eg samla i upp ECTS stig me an f lk b u meg nj ta ta so leingi ta vardi t skj tt byrja i ta veruliga l vi Eg royndi at nj ta ta men samstundis ktist spenningurin so hv rt sum lj si endanum av teoretiska tunlinum n rka ist og t in kom til at pr gva um ll hesi st ini kundu br kast t veruliga l vinum teoriini tti ongin at b sett seg hesum brimbarda og fjarskotna oyggjah pinum men li ugur vi kandidat tb gvingina sosialv sindi og geografi sumri 2019 flutti eg heim aftur til F roya Eg havi s ani t havt f ra ymisk st rv vi fer a vinnu menn ing og planlegging sum felags nevn ara Fyrst sum m lsvi geri b ar skip anar deild ini T rshavnar kommunu s ani sum kunn ingar lei ari Tv royri menn ingar lei ari fyri Visit V gar og n sum menn ingar sam skipari Visit Faroe Islands Or s kin til at eg havi havt ll hesi st rv inn an lutfalsliga stutta t er ikki upp sagnir ella eitt r tleyst sinni Or s k in er at eg havi tra ka til t ar avmarka st rv t i kvinn ur eru farnar barns bur ar far loyvi Takk og lov fyri at kvinnur fara barns bur ar far loyvi t hvussu kann ein annars sleppa framat f a royndir og pr gva seg arbei s l v inum Um framt hesi st rvini havi eg undir v st einum skei i sam felags plan legg ing Setri num og eg billi t m r sj lvum inn at eg kann loyva m r at siga n k ur or um munin millum plan legg ing ar teori og tann veruleikan sum ger seg gald andi plan legging f roysku komm unum Fyri ta fyrsta tti ta at veri r miliga ein falt hj m r einum n tb num kandi dati geografi og sosialv sindi at skilt hv rjari landafr iligari eind eg arbeiddi Vit eru j ll meira ella minni von vi at deila ver ina upp lond sum s ani kunnu b tast regi nir b ir og uppaftur sm rri eindir Talan tti at veri um einf ld fyri sitingarlig ki sum vit kunnu ey merkja vi eini linju einum korti og vi grei um uppg vub ti okkara millum Sum kunningarlei ari kunn ingar stov uni Tv r oyri skuldi eg fyri halda meg til eina kommunala eind og um bo a fer a vinn una innan fyri marki Men sum fer a m l er Su uroyggin n stan alt ein samla eind Talan er um eina oyggj tv r um vit telja L tla D mun hj landi hj hval bing um vi men Su uroyggin kann sanni liga eisini b tast tv r helvtir sjey kommunur og uppaftur fleiri bygdir Hv rja byrgd hevur ein kunningarlei ari hesari fl kjuni Praktiski veruleikin broytist alt eftir hvat t kiligt m l talan er um Er talan um eina skeltis tlan n ggjan kortfaldara ella eitt l singar tak so er ll oyggin ein h skandi eind men t i talan er um at sam skipa handilsvirksemi fyriskipa sm rri tilt k ella tinna ein fer avinnupolitikk ver ur dentur lagdur kommunalu eind ina Men hvussu er so t i hesar uppg vur nar skulu loysast og n tb ni arbei arin fer holt vi at gera heimin til eitt betri sta Sam b rt planleggingar st i finn ast veg lei ing ar sum kunnu koma okkum til hj lp ar Vit skulu taka atlit til eitt praktiskt skiln a ar b ti millum fyri sitingarligu og pol itisku skip an ina t i ein avger skal takast Fyri sit ar in greinar me an politikarin tek ur avg er Fyri sitingin skal helst finna meira enn ta einu loysn ina umframt at grei a fr ymsu fyri mun unum og vans unum me an pol itikararnir atkv a fyri t skila bestu loysn ini Fyri sit ingin f rir s ani tlan ina t verk Lut f alsliga einfalt burt ur s fr at ta als ikki er so einfalt Vant andi t vitan og orka kunnu for a fyri at politikarar vita hv r besta loysnin er og fyri ikki at nevna ney ug kompromis vegna semjur og trong ar j ttan ar k armar Hvat skal semj urnar stinga seg upp T sundtals s ur eru skriva ar um plan legg ing men ong in uppskrift stendur skriva um hvussu vi ur skiftini Mykinesi skulu loys ast so lei is at allir partar eru l ka n gdir Spurningurin er so hvat tb gvingin hj m r veruleikanum kann br kast til T i ein hevur str st seg gj gnum eitt tal av torskiltum s um um st i gerst ta alsamt verri at vi ganga at hetta var til onkis Arbei i hj teoretikaranum kann solei is gerast ein pr vf rsla av vir inum hansara hennara egna starv ki ella ein abstrakt akademisk rannsakan vi iva s omum t dningi einum heimi vi alt ov n gvum t kiligum og trokandi trupulleikum Tey siga at t dningarmiklasti l r d m urin kemur uttan fyri sk lat men eg haldi meg kortini hava l rt okkurt vi prakt i skum t dningi Kvantita t iv ir og kval itativir kanningarh ttir eru grund leggj andi am bo sum geva innlit ynski hj borg ar um br k ar um og fer a f lk um renn trupul l eik ar skulu l sast ella av ger i r takast Fyri sit ing ar lig ur skikk ur kann eisini tryggja at vit liva upp til f lka r is lig ar treyt ir og at fj l t tt a ar grund gev ing ar finn ast fyri loys num sum plan leggj arar leggja fram L tt ast og b lig ast er t ofta at stjala dj par tall erkar sum onnur hava upp funni V s inda ligi litt er at ur urin bor rei ir vi einum tali av d m um kring allan heimin sum vit kunnu l ra av Onk un t er t skila best at leggja b k urnar fr s r og fara t og merkja egn um kroppi hvussu st an er Veruliga l vi er ofta minst l ka huga vert sum tann ver in i b kligu st ini l sa besta f ri kunnu vit skilja umst ur og finna loysnir l ra av feilum og vi t ini til laga og fyrireika okkum til t r mongu avbj ingarnar sum kenda fram t in tveitir eftir okkum At planleggja so lei is at vit n kta ein skiftandi t rv er tor f rt ney ugt og spennandi Tey siga at broyt ing er tann einasti konstanturin l vinum T eri eg r ttiliga v sur at plan leggjarin h ast alt ongant ver ur arbei s leysur besta f ri kunnu vit skilja umst ur og finna loysnir l ra av feilum og vi t ini tillaga og fyrireika okkum til t r mongu avbj ingarnar sum kenda fram t in tveitir eftir okkum henda t semja er um hv r trupulleikin yvirh vur er Sm u f roysku kommunur nar eru altso ikki so einfaldar og vit r ta okkum ofta fram m l Eitt gott d mi er fl kjasliga st an sum er komin Mykinesi s ani fer af lkatali er fleirfalda seinastu rini Fleiri meiningar eru luftini og ymsar loysnir liggja bor inum um j st hvussu oyggin eigur at skipa seg sum fer am l ennt samsvari vi bur ardyggar hug sj nir Onkrar tlanir eru eisini farnar gongd fyri s ani at vera ste ga ar upp aftur vegna semju llum tykir at vera samd at fer avinnan eigur at skipast betur og at trygd og n tt ruvernd eiga at ra festast Ta er sm lutunum at st ru 77

Vilt t dyrka framt ina vi okkum H SK LASKEI Summarskei 16 mai 24 juni Heystskei 15 august 2 desember Hv r ll eldri enn 16 r Kostna ur 1000 kr um vikuna Tekna teg moldmentan moldmentan fo Hj Bakkafrost sleppi eg at n ta ein st ran part av m ni fakligu vitan Eingin dagur er l ka og avbj ingarnar eru n gvar og fj lbroyttar Frams kni er ein inngr gvin partur av fyrit kuni Ta ver ur haldandi arbeitt vi at menna betri og meira bur ardyggar mannagongdir Eg eri errin av at arbei a eini fyrit ku i kann vera partur av loysnini upp framt ar avbj ingar J gvan Zachariasen Business Controller cand merc aud gr na h sk lanum sl r fyri sj lvbjargni og bur ardygd h sk lanum Sandi l ra vit um umhv rvi og gr nan livih tt Vit gagnn ta tilfeingi rundanum okkum samlj i vi n tt runa Saman skapa vit upplivingar og kn ta vinabond fyri l vi Les meira www moldmentan fo Bakkafrost P F Bakkavegur 9 FO 625 Glyvrar Tel 40 50 00 www bakkafrost com

BETRI PISUDAGUR 2022 Besta byrjanin upp lestrarl vi F ggjar tlan b sta ur stu ulsm guleikar og lestrarl vi F g r og svar fr MFS Veglei ingarstovuni og R gevingini fyri f royingar Danmark Pisudagurin er eisini ein upplagdur m guleiki at heilsa upp onnur sum tla ta sama sum t Betri Pisudagur ver ur 2 august Havn