Fjølnir 2020 : simplebooklet.com

Hitt okkum SKRIVSTOVAN FJ LNIR 2020 Skrivstovan hj MFS hevur s an hon flutti til F roya havt adressu T rshavn Vit h sast h lum hj Fr skapar setrinum og l tuni halda vit til 4 h dd S gu og samfelagsdeildini Jonas Broncks g tu 25 H ast n gv samskifti n d gum er umvegis alneti og telefon ynskja vit at hava eina skrivstovu sum gevur okkum m guleika at vera har sum tey lesandi eru og tann h tt vera vi til at skapa og luttaka lestrarumhv rvinum F royum Aftur at hesum er eisini hugaligt t lesandi koma ein t r framvi vi spurningum ella bara fyri at f a eitt gott pr t UPPLAG 1500 BYRGDARF LK Borgn S sonnud ttur Hansen Erika H gnad ttir Karla Nesl MFS TILFAR NETINUM Heimas an hj MFS ver ur javnan dagf rd vi t indum greinum og rum vi komandi tilfari Harafturat liggja myndir fr tilt kum sj nbond plakatir bla i Fj lnir sambandsm guleikar og mangt anna heima s uni Sissal Hofgaard Hestoy T r Marni Weihe Tummas Janusarson Danielsen Turi J nleyg Johannesen L SINGAR Borgn S sonnud ttur Hansen Erika H gnad ttir Sissal Hofgaard Hestoy SNI OG UPPSETAN Fr bjartur Mi berg midberg com R TTLESTUR FACEBOOK MFS er eisini at finna Facebook har vit l sa vi tilt kum og st rvum og leggja t indi og anna vi komandi tilfar t M guleiki er eisini fyri at senda okkum eini bo Facebook ella ein teldupost til mfs mfs fo um tit hava spurningar um eitthv rt Vit eita MFS Facebook so far inn Facebook og d ma okkum og vit eru eisini fegin um at f a t nar vi merkingar um okkara virksemi tilt k og vi komandi m l Sig t na hugsan og ger t na r dd galdandi Leinkja www facebook com MFStudenta V r Haraldsen INSTAGRAM FORS A B r ur Mikladal PRENT F royaprent TGEVARI Meginfelag F royskra Studenta LEINKJUR Heimas a www mfs fo Facebook www facebook com MFStudenta Instagram MFStudenta og MFSlesandi Teldupostur mfs mfs fo Bla i er einans uppl sandi Broytingar kunnu vera komnar s an bla i var tgivi MFS fr tekur s r t alla byrgd av m guligum skeivum uppl singum MFS hevur tveir vangar Instagram MFSlesandi er ein vangi har m guleiki er fyri at fylgja f royskum lesandi kring kn ttin hesum vanganum eru lesandi sum myndum og or um grei a fr s num lestrarl vi Um t fylgir vanganum hj MFS Instagram er m guleiki fyri at s ggja hvat tey ymisku f roysku lesandi takast vi Vi j vnum millumbilum er eisini m guleiki fyri at fylgja f royingum teirra arbei i eftir loknan lestur MFStudenta er hin vangin hj MFS Her kanst t fylgja vi virkseminum hj MFS r num og nevndunum Alt fr nevndarfundum og tilt kum til altj a r stevnur ver ur lagt t hendan vangan Fylg okkum MFSlesandi og MFStudenta

Page 5

30 18 98 6 Forseta fr grei ing MFS 10 12 13 14 15 16 18 20 Hvat er MFS R i hj MFS Keypmanna havnar nevndin rsfr grei ing fr Aalborgnevndini 2019 R Teirra Lesandi Jomfr gongan 2019 Lestrargongan 2019 Farna ri hj MFS Altj a MFS 24 26 28 30 34 36 38 40 42 44 46 V lkomin til MFS Altj a H pi NAIS r stevna F royum Why NAIS NOM r stevna F royum The Norwegian Student Mini States Statement on the Implementation of the Bologna Process in the Faroe Islands Bologna tilgongdin F royum European Students Convention 38 Helsinki Board Meeting 77 Malta Why do unions want to be members of the European Students Union Interstedelijk Studenten Overleg ISO Tema 56 Kyn Lesa Danmark 50 Fukuyama um samleika 82 T rurin til Gr nlands 84 Hvussu finni eg b sta 85 Hvussu finni eg runt t privata politikk sum h ttan m ti liberalum f lkar i 52 M tan um javnst u lagk kuna 54 L gtingsmenn og a rar kvinnur Klima 56 Bur ardygg elframlei sla t knilig fyrilit 58 Mat Mold mentanar h sk lin 86 92 94 95 96 b sta ar markna inum V s m r t na lestrar b F roya fr dr ttur og Skat A kassi hv skal eg melda meg inn R gevingin Bl a h si Vesturbr gv Lesa uttanlands Lestrarl v 62 64 68 70 71 72 Grattis du ska till Stockholm F roysk gransking innan f tb lt Veglei ingarstovan Hoydalsvegi 1 Jobmatch F royum T dningarmiklir dagar T dningarmiklir dagar fyri lesandi uttan fyri F royar 73 Minst til 98 College in the States 102 At lesa Amsterdam 106 SUN historien p F r erne Eftir lesna 112 Ta kommunala r sar mi fyrisitingini av national policy 1 14 Ung og Hoyrn 116 Geografi serritger um fer avinnu F royum Lesa F royum 74 Lesa l gfr i F royum 76 V s m r t na lestrar b 80 Skiftislestur 120 F roya Tele toga i meg aftur til F roya 122 F royar eru eitt gott land at granska

Page 6

Forseta fr grei ing A ALFUNDI 24 JULI 2019 BLEIV N TT R SETT R I ER MYNDA AV 11 LIMUM I SITA R S RI 2019 2020 N Sissal Hofgaard Hestoy Cand Merc International Business Forkvinna r num MFS Keypmannahavn 6 ggja r i var sett stutt fyri at l gtingsvalstr i 2019 byrja i og t var byrja vi at f a huga m l teirra lesandi breddan Polit isku flokk a rnir v r u spurdir hvussu teir vildu menna h gri tb gvingar og lestr ar um hv rvi og hvussu teir vildu menna g sku trygging av t b gv ing um F royum um teir fingu vald eftir l g tings vali Flokkarnir v ru allir jalig ir og einki ivam l var um at t b gv ing ver ur ra fest sum ein grundarsteinur f r oyska samfelagnum T m sigast at vitan um Bologna tilgongdina og g sku trygging mangla i og hesar upp l singar fingu vit sett breddan und ir hesum l g tings val in um Skj tt var handla og samgongu skjal var skriva Ta var gle i ligt at s ggja at Bologna tilgongd in og g sku trygg ing in fingu h ga ra fest ing sam gongu skjalinum T f ggjarl gin so kom tingi var peningur eisini settur av til at r kja virksemi T alt kom til alt var pr ti um g skutrygging av h gri t b gv ing um F royum t verri l ti anna enn t m luft G skutrygging krevur n gv arbei i og t avsetti pening urin var skorin meira enn helvt byrja i at s ggja svart t Enn eina fer var h gri tb gving F royum s sum ein t rei sla heldur enn ein l ga MFS hevur arbeitt mi v st vi Bolognatil gongd ini fleiri r og h ast man gerst v n brotin um ni urra festingina fer MFS framvegis at berjast fyri Bolognatil gongdini til vit koma m l

Page 7

ri hevur t veri merkt av upp ra fest ing ini av virkseminum sum MFS fremur altj a h pi Vi lutt ku mill um tj a sam starvi f a vit betur innlit hvussu og hvar tb gvingar ki F royum skal betrast Altj a kr v her ast alsamt og skulu F royar megna at fylgja vi mugu t k og broytingar gerast MFS er limur NOM samstarv in um Nord isk Ordf rande M te i er ein felags skap ur vi 12 nor ur lendsk um og balt iskum studentafel gum Vit hava veri partur av NOM s an 1966 og sum naka serstakt skipa u vit fyri NOM r stevnu heysti 2019 Seinast NOM r stevna var F royum var 1989 Hetta var ein st rhending fyri MFS og n er tlanin ikki at b a 30 r afturat til n stu fer r stevnuni valdi MFS at seta g skutrygging og s larheilsu breddan t hesi evni eru serstakliga vi komandi fyri lesandi F royum l tuni Ta var ikki bara NOM r stevnuni vit skipa u fyri 2019 Ein r stevna hj NAIS var eisini F royum NAIS The NorthAtlantic Islands Students er eitt samstarv millum F royar Gr nland og sland At samstarva vi tj ir har trupulleikarnir tb gvingar kinum kunnu samanl knast er ein g ur m guleiki fyri at finna loysnir felag 2019 setti n ggja r i s r fyri at arbeitt skuldi ver a fram m ti at ger ast limur ESU European Student Union ESU umbo ar meginfel g 39 lond um og er vi til at seta kr vini tb gv ing ar kj un um Evropa MFS lutt k r stevnu og a al fundi hj ESU fyri fyrstu fer 2019 Sj lvt renn tilgongdin um ums kn til kandidatlimaskap var byrja h vdu vit l rt eina r gvu Millum og altj a samstarvi bleiv til bl stur og r i f r undir at skipa og broyta mannagongdir MFS fleiri r hevur ta veri umr tt at dag f ra stevnumi ini hj MFS Vi stevnu mi i i seinast var dagf rt 1964 er t rv ur n ggjari dagf ring Umframt ein um stevnu mi i hevur veri arbeitt vi vi Broytingarnar skulu eisini tryggja at n ggir r slimir l ttari koma inn arbei i hj MFS og at almenna F royar betri kann fylgja vi arbei inum vit gera t k um st risskipan og arbei s tlanum Hesar broytingar skulu tryggja eitt dagf rt st ugt MFS i m lr tta kann virka fyri lesandi F royum og f royskum lesandi uttanlands Broytingarnar skulu eisini tryggja at n ggir r slimir l ttari koma inn arbei i hj MFS og at almenna F royar betri kann fylgja vi arbei inum vit gera R i i er evsti myndugleikin MFS hevur b sta T rshavn h ast limirnir b gva ymsa sta ni kring kn ttin MFS hevur eisini sta bundnar nevndir i eru Aalborg og Keypmannahavn Uppg van hj sta bundnu nevndunum er at betra um lestrarumhv rvi vi t kum b i innan uppl sing og samansj ing F royum eru eisini sm rri lestrar fel g i arbei a mi v st fyri lestrarum hv rv in um og eitt teirra er R Teirra Lesandi Fr skapar setur F roya 2019 bleiv av gj rt at R Teirra Lesandi og MFS skuldu hava t ttari samstarv fyri at menna h gri t b gv ingar N gvar hava uppg vurnar veri hetta r s ri og enn liggja n gvar fyri framm an t b gv ing ar ki er alt st ugari broyting og ta er t dningarmiki at vit ongant halda okkum vera li ug men heldur spyrja okkum sj lvi hv rjum vit n kunnu arbei a vi og betra um Sissal Hofgaard Hestoy 7

Page 8

Page 9

Page 10

MFS Hvat er MFS MFS STENDUR FYRI MEGINFELAG F ROYSKRA STUDENTA VIT ERU EITT FELAG AV LESANDI SUM ERU FYRI LESANDI VIT ARBEI A MI V ST FYRI AT TROKA PRIKA OG GERA VART VI VI URSKIFTIR I EINHV NN H TT VIRKA TEY LESANDI EINA H LVA LD HEVUR MFS ARBEITT FYRI TEY LESANDI OG T SKIL HEVUR FELAGI DR GVAR ROYNDIR AT GANGA ODDA T I T K VER A FRAMD OG UPPSKOT L GD FRAM Turi J nleyg Johannesen L knalesandi Keypmannahavn 10 altj a h pi er MFS vi urkent sum felag j vn um f ti vi onnur nor ur lendsk studenta fel g og altj a studenta felags skap ir MFS er sostatt vi ur kent sam r ing ar umbo vi f roysku myndug leik MFS er ta m guligt hj t r at f a arnar og ver ur tiki vi upp r t lestr ar vi urskiftir ver a vi gj rd dr gv ar royndir innan alt fr at skipa MFS er deilt upp fleiri eindir R i fyri til t kum skriva lesarabr v vera er kjarnan MFS og hevur byrgd ina av yvirskipa a arbei inum felagn um bla stj ri osfr um framt samskipanina millum lokalu nevnd irnar R i er sostatt savningar depil fyri ll hugskot og tlanir hj felagn um til upp l s andi framl gur F royum h ast tey ikki b gva og einst ku nevndunum F royum Harafturat er MFS Keyp mannahavn vi til at skipa R i umsitur eisini tann politiska partin fyri lestr ar gonguni hv rs endam l er at f a lesandi sum av MFS og ta er har at vi komandi m l um eru undir sama lesna i at skipa seg lestrarfel g lesandi ver a vi gj rd og umr dd R i tekur N ggjasta skoti stammuni er Aal borg nevndin Upp s r eisini av uppg vum sum liggja uttan fyri runa liga bleiv nevndin stovna t ynski var um at saman arbei i hj nevndunum t d at f ra b khald sj a f r oysk lesandi Aalborg og f a fleiri lestr ar fel g Tey og skipa fyri til t k un um Mark leys tb gving hava skipa fyri einari v l eydn a ari jomfr gongu og fleiri og Jobmatch R i hevur eisini byrgd av hugnaligum tilt kum bla num hj MFS Fj lnir R i svarar hoyringarskrivum og um bo ar HV SKAL EG KOMA VI MFS f roysk lesandi b i heima og tlondum N liga er R Teirra Lesandi vor i hj MFS er ta m guligt hj t r at f a dr gvar royndir innan nevnd og tlanin er at innanh sis vi ur skiftir alt fr at skipa fyri tilt kum og skriva lesarabr v til at vera Setrinum skulu ver a vi gj rd av R Teirra bla stj ri osfr T kemur samband vi onnur les andi sum Lesandi me an m l i fevna t um Setri hava somu hugam l sum t og sum kunnu koma vi og virka lesandi allasta ni h vu sheitum einum skoyti t i t hevur eitt hugskot MFS er ein sera ver a vi gj rd av r num MFS mennandi felagsskapur sum kann hj lpa t r vi at menna Harafturat er R Teirra Lesandi eisini teg sum pers n og sum lesandi vi til at kja um trivna in Setrinum vi Kom vi T kanst gera mun Hetta eru ofta or sum hugnaligum tilt kum t hoyrir fr f lki t i tey vilja hava teg at at gerast partur Keypmannahavnarnevndin er elsta nevnd in av einum felagsskapi men hetta er veruliga naka sum hj MFS Nevnd in skipar fyri sam an sj andi passar MFS Her gera vit ll mun Eingin kann ella vil for a tilt kum b i sosialum og polit isk um t r um t hevur eitt ynski um eitthv rt Politisku tilt kini vi gera vi komandi m l Les meira um ymisku eindirnar i mynda Meginfelag F royum solei is at les andi Keypmannahavn F royskra Studenta n stu s unum Kanska t gerst eisini kunnu vera vi pallbor sfundum og n sti nevnd ar limur okkara

Page 11

Page 12

MFS R i hj MFS R I ER EVSTI MYNDUGLEIKIN HJ MFS RLIGA A AL FUNDINUM KUNNU LL LESANDI H GRI TB GVINGARSTOVNI F ROYUM OG F ROYSK LESANDI A RASTA NI LUTTAKA OG STILLA UPP OG 11 VER A VALD AT VERA R NUM T Sissal Hofgaard Hestoy Cand Merc International Business Forkvinna r num MFS Keypmannahavn dningarmesta uppg van hj r n um er at r kja ta politiska virk semi felagnum T l gg vur i virka lesandi og h gri tb gvingar ver a vi gj rdar av Landst rinum og L g ting in um er MFS hoyringspartur Hetta loyvir okkum at beinlei is virka fyri at atlit alt ver ur tiki til r ttindi teirra lesandi Aftur at t virkan i vit hava politikkin F royum hava vit eisini ein leiklut altj a h pi S an 1966 hevur MFS veri limur NOM Nordisk Ordf rande M te i er ein felagsskapur fyri nor urlendsk og baltisk studentafel g Januar 2019 var MFS vi til at stovna NAIS The North Atlantic Islands Students i er eitt samstarv millum F royar Gr nland og sland MFS arbei ir fram m ti at gerast limur ESU European Student Union og lutt k r stevnu og a alfundi fyri fyrstu fer 2019 Altj a samstarv er t dningarmiki fyri MFS t hetta loyvir okkum at l ra fr rum tb gvingar kjum so at vit betur kunnu betra um okkara egna r s rinum 2019 2020 valdi r i at ra festa hesi arbei s ki F royar skulu gerast partur av Bologna tilgongdini Serliga skal arbei i vi g skutryggingarskipan byrja At h kka f ggjarj tttanina til MFS At tryggja lesandi h gri tb gvingum F royum eina skipan i veitir atgongd til s larfr iliga hj lp At fyrireika og halda NOM r stevnu heysti 2019 At fyrireika og halda n stu NAISr stevnuna heysti 2019 At s kja um kandidat limaskap ESU v ri 2020 LIMIR R NUM Sissal Hofgaard Hestoy forkvinna Turi J Johannesen n stforkvinna til jan T r Marni Weihe n stforma ur fr jan Barbara Gaardlykke Apol skrivari Tummas Danielsen kassameistari Borgn S sonnud ttir Hansen altj a skrivari Erika H gnad ttir Elsa J nsd ttir Johansen Rannv Dam Baianstovu Elsubet Vidtfeldt Anna Poulsen til jan Brandur Arnoarson fr jan Rebekka Manuela Behrens fr jan Tiltakslimir Brandur Arnoarson til jan og Rebekka Manuela Behrens til jan 12

Page 13

KEYPMANNA HAVNAR NEVNDIN VIT ERU EIN B LKUR AV LESANDI I SJ LVBO IN SKIPA FYRI TILT KUM FYRI ONNUR LESANDI V it hava rligu r stkj taveitsluna flagg dags hald pallbor skjak og n gv onnur hugnalig tilt k Endam li hj okkum er at kja og var veita trivna in hj f royskum lesandi Keyp mannahavn og at ta skal vera l tt at koma sam band vi a rar tisetar Vit h vdu t d eitt hugna ligt valkv ld har fleiri enn hundra les andi m tt ust Sumpen fyri at fylgja val sending ini hj KVF t atkv urnar til l gtingsvali v r u taldar upp Nevndin hevur a alfund september og t ver ur leisturin fyri ri lagdur Um t hevur eitt gott hugskot kanst t koma vi a alfund og siga okkum hv rjum t heldur at nevndin skal arbei a vi Um t vilt gerast partur av einum hugnaligum og sosialum toymi kanst t eisini gerast nevndarlimur T kanst seta teg samband vi okkum mfs mfs fo instagram mfstudenta ella facebook vanga okkara facebook com mfstudenta LIMIR NEVNDINI ERU Turi J nleyg Johannesen Erika H gnad ttir Tummas J Danielsen Elin D Carlsson Brim Hildard ttir Hoydal Hans Andrias Gregoriussen Borgn S sonnud ttir Hansen Torbj rn Mikkelsen Bergt ra Jensd ttir Noomi Michelsen Eva Hjelm Aanesen Elsa J nsd ttir Johansen og Christine Reinhardt Turi J nleyg Johannesen L knalesandi Keypmannahavn 13

Page 14

MFS Aalborg nevndin KUNNINGARTILTAK FYRI N GGJ LESANDI OG TILFLYTARAR Elsubet Vidtfeldt S larfr i Aalborg Universitet Aalborg H sdagin tann 12 september skip a i f r oy inga felagi Aalborg laborg fyri einum kunningartiltaki fyri n ggj les andi Aalborg hetta var samstarvi vi MFS Aalborg nevndina og n ggju veg lei ing ina Aalborg Millum anna helt veg lei ingin eina framl gu um hvat er hent at vita t man flytur til Aalborg alt fr leigus ttm lum til fr t ar triv Aalborg MFS Aalborg nevndin helt eina framl gu um okkara virksemi fyri at gera g u umst urnar hj teimum les andi Aalborg uppaftur betri At enda helt laborg eina framl gu um at gera sj lv bo i arbei i HUGNAKV LD Fr ggjakv ldi 4 oktober skipa i Aalborgnevnd in fyri einum hugnakv ldi fyri f roysk les andi Aalborg Tiltaki var hildi studenta h sinum ni ri Gammeltorv skr nni var millum anna keypis pitsa og spurn ar kapp ingar vi spennandi vinn ing um Eftir spurnarkappingarnar var m gu leiki fyri at sp la alskyns bor sp l ella at bj a onkrum av Beer Pong A ALFUNDUR A alfundurin hj Aalborg nevndini var r hildin studentah sinum h s kv ld i 31 oktober Ta var gle iligt at s ggja at n gv m ttu upp og v stu huga fyri virk sem in um hj Aalborg nevndini Aftur r fingu vit eina st ra og v l skipa a nevnd vi heili 14 limum A alfundurin hj Aalborg nevndini liggur viku 44 oktober T ert v lkom in fram vi um t vilt hoyra meira um hvat vit f ast vi ella um t hevur huga at gerast partur av nevndini komandi nevndar r LIMIR NEVNDINI Elsubet Vidtfeldt Marianna Beder Renata Jensen Kristina Eliasen Annika Mikkelsen T r Marni Weihe ri Lava Olsen J na Mohr H jsted Ingiger D Tr ndheim T ta Eilersd ttir Langgaard Ingi K Midjord Edit Fr heim Heidi K Bjarnad ttir og S lrun Larsen 14

Page 15

R Teirra Lesandi HV RJI ERU VIT R Teirra Lesandi er lestrarr i Fr skapar setr in um Vit arbei a fyri at betra um lestrarumst urnar og lestrarvi urskiftini hj teimum lesandi Fr skapar setrinum umframt at skipa fyri ymiskum til t kum hava vit t tt samstarv vi MFS og Setri R Teirra Lesandi er manna av eini nevnd sum ver ur vald rliga a alfundinum sum er oktober Eitt umbo er fr hv rjari deild og l tuni eru t ggju f lk nevndini VAKSANDI VIRSKEMI Setri er vaksi munandi seinastu rini Fleiri t b gvingar eru komnar og meira lesandi ganga Setrinum enn nakrant ur Okkara virksemi er t eisini vaksi Vit s ggja at ta er ney ugt at hava eitt sterkt lestrar so at tey lesandi ver a hoyrd Fr skaparsetri er ikki bert ein granskingarstovnur men er fyrst og fremst ein stovnur fyri tey lesandi Ta er Fr skaparsetrinum at ein st rur partur av okkara framt ararbei smegi ver ur tb gvin og t er ta umr andi at lesandi allar h ttir kunnu vera vi til at skapa rammurnar rundan um s n egna lesna F royum hava vit ikki eitt samla fr skaparsetur men deildirnar halda til ymiskum kjum T er um r andi at skapa felagskarmar um eitt gott lestrarl v Ein st rur partur av okkara virksemi er at skipa fyri trivna artilt kum og fakligum tilt kum vit skipa fyri uml einum tiltaki um m n a in Seinasta ri hava vit m a skipa fyri fleiri hugnakv ldum ni ri Perluni einum filosofi kv ldi og pallbor sfundum um tb gving samband vi l gtingsvali 2019 HJ LPI OKKUM VI AT BETRA UM SETRI Fyri at hava eitt sterkt lestrarr er al ney ugt vi virknum lesandi og t vilja vit fegin hoyra fr t r Um t ert lesandi Setr in um kanst t stilla upp rliga a alfund in um sum er oktober hv rjum ri At vera virkin er ikki bara at sita nevndum men t kanst vera virkin a rar h ttir Ta sum er mest umr andi er at lesandi gera vart vi tey lestrarvi urskifti i eftir teirra tykki hava t rv broyting Vit eru r dd teirra lesandi og uttan samstarv vi tey lesandi arbei a vit blindum T kanst alt seta teg samband vi okkum facebook s u okkara R Teirra Lesandi Setrinum Rannv Dam Baianstovu Politikkur og Umsiting Fr skaparsetri F roya T rshavn Kom vi LIMIR R NUM Sveinur Heinason Rasmussen Casper Rosen T ri Atlason Magnus Vi Streym Rannv Dam Baianstovu Brandur Arnoarson Durith Homrum Karla Nesl Elisabeth Thomsen og Sonni Oddbj rg Johnsson 15

Page 16

Page 17

Page 18

MFS 2019 HV RT R SKIPA LESTRARFEL GINI KEYP MANNA HAVN FYRI LESTRARGONGU R VAR FJ R U FER AT SKIPA VAR FYRI LESTRARGONGU E ndam li vi lestrargonguni er at saman sj a f roysk lesandi Keyp manna havn so ta gerst l ttari at m ta rum lesandi i eru undir sama lesna i og m guliga stovna ein lestrar felagsskap saman Turi J nleyg Johannesen L knalesandi Keypmannahavn r seldu vit 450 atgongumerkir og til taki var tselt Fyri at hava pl ss til so n gv lesandi leiga u vit Halmtorvet 9 Vesterbro Har m ttust vit kl 14 og hoyrdu Leu Kampmann framf ra vit sp ldu flipcup vi Sveiggj og st u h vdinum vi T rs havnar Kommunu Eisini var beer pong kapping har vinningurin var eitt g vu kort fr Meira av t G a S ani blivu lesandi deild upp b lkar alt eftir undir hv rjum lesna i tey v ru og fari var fr Halmtorvet m ti fyrstu barr ini pub crawl hv rjari barr m ttust tveir ymiskir b lkar hetta var gj rt so at man alt fylgdist vi s num egna b lki sam stundis sum man m tti n ggjum lesandi hv rjari barr 18 Til bar at vinna vestar vi at kappast m ti hinum T d bleiv kappast um hv r kl r a i flest armboyggingar og hv r kl ra i at nevna flest evropeiskir h vu ssta ir Aftan pub crawl f ru vit aftur Halm torvet og enda u vi eini veitslu Klein diska i og P ll Finnur P ll framf rdu Fyrireikingarnar til n stu lestrargongu eru longu farnar gongd og vit gle a okkum sera n gv at taka m ti b i n ggjum og gomlum lesandi til eina samansj andi pub crawl Um t byrjar at lesa summar so minst til at koma vi T f rt n ggj vinf lk eitt festligt kv ld og m guliga eisini okkurt prei til lestrarl vi j st t num lesna i

Page 19

Page 20

MFS FARNA RI HJ MFS KOM OG FANGA OKKUM T RSHAVN F STUL VINTS VEITSLAN F F royah si bleiv umv lt r og t bar ikki til at halda r stkj taveitslu har sta in valdi MFS Keypmannahavn at skipa fyri f stul vintsveitslu veitsluh lunum Oyrasundskollegiinum 2 februar Flottasta gr lan bleiv korin og vit sl gu tunnu JOMFR GONGAN F yri fyrstu fer var skipa fyri jomfr gongu Aalborg tann 30 mars Lesandi f ru pub crawl Jomfru Ane Gade og h vdu eitt stuttligt kv ld saman yrit kur og lesandi h vdu m guleika fyri at m tast og pr ta um lestrarst rv praktikpl ss og h v usuppg vur t Kom og fanga okkum var hildi Kongsh ll Glasi 4 apr l Undirt kan fyri tiltakinum var g og Jasmin vi b lki sp ldi ste ginum umframt hetta fingu vit okkurt gott til matna fr Hvonn PUB QUIZ 4 apr l var eisini skipa fyri Pub Quiz Sumpen Oyrasundskollegiinum H li var fult og vit m ttu f a eyka st lar inn J gvan D mun var quiz master VALKV LD 31 BETRI PISUDAGAR 31 juli og 1 august skipa u MFS fyri pisud gum hetta var samstarvi vi Betri Ung i tla u s r v ari h gri lesna fingu m guleika at hoyra um hvussu ta er at vera lesandi hvussu ta er teimum ymisku lestrarst unum og um hvussu man f r f ggingina at hanga saman 20 PALLBOR SFUNDUR UM H GRI TB GVING 15 august skipa u MFS og R Teirra Lesandi fyri pallbor sfundi um h gri tb gving MFS hev i eitt tak facebook sum varpa i lj s hvat ymisku flokkarnir s gdu um tb gvingarpolitkk og her bleiv politikkurin royndur Or st rari var Rebekka Manuela Behrens august skuldi slagi standa Av t at flestu tisetar v ru farnir av landinum aftur valdi MFS Keypmannahavn at skipa fyri live stroyming av valsendingini hj KVF og yvir 100 lesandi lutt ku kv ldinum A ALFUNDUR HJ MFS KEYPMANNAHAVN 12 september hev i MFS Keypmannahavn a alfund A alfundurin var hildin KUA

Page 21

KUNNANDI TILTAK UM BOLOGNA 9 FLAGGDAGSHALD A ftur r var skipa fyri flaggdagshaldi Regensen 25 apr l Niels Str m R dgaard helt r u vit sungu og fingu rundt r s guliga kollegiinum har Merki av fyrstan t var til PALLBOR SFUNDUR 2 019 var val r og ta merktiskt 16 mai var skipa fyri pallbor sfundi Keypmannahavn har umbo fr politisku flokkunum kjaka ust um ve urlagspolitikk fosturt ku og loysing samband juli hildu Terji Beder og Rebekka Zelander framl gu um Bologna Vit fingu eitt snarskei um Bologna og n rri fr grei ing um hv hetta er alney ugt fyri h gri tb gvingarskipan okkara Ta er alney ugt at vit tryggja eina g sku Setrinum og kunnu pr gva fyri umheiminum at okkara tb gvingar eru l ka g ar sum a rasta ni Evropa A ALFUNDUR 24 juli hev i r i a alfund Perluni og n tt r var valt Les meira um r i fremst bla num ll lesandi eru v lkomin a alfund at gera vart vi hv rjum tey ynskja at MFS skal arbei a meira vi SPESIALI KV LD OG PUB QUIZ M guleiki var fyri at hoyra tveir gl ggar kandid tar grei a fr s num spesialum men eisini at f a bl stur til s tt egna spesiali Vit enda u vi eini pub quiz A ALFUNDUR HJ MFS AALBORG LESTRARGONGAN 28 september var lestrargonga skr Les meira um lestrargonguna n stu s unum 450 lesandi lutt ku degnum og Lea Kampmann Klein og P ll Finnur P ll framf rdu HUGNAKV LD VI PITSA skr nni var millum anna keypis pizza og barr vi sera s miligum pr sum Eisini var skipa fyri eini pub quiz 31 oktober var a alfundur hj Aalborg nevndini hj MFS A alfundurin var hildin studentah sinum a alfundinum t ku vit saman um ri i f r og s an var val av n ggjari nevnd JOBMATCH 28 desember var aftur skipa fyri Jobmatch Nor urlandah sinum har alskyns arbei sgevarar lutt ku 21

Page 22

Page 23

Page 24

ALTJ A MFS HEY V LKOMIN TIL MFS Altj a H pi hesum partinum av Fj lnir kanst t lesa eitt sind ur um hvussu MFS luttekur altj a pallinum h gri t b gv ingar kinum Umframt hetta kanst t lesa greinar sum umbo r lestrarfel gunum NSO Norra L S sland DSF Danmark og ISO Ni urlond hava skriva Borgn S sonnud ttir Hansen Audiologop dilesandi Keypmannahavn Altj a skrivari r num hj MFS 24 MFS VAR STOVNA 1962 S an 1966 hevur MFS veri partur av altj a samstarvinum Nordiskt Ordf rande M te NOM Ta eru lestrarfel gini r Nor urlondum og teimum baltisku londunum sum eru partur av NOM NOM r stevna ver ur hildin tv r fer ir rliga og heysti 2019 var fyrstu fer 30 r at MFS var vertur fyri NOM r stevnuna sum var hildin T rshavn R stevnuna kanst t lesa meira um seinni bla num MFS lutt k eisini r stevnu slandi s st august har evni var g skutrygging Hendan r stevnan var hildin samband vi at sland hev i forsetaemb ti nor urlendska r harrar num MFS lutt k saman vi umbo um fr hinum Nor urlondunum einum pallbor sfundi Januar 2019 bleiv The North Atlantic Islands Students NAIS samstarvi stovna sum er eitt sam starv millum F roy ar Gr n land og sland Ta eru fel g ini AVALAK Vi n ggja r num 2019 2020 bleiv samtykt at Gr nlendsk lesandi Dan mark Ili arbei a fram m ti at gerast partur av European Ili Gr nlendsk les andi Gr n landi Student Union ESU sum er meginfelagi fyri L S sland og MFS sum eru partur lestrarfel g Evropa samband vi hetta ynski av hesum samstarvi Fyrsta NAIS r lutt k MFS fyri fyrstu fer ESU r stevnu stevnan var hildin slandi Januar Helsinki European Student Convension ESC MFS var vertur fyri ta n stu NAISog r stevnu og a alfundi Malta ESU Board r stevnuna sum var oktober 2019 Meeting BM hesa r stevnuna kanst t lesa meira tlanin hj MFS er at s kja um limaskap um bla num ESU til BM Kroatia v ri 2020

Page 25

Page 26

ALTJ A MFS NORTH ATLANTIC ISLANDS STUDENTS COOPERATION NAISr stevna F royum D GUNUM 21 23 OKTOBER VAR MFS VERTUR FYRI NAIS R STEVNUNA UM NAIS Borgn S sonnud ttir Hansen Audiologop dilesandi Keypmannahavn Altj a skrivari r num hj MFS North Atlantic Islands Students cooperation NAIS er eitt n tt samstarv millum studenta meginfel gini F royum MFS Gr nlandi Avalak og Ili Ili og slandi L S Ta hevur leingi ver i tosa um at stovna eitt samstarv millum lond tnor i Hetta bleiv m a umr tt NOM r stevnuni F royum 1989 men t hendi onki eftir r stevnuna 2017 bleiv evni tiki upp aftur og hetta f rdi vi s r at NAIS bleiv stovna januar 2019 Endam li vi NAIS er at styrkja um tb gvingar ki londunum tnor i R STEVNAN Evni r stevnuni var fjarlestur Hetta evni var valt t at fjarlestur er sera vi komandi fyri ll londini M nadagin 21 oktober var fari til Su riar og t sdagin 22 oktober vitj a u vit Fjarlestrardepilin V gi Her greiddi borgarstj ri Dennis Holm m a fr hv t rvur er einum fjarlestrardepli Hann greiddi eisini fr t st ru fr flytingini sum Su uroyggin upplivir tey flestu koma ikki aftur til oynna ll ung ver a eggja til at taka eina tb gving og hetta er einki undantak V gi 26 V gi saman vi Dennis Holm borgarstj ra

Page 27

Klaksv k saman vi Deidre Hansen yrkis og lestrarveglei ara Fjarlestrardepilin var settur stovn 2013 Fjar lestr ar depilin er tla ur teimum sum tla s r und ir tb gving men ikki kunnu ella vilja flyta r oynni Fjarlestrardeplinum arbei ir ein lestrar veglei ari so g ur m guleiki er fyri at kunna seg um tb gvingarm guleikar S an Fjarlestrardepilin lat upp hava fleiri veri kn tt at deplinum og t spurt var um m li var rokki var svari nei t at V gs Kommuna ynskir at arbei a st ugt fram eftir vi at gera depilin betri og betri Ta tekur langa t at byrja sl kt virksemi men framgongd s st hv nn m na Ta er eisini m guligt hj lesandi sum lesa utt an lands og eru heima feriu at n ta h lini Dagin eftir gekk lei in til Klaksv kar at vitja Fjar n m Klaks v k Her greiddi yrkis og lestrarveglei ari Deidre Hansen m a fr um m guleikarnar Fjarn mi Fjarn m lat upp desember 2013 Hetta var gj rt vi sama ynski sum Fjarlestrardepilin V gi hevur um at geva borgarunum m guleika fyri at fara undir h gri lesna uttan at skula flyta men at vera verandi Klaksv k og lesa Fjarn m h sast verksetara h s in um og ta er eisini m guligt hj lesandi sum koma heim feriu at n ta h lini har Eftir t rin Klaksv k var NAIS r stevnan komin at enda Umframt at vitja Fjarlestrardepilin og Fjarn m var eisini arbeitt n gv vi hv rjum NAIS skal arbei a vi frameftir NAIS samstarvi er enn sera ungt og t liggur n gv arbei i at styrkja NAIS og at finna t av hvussu limalondini kunnu br ka NAIS AVALAK Gr nlensk lesandi Dan mark er vertur fyri n stu NAIS r stevnu sum ver ur hildin Dan mark mars 2020 klaksv k 27

Page 28

ALTJ A MFS N O R T H AT L A N T I C ISLANDS STUDENTS C O O P E R AT I O N Why NAIS NAIS NORTH ATLANTIC ISLANDS STUDENTS COOPERATION IS IMPORTANT TO LANDSSAMT K SLENSKRA ST DETA L S THE NATIONAL UNION OF ICELANDIC STUDENTS HERE ARE SOME REASONS WHY 1 We love learning about Greenland and the Faroe Islands in general Why aren t we better friends and collaborating all the time 2 Even better is hearing about the cool stuff that MFS AVALAK and ILI ILI are doing as student advocates 4 Are your students constantly needing to choose between staying in their home country or getting an education in their field of choice Hey wow sounds familiar 5 OK so sometimes we have been through the same stuff so let s talk about it and make each other stronger and better 3 Are your unions struggling just to exist because of the size We definitely are N AIS is new its first official meeting was in Reykjav k in January 2019 although the idea had been de veloping since 2017 In NAIS first official statement their focus goals and common interests are stated J hanna sgeirsd ttir International Officer Landssamt k slenskra st denta L S 28 The aim of the cooperation is to focus on student specific matters and the common interests as well as challenges that students in this region might face NAIS aims to create new and innovative approaches that would be specifically tai lored to student unions of a smaller scale operating in wide isolated geographical area It is tremendously important that we maintain a strong and visible exter nal voice and that the relevance of that voice is continuously underlined when it comes to all discussion that touches upon students interests and affairs As new representatives we build on these words and further develop NAIS direction I can only speak for myself the interna tional officer of L S currently active in NAIS but I am overjoyed by this collaboration and the conversation that has been started between L S MFS AVALAK and ILI ILI The second official meeting was held in the Faroe Islands in October of 2019 The theme of the meeting was distance learn ing a relevant topic for each of our member unions Our hosts MFS planned visits to the distance learning centers Fjarlestrar depilin located in V gi in Su uroy and Fjarn m in Klaksv k The topic let us focus on specific practical solutions to share with each other but also to reflect on larger societal structures and how they connect to higher education brain drain changes in industry lack of infrastructure and opportunities in building up our higher education systems Aside from discussing this important issue the goal of the meeting was to think about the future of NAIS Instead of sticking to one sit down meeting about the organization the NAIS representatives present spent all available time talking about our future It was a constant conversation on ferries car rides over breakfast dinner and drinks This was not a case of an overloaded meeting schedule it was simply due to all of our excitement about the possibilities of NAIS

Page 29

An issue that I myself am particularly struck with is how to figure it out Or should our in Iceland s case former coloniz foster our local universities towards sustainable independence er bridge the gap Who should support and safeguard our from larger foreign institutions A recent issue emblemat treasures while we build ourselves up enough to be able to ic of this problem is the effect that cutbacks in the Danish take care of them university system has had on the study of Icelandic history This is one conversation that NAIS can be a part of how can language and literature Earlier this year the University of we build ourselves and each other up How can we maintain Copenhagen KU stopped teaching our individuality while being active in old Icelandic old Danish modern international contexts I do not mean An issue that I myself Icelandic and Faroese Additionally to say that the trajectory of our histo a KU institution that is among other ries is in any way linear inevitable or am particularly struck with things responsible for maintaining repeatable I would not say that the is how to foster our local old Icelandic manuscripts rnastof Faroe Islands and Greenland can or nun has faced reduction of staff and should go the same way as Iceland has universities towards susthe forced resignation of their only in their development Rather by being tainable independence from lector position a part of NAIS we can learn about the Negotiations and plans have now realities of our close neighbours and larger foreign institutions started between culture ministers hopefully give Icelanders enough lit of Iceland and Denmark to transfer eracy and understanding of the state some of the physical heritage back to Iceland but until now of affairs to support Greenland and the Faroe Islands in their our museums and universities have not had the capacity to struggles whether related to Denmark or not properly preserve the manuscripts If our own countries lack NAIS is about students but it can also be a platform in other the capacity to maintain certain intrinsic parts of our society ways which allows our people to re connect learn from each education culture language history heritage is it on us to other and just have a nais time insh dd Sterkar og tryggar flutningsloysnir til f roysk lesandi ti sum heima Posta hevur eitt sterkt toymi i handfer frakt til og r F royum og f roysk lesandi kunnu trygt heita Posta at syrgja fyri llum flutningi sum t rvur er Vi einari deild Kolding og einari Keypmannahavn er Posta ongant langt burtur Posta tryggjar bestu g sku sj og flogfrakt solei is at hon alt er serflokki Posta hevur eina sj lvgrei slu har kundar sj lvir kunnu b leggja frakt t ta passar teimum Allar sendingar ver a ey merktar vi einum sportali og til ber at fylgja sendingunum Posta appini Kolding Keypmannahavn

Page 30

ALTJ A MFS NORDISK ORDF RANDE M TE NOM R STEVNA F ROYUM S LARHEILSA OG BOLOGNATILGONGDIN BREDDANUM N Borgn S sonnud ttir Hansen Audiologop dilesandi Keypmannahavn Altj a skrivari r num hj MFS 30 ordiskt Ordf rande M te NOM er eitt samstarv millum nor ur lendsku og baltisku lestrarfel gini NOM samstarvi byrja i 1946 Aarhus MFS s kti um NOM limaskap 1963 men fekk ikki fullan limaskap fyri enn 1966 MFS luttekur regluliga NOM r stevn um sum ver a hildnar tv r fer ir um ri Evnini sum ver a tikin upp NOM r stevnunum ver a alt l gd fram r stevnuni sum er renn Solei is kunnu b i vertir og tey sum luttaka r stevnunum fyrireika seg g ari t M li sum ver ur n tt r stevnunum er enskt NOM r stevna var hildin F royum 1989 og n gv er hent s an t oktober 2019 var MFS aftur vertur fyri eina NOMr stevnu og hetta var r stevna nr 76 Heiti bleiv t NOM76 T rshavn Evnini NOM76 T rshavn v ru S larheilsa h gri lesna i og Avbj ingar vi Bologna til gongd ini mikrostatum Hetta eru tvey evni sum MFS met ir hava alst ran t dning fyri lesandi b i F r oyum og uttanlands og hesum eru NOM limalondini samd At ra festa s larheilsuna hj ungum og lesandi hevur ongant veri t dn ing ar mikl ari enn dag Ta alsamt vaksandi tr sti lesandi er rkymlandi T vit byrja einum h gri tb gvingarstovni f a vit at vita at ta ver ur v nta av okkum at vit hugsa um okkara tb gving sum eitt fullt arstarv At vit skulu passa okkara lesna burdi veri nokk men ta er ta ikki Vit skulu eisini arbei a t uttan arbei i kunnu vit ikki gjalda fyri leigu mat o s fr At f a endarnar at r kka saman vi b i pengum og t kann vera sera torf rt hj summum so torf rt at tey ikki halda seg megna ta men hva ani kunnu hesi f a hj lp At F royar gerst limur av Bologna til gond ini hevur alst ran t dning F royar skulu kunna bj a t b gv ingar altj a st i og spurningurin er bert hv vit enn ikki eru har Fleiri evropeisk lond eru limir av Bologna til gongdini og eitt av st rstu ynskjunum hj MFS er at F royar n rmastu framt kunnu teljast millum teirra

Page 31

NOM r stevnan var hildin 25 26 og 27 oktober 25 oktober var evni s larheilsa h gri lesn a i Enda m li hendan dagin var at l sa st una F royum og hini lestrarfel gini h vdu framl gu um hvussu arbei i vi s larheilsu er skipa teirra landi Skr in hendan dagin var solei is Anna Malan J gvansd ttir hev i eina framl gu um hvussu ta var at bl va rakt av s larsj ku undir h gri lesna i F roysk S larfr ilesandi S L h vdu eina framl gu vi kliniskum sj narmi i og tey v r u bi in um at koma vi fyribyrgjandi til t k um og m guligum vi ger artilbo um til les andi F royum ongin skipan er fyri les andi Fr skaparsetrinum sum hava t rv s l ar fr ilig ari hj lp men ein t l k skipan er fyri lesandi mi n mi Kristianna Mortansd ttir sum hevur veri lestr ar veglei ari Glasi og n verk tl an ar lei ari Veglei ingarstovuni kom vi hesi skipan MFS heldur at ta er ein upplagdur m guleiki at gera eina t l ka skipan Setrinum Eftir hetta var pallbor skjak vi Kristionnu Mortansd ttir Johild Dulav k lestr ar veglei ara Setrinum og Magna Mohr sum er forma ur f lka heilsu r n um Evni var eisini s larheilsa hj lesandi Eftir pallbor sfundin h vdu hini lestr ar fel gini framl gur 31

Page 32

ALTJ A MFS 26 oktober var evni Avbj i ng a r vi Bologna tilgondini mikro stat um Enda m li var at l sa trupulleikarn ar bestan h tt og hvussu arbei ast kann vi Bologna tilgongdini slandi er ein g skutryggingarstovnur settur stovn og Erna Sigur ard ttir greiddi fr hesum arbei inum og hvussu tey hava virkin lesandi vi tilgongdini Carl Egede B ggild r gevi gr nlendska t b gv ing ar kirkju og menta m la r n um greiddi fr tilgongdini Gr nlandi har tey eru farin holt vi ta s sta arbei i vi verksetingini av Bologna tilgongdini Terji Beder og Rebekka Zelander greiddu fr s ni serritger har evni var Bolognatil gongd in F royum og Gr nlandi Fyri at f a eina h ming av arbei inum vi Bologna tilgongdini F royum greiddi Alda Joensen fr arbei inum vi Bolognatilgondini Uttanr kis og Menta m la r n um og Elisabeth Holm greiddi fr arb ei in um vi Bologna tilgongdini hj Fr skapar setrinum Solei is fingu vit l st Bologna til gongd ina fr fleiri ymiskum vinklum og lagt grundarlag fyri g um kjaki og spurn ingum 32 27 oktober var innanh sis fundur fyri NOM lima lond ini rsliti fr hesum fundinum var m a ein felags heitan fr llum NOM londunum til Landsst ri og L gtingi um at seta verk arbei i vi at gera F royar til lim Bologna tilgongdini Millumtj asamstarv hevur n gv at siga fyri MFS Ta er hesum samstarvi at vit kunnu halda fram vi at menna felagsskapin og gerast sterk ari Ta er eisini hetta samstarv sum stu lar okk um at styrkja h gri tb gving F royum Sum altj a skrivari kann eg ikki anna enn vera stolt av MFS R stevnan var sera v l eydna og ll v ru v l n gd Hetta v sir bara at MFS er minst l ka skikka at standa fyri sl kum r stevnum sum okkara starvsfelagir hinum londunum

Page 33

Page 34

Page 35

W e all know that living is expensive but living as a student is near impossible and Norway is in no way an excep tion to this statement The modern state is supposed to take care of its citizens by making sure everyone has access to affordable hous ing health care and other necessary basic services that are necessary to have a meaningful life We know that there s not much you would describe as particularly af fordable for us students and since neither the Norwegian state nor society has been able to make these services available for students we had to crowd fund our own system of affordable services In many countries in Europe the universi ties and colleges do their best to meet these affordable services for their students when it comes to food housing etc In Norway we have quite a different system for these servic es In Norway students organize themselves across all the higher education institutions in one region into an organization we call Studentsamskipnad A studentsamskipnad can be explained as a miniature version of the Norwegian Welfare state for students There are different vari ations of services between the different Studentsam skipnads but their essence is the same Firstly the stu dents both have majority and the board leader in the official board of the Studentsamskipnad The student members and the board leader get elected by a Welfare Parliament consisting of student politicians who in their turn gets elected by the students at their own higher education institution The institutions and employees choose the rest of the mem bers themselves Second even though the organisation is run by a board with a student majority it is professionally driven There are a wide range of different services but the model of Studentsamskipnad started out with the need for student housing in the big cities since the private marked can be come very expensive and unpredictable Next on the list was campus caf s One thing led to another and all the basic needs of the students were met Gyms kindergartens psychologists dentists career centres life skills courses and courses for student organisations were established Everything a student would need in order to study that the state could not offer at an affordable price no matter which higher education institution you attend Third the Studentsamskipnad has a joint funding between students themselves the operation surplus of all services and funding from the state and Higher Education Institutions Even though education is free in Norway students pay a study fee each semester that goes to the Studentsam skipnad and the services they provide The surplus from the services often gym memberships rent for the student housings and sales from the caf s always goes back to the students through the Studentsamskipnad And since Higher Education Institutions are required to be part of the Studentsamskipnad by law they also fund the operation of the Studentsamskipnads By all these incremental changes through time students of Norway have formed our own miniature version of the welfare state You can say it has been a great success but that does not mean that it should be the students own responsibility to make sure we get the services we require It always has been the responsibility of the state to take care of its citizens including students Students are the future of our societies and to ensure a good future of our society we must make sure that the key actors the students have the best opportunities to grow and become the best they can be It s time for the state to wake up and realise this because we the students cannot do it all ourselves By all these incremental changes through time students of Norway have formed our own miniature version of the welfare state 35

Page 36

ALTJ A MFS NORDISK ORDF RANDE M TE Statement on the Implementation of the Bologna Process in the Faroe Islands T rshavn the 27th October 2019 T his statement is directed at the Government Landsst ri and Parliament L gtingi of the Faroe Islands NOM has noted that in its Coalition Agreement samgonguskjali the newly formed government has made implementation of the Bologna Process a priority in its education policy platform This is good news and a priority that has been a long time coming In 2014 a committee of experts conducted a review of Quality Assurance at the University of the Faroe Islands Fr skaparsetur F roya This was the first and thus far the only review of Quality Assurance in higher education in the Faroe Islands In its conclusion the committee wrote The work with implementing the Bologna Pro cess should continue and steadily intensify as the necessary resources can be secured This is important not least with regards to the mobility of the students In 2016 the Faroe Islands signed The Nordic Decla ration on Recognition of Qualifications Concerning Higher Education Reykjav k Declaration an agree ment between the Nordic countries which seeks to increase student mobility in higher education in the Nordic region The Reykjav k Declaration in parts rests on the mutual understanding that the signatory countries have ratified the Bologna 36 Process The Faroe Islands has still not implement ed the Bologna Process to its full extent which complicates the mutual understanding in the Reykjav k Declaration It is of crucial importance that education is seen as an investment Investment in education is not only a key component in short term economic and social development but it is also an invest ment in the prosperity and quality of life of future generations The transfer of knowledge that takes place within the higher education community is essential for the development and the necessary edification needed in a democracy Therefore it is the responsibility of any acting government and the implementation of the Bologna Process is thus a vital step towards a better and more prosperous society While there is room for improvement in the Bolo gna Process especially in terms of its implementa tion in microstates the Bologna Process has been named one of the most influential educational reforms ever It has 48 participating countries and in a European educational environment where almost every country agrees to the same stand ards it can have drawbacks to remain an outsider It is therefore of vital importance that the Far oe Islands speeds up and finishes the process of developing a system that is fully compatible with the European standards

Page 37

Some of the constituent elements of the Bologna Process have already been implemented but vital elements have still not been implemented e g implemen tation of the European Standard Guide lines the implementation of a National Qualification Framework and de facto implementation of internal quality as surance and external evaluation at the University of the Faroe Islands NOM therefore calls on the Government and Parliament of the Faroe Islands to Acknowledge the economic and social importance of higher education Make investment in higher education a priority Honour their commitment to imple ment the Bologna Process in the Faroe Islands To work closely with MFS the Na tional Union of Faroese Students in this regard On behalf of the students we represent Denmark Danske Studerendes F llesr d DSF Estonia Eesti li pilaskondade Liit E L Faroe Islands Meginfelag F royskra Studenta MFS Finland Suomen opiskelijakuntien liitto Finlands studerandek rers f rbund SAMOK Finland Suomen ylioppilaskuntien liitto SYL Finlands studentk rers f rbund FSF Greenland Ilisimatusartut Kattuffiat ILI ILI Greenland Organisationen af Gr nlandske studerende i Danmark AVALAK Iceland Landssamt k slenskra st denta L S Latvia Latvijas Studentu apvien ba LSA Lithuania Lietuvos student s junga LSS Norway Norsk studentorganisasjon NSO Sweden Sveriges f renade studentk rer SFS Nordisk Ordf rande M te NOM is a network for cooperation in higher education between National Unions of Students from the Nordic and Baltic Countries NOM was founded in 1946 in Aarhus Denmark Today 12 National Unions of Students NUS are members of NOM an effective network for regional cooperation on issues of education

Page 38

ALTJ A MFS BOLOGNATILGONGDIN F ROYUM EIN V L TB GVIN TJ ER EIN R K TJ SAMB RT ORGANISATION FOR ECONOMIC CO OPERATION AND DEVELOPMENT OECD RAPPORTINI FR 1996 KANN TB GVING S GGJAST SUM EIN AV LYKLUNUM TIL B SKAPARLIGAN V KSTUR M Borgn S sonnud ttir Hansen Audiologop dilesandi Keypmannahavn Altj a skrivari r num hj MFS 38 en um tj in skal ver a v l tb gvin er ta eisini av al st rum t dningi at tb gvingarnar sum ver a bj a ar t F royum fylgja einum al tj a standardi Vi at fylgja Bologna tilgongdini ver ur tryggj a at h gri tb gvingar F royum eru st i vi a rar evropeiskar tb gvingar At varpa lj s Bologna tilgongdina og t dningin av at F royar skulu gerast Fyri at gerast limur Bologna tilgongdini eru n kur limur hevur leingi veri eitt hjartam l kr v i landi m n kta 1 at vera limur European hj MFS Cultural Convention og 2 at innf ra bygna in Endam li vi Bologna tilgongdini er Bologna til gongd ini at h kka g skuna og styrkja um vi ur F royar eru limur European Cultural Convention kenn ingina av h gri t b gv ing ar stovn gj gnum Danmark og arbei i vi at innf ra um Evropa og at kja um mobilitetin bygna in Bologna tilgongdini byrja i fyri yvir 20 hj lesandi b i innanfyri og uttan rum s ani T bleiv ECTS stigskipanin f rd inn fyri Evropa F royum og s an er bygna urin vi bachelor Bologna tilgongdin kann s ggjast sum kandidat og ph d eisini f rdur inn Men eftir hetta tann gylti standardurin innan h gri t hevur arbei i vi Bologna tilgongdini leingi sta i b gving Evropa 48 lond eru limir sta Bologna tilgongdini og st rsta ynski 2019 birtist v nin um at arbei i vi Bolognahj MFS er at F royar gerast nummar 49 til gongd ini f r at byrja aftur F royum At v n in birtist aft ur var m a orsaka av kandidat rit ger ini hj Terja Beder og Rebekku Zelander um Bologna tilgongdina F r oy um og Gr n landi og av arbei inum hj MFS sum m a inni bar eitt tak summar stutt fyri l gtingsvali um g sku trygging F royum Flestu politikar arn ir vistu

Page 39

n at Bologna tilgongdin var til og at hon var t dningarmikil fyri h gra tb gvingar k i Eftir l gtingsvali var samgongan skip a og til okkara gle i var Bologna til gongdin nevnd sam gongu skjal inum Sam gongan ynskir at menna og styrkja Fr skaparsetur F roya Fr skaparsetri eigur sum skj tast at ver a altj ag kent og gerast partur av Bologna avtaluni Vi samgonguskjalinum hildu vit okk um s ggja eitt politiskt ynski um at F royar skuldu fylgja evropeiska leistinum og ger ast limur Bolognatilgongdini men var hetta ynski kanska meira symbolskt enn eitt veruligt ynski uppskotinum til f ggjarl gina fyri 2020 blivu 2 4 milli nir settar av til m a at arbei a vi Bologna til gondini F royum og eitt f lk skuldi setast av til at arbei a vi hesum Hetta var enn einafer ein sigur fyri f royska tb gvingar ki men hend an gle in var stokkut T figgjarl gin bleiv sam tykt v ru 1 4 mill nir skornar av upprunaliga uppskotinum og n var bert 1 milli n sett av f ggjarl gini Hendan eina mill nin skuldi enn t deilast millum arbei i vi Bologna tilgondini og tvey onnur ki Vi eini sl kari skerjing kann ein spyrja seg sj lvan um samgongan veruliga manglar eina grundgeving fyri at gj gnumf ra arbei i vi Bologna tilgongdini F royum Og veit samgongan kanska heldur ikki at ta eru F royar sum skulu gerast limur av Bolognatilgongdini og ikki Fr skaparsetur F roya sum ta annars stendur or a samgonguskjalinum Ta sum n manglar er at f a eina skipan um g skutrygging F royum Hetta er s sta stigi og eisini ta t dningarmiklasta verksetanini av Bologna tilgongdini F royum Fyri at tryggja eina g a verksetan av g sku trygg ing er ta av alst rum t dningi at fylgja European Standards and Guidelines sum er grund ar steinurin fyri g skutrygging og l sir hv rji stig skulu takast arbei inum vi g skutryggingini Samb rt Bologna tilgongdini fevnir g sku trygg ing um tr ggjar skipanir 1 Innan h s is g sku trygg ing 2 Uttanh sis g sku trygg ing og 3 Ein g skutryggingarstovn Fr skaparsetri hevur byrgdina av innanh sis g skutryggingini me an Uttanr kis og Menta m la r i UMMR hevur byrgdina av utt an h sis g skutryggingini og at seta ein g sku trygg ing ar stovn stovn Peningurin sum skuldi setast av til hetta arbei i bleiv skerdur so n gv ni ur at vit ikki duga at s ggja hvussu UMMR skal kunna seta hetta arbei i gongd 2020 Arbei i hj MFS vi Bologna tilgongdini ste g a i ikki eftir l gtingsvali Bologna tilgongdin bleiv eitt av evn un um til nor urlendsku r stevnuna Nordiskt Ordf rande M te NOM og MFS bj a i tal ar um fr slandi Gr nlandi Danmark og F roy um at tala samband vi r stevnuna bleiv ein al menn fr bo an til F roya L gting eisini skriva ll tey nor urlendsku og baltisku nationalu lestrar fel g ini skriva u undir upp hesa fr bo anina sum heitir F roya L gting um at halda fram vi arbei inum at innf ra Bologna tilgondina F royum T dningurin av Bologna tilgongdini er alst rur fyri F royar Vit liva einum heimi har globalisering hevur st ran t dning politiska pallinum F royar skulu fylgja vi evropeisku tilgongdini og at gerast limur Bologna tilgongdini gevur okkum eina r dd evropeiska tb gvingarkjakinum Hyggja vit at endam linum vi Bologna til gongdini sum er at h kka g skuna og styrkja um vi ur kenningina av h gri tb gvingar stovn um Evropa og at kja um mobilitetin hj les andi so kann sigast at hetta gongur hond hond vi endam li hj MFS sum er at verja hugam lini hj lesandi Ein st rur partur av hesum er sj lvsagt at arbei a fyri so g um tb gvingum og t b gv ing ar m guleikum sum til ber og at tryggja at g skan er lagi Ein annar partur er at tryggja mobilitetin hj lesandi F royum At F royar fylgja Bolognatilgongdini tryggjar at lesandi F royum kunnu fara skiftislesna uttanlands men eisini at tey kunnu fara t um F royar at tb gva seg v ari t d at taka eina kandidat tb gving uttanlands eftir lokna bachelor tb gving F royum At F royar gerast limur Bologna tilgongdini tryggjar teimum hetta Og at geva lesandi F royum hendan m gu leik an kir eisini sannl kindini fyri at tb gvingar st i F r oy um h kkar og okkara vitanar sam felag v k ast 39

Page 40

ALTJ A MFS EUROPEAN STUDENTS UNION European Students Convention 38 Helsinki EUROPEAN STUDENTS UNION SKIPAR FYRI TVEIMUM F STUM TILT KUM HV RT R EUROPEAN STUDENTS CONVENTION ESC OG BOARD MEETING BM HESI TIL T KI NI VER A B I HILDIN TV R FER IR UM RI ESC ER EIN R STEVNA OG BM ER EIN A ALFUNDUR TILT KINI VER A HILDIN YMISKUM LIMALONDUM HJ ESU LIMALANDI SUM TILTAKI VER UR HILDI SKIPAR FYRI R STEVNUNA ELLA A ALFUNDIN SAMAN VI ESU Borgn S sonnud ttir Hansen Audiologop dilesandi Keypmannahavn Altj a skrivari r num hj MFS 40 heyst var ta finska lestrarfelagi SYL sum skipa i fyri ESC saman vi ESU Evni r stevnuni var European Education in 2030 R stevnan var fr 15 til 18 september Ta bleiv avtala s stu NOM r stevnu Nordiskt Ord f randi M te Keypmannahavn at bj a MFS vi til n sta ESC Hetta var fyrstu fer MFS lutt k einum ESU tiltaki og tvey um bo fyri MFS lutt ku r stevnuni Borgn S sonnud ttir Hansen og T r Marni Weihe MFS luttekur fast NOM r stevnum men hetta kann n stan ikki samanl knast vi ESU tilt k NOM samstarvinum eru 12 studentameginfel g r 10 londum men ESU eru ta 45 studentameginfel g r 39 londum MFS arbei ir fram m ti at bl va limur ESU og t skil var ta ein upplagdur m gu leiki at vera vi eini r stevnu hj ESU fyri at l ra meira um hvussu alt gongur fyri seg har Ta var sera hugvekjandi at luttaka einari sl kari r stevu vi so n gv rum studentameginfel gum sum eru r ddir fyri lesandi s num landi og saman ESU umbo a tey eini 20 mio lesandi R stevnan var hildin Hotel Rantapuisto sum l beint uttanfyri Helsinki umgyrt av vakrari n tt ru Luttakararnir b u eisini Hotel Rantapuisto R stevnan var skipa solei is at ta v ru fyrilestrar og b lka kjak um dagin og felagsd gur i og hugni um kv ldi ESU r stevnum ver ur st rur dentur lagdur at ll tr vast og kenna seg v lkomin Fyri at tryggja at hetta er tilfelli er ein Code of Conduct sum er ein veglei ing til hvussu man skal og ikki skal bera seg at Gender Sessions er fastur t ttur ESU tilt kum og ver ur ofta skipa sum sm rri m tir millum luttakararnar t d er Womens Meeting har allar kvinnur ella ll sum kenna seg sum kvinnur kunnu luttaka N gvir av fyrilestrunum handla u um Bologna til gongd ina Bologna tilgongdin byggir Bologna deklarati nina fr

Page 41

1999 sum er ein millumtj a evropisk avtala um h gri t b gv ing Endam li vi Bologna tilgongdini er at tryggja ein felagsstandard millum ll limalondini vi n krum grundleggandi lei ireglum Ta skal m a vera l ttari at fara skiftislesna at f a l rugreinar g skriva ar r rum londum og at skapa lit millum tb gvingar kini teimum ymisku londunum Umframt Gender sessions og fyrilestrar kjak og fundir um Bologna v ru eisini fyrilestrar um Academic Freedom and censorship in Europe EU advocacy EU education in 2030 Magna Charta Universitatum og mangt anna Umframt at luttaka r stevn uni h vdu vit eisini nakrar fundir og v ru n gv saman vi umbo unum fr hin um studenta megin fel gunum fyri at l ra tey at kenna Ta eru j tey sum seinni skulu avgera um MFS skal bl va limur ESU llum ESU tilt kum ver ur dentur lagd ur at vertslandi kann v sa lut tak ar unum fastar si ir landinum Hetta bleiv m a gj rt vi endaveitsluni sum var hildin Aalto universitetinum Vit v r u bj a til sitsit sum upprunaliga kemur fr svensku si venjuni sittning sum er sera v lumt kt millum finsk og Vit r MFS h vdu sj lvandi grind vi at bj a hinum luttakarunum hvussu v l teimum d mdu grindina tosa vit minni um svensk lesandi Ein st rur partur av sitsit er at syngja og ta fyrigongur solei is at man skal syngja ein sang fyri llum teimum ymisku drykkjuv runum sum ver a bj a ar ein sang fyri vatni ein sang fyri li osfr Fyri at ta skal ganga so v l sum gj rligt eru fleiri veitslustj rar vi sum st ra tiltakinum syngja fyri og syrgja fyri at h rurin er g ur og at ll hugna s r Sitsit rigga i avbera v l og vit hugn a u okkum f rt Sitsit var bara ein partur av endaveitsluni sum var hildin aftan vit h vdu veri til m tt ku b r num t skv ldi 17 September Eftir sitsit var intercultural night sum eisini er ein fastur t ttur ESU intercultural night hava ll studentamegin fel g ini m gu leika fyri at taka eitthv rt vi r s n um egna landi sum onnur kunnu royna Vit r MFS h vdu sj lvandi grind vi at bj a hinum luttakarunum hvussu v l teimum d mdu grindina tosa vit minni um R stevnan enda i dagin eftir og vit f ru aftur til Danmarkar Vit l rdu sera n gv um ESU og tey ymisku studenta meginfel gini r stevnuni og fingu eisini innbj ing til at luttaka BM Malta desembur Mest av llum haldi eg at vit l rdu hvussu umr andi ein felags skap ur sum ESU er Hesin felagsskapurin gev ur okk um m guleika fyri at l ra fr hv rj um rum ESU er r ddin hj lesandi 45 lima fel gum kring heimin 41

Page 42

ALTJ A MFS EUROPEAN STUDENTS UNION Board Meeting 77 Malta VETUR VAR MALTISKA LESTRARFELAGI KSU VERTUR FYRI BOARD MEETING BM SUM ER A ALFUNDUR ESU OG VER UR HILDIN TV R FER IR RLIGA BM VAR HILDI FYRSTU VIKUNI DESEMBER OG VAR SKIPA SOLEI IS AT TVEIR DAGAR F RU VI R STEVNU OG TR GGIR VI A ALFUNDI E Borgn S sonnud ttir Hansen Audiologop dilesandi Keypmannahavn Altj a skrivari r num hj MFS 42 vni r stevnuni var Solidarity and human rights in higher education The role of student organizations in safeguarding inclusive societies Sj lvt um hetta evni hevur veri vi komandi leingi rigg a i ta serliga v l til tr stu politisku st una sum var Malta beint upp undir og me an vit v ru har St an Malta var tann at h gsta lei slan landinum var undir ill gruna fyri at hava syrgt fyri dey anum hj t inda f lkinum Daphne Galizia oktober 2017 Til opening ceremony sum var hildin glasiliga Gran Salon National Museum of Archelogy byrja u b i forsetin KSU og forsetin ESU sostatt s nar r ur sama h tt vi at siga Eg hev i ynskt at eg hev i kunna sagt V lkomin til okkara deiliga land Malta men ta kann eg ikki Eftir v lkomuna gekk lei in til Campus Valetta har fyrilestrar og seminar v r u hildin restina av degnum Ta v ru serliga tr seminar sum v ru sera hugaverd Together Moving Forward Gender Sensitive Event Organizing Trust Teams og Brain Drain in South Eastern Europe Together Moving Forward TMF er ein verk tlan sum byrja i 2016 vi t endam li at betra um vi urskiftini hj fl ttaf lkum Evropa serliga hj teimum sum ynskja at fara ella eru farin undir h gri lesna Ynskir man at arbei a vi hesum kann man s kja um eina minni peningaupph dd fr m a ESU ESU t k virknan lut hesi verk tlanini vi at veita lei reglur og uppkvalifisering Danska taki Students refugees er ein av verk tlanunum sum l tu seg gera vi m a stu li fr TMF Eitt av hjartam lunum hj MFS er Bolognatilgongdin og Bologna tilgongdin er eisini eitt h vu s ki hj ESU T ver ur Bologna til gongd in n gv umr dd llum ESU tilt kum og hesufer var einki undantak Tey hava st ra virkan hvussu Bologna tilgondin ver ur skipa og v ru m a vi til at skriva t r n ggju European Standards and Guidelines ESG 2015 ESU gevur eina rapport t hv rt r sum eitur Bologna with Student Eyes ESU arbei ir eisini n gv vi sosialari inklusj n og s larheilsu Ein yvirl sing um umhv rvi og bur ardygd bleiv eisini vi tikin Tiltaki var n stan eina viku og h ast fundirnir eru l rur kir og spennandi eru teir eisini sera langir og dr gvir T ganga vertirnir sera h gt upp at luttakararnir l ra hv nn annan at kenna og hava m guleika fyri at s ggja eitt sindur av landinum Hetta var gj rt vi einum l tlum gongu t ri Valetta og til glasiliga veitslu Casino Maltese Allir luttakararnir eru eisini sera huga ir at m ta hinum um bo un um og l ra meira um hini lestrarfel gini Hetta merktu vit eisini og ta var st rur hugi fyri arbei inum hj MFS og fyri F royum At m ta llum hesum lestrarfel gum og hoyra um teirra arbei i var sera hugkveikjandi og vit komu heim aftur vi ktum kampgeisti og ynski um at gera MFS enn betri og vi ktum str shuga at f a F royar og MFS upp ta sama evropeiska st i sum hini londini eru Vit h vdu ta gle iligu uppliving at vera til sta ar me an ein n ggjur felagsskapur fekk limaskap ESU Hetta var lestrarfelaga i r Georgia GSOA Vit hava n gv at l ra av ESU og serliga limafel gunum og vit gle a okkum sera n gv til at s kja um kandidatlimaskap til BM78 Kroatia Apr l 2020

Page 43

Page 44

ALTJ A MFS EUROPEAN STUDENTS UNION Why do unions want to be members of the European Students Union SOME WEEKS AGO I WAS ASKED TO WRITE AN ARTICLE ON WHY A NATIONAL STUDENT UNION WOULD BE INTERESTED IN BECOMING A MEMBER OF THE EUROPEAN STUDENTS UNION ESU I Julian Lo Curlo Executive Committee Member International Officer Danske Studerendes F llesr d DSF 44 was thinking about the matter when yes terday while I was coming back to Copen hagen from a meeting in Helsinki I got a text from an old friend from the student movement The message was from Yulia who used to be a representative from the Bela rusian student organization BOSS before being elected later on into the European Students Union ESU She told me that she was in Helsinki too and was getting the same flight to Copenhagen as me and she asked whether we should meet up to catch up and take the plane together With surprise and excitement I accepted her offer to travel home together Yulia was not simply active in BOSS she was the person that led the organisation to become a member of the ESU 3 years ago a membership process that was not at all easy The debate on the BOSS membership happened on my first ESU meeting and is one of the discussions that I recall best in my time in the student movement Mem bership discussions in the ESU have always been tough Giving decision making power to a new actor in the biggest representative student organisation in Europe is not a decision that can be taken lightly but the case of the BOSS was different The BOSS was in a situation in which they did not fully comply with one of the criteria to be members of the ESU This was not because they did not want to but because doing so was illegal in their country Membership matters are especially complex when you are dealing with student organisations that operate in authoritarian states as Belarus On the day of the vote Yulia held a very sharp speech in the podium of a hotel somewhere near Gdansk in Poland A very long debate behind closed doors followed where the complex nature of the situation was discussed for hours While that situation was taking place Yulia waited impa tiently outside the meeting room The debate concluded with a nerve wrecking vote and with the organisations present agreeing that the BOSS needed to be recognized as an equal member of the Eu ropean Students Union That day the ESU took an extra stand against authoritarian regimes in Europe and the long efforts of Yulia and her colleagues finally paid off On the flight home from Helsinki Yulia and I sat together and remembered those moments 3 years ago There I asked

Page 45

her why the BOSS at that time put so much effort and work to become part of ESU why they wanted that membership so badly Yulia told me that joining the ESU was all about their fight for a democratic society in Belarus Being part of a joint European voice was a tool to receive in ternational recognition for a work that the government of their home country would never consider legitimate It was about being part of an international com munity of student organisations that also understood that students must be able to organize themselves independently It was a way to put pressure on local actors to sit and talk with them It was a way of reaching international fora where they would have never been invited to by their government As well as it was a way of getting the rest of European students to support their fight In other words the BOSS membership in ESU was an act of resistance A form of legitimizing themselves in front of a government that considered them as destructive student activism The case of Belarus is very unique giv en their national political context but the foundations of their motivation to become members are actually quite com mon across European unions of students If we look at the facts the ESU is an or ganization that fulfills the very necessary role of being the representative voice for 45 National Unions of Students from 39 different countries across the continent It is important to have representatives that take the voices of students of Europe up into the different European and interna Being part of a joint European voice was a tool to receive international recognition for a work that the government of their home country would never consider legitimate tional fora since otherwise no one else could do so That is the primary goal of the organization But the ESU is something more than that The ESU is a platform that unites hundreds of student representatives from all over the continent to work together and strengthen each other It is a meeting point that creates ties across student rep resentatives A forum that builds strength through unity That meeting point is probably what motivates all unions who want to be members of the ESU to apply to do so and what makes the ESU such an attrac tive organization It is about knowing that out there there are other organizations with whom to share values dreams and challenges It is about not being alone in the different national fights I do not know why the organization I represent the National Union of Students in Denmark DSF decided to become a member of ESU It hap pened in fact such a long time ago that ESU even had another name What I can though say is why we remain in it The easy answer to that is to say that we stay be cause the ESU is the organ ization that ensures that we can work on European matters We would not have any form of overview of what is happening out side our borders if it wasn t because we are part of this bigger forum We need representatives in Europe and the ESU fulfills that role A more in depth perspective would say that we stay because the lessons we learn The easy answer to that is to say that we stay because the ESU is the organization that ensures that we can work on European matters from our European peers make our or ganization systematically better Lessons that qualify our knowledge in those areas of work we do not have experience on Lessons that improve the structures of our organization and make them more efficient and democratic Lessons that inspire our advocacy work at home In the past years we have replicated ac tivistic actions made by Latvian students We have been taught by Irish students how to work with sexual harassment and violence and by Norwegian students how to work with climate change We were in spired by Italian students by their summer camp which has hundreds and hundreds of participants every single year And we have developed a global organization in partnership with students from the UK Among many other things We remain because we are stronger when we stand with our European peers There are some similarities between our motivations and the ones of BOSS While the context is totally different we both look for a common European space to strengthen our fights A space for co operation across borders In reality this might be the true magic of ESU This is what makes that cooper ation work at the end of the day we are all different but alike at the same time There is where the true strength of ESU lays in the power to unite the voices of students of Europe to fight for a brighter future As the founder of the National Un ion of Students in the UK Ivison Macad am once said if students are cooperating today surely there is hope for tomorrow ESU is just that hope for tomorrow This is why national unions of students join ESU 45

Page 46

ALTJ A MFS EUROPEAN STUDENTS UNION Interstedelijk Studenten Overleg ISO O Joris van Schie International Officer Interstedelijk Studenten Overleg ISO n January 26 1974 the Dutch National Students Association ISO was established in Amster dam as a national umbrella organization for five university councils from various cities in the Netherlands The full name of ISO in Dutch is Interstedelijk Studenten Overleg literally translated to Intercity Student Consultation These students felt the need to discuss certain issues with fellow student council members from other cities and to exchange information and experiences In this way they could strengthen their own position at their re spective institutions of higher education Soon the ISO expanded and represented students from all over the Netherlands In 1995 the ISO changed its name from Interuniversity Student Consultation to Intercity Student Consultation Since then the ISO has also represented students from universities of applied sciences at the national level THE FIRST YEARS In its early years the ISO was no more than a suitcase with some documents The board met no more than once a month and the notes were typed out by the sec retary with a typewriter on carbon paper Scholarships for student leaders from the Ministry did not exist in the 1970s 46 The meetings usually took place in the Academic Building in Utrecht because of its central location and more importantly because it was free There was no chairman because the ISO had no formal structure and because of an overall lack of money no treasurer was needed The end of the 1980s was a remarkable time for the ISO Due to immense budget cuts in higher education there were many student protests The ISO had never been so busy It was time to take everything a bit more seriously It was time to pay a visit to the notary and officially found the ISO association The period of professionalization continued and in the early 1990s a new step was taken The ISO s organisation became more established and the ISO appeared in the media more often By setting up all sorts of committees the work became increasingly intensive 40 or 50 hour working weeks were no exception for the board For the first time ISO now had a number of full time board members But the knowledge of these people was mainly in their head there was not enough continuity and knowledge transition This changed with the first ISO office at the Oudegracht in Utrecht a professional office where the board could work on a daily basis NAME CHANGE In the year 95 96 the Interuniversity Student Consultation underwent a change that permanently changed its character and objectives Interuniversity Student Consultation became Intercity Student Consultation This is because the ISO aimed to represent students from universities of applied sciences as well As a result the ISO became a more representative organi sation but in practice it was challenging to actually have direct cooperation with student leaders from these institutions Based on personal networks and on an incidental basis the ISO was

Page 47

The Interstedelijk Studenten Overleg ISO is now the largest national student organization in the Netherlands and represents the general interests of nearly 730 000 students at research universities and universities of applied sciences through its 35 local member organisations able to represent a number of universi ties of applied sciences Many colleges of higher education were approached in a short time mostly through their student councils and after a period of time the ISO became a full student representative organisation for all parties involved in the field of higher education TODAY The Interstedelijk Studenten Overleg ISO is now the largest national student organ ization in the Netherlands and represents the general interests of nearly 730 000 students at research universities and uni versities of applied sciences through its 35 local member organisations The ISO is a regular discussion partner of among others the Ministry of Education Culture and Science political parties and the um brella organizations of higher education institutions The organization of ISO con sists of an executive board and fourteen employees The board has five members and changes annually at the beginning of the summer while employees are usually active for two years ISO AS A MEMBER ORGANIZATION OF ESU There are various reasons why the ISO is an active member of the ESU but first and foremost because it allows the ISO to represent the interests of Dutch students at a European level The ESU represents all its member organizations in Brussels and ISO is able to provide official input four times a year at the Board Meetings and the European Students Conventions In addition it must be highlighted that it is a good thing that the ESU also sup ports the European student population as a whole Another positive aspect is the fact that it allows the ISO to share knowledge and ideas with other student organizations and to come into contact with different perspectives Furthermore best practices from the Netherlands can often be very valuable for other countries Decision making at the European level has an increasing impact on higher edu cation in the Netherlands For example in the new multi year plans of the European Union large amounts of money are made available for higher education The ISO therefore wants to strengthen its connec tions and lobbying in Europe among oth er things by collaborating with the ESU Within the EU however education is not a regulation of directive i e when it comes to education the EU only makes recom mendations and there are no European laws that are directly applicable It does however have various subsidy programs running that influence education In ad dition the number of policy initiatives is increasing and in many countries they are also implemented to a certain degree with the Erasmus programme being the best example of this The ESU has a lot of influence on this process In addition the ESU is strengthening its position in the Bologna Follow Up Group BFUG The international network of student organizations is also very important Al though the higher education systems differ per country there are many similar developments in the various European countries A network with regular ex changes of ideas and best practices is thus of added value For example the ISO visits one member of the ESU per year as part of its annual study trip In addition it is always possible to Skype with other member organizations and discuss certain topics 47

Page 48

Page 49

Page 50

TEMA KYN Fukuyama um samleika politikk sum h ttan m ti liberalum f lkar i DAG ER TA IKKI VANLIGT AT HOYRA F LK K RA S NA NEY UM TA SUM VANLIGA VER UR SKORI YVIR EIN KAMB UNDIR HEITINUM POLITISK KORREKTHEIT EIN SLEPPUR ONKI AT SIGA LONGUR ELLA SKEMTA SIGA SUMMI OG ONNUR SIGA DAG VER A F LK S RD OG FORNERMA AV LLUM FYRI HESI SO ER TA J ST TALANDI D MI UM HETTA R K AT MFS I ER EIN LESTRARFELAGSSKAPUR VELUR AT SETA KYN BREDDAN FJ LNIR I ER BLA FYRI LESANDI H T r Marni Weihe Stud mag politiskari filosofi Institut for L ring Uddannelse og Filosofi Aalborg Univeristitet 50 v skal alt sn gva seg um kyn og h arlit Uttan mun til um man er samd ur ella samdur vi hesum ney ar r pu m so er ta kortini ein svitalig sann roynd at samleikapolitikkurin hevur tiki dik seg seinastu rini 2017 valdi Merriam Webster or ab kin at kj sa femin ismu sum rsins or ri eftir var ta justice og fj r var rsins or hj Merriam Webster they i seinastu rini er vor i pers nsfornavni hj teimum i l sa seg sum non binary altso uttan fyri tv talshugt kini ma ur ella kvinna At feminisma var kosi rsins or 2017 eigur ikki at koma vart nakran Hetta ri var m a st ra Women s March skr gong an fyriskipa og MeToo r rslan t k seg fram kjalarv rrinum av k r un um m ti Harvey Weinstein um kynslig an gang Til Women s March skr gonguna gingu n stan ein h lv milli n f lk m t m lis gongu Washington tann st rsta skr gongan av s num slag s an s st 1960 un um L knandi skr gongur USA savn a u eini 4 5 milli nir f lk og ymsa sta ni kring kn ttin savn a ust umlei ta sama 4 5 milli nir samhuga Hetta var t ongin sigursgonga tv rt ur m ti ri fyri s alt annars r ttiliga bjart t T verandi forsetin USA Barack Obama bar m a hesi dey iligu or ini fram sumri 2016 Eg eri gaman vor in eitt sindur gr ari erva enn eg var fyri tta rum s ani men solei is s r ein feministur t Or ini fullu av r arapallinum r stevnuni The United State of Women i var hildin juni 2016 Washington D C Obama fegna ist millum anna um at fyri fyrstu fer s gu landsins var ein kvinna Hillary Clinton kosin forsetavalevni fyri ein av teimum b um st ru politisku flokkunum USA F lk fegna ust og h t arhildu v l og leingi at Obama ums ir t na i reint feministiskt flagg Huglagi var positivit n stan h t arligt og f lk v ru farin at mynda s r hvussu l vi USA mundi fara at vera undir fyrsta kvinnuliga forsetanum s gu landsins F ra m na ir seinni tann 8 november 2016 var Donald Trump valdur til forseta USA sigurin kom so vart Clinton at hon ikki megna i at halda eina takkarr u fyri stu lum s num valn ttina i annars er si venja 2017 gav hon t b kina What Happened har hon gav llum rum enn s r sj lvum skyldina fyri sigurin T dusti fall og tann ringasta sorgin hev i lagt seg kom t ein l til eftirskelkur einar 30 5 milli nir kvinnur settu s n kross vi Trump harav ein meiriluti av teimum hv tu kvinnunum i v ru vali Ta er hugavert at 30 milli nir kvinnur seta s n kross vi Trump i ikki bert var k rdur av fleiri kvinnum fyri at fremja kynsligan gang og var p ra greitt m ti v sum feministiskum

Page 51

hjartam lum sum t d fr ari fosturt ku men Trump var j eisini avd ka ur at siga hetta um kvinnur T i t ert ein stj rna so lata t r teg gera ta T kanst gera alt Taka t r skrevi Ta er llum f rum ikki solei is ein feministur s r t H ast Hillary Clinton enn ikki hevur skilt hv hon tapti so setti hon llum f rum r tta spurningin hvat hendi Um konuf lk ikki velja feministar ikki eingongd velja kvinnur so m tann fyrsti spurningurin vera var ta samskifti i ikki rakk ella sannf rdi veljarafj ldina i var trupulleikin ella var ta kanska bo skapurin sj lvur i f lk ikki t ku undir vi og kanska enn ikki gera ta Ein kann eisini taka stigi v ari og spyrja byggir fem in isma yvirh vur eitt haldb rt polit iskt filosofiskt grundarlag i samb rt Fukuyama er st rsta av bj ing in hj t liberala f lka r in um Ors kin til b k ina skriv ar Fukuyama er fyrst og fremst vali av Donald Trump til forseta 2016 men eisini a rar fr tta kendar polit iskar st r hend ingar n ggjari polit isk ari s gu i bera bo um at vit eru vanda k s Brexit i n endaliga s r t til at ver a avgreitt Viktor Orb n Ungarn SD og DF Sv rr ki og Danmark og PiS flokk ur in hj Kaczy ski P llandi eru d mi um at ein vandamikil populisma hevur fingi fastat kur liberala vesturheiminum og t verri s r hon ikki t til at fjara burtur br i Ta er hesin samleikapolitikk u rin i Fukuyama serliga varar m ti Vit hugsa vanliga um samleika politikk sum eitt vinstravent fyribrigdi men etno nationalistisk populisma hevur um naka samleikan sum kjarna Ein n tist ikki at hyggja longur enn til evropeiska ung manna felags skapin hj ymisku etno nationalistisku r rsl u n u m Evropa sum eitur Les Identitaires ella Generation Identit r donskum Um sam leika politikk in hj vinstravonginum sigur Fukuyama at hann hevur h ast allar t r g u tlanirnar skapt gr rarbotn fyri r rslum i leita s r bl stur r somu keldum i nazistarnir gj rdu 1930 unum R tt skal t vera r tt Fukuyama sann ar at sam leika politikkurin h gra og vinstra vong in um er asymmetrisk ur Etno popul isman h gravong in um er vanda miklari enn t d BlackLivesMatter USA i h ast alt bert str ist fyri javn bj is vi ur kenning og r ttindum og ikki fyri yvir harrad mi ella etniskari homo geniser ing av samfelagnum Men r tin er tann sama ein ov ur honds st r ur dentur samleika Samb rt Fukuyama er vandin vi hes um populistisku r rslunum at t r undirgrava tann liberala partin av t liberala f lkar inum tvs at t r skip an i r i eru grunds lurnar einum liberal um r ttarsamfelag checks and balances sum ta ver ur r pt USA ver a undirgrava ar heftir d mst lar og fj l mi lar i j eru undir lopi llum vestur heiminum eru d mi um stovnar r tt ar samfelagnum populistar leypa H ast Fukuyama sannar javnv gina H ast Fukuyama sannar javn v gina millum h gra og vinstra populismu so er bo skap urin kortini at ta ikki er n kur haldb r loysn at royna at sti ja einum parti str num m ti hinum Spyr man amerikanska Stanfordpro fess aran stj rn m la fr i Francis Fukuyama so er svari til tann seinasta spurn ing in greitt nei Ors kin til at kvinnur st rum tali valdu Trump 2016 er nettup at feminisman og ta politiskt filo sofiska tankag si hon er grund a ikki h skar seg sum grund v llur fyri politiskum l vi og virksemi einum liberalum f lka r i Ors kin er at sam leika politikk ur sum eg nevndi byrjan ini og sum feminisma m sigast at hoyra undir ikki bara er eitt v naligt hugskot men ein beinlei is h ttan m ti f lka r in um Fukuyama i er heimskendur polit iskur st ing ur og fortalari fyri liberal um f lka r i og einum liberal order al tj a pall in um skriva i 2018 b kina Identity Contemporary Identity Politics and the Struggle for Recognition B kin er ein lemjandi kritikkur av samleikapolitikki millum h gra og vinstrapopulismu so er bo skapurin kortini at ta ikki er n kur haldb r loysn at royna at sti ja einum parti str num m ti hinum Ors kin til trupul leikar hesum t um er j st tann at vinstravongurin hevur megna at gj rt samleika til tann st ra politiska spurn ing in okkara t Gaman hevur sam leika polit ikk urin filosofiskar r tur langt aftur t h vu ssakliga til Luther Rousseau Hegel og Kant hv rs filosofisku skip anir eru grunda ar ein individuellan inn ara samleika i er fri halga ur og hev ur endaliga n gv st rri t dning enn sam felagsligar og mentanarligar skipanir og si venjur Ta n ggja er at samleikin er vor in avgerandi samfelagskjakinum og polit iskum avger argongdum og hev ur troka a rar t andi politiskar spurning ar av vegnum Lat okkum heldur tosa um hvussu vit kunnu framt artryggja og var veita grunds lurnar t liberala r tt ar samfelagnum borgarar ttindi og f lka r i Men hevur Fukuyama r tt s ni grein ing Ta eru ta sj lvandi n gv i ikki halda heimlandi hansara USA eru risast rir trupul leikar i ikki at s ggja til solei is utt an v ari kunnu loysast uttan eitt sind ur av samleikapolitikki og d m ini um at kvinn ur enn eru fyri r tti n gv um sam felags t ttum eru eis ini n gv Men Fukuyama hevur ikki sj lvur ser liga n gvar loysnir ikki konkretar ll um f rum Og ein kann eisini sita vi eini kenslu av at h ast vit h la har liga land vi samleikapolitikkinum so eru ta eisini onnur vi urskifti i eru vi til at kynda undir antisemitismuna og etno nationalistisku populismuna i t verri helst krevur ein st ran og haldandi inn sats at basa Kanska tann r tti spurningurin sta in er hvussu br r kunnu byggj ast millum b ar partar so lei is at tann mest v gongdi sam leika politikk urin ver ur t n a ur ni ur me an vit f a bilbugt vi n nazismu og etno popul ismu h gra vong in um Megna vit ikki ta so kann ta v l vera at ta annars kenda sitati hj Fukuyama um the end of history fyri eftirt ina f r ein heilt annan og hugnaligan t dn ing 51

Page 52

TEMA KYN M tan um javnst u lagk kuna J avnst a sn r seg um b i kvinnur og menn H ast kvinnur ttindi vinna frama merkir ta ikki at menn f a afturgongd javnst u kinum Javnst a er ikki ein lagk ka sum skal deilast javnt millum kynini LAGK KU SKO ANIN Brandur Mortensen Nols e Sosiologur 52 Javnst ukjaki endurspeglar samfelagi tann h tt at ta tekur st i teimum trokandi trupulleikunum sum var veita javnan millum kynini Vit menn eru ikki alt varugir vi mismunirnar sum kvinnur uppliva ger andis degnum og sum javnst ukjaki ofta sn r seg um Eitt n kann kynsligur gangur vera l ka trupul at f a eyga sum hann er at tosa um Og ta at vit ikki varnast sl kt er ikki alt okkara skyld t solei is ver a vit uppaldir stuttum ber hugtaki javnst a s r at allir partar hava somu r ttindi og m guleikar ikki at allir partar eru eins Ein ikki vanlig missfatan er at javnst ukjaki eggjar til at menn og kvinnur ver a gj rd til l kar Men hyggja vit til d mis eftir hv rjar grundreglur UNICEF i hoyrir undir ST byggir s ni javnst u t k lj ar ta at kvinnur og menn skulu hava atgongd til somu r ttindi tilfeingi m guleikar og vernd Og hetta sigur UNICEF merkir ikki at kvinnur og menn eru l ka ella at ein skal fara vi monnum og kvinnum akkur t sama h tt Endam li vi javnst u er ikki at samfelagi skal s ggja burtur fr kynsmunum men heldur ver ur arbeitt fram m ti at vit fremja javna millum menn og kvinnur solei is at b i kyn hava eins n gv vald til at skapa og menna b i samfelagi FYRIMUNURIN VI METOO og s tt egna l v Javnst a sn r seg ikki bara um vald men eisini um Metoo r rslan hevur veri uppl sandi b i um javnst u virk an b skap heilsu tb gving og n gv anna Hon hevur varpa lj s kynsligan mismun arb ei i og kropsligt sj lvr i ikki mun til l narlag ella politiska umbo an men heldur S ggja vit javnst u millum menn mun til ta t kiliga og ta gerandisliga Metoo r rslan og kvinnur sum eina lag k ku i hevur avd ka at fleiri menn fremja kynsligan gang m ti ver ur skorin eins st r stykkir kvinnum og sleppa snikkaleysir Hetta letur seg gera av hugsa vit at fyri hv rt vunni fet abstraktum sosialum strukturum sum f a kvinnur at kenna m ti javn st u gerast menn eitt seg tryggar av monnum bara t teir eru menn og t teir lag k ku stykki f t kari Men javn hava kropsliga yvirv g Ella einfaldari hetta letur seg gera st a er ikki eitt str millum kynini orsaka av avolda um fatanum av kynsleiklutum Fyri at nevna eitt d mi greiddi eitt offur fyri kynsligum gangi fr h vu br num hon f r t hon fellur pr t vi Kvinnur og menn skulu hava atgongd til somu r ttindi tilfeingi m guleikar og vernd

Page 53

S ani metoo r rslan t k dik seg hev ur heimurin sett sj neykuna atbur in hj okk um monnum m tvegis kvinnum hald andi t indi um kynsligan har skap m ti kvinn um ver a l ttliga fata sum eitt lop okkara maskulinitet mannf lk n ttarl vinum Ta sum liggur fremst huganum henni t st uni er hvussu hesin fremmandi ma urin man fara at taka m ti avv sing og hv rt hon er vanda v sir hon honum ikki v lvild T s nir hon manninum v lvild Vit menn duga eisini illa at mynda okk um hvussu ta kennist at ganga einsa mallur heim r b num og kenna seg tryggan t ein ma ur sum helst er harm leysur men kanska har ligur gong ur beint aftan fyri okkum gongubreytini Ikki allir menn eru har ligir hesin ma urin veit kanska ikki av at hann er ein m gulig h ttan m ti kvinnuni Mannf lk s ggja heimin gj gnum mannf lkaeygu og kennast ikki vi kensluna av at vera trygg ur grunda kyni hj einum r um pers ni burturav S ani metoo r rslan t k dik seg hev ur heimurin sett sj neykuna atbur in hj okk um monnum m tvegis kvinnum hald andi t indi um kynsligan har skap m ti kvinn um ver a l ttliga fata sum eitt lop okkara maskulinitet N gv mann f lk hava eina ska iliga fatan av hvat ein r ttur ma ur er Men so eru eisini tey mannf lkini sum av r ttum hava fingi ringt or seg og t taka bla i fr munninum og leggja upp javn st u kjaki Og t er t dningarmiki fyri all ar part ar at skilja at hendan ment an in av kynslig um gangi ikki ney turviliga stav ar fr pers nlig um skamm blettum men eisini av strukt ur um og normum okk ara samfelag Sam felag i eigur s n st ra lut hvussu mannf lk ver a uppald og hvussu vit fata kynsleiklutir Metoor rsl an hevur lati dyrnar upp fyri einum n ggj um m guleika at endursko a hesar fat an irnar 53

Page 54

TEMA KYN L gtingsmenn og a rar kvinnur M Ingil n Didriksen Str m L gtingsf lk fyri Javna arflokkin na arskifti august september 2019 var n gvar m tar koll velt andi fyri meg pers nliga At ver a vald l gting var kveikjandi l vsj ttandi og r andi Men ta eg ikki visti var at eg eisini knappliga var blivin ma ur ta vil siga l gtings ma ur Vit hava enn eitt mann f lkaveldi politisku skipanini dag ella llum f rum st risskipanini T eg sum limur l gtinginum leggi eitt upp skot fram so undirskrivi eg Ingil n Didriksen Str m l gtingsma ur Hetta sama ger seg galdandi fyri l gtingsformannin lands st r is mannin emb tismannin utt an flokkamannin og l gmannin KVINNUR I UNDAN M R HAVA VERI MENN Kvinnur fingu valr tt til kommunuval 1908 og til l gtingsval 1916 Samstundis fingu kvinnur r tt til at stilla upp og so statt m gu leika at ver a l gtingsma ur lands st ris ma ur ella l gma ur So seint sum 1978 v r u fyrstu kvinnurnar valdar ting Ta v ru Jona Henriksen r Javn a ar flokkinum og Karin Kj lbro r Tj 54 veldinum Fyrsti kvinnuligi lands st ris ma ur var J nger Purkh s hon var sett 1985 at r kja f ggjar og umhv rvism l S an t hava 16 kvinnur r kt emb ti sum landsst rismenn 1993 94 er fyrstu og einastu fer at ein kvinna hevur veri l gma ur Hetta var Marita Petersen i eftir vali 1994 var l gtingsforma ur og sostatt eisini fyrsta kvinnan at r kja ta emb ti S an fyrstu kvinnurnar v r u valdar inn ting hava 28 kvinnur veri l gtingsmenn Hesar ver a dagligari talu almennu mi lunum umframt l gtinginum r ptar l gtingskvinnur ella l gtingsf lk T er hetta enn ikki galdandi formliga st risskipanarl gini Ta tli eg m r at broyta T havi eg saman vi Herv r P lsd ttir lagt uppskot fyri l gtingi um at broyta or ingarnar EIN ROYND AT FINNA ARGUMENTIR M TI AT BROYTA HEITINI Vit eru n 2020 og argumentir m ti at broyta heitini formliga eru trupul at finna Men eg kann gera eina roynd Ma ur merkir menniskja Hetta er eitt ta mest n tta argu menti i serliga vann frama t verk tlanin Manntal f r av bakkastokki 2011 Akkur t t ta kemur til emb tisheitini st ris skip anini heldur hetta argumenti ikki Um l gma ur merk ir stj rnarlei ari i kann vera kvinna ella ma ur so skuldu kvinnur eisini havt m guleika at veri l gmenn 1274 t l g tingi gj rdist umbo andi ting Vit vita at kvinnur ikki fingu valr tt ella valb ri fyrr enn 1916 Ta vil siga at talan er veruliga um ein mann ikki eina kvinnu

Page 55

VALI Hvat ver ur ta n sta Hetta er eitt argument i ofta stingur seg upp konservativa vonginum t talan er um broytingar Hugsast kann at ta kanska eisini kann br kast hesum f rinum Menniskjan er ein vera i sj lvdan stendur sta hon flytir seg alt og broytist hetta ger seg faktiskt galdandi vi llum dj raog plantul vi Ta hev i t veri l gi um skipanirnar sum vit virka undir ikki eisini broytast og mennast Hv v r u so f ar kvinnur valdar ting til vali 2019 Ta er ein tr liga g ur spurn ingur Eg hev i ynskt at vit kundu broytt hetta vi at broyta emb tis heit ini men ta veit eg v l ikki er veru leik in Spurn ing urin er n gv meir saman settur enn so T haldi eg at umbo anin l g ting inum l tuni speglast r ttiliga v l aftur konservativ ism uni sum eg dagliga m ti t eg tosi um javnst u Ymisk politisk t k mugu setast verk um vit skulu kalla okkum eitt framkomi samfelag Eitt er at vit mugu javnseta foreldur t tal an er um barnsbur arfarloyvi ll foreld ur Ta hev i givi b um for eldr um m gu leik an at vera umsorganar pers n ur hj s num barni umframt at ta hev i r tta upp l n ar munin millum menn og kvinnur Har afturat hev i ta gj rt at kvinnur ikki v r u stepla ar eini m gulig ari arb ei s samr u sum minni st ug arb ei s orka Um framt hetta er alney ugt at vit vir a tey st rvini sum kvinnur s gu liga hava gj rt keypis Talan er um fj l broyttu um sorg anar st rvini sum dag eru professionalisera og krevja tr l iga n gv So n gv at ta summum f rum tykist n stan gj rligt at arbei a fulla t orsaka av tungu byr uni SKULU LL SO VERA MENN EITT L TI SINDUR UM M L OG KYN or ab kaarbei i er normurin kallkyn ll d mi og fr grei ingar taka tgangsst i kallkyni Sum slandi hava vit F royum kallkynsm l Alt i ikki er kallkyn ver ur sostatt m linum beinlei is hitt kyni ta sum v kur fr Ta sum ikki er ma ur slandi royna m lfr ingar at flyta seg burtur fr kallkynslitta m linum og skapa eitt m l har pl ss er fyri llum kynunum Ta er upplagt at vit eins og grannatj in fara undir hetta arbei i Kynja st i um androsentriska kallkyni sentrum sj n ar horni er serliga hugavert t vit hyggja at t saman vi v s um st i um m l og hvussu st ran mun ver ur hildi at m l litar okk um sum menniskju Tj skaparromantiska r rslan leg i sterka her slu at m urm li er ein avgerandi partur av okk ara sam leika M lfilosoffurin Wittgenstein seg i 1917 at m rk ini m num m li eru m rkini m num heimi n ggjari t hev ur eitt n m lfr ingurin Boroditsky v st hvussu okkara m l virka okkara fatanir av umheiminum Um bara ein br k part ur av hesum er veruleiki so kann hugsast at f royskt ikki bara er eitt kall kyns m l men F royar eisini ein kallkynsheimur Venda vit aftur til kynja st i so er sum ikki ma ur bara eitt at gera Ta er at skapa okkara egnu fr sagnir t fr okkara egnu kyn um og royndum og solei is r tta skeikla u kynsmyndina av samfelagnum Menniskju eru ikki maskinur mynd in av rationella manninum er gvu liga n r eini maskinu i arbei ir utt an at lit til kenslur samfelag og n tt ru T man tosar um javnst u kann ta ofta tykj ast sum vit ynskja at ll kyn skulu vera eins hendan stereotypiska myndin av einum manni Men ein av trupulleikunum er just hendan myndin av manninum sum stj rnarlei ari manninum sum stj ri manninum sum einki anna enn rationella menniskja i skal st ra uttan kenslur Javnst a kemur b um kyn un um til g ar Eftir r ttum kunnu vit hava l gkvinnur i st ra landinum og menn i eru barnsbur arfarloyvi Vit kunnu vi r ttu ambo unum tryggja at vit ll sleppa ta sama uttan at kyni skal vera okkum ein for ing Keldurnar greinini eru eitt n Simone de Beauvoir Judith Butler H l ne Cixous Lera Boroditsky Benjamin Lee Whorf Ole Togeby George Lakoff o o 55

Page 56

Page 57

H ast vit hava g ar ve urfor sagn ir kunnu vit ikki vita vi vissu hvussu ve r i h ttar s r Hetta er ein vansi um el fram lei slan er gr n t hon er ein st r an mun treyta av ve rinum minka vi at framlei a gr nt el Ein annar fyri mun ur vi gr nari orku er at sam felagi gerst minni bundi av oljupr sunum og vit gerast meira sj lvbjargin vi egnari orku H ast vit hava g ar ve urfor sagn ir kunnu vit ikki vita vi vissu hvussu ve r i h ttar s r Hetta er ein vansi um el fram lei slan er gr n t hon er ein st r an mun treyta av ve rinum Ta er t ney ugt vi orkugoymslum fyri at tryggja javn v gina millum eln tsluna og el fram lei sluna sum m vera hv nn t ma hv nn minutt og hv rt sekund st rum elnet um t d evropeiska megin kinum er hetta ikki ein l ka st rur trupulleiki t um vindurin ikki bl sur Danmark so keypir man streym fr vatnverkunum Norra ella kolverkunum T sklandi ein um avbyrgdum oyggjasamfelagi sum F royar ber hetta ikki til Vit mugu hava goymsl 0ur Eitt slag av orkugoymslum eru pumpuskipanir har man n tir yvir skots orku fr vindmyllum at pumpa vatn upp eina byrging so at man kann lata ta renna oman aftur t i vindur ikki bl sur og t rvur er vatnorkuni F r oy um umhugsar man b i vatnverkini Vestmanna og Botni Su ri sum m gu ligar pumpuskipanir Ein annar m guleiki er at br ka battar skipanir Hesar eru t enn ov d rar at br ka til goymslu dagar vikur ella m na ir einhv rjari elskipan er ta ein av bj ing at halda st ufesti St ufesti eini el skip an sigur naka um hvussu vi kvom skipanin er fyri r gvi Eitt r gv kann t d vera at vindfer in knappliga l kkar t v s at framlei slan l kkar og ta vi f rir at frekvensurin l kkar Eitt anna d mi er at n tslan l kkar Kanska ein ka al til ein st ran br kara ver ur grivin av og har vi h kkar frekvensurin ringasta f ri kann eitt r gv vi f ra streymslit T i sl kar hendingar eru eru ta dag h vu s heit um olju og vatnverkini i syrgja fyri at var veita st ufesti Motorarnir og vatn turb in urn ar eru synkronar vi el neti t v s tey hava sama frekvens sum neti Um okkurt r gv er net in um so merkja hesar framlei slu eind irnar ta vi ta sama Motorar og turbinur hava ein tungan massa sum melur og alt sum melur hevur orku goymda s r Hetta ger at tey eru trek at ste ga ella at broyta fer ina tey mala vi Um eind irn ar t d merkja at frekvensurin l kkar so ver ur hendan goymda orkan koyrd t neti fyri at bremsa l kkingini frekvens inum Hetta ver ur kalla inerti respons fakm li T i l kkingin er brems a kir man framlei sluna og harvi h kkar frekvensin uppaftur tey 50 Hertz har hann skal liggja Hetta kann gerast sum ein blanding av manuellum og automatiskum st ringum sum ta er F royum ella ver a fult automatiskt Hes ar st ringarnar ver a kalla ar prim r og sekund r st ringar Vindmyllur hava eisini ein avmarka an massa sum melur men st rsti parturin av T i elframlei slan gerst bur ar dyggari hevur ta vi s r at motorarnir so vi og vi ver a tiknir r rakstri og fleiri og fleiri vind m yllur og s lpanelir koma inn sta in f roysku vindmyllunum eru ikki synkronar vi el neti t v s at t r merkja ikki r gv ini net in um t t r eru galvaniskt atskildar fr netinum Ors kin til hetta er at ein r gva av elektronikki situr millum sj lva mylluna og neti Ta ber til at st ra vindmyllunum so t r geva inerti respons men massin eini vindmyllu er munandi minni enn einum motori ella vatnturbinu og t ger ein vindmylla ikki l ka st ran mun Ta er vindfer in sum avger framlei sluna fr vindmyllunum og t kann man heldur ikki st ra framlei sluni sum man vil prim r og sekund r st ringum Ta ber alt til at l kka framlei sluna fr eini vindmyllu men at h kka hana er verri S lpanelir mala ikki og hava t onki inerti og sum vi vindmyllunum er framlei slan treyta av orkukelduni t v s at hon er treyta av hvussu n gv s lin sk nur T i elframlei slan gerst bur ardyggari hevur ta vi s r at motorarnir so vi og vi ver a tiknir r rakstri og fleiri og fleiri vind myllur og s lpanelir koma inn sta in Hetta merkir at b ti at framlei slu eind um i stu la st ufestinum netinum mink ar Av bj ingarnar vi st ufestinum sum her eru l star sn gva seg um frekvensin Men um hugt ver ur at spenninginum so rennur man seg l knandi avbj ingar Um ongar alternativar loysnir ver a br kt ar so gerst elneti alsamt veikari tess n rri vit koma 2030 Ta finnast t betur nakrar alternativar loysnir dag t d battar skip an in vi vindmyllulundina H sahaga sum kann stu la frekvensinum Ta ver ur n gv granska hesum evninum kring kn ttin Eitt er vist ongin skal st ra fyri at sita streymloysi 2030 57

Page 58

Page 59

HVAT ER EIN H SK LI Ein h sk li er ALT annna enn ta vit vanliga seta samband vi ein sk la Ta eru ongar pr vt kur og ongar royndir ta er faktiskt slett ikki loyvi hj einum h sk la at skipa fyri royndum l gtingsl gini fyri h sk lar stendur m a hetta 1 1 Eftir reglunum hesi l g ver ur latin studn ing ur r landskassanum til f lkah sk lar i hava ta sum h vu sendam l at l ra ungd min f royskt m l si menning og f royska mentan og at vekja ans hj ungd minum fyri andligum vir um tr tti og r rslu Sk larnir kunnu annars leggja dent einstakar l rugreinir sk larnir mugu t ikki vera pr vsk lar ella b gva undir pr gv F ROYSKU H SK LARNIR HVAT ER MOLDMENTAN Vit hava nokk ll hoyrt um matmentan men hvat er mold ment an J moldmentan var ikki ordiliga naka renn Mat Moldmentanarh sk lan Or i var ikki til renn ella r ttari sagt ta er enn ikki komi inn Sprotan Pssst Sprotin Kanska tit burdu lagt or i inn sprota or ab kina Havi hoyrt ta br kt KVF Vit funnu upp or i moldmentan fyri at l sa alt ta sum or i landb na ur annars l sir men sum kanska ikki gevur somu kenslu av st r dna i sum landb na ur kann geva Moldmentan kann vera b ndin i la ar s r gar fyri l vd Moldmentan kann vera barni i s ar karsafr vind eyga karm in um Moldmentan kann vera at seta epli ni ur Moldmentan kann vera at kompostera s nar matleivdir Ja moldmentan er eitt or hv rs merking enn er undir skapan UM MAT MOLDMENTANARH SK LAN Mat Moldmentanarh sk lin skipar fyri n gvum stuttum skei um hv nn einasta m na og tey eru tla llum vaksn um av og eru eisini skei fyri b rn Vit hava m a skei bak ing kompostering drening h snarhaldi tekning seyming pip ar h sa k kubakan l vd og gr nmetisvelting Til t ir ver ur skipa fyri MASTER CLASSES Hetta eru serlig skei vi undirv sarum i eru serfr ingar s num ki Flestu skei ini eru millum tveir og fimm dagar Hjarta Mat Moldmentanarh sk lanum sl r fyri sj lv bjargni og bur ar dyggleika alt vit gera hevur til endam ls at kanna og menna okkara evni til at liva eitt fr lst vakurt stuttligt sterkt livandi andaligt r kt og sj lvst ugt l v bur ardyggum samsp li vi alt livandi okkara n r og fjarumhv rvi H vu s rarnar eru MATUR MOLD MENTAN og ll skei h sk lanum hava onkran h tt kn ti til eitt ella fleiri av hesum evnum Bl i runum er t tt og m tt Okkara hugskot okkara dreymar og okkara veruleikar Starvsf lk og n mingar skapa felag sk lan og tann gerandisdag hann snarar um F roya F lkah sk li var settur stovn F gril Klaksv k 1899 og hevur veri sta settur Havn s an 1909 Sk lin skipar vanliga fyri einum longum heystskei i fyri ung umframt ymiskum styttri og longri skei um um summari Sk lin leggur seligan dent mentan og list www haskuli fo trottah sk lin Su uroy er sta settur V gi og var settur stovn 2016 Sk lin er trotta sk li burturav Tey skipa fyrst og fremst fyri long um skei um 15 20 ella 35 vikur T eru onkun t styttri skei um summari Umframt h vu s breyt ina ADVENTURE ber til at velja seg inn s ubreytir f tb lti svimjing ella meira v fevndari kroppsligari venjing www his fo Mat Moldmentanarh sk lin t k m ti fyrstu n mingunum heysti 2019 Ta v ru limir Veltuni i t ku stig til sk lan sum er sta settur Sandi Sk lin skipar n stan hv rja viku fyri stuttum skei um matmentan og moldmentan og llum m guligum rum i snarar runt um hesi www moldmentan fo H sarhaldssk li F roya er ikki ein h sk li men ein h sarhaldsk li Henn er t verdur at nevna hesum samanhanginum t formurin er lei hin sami H sarhaldsk li F roya skipar fyri einum rligum heystskei i 26 vikur umframt ym isk um styttri skei um v ri Sk lin bj ar menn andi undirv sing vi serligum atliti til heimi og familjuna Sk lin sum ll rini hevur ligi Klaksv k var settur stovn 1992 www husarhaldsskulin fo 59

Page 60

Page 61

Page 62

Grattis du ska till Stockholm eg byrja i at lesa universitetin um visti eg longu at eg tla i at fara skift is lesna T byrja i eg longu fyrstu lestrarh lvu at fara til tilt k i sn u seg um skiftislesna T hugsa i eg at eg skuldi langt t heimin j longri vekk j betri Eg mynda i m r at eg helst f r til Avstralia Kanada ella USA Ongant hev i eg mynda m r at eg enda i vi bert at fer ast fimm t mar vi toki yvir um Oyrasundsbr nna og enda h vu ssta num Sv r ki Stockholm N gv velja helst at fara langt t heim og leggja kanska ikki so n gv ta fakliga sk lanum sum tey koma til Men eg valdi h ast alt at fara til Stockholm t at Karolinska Institutti er har og ta er kent fyri at vera eitt gott medisinskt universitet h gum st i J meira eg l s um Karolinska Institutti j meira tiltalandi helt eg ta vera at fara til Stockholm Og hv ikki fara til eitt land har man faktiskt hevur m guleika fyri at l ra m li me an man er har T Borgn S sonnud ttir Hansen Audiologop dilesandi Keypmannahavn Altj a skrivari r num hj MFS 62 Tann 15 Januar 2019 gekk lei in so til Sv r kis til Stockholm ein b sum eg ongant ur hev i vitja Eg skuldi b gva einum studentab sta i hj Karolinska Instituttinum sum var fyri skiftislesandi Kollegii var ein partur av sj krah sinum S dersjukhus sum liggur S dermalm Ta v ru st ran mun tey sum eg b i saman vi sum mynda u m na t Stockholm Eg f r til Stockholm og m tti f lk um fr allari ver ini Upp tann m tan kann man kanska siga at eg ikki ordiliga upplivdi at b gva Stockholm t ta v ru n gv ymisk m l og mentanir sum v ru sam an tvinna ar Men tey flestu sum eg gekk flokki saman vi v ru r Sv r ki og t m tti eg eisini svensku mentanini og sj lvandi kunnu f royingar ikki fara nakra sta ni uttan at finna a rar f royingar so eg hev i eisini ein f royskan vin Stockholm

Page 63

N gv vilja vera vi at munurin at lesa Stockholm og at lesa Keypmannahavn ikki kann vera serliga st rur Men ta er ta Sviar og danir eru sera l kir Danir ver a ofta s ddir sum eitt meira direkta f lkaslag teir siga ta sum teir hugsa Hetta gera sviar slett ikki teir siga minst m guligt og um teir eru samdir vi t r so ver ur ta pakka v l inn og sagt upp ein sera penan m ta Sviar eru kendir fyri at helst vilja sleppa s r undan semjum hetta s st eisini aftur at tey ikki hava veri kr ggj eini 200 r T vit sum v ru skiftislesna i byrja u sk lanum h vdu vit tveir innlei sludagar Tann eina dag in h vdu tey bi i ein etnolog koma og halda eina framl gu fyri okkum um intercultural communication Eg haldi at endam li vi framl guni var at vit skuldu skilja hvussu sviar eru og hvussu vit skuldu samskifta vi teir Hetta bleiv m a gj rt vi at uppl sa okkum um skriva ar reglur t svenska samfelagnum Undirv singin var eisini rv si skipa Karolinska Instituttinum Tann st rsti mun urin var allarhelst at ll undir v s ing in gekk fyri seg sj krah sinum t at Karolinska Institutti faktiskt er eitt universi tets sj krah s og tb gv ing in er ein professionsbachelor K ben havns Universitet ver ur tb gvingin t bj a humanistiska fakultetinum sum bachelor kandidat Karolinska Instituttinum l gdu tey st ran dent starvs venjing og ta var her at mun urin merktist best Sviarnir sum vit l su sam an vi v ru starvsvenjing fleiri fer ir hv rja lestr ar h lvu Hendan ra festingin s st ikki K benhavns Univeritet har tb gvingin er sera st ilig T r flestu l rugreinirnar sum eg t k v ru enskum og ein einkul l ru grein var svenskum At skula l ra ein um rum m li enn man er vanur vi er eisini sera l rur kt Stockholm er ein fantastiskur b ur at b gva Hann er eitt l ti sindur st rri enn Keypmannahavn men ta merktis ikki ordiliga b i t at b urin spja ir seg t yvir fleiri oyggjar og holmar og t at huglagi Stockholm er meira avslappa og fri aligt enn Keypmannahavn Stockholm hevur fleiri spennandi listas vn og er ein sera vakur b ur Og ikki at gloyma FIKA Fika s r sj lvum er bara ein kaffi ste gur okkurt lekkurt afturvi men fika er so n gv meira enn bara ta ta er ein m gu leiki at taka eina mentalan ste g saman vi s num starvsfelagum og fleiri fyri t kur hava f rt fika inn arbei sdagin Ta er faktiskt nokk so ringt at forkl ra the magic of fika men man m n stan uppliva ta fyri at skilja ta Eg var so heldig at f a betri legat renn eg f r avsta Hetta gav m r m gu leika fyri at m a fer ast runt Sv r ki og taka eitt m lskei svenskum Eg havi l rt so n gv vi at fara skiftis lesna Sv r ki Mest av llum haldi eg at eg havi ment meg sum pers n og hetta kann eg bara takka llum teimum sum eg m tti Sv r ki fyri Ta er torf rt at forkl ra fika og sama h tt er ta torf rt at seta or hvat ta var sum gj rdi ta so gott at fara skiftis lesna Hetta kunnu onnur sum eisini hava veri skiftislesna i iv a vera samd vi m r Eg eri eisini v s at tey sum hava roynt skiftislesna eisini vilja vi m la r um at taka eina lestrarh lvu ella kanska b ar tv r einum rum landi 63

Page 64

Page 65

Andrass Thomsen FSF FSF eru vit huga at byggja br r mill um vitan og virkisroyndir til tess at menna f tb ltin F royum enn meira Vit ynskja t at f a v sindaliga vitan i er vi kom andi fyri menning av f royskum f t b lti Fyri at skapa eitt t ttari samband vi f r oysk lesandi lutt k FSF fyri fyrstu fer Jobmatch Nor urlandah sinum 2019 YNSKJA GRANSKING INNAN SERF ROYSK VI URSKIFTI Gransking innan f tb ltsvi urskifti fer fram kring allan heimin og t er longu n gv vitan at finna um gransking i hev ur veri gj rd rum londum Men FSF ynskir at skapa f royska vitan Vit ynskja at framlei a og skapa vitan um f roysku f tb ltsvi urskiftini sig ur tekn iski stj rin F tb ltssambandi F r oya P tur S Clementsen Hann leggur aftur at at ta er t dningarmiki fyri menn ing ina av f royskum f tb lti at vit hava gransking i byggir serf roysk vi urskifti Endam li vi at f a vitan til vega um f roysku f tb ltsvi urskiftini er fyrst og fremst fyri at menna f royskan f tb lt Vi at hava gransking ber til at tryggja at framt aravger ir eru v sindaliga v l undirbygdar heldur enn at t r byggja gitingar Vit ynskja at uppgbyggja vitan innan m a fysiologisk ki samfelagsvi urskifti og humanistisk ki td fyrisiting sosiologi og f ggjarvi urskifti GRANSKAST KANN INNAN N GV KI F roysk gransking innan f tb lt og tr tt er t ikki naka n tt t n gv hevur veri gransk a innan fysiologiska ki har m a granskingin innan heilsuf tb lt er vi ur kend kring allan heimin ta er t dningarmiki fyri menning ina av f royskum f tb lti at vit hava gransking i byggir serf roysk vi urskifti 65

Page 66

LESTRARL V Vit ynskja at koma samband vi les andi fleiri kjum sigur P tur S Clementsen tekniskur stj ri FSF Hann leggur afturat at hugsa ver ur m a um gransking innan sam felags vi urskifti og humanistiska k inum t d innan fyrisiting sosiologi og f ggj ar vi urskifti F tb ltur er eitt sera breitt evni og m gu leik arnir fyri at skriva uppg vu og granska innan f tb lts ki eru gvuliga st r ir F tb ltssambandi hevur t sett saman n kur evni i kundu veri huga verd at kanna n rri HV NN SAMFELAGSLIGAN T DNING HEVUR F ROYSKUR F TB LTUR F tb ltur hevur ein t andi leiklut f r oyska samfelagnum og er ein st rur part ur av gerandisdegnum hj mongum f r oy ing um F tb lturin hevur t st rt vir i sam felagnum Ta hevur s nar fyrimunir at vera virkin f t b lti b i v llinum og uttan fyri v ll in Ta er ein m ti at halda seg kropsligari venjing og samstundis er f tb lturin eisini vi til at menna b rn og ung og at geva teim um t dningarmiklar l vseginleikar Vit ynskja t at kanna hvussu h gt saml a a samfelagsvir i f r oysk um f t b lti er M a ver ur hugsa um vir i sj lv bodna arbei inum vir i heilsulig um og sosialum g um og hv rjar inn t kur f t b lt urin hevur vi s r til f royska b skapin ER F ROYSKUR F TB LTUR HUGAVERDUR Flest allir f royingar hava eitt yndis f t b lts felag men h ast ta so er tali av sko arum til dystir Betri deildini fall andi Vit ynskja t at kanna hv rjar ors ak irn ar eru og um f royingar halda f r oyskan f tb lt vera hugaverdan Hetta evni kann vi gerast r n gvum ymiskum sj narhornum har t d dentur ver ur lagdur Hava vit r ttu kappingarskipanina til eina hugaverda kapping Bj a vit eina hugaverda v ru Hv fara f lk til dyst Betri deildini ella hv fara f lk ikki til dyst Betri deildini Hvussu st rur er hugin fyri f royskum f t b lti samanbori vi hugan fyri t lendskum serliga enskum f tb lti 66 HV GEVAST B RN AT SP LA F TB LT TANN RUNUM F tb ltur er helst best umt kta tr tt ar grein F royum og t v sa hagt l at ein st rur partur av teimum ungu gevast at sp la f tb lt tann runum Vit ynskja t at kanna tgreina og finna orsak ir til trupulleikarnir so vit eisini kunnu finna tav hvat kann gerast fyri at venda gongdini uppg vuni eigur dentur at vera lagdur m a hesi evni Hv r er ors kin til at tann ringar gevast vi at sp la f tb lt Er munur fr fallinum landafr iliga Er munur kynunum Hvussu kann gongdin vendast HVUSSU GERI EG UM EG ERI HUGA UR AT SKRIVA UPPG VU SAMAN VI FSF Um ta hevur t n huga at skriva uppg vu samstarvi vi F tb ltssamband F roya kanst t seta teg samband vi tekniska stj ran P tur Smith Clementsen Tel 29 19 64 psc football fo

Page 67

MENNING AV F ROYSKUM F TB LTI VILT T VERA VI TIL AT GEVA T TT KAST Hvat er samfelagsliga Er f royskur vir i f royskum f tb ltur f tb lti hugaverdur F tb ltur hevur ein t andi leiklut f royska samfelag num og er ein st rur partur av gerandisdegnum hj n gvum f royingum F tb lturin hevur t eitt st rt vir i fyri samfelagi Ta hevur s nar fyrimunir at vera virkin f tb lti b i v llinum og uttanfyri Ta er ein m ti at halda seg venjing og samstundis er ta eisini vi til at menna b rn og ung og gevur teimum harvi nakrar t dningarmiklar l vseginleikar Vit ynskja t at kanna hvat samla a samfelagsvir i hj f royskum f tb lti er M a ver ur hugsa um hvat er vir i sj lvbodna arbei num vir i heilsu og sosialu g unum og hv rjar innt kur f tb lturin hevur vi s r til f royska b skapin Flest allir f royingar hava eitt yndis f tb ltsfelag men h ast ta so er tali av sko arum til dystir Betri deildini fallandi Vit ynskja t at kanna hv rjar ors kirnar eru og um f royingar halda f royskan f tb lt vera n g hugaverdan Evni kann vi gerast r n gum ymiskum sj nar hornum har t d dentur ver ur lagdur Hava vit r ttu kappingar skipanina til eina huga verda kapping Hv gevast b rn at sp la f tb lt ungd ms runum F tb ltur er helst best um t kta tr ttargrein F royum t v sa hagt l at ein ov st rur partur av teimum ungu gevast at sp la f tb lt tann runum Vit ynskja t at f a kanna tgreina og funni fram til hv rjar ors kirnar kunnu vera og hvat kann gerast fyri at venda gongdini uppg vuni eigur m a at vera lagdur dentur Hvat f r tann ringar at gevast vi at sp la f tb lt Bj a vit eina hugaverda v ru Er munur fr fallinum landafr iliga Hv fara f lk til dyst Betri deildini hv velja f lk ikki at fara til dyst Betri deildini Gentur og dreingir Er munur hugin fyri f royskum f tb lti samanbori vi hugan fyri tlendskum serliga enskum f tb lti samanfram Hvussu kann gongdin vendast

Page 68

LESTRARL V Veglei ingarstovan Hoydalsvegi 1 EINUM HUGNALIGUM H SUM HOYDALSVEGI 1 HAVN HELDUR N STOVNA A VEGLEI INGARSTOVAN TIL TA VAR T VERANDI LANDST RISKVINNA MENTAM LUM HANNA JENSEN SUM T K STIG TIL AT VEGLEI INGARSTOVAN SKULDI SETAST STOVN OG LAT HON UPP UM MI JAN JULI 2019 Kristianna Mortansd ttir Lestrarveglei ari Verk tlanarlei ari Veglei ingarstovuni L estrarveglei ing F royum byrja i t HF var sett stovn Hoyd lum fyrst 1970 un um Seinni fingu studenta sk la n m ing ar eisini lut lestrar veg lei ing ini Veglei ing hevur s ani veri part ur av mi n mi h ast ta hevur veri ymiskt fr sk la til sk la hvussu lestr ar veg lei ing in hevur arbeitt Sk laveglei ing kom f lka sk l an sein ast 1970 unum Ta er t ymiskt hvussu sk la v eg l ei i ng hevur veri teim u m ymisku sk lunum og t matali til sk lav eg lei ing hevur veri sera l gt ll rini N er t matali t kt munandi og hetta fer at geva sk laveglei arum fleiri m guleikar til teirra t dningarmikla arbei i sk lunum LF Landsfelag fyri F royingar undir t b gv ing lat upp veglei ingarskrivstovu Havn seinast 1980 unum LF kundu ll vaksin brei asta t dningi f a veg lei ing innan lestrar og yrkisvi urskifti 2010 bleiv LF t avtiki og virksemi sum LF hev i havt var flutt yvir Al tj a Skriv stov una sum sama r bleiv ein partur av Setrinum L rarask lin og Sj kra systra sk lin sum tey itu renn tey blivu partur av Setrinum hava eisini mong r havt veglei ing 68 Veglei ing hevur sostatt veri ein fast ur partur av f royska sam felagn um mong r men n hevur politiski myndug leik in tiki avger um at seta stovn eina veg lei ing ar stovu sum skal vera ein savn andi eind um veglei ing F r oy um og sum skal standa odda fyri at seta verk l vlanga veglei ing f royska samfelagnum uppritinum til Veglei ingar stov una sum var skriva Undirv singar st r in um stendur Ors k til at m li ver ur tiki upp t b gv ingar og arbei svi urskifti broyt ast st ugt og ta setur st r kr v til l v langa veg lei ing Dygdarg veglei ing eigur at ver a l tt atkomilig hj llum borgarum F royum Br k er fyri eini meira saman h angandi veglei ingarskipan sum ger gagn av vitan og f rleikum sum dag liggja meira og minni avbyrgd ti sk l um hj myndugleikum stovnum og r um Endam li er at menna dygdina l v langari veglei ing so ta gerst l ttari hj borgarum og rum Sum sagt uppritunum so broytist t b gv ing ar og arbei smarkna urin alsamt og kann mangan tykjast sera fl ktur T er sera umr andi at l vlong veg lei ing ver ur fyri ll F royum Endam li vi l vlangari veglei ing er at veglei a f lk llum aldri at menna seg hetta veri seg tb gvingarliga ella starvsliga alt eftir hv rju st u hv r einstakur er L vlong veg lei ing hevur t dning fyri l vsvir i hj borg ar an um Ta er ney ugt at kunna leita s r veg lei ing og f a svar upp spurningar og ivam l sam bandi vi lesna broytta arbei slei f r leikamenning ella val av l vslei alt sera t dningarmikil stig l vinum

Page 69

L vlong veglei ing kann eisini hava gagnliga virkan b skapin samfelagnum T f lk hava m guleika at f a veglei ing innan val av yrki um tey gerast arbei sleys ella ynskja at broyta l vslei kann veglei ing f ra vi s r at tey koma skj tari gongd vi ta tey ynskja hetta til gagns fyri tann einstaka arbei ssta i og samfelagi sum heild N gv fara gj gnum tb gvingarskipan ina og t arbei smarkna in sj lvst ugan h tt men onnur hava t rv at tosa vi ein veg lei ara t tey skulu velja tb gvingar stovn un um eru sum ur nevnt tilbo um veg lei ing har n m ingar og lesandi kunnu f a veglei ing um ymisk vi urskifti T kann ver a ney ugt at s kja s r veglei ing a rasta ni eitt n Veglei ingarstovuni sum er eitt tilbo um veglei ing innan tb gvingar og arbei smarkna arm guleikar til tey i ikki eru kn tt at tb gvingarskipanini N Veglei ingarstovan er sett stovn kunnu ll F royum f a javnbj is atgongd til g a veg lei ing innan tb gvingar l ru ella arb ei s m guleikar einum heftum sta i F lk eru v lkomin inn g lvi Veg lei ing ar stovuni at tosa um teirra tb gvingar og starvs m guleikar vi llum sum hartil hoyr ir og eisini ber til at ringja ella senda ein teldu post Veglei ingarstovan hevur sett eitt tak verk har vit vitja ymisk st landinum og hava veglei ing t d b kas vnum sk lum ment an ar h sum og verksetarah sum Hetta taki eitur Veglei ingarstovan kring landi Ta er mangan best at hitta veglei aran and lit til andlits t samr uni spretta n ggj hug skot og solei is kann ein f a meira burtur r veg lei ing ini Vi hesum taki f a f lk m guleikan at tosa vi ein veglei ara eisini uttan fyri mi sta ar ki Veglei ingarstovan er eisini holt vi at menna eina sonevnda e veglei ing sum er ein skipan har f lk kunnu ringja skriva ella kjatta vi ein veglei ara Veglei ingarstovuni eisin uttan fyri vanliga arbei st Hetta er ein sera hentur veglei ingarm guleiki um ikki ber til hj f lki at koma til veg lei ing Veglei ingarstovuni og hetta er eisini ein g ur m guleiki at byrja veg lei ing ar sam skift i vi ein veglei ara Heimas an hj Veglei ingarstovuni www vegleiding fo er skj tt li ug ll tb gvingar ki eru umbo a Veg lei ing ar stovuni T er alt m guleiki fyri dygdarg ari veglei ing og vit vita hv nn vit skulu seta okkum samband vi fyri at f a besta svari upp spurningar og ivam l 69

Page 70

Page 71

F ROYUM T dningarmiklir dagar JANUAR Ums knarfreist Grundskei til skipsatst ara Ums knarfreist Skipari Klaksv k Ums knarfreist Akademi tb gving Ums knarfreist Dugni sk li GG Til ber at s kja alt ri t er uppt kuger vanliga Apr l MAI Ums knarfreist Master West Nordic Studies Setrinum fyri F royingar og nor urlendingar Ums knarfreist Diplom tb gving lei slu Ums knarfreist HD 1 partur Ums knarfreist HD 2 partur JUNI FEBRUAR Ums knarfreist Master West Nordic Studies Setrinum fyri altj a ums kjarar Til ber at s kja f ggjarligan stu ul fr Granskingarr num innan gransking f royskum vi urskiftum S meira www gransking fo Ums knarfreist Fram lei slut kningur uppt ka anna hv rt r Ums knarfreist Byggit kningur Ums knarfreist Markna arf rslub skapur uppt ka anna hv rt r Ums knarfreist F ggjarb skapur uppt ka anna hv rt r Ums knarfreist Innovati n og verksetan MARS Ums knarfreist Bilsmi ur Ums knarfreist Maskinistur Ums knarfreist Tilvirkisatst ingur Ums knarfreist Maskinmeistari Ums knarfreist Kl dnaatst ingur Ums knarfreist Skipari T rshavn Ums knarfreist Skipsf rari Ums knarfreist Heilsuhj lpari Freist at s kja Betri legat APR L Ums knarfreist Bachelor setrinum kvota 2 Ums knarfreist til starvslestur um heysti f roysku sendistovunum og a alr unum F royum JULI Ums knarfreist Optometrist Ums knarfreist Bachelor Setrinum kvota 1 Ums knarfreist F royskan master Setrinum A alfundur hj MFS R i AUGUST Ums knarfreist Grundskei til skipsatst ara Ums knarfreist Akademi tb gving Ums knarfreist Diplom tb gving lei slu Ums knarfreist HD 1 partur OKTOBER Ums knarfreist til starvslestur um v ri f roysku sendistovunum og a alr unum F royum Markleys tb gving NOVEMBER Ums knarfreist HD 2 partur Ums knarfreist Heilsuhj lpari Ums knarfreist Heilsur ktari DESEMBER Ums knarfreist Maskinistur Ums knarfreist Maskinmeistari Ums knarfreist Skipari T rshavn Ums knarfreist Skipsf rari Jobmatch Nor urlandah sinum Freist at s kja Betri legat Hetta yvirliti er einans uppl sandi og MFS fr tekur s r t alla byrgd um t missir eina freist Hetta yvirliti er einans gj rt fyri at uppl sa teg um hv rjir m gu leikar eru og hvat er gott at minnast til 71

Page 72

LESTRARL V T dningarmiklir dagar FYRI LESANDI UTTAN FYRI F ROYAR JANUAR 15 Ums knarfreist UCAS UK Send inn pr gv um supplering um t hevur fingi treyta a uppt ku tb gving vi vetrarbyrjan og supplerar um heysti veturin FEBRUAR 1 Ums knarfreist Nordplus 1 Ums knarportalur til h gri l ru stovn ar Danmark kvota 1 let ur upp GG b gvingarlofti er avtiki 15 Til ber at s kja um f ggjarligan stu ul fr Granskingarr num innan gransking f royskum vi urskiftum S meira www gransking fo Freist at s kja Erasmus MARTS 15 Ums knarfreist til kvotu 2 fyri les andi sum tla s r til Danmarkar rsuppger in fr SKAT Danmark kemur skattamappuna Um t hevur F royafr dr tt skal hesin setast inn Uppger in skal r ttast renn 1 mai 28 Jomfr gongan Aalborg ver ur APRIL Ums knarfreist til Flogvit Ums knarfreist til starvslestur um heysti f roysku sendistovunum og a alr unum F royum 25 er flaggdagshald Regensen Keypmannahavn og hj rum f royingafel gum runt landinum 72 15 Ums knarfreist londum sum Norra og Sv r ki 15 Ums knarfreist til kvotu 2 F royum MAJ Ta er m guligt at senda ums kn til l knafr i og tannl knafr i tb gvingar P landi IELTS ensk m lroynd JUNI 15 Freist at s kja Betri legat 30 Seinasta freist at s kja um fer a stu ul hj Studna hj teim um i byrja u at lesa um heysti JULI 5 Ums knarfreist til h gri l rustovnar Danmark kvota 1 Les meira optagelse dk 5 Skjalpr gv fyri kvotu 2 til fak i ikki v ru sta in innan 15 mars 5 Freist at bo a fr optagelse dk at man er tilmelda ur suppleringsskei i komandi summar ella heyst GG T kanst bert supplera um heysti um t s kir inn tb gving i byrjar um veturin Um t s kir inn medisin er freistin t fyrr mars og t skalt bo a sj lvum sk lanum fr A alfundur hj MFS Ultimo Svar upp ums kn til h gri l rustovn i Danmark Ultimo Almannakunngering av hv rjar tb gvingar hava t k pl ss AUGUST Pisudagar Freist at taka av lestrarpl ssi Danmark Ultimo Svar um standby pl ss Danmark hesa lestrarh lvuna SEPTEMBER A alfundur hj MFS nevndini Keypmannahavn Lestrargonga Keypmannahavn OKTOBER Flogvit Ums knarfreist til starvslestur um v ri hj sendistovunum og a alr unum F royum A alfundur hj MFS nevndini Aalborg NOVEMBER Freist at s kja t k pl ss til tb gvingar i byrja januar februar 2021 Forskotsuppger in fyri ri eftir s st skattamappuni skat dk Um t hevur f royafr dr tt kanst t seta hann uppger ina DESEMBER 15 Freist at s kja Betri legat Jobmatch 31 Freist at s kja um fer astu ul hj Studna hj teimum i byrja u at lesa um v ri

Page 73

Minst til At f a t r danskt CPR nummar T t meldar flyting til Danmarkar f rt t eitt danskt CPR nummar Ta krevst t at t ver ur skr sett ur einum b sta i Danmark krevst CPR nummar til n stan alt fr NemID at s kja um SU til telefonhald Um t ert forsyrgjari kanst t f a eitt fyribils CPR nummar solei is at t kanst skriva barn t tt inn stovn g ari t G G fyri at barni kann byrja stovni skal ta hava fingi eitt ordiligt CPR nummar At s kja um lestrarstu ul g ari t T kanst s kja um SU ein m na renn t kanst f a SU Tvs at um t byrjar at lesa september kanst t s kja 1 august T hevur m guleika fyri at s kja um eyka klipp um t ert seinka ur orsaka av studentapolitiskum arbei i Danmark Minst til at skattaskr seta teg hj SKAT t t ert flutt ur so t rindar r ttan skatt beinanvegin At s kja kollegie Kollegiernes Kontor FSB s dk osfr Ta er t dningarmiki at gera hetta g ari t teimum st rru lestrarb unum Um t bo ar TAKS fr at t vilt var veita fulla skattaskyldu FO f rt t somu skattafyrimunir sum heimalesandi um t t d kemur heim at arbei a ferium S meir http www taks fo fo borgari skattur at vardveita fullaskattskyldu i foroyum Minst til at gera p tali virki renn t skalt f a l n F royum Tekna t r eina trygging T r t dn ing ar mestu eru innb gvstrygging byrgdar trygging og fer atrygging Hevur t lestrarstarv ella anna starv minst so til at s kja um f royafr dr tt hj SKAT Kanna um eitt lestrarfelag er i umbo ar t na tb gving F roysk lestrarfel g eru RUC CBS l gfr i s larfr i humaniora b skaparfr i o s fr Keypmannahavn partinum um Lesandi uttanlands hesum bla num er m guligt at s ggja hvussu t setir teg samband vi t tt lestrarfelag ella f royingafelag Kanna um eitt f royingafelag er har sum t flytur til Skriva teg upp einum A kassa minsta lagi 12 m na ir renn lesturin er li ugur so t kanst f a dagpengar longu fyrsta m na in t ert li ug ur Ger hetta eisini um t tlar t r heim beint eftir lesturin t t kanst taka arbei sloysisstu ulin vi t r til F roya upp til tr ggjar m na ir Uddannelsesloft Ein l g hevur veri Danmark um at lesandi i longu hava eina tb gving ikki kunnu taka eina tb gving afturat i er sama st i Men fr summaruppt kunum h gri tb gvingarstovnum 2020 er l gin avtikin og hetta merkir t skil at um t hevur eina tb gving frammanundan so hevur t h ast ta m guleika at taka eina afturat sama st i Ver ur t innkalla ur til danska herna art nastu minst so til at s kja um undantaksloyvi um t ikki ynskir at fara herin Ynskir t at tosa vi t tt lestrarsta og m guliga vitja sk lan renn t s kir hava flest ll lestrarst opi h s Kanna n r t tt m guliga lestrarsta hevur opi h s Hetta yvirliti er einans uppl sandi og MFS fr tekur s r t alla byrgd um t missir eina freist Hetta yvirliti er einans gj rt fyri at uppl sa teg um hv rjir m guleikar eru og hvat er gott at minnast til Far ein felagsskap ella eitt felag i umbo ar t na tb gving t d Dj f Dansk Magisterfelag ella IDA Ta er ofta keypis at vera limur me an t lesur og fel gini bj a ofta eitt n lagaligar tryggingar g r og hj lp til at s kja starv Er lesturin hj t r ikki enskttalandi landi hevur t m guleika at s kja um f gging til eitt m lsligt fyrireikingarskei renn lesturin S meira heimas uni hj Studna Um t s kir inn eina tb gving Danmark seinast tvey r eftir at t ert li ug ur vi t na Adgangsgivende eksamen mi n mssk la tb gving ver ur t tt mi altal falda vi 1 08 73

Page 74

LESTRARL V LESA F ROYUM Lesa l gfr i F royum TA HEVUR LEINGI LIGI KORTUNUM AT F A L GFR I TB GVINGINA TIL F ROYA DANMARK HEVUR HETTA ALT VERI EIN AV TEIMUM TB GV ING UN UM SUM R MA FLEST LESANDI UMFRAMT AT TA ER EIN AV TEIMUM BEST D MDU TB GVINGUNUM AT S KJA INN N BER ENDILIGA TIL AT TAKA HESA TB GVING FR SKAPARSETRINUM E Rannv Dam Baianstovu Politikkur og Umsiting Fr skaparsetri F roya B sitandi T rshavn in av teimum sum slapp inn l g f r i b gvingina hes u m um farinum er S sanna Tindskar Jacobsen Vit MFS hava tiki eitt pr t vi S sonnu sum alt hevur vita at hon helst vildi lesa F royum J st hvat hon vildi lesa var ikki heilt vist Men hon visti at um r tta tb gvingin ikki bleiv bo in t F r oy um f r lei in uttanlands T S sanna s at l gfr i Fr skaparsetrinum var ein m guleiki hugsa i hon bara hetta er ta hugin fyri l gfr i kom t n kur r frammanundan t hon t k mi n ms tb gving HUGIN SPRATT HANDILSSK LANUM Aftan student valdi S sanna at taka handils sk la tb gving Hetta s hon sum ein upp lagdan m guleika t vi studenta pr gv inum kundi hon taka hesa mi n ms tb gv ing upp bert eitt r Ta var t eg hev i vinnul vsr tt at eg fann tav at l gfr i var ta r tta fyri meg Eg elska i at koma til t ma og eg elska i at lesa upp og gera sk lating M r d mdi sera v l ll kjakini sum v ru t munum M r hevur alt d ma best 74 ta matematiska har bert eitt r tt svar er Eg haldi at l gfr i er sama h tt t man kann vinna vi eini grundgeving Og h ast man ikki alt kann siga alt vi vissu so haldi eg at flestu st unum er eitt svar sum er r tt og sum ll eru samd um Hetta d mar m r v l at ta er hart og kontant sigur S sanna Tindskar Jacobsen EIN N GGJ TB GVING T S sanna var spurd um ta merkist tb gvingini at hon er n ggj sigur hon at ta er ikki naka hon hevur givi s r far um men hon heldur at undirv sararnir eru giliga opnir um j st hetta og at ta kanska bara hevur eina positiva virkan tb gvingina Undirv sararnir eru opnir fyri vi merkingum og vilja gjarna hava at vit siga hvat vit halda Teir hava enn ikki fingi nakrar van ar og siga t onki i minnir um hetta er ta vit hava l rt seinastu 20 rini og hetta er solei is vit gera ta Alt er tv rtur m ti opi og l tt og vit skapa tb gvingarumhv rvi saman Ta er eingin loyna at ymiskir trupulleikar hava veri vi l g fr i tb gvingini summar stutt renn tb gvingin byrj a i kom ta fram mi lunum at l gfr i tb gvingin ikki var g kend Danmark Hetta vildi siga at um man t k l gfr i t b gv ing ina Setrinum hev i man ikki vissu fyri at man slapp at taka kandidatin ni ri og harvi gerast l gfr ingur Hetta er t or na s an t og er t ikki naka i S sanna hevur merkt naka st rvegis til Hetta kom upp pl ss n stan beinanvegin og hetta broytti ikki m na avger um at s kja inn Eg havi ikki merkt hetta m num lesna i

Page 75

S sanna Tindskar Jacobsen FYRIMUNIR OG VANSAR At vera h gri lesna i kennist enn n tt fyri S sonnu men n fyrsta lestrarh lva er farin aftur um bak hevur hon gj rt s r nakrar tankar um tb gvingina sum heild og um Fr skaparsetri sj lvt og hon letur v l at Setri skipar fyri r ttiliga n gvum tilt kum og hetta havi eg ikki uppliva rum sk lum Vi v kjandi tb gvingini havi eg fingi ein ordiliga g an flokk og vit snakka ll v l saman Eisni eru undirv sararnir gvuliga laga ligir og skiljandi um okkurt er torf rt at skilja hj einum n mingini M r d mar v l at man ikki gongur sk la fr 8 til 16 hv nn dag men at t matalvan er meira opin S sanna heldur at man hevur gvuliga g a t til at gera alt ta man skal og hetta er naka sum hon vir ismetur h gt Hon vi gongur t at hetta eisini kann bl va ein vansi Ta kann gerast l tt at siga h eg skal ikki sk la morgin eg ver i leingi uppi kv ld og fari seint upp morgin Man kann gerast eitt sindur sl vari av hesi t matalvuni mun til eina vanliga t matalvu vi undirv sing fr 8 til 16 Men h ast t matalvan ikki er tremur vi fyrilestrum er st i enn h gt og n gv er at lesa Hetta er t sj lvandi naka man kann v nta Og um man er fyrireika ur upp hetta og ger s r mak so kl rar man ta sigur S sanna F ROYSK TB GVING TIL F ROYSKT SAMFELAG L gir eru ymiskar ymiskum londum og t er ta eisini t dningarmiki at hava eina f royska l gfr i tb gving heldur S sanna Tindskar Jacobsen Hon heldur ta vera eina styrki at framt ar l gfr ingar l ka fr byrjan hava lisi um f roysku l gina Um eg las l gfr i ni ri so hev i eg als ikki havt f royska l g So hev i eg havt danska l g N gv hugsa at hetta er lei ta sama men har eru munir F royum vera ll tey f roysku vi urskiftini tikin vi og vit l ra sum heild sera n gv um f roysku l gina Men danska skipanin er t eisini ein partur av pensum hj okkum og t haldi eg at man faktiskt f r ta besta vi r b um londunum Spurd um hvat hon tlar at br ka t b gv ing ina til veit S sanna ikki heilt enn At hava eina tb gving l gfr i hevur n gvar m guleikar vi s r so um alt gongur eftir tlan fara n gvir m guleikar at vera opnir fyri henni t tb gvingin er lokin um gott 4 r 75

Page 76

Page 77

Page 78

Page 79

Page 80

LESTRARL V LESA F ROYUM SKIFTIS LESTUR SUM LESANDI F ROYUM HEVUR T G AR M GULEIKAR AT TAKA EITT SKIFTI VANLIGA R EINUM RUM NOR URLENDSKUM ELLA BALTISKUM LANDI Holger Arnbjerg Arbei ir Altj a skrivstovuni www setur fo ask Teldupostur ask setur fo 80 tlanin vi Nordplus skip an un um er at styrkja nor ur lendska balt iska felags skap in og samleikan vi st i s gu ligu mentanarligu demokrat isku felags ey kenn un um hj lond un um Skip an irn ar eru tla ar til undir v s ing ll um stigum Endam li vi Nord plus Videre g ende er at styrkja flytf ri og sam starv millum h gru l ru stovn arn ar hj lut takandi londunum Gr nland land og F royar luttaka j vn um f ti vi teimum fimm nor ur lendsku og trimum baltisku lond un um sum eru vi Nordplus skipanini T t fert av sta vi Nordplus skipanini f rt t eitt keyp is lestrarpl ss og har aft ur at stu ul til fer og uppihald Lestrar uppi hald Nor ur lond um fara oftast gj gn um Nordplus skipanina sum er sett saman av fakligum netverkum Um t tt fak ikki hevur eitt net verk Nord plus kanst t s kja um at fara gj gn um Det tv rfaglige net v rk Nord lys Spyr www setur fo ask ask setur fo Altj a Skrivstovan MANNAGONGDIN KANN VERA HENDAN T finnur eitt tb gvingarsta og kann ar m gu leik arn ar fyri at s kja inn til ta sum t kundi hugsa t r Ta sum t s kir inn til skal vera g kent framm an undan av t num lestrarsta i so lei is at t n lestrart ikki ver ur longd og t tt t lendska lestraruppihald ver ur part ur av t n um lestri Les meira um Nord plusskip an irn ar her www nordplusonline org ERASMUS FYRI LESANDI ES OG EBS LONDUM Skiftislestur einum rum evropeiskum landi Hevur t hug at taka ein part av t tb gving i t ert farin holt vi einum rum landi Evropa so er ta vert at umhugsa Erasmus skipanina Erasmus skipanin er partur av L vs long L ring ella Lifelong Learn ing Programme LLP i er ein t b gv ing ar skipan hj ES Vi hesi skipan hev ur

Page 81

Serskr in Erasmus er flaggskipi hj ES innan h gri tb gving Skipanin eggj ar lesandi og starvsf lkum h gri l ru stovn um at taka part av tb gving s ni ella at arbei a universiteti rum ES landi eitt t arskei Evropa Kommissi nin megna at savna ll s ni fj lbroyttu t k innan t b gv ing og uppl ring eina samla a heild vi heit in um The Lifelong Learning Programme Serskr in Erasmus er flaggskipi hj ES innan h gri tb gving Skipanin eggj ar lesandi og starvsf lkum h gri l ru stovn um at taka part av tb gving s ni ella at arbei a universiteti rum ES landi eitt t arskei Talan kann m a vera um lesna sum skiftisn mingur m l skei intensiv skei fyrireikandi fund ir verk tlanarsamstarv og umb ti av l r ar um og rum starvsf lki Vi Erasmus ber til d mis til at koma eitt keypis lestraruppihald t lendsk um l rustovni 3 12 m na ir og at s kja n msstyrk umlei 200 evrur til eyka trei sl ur um m na in Treytin er at lest ur in tlendska l rustovninum er partur av tb gvng t ni t stovni har t ert innskriva ur og at hesin lest ur er g kendur av fakulteti t num framm an undan Erasmus avtalur millum ym isk uni versitet Evropa eru van liga tengd ar at v s um l ru greina kj um so t kunnu sm vegis fr vik vera fr l rugrein til l ru grein onkr um fakulteti ber til at s kja um eitt Erasmus skiftis uppi hald eftir einum ri men flestu f rum skal ein hava lisi minsta lagi tvey r og ofta longri enn ta renn ein kann fara holt vi skiftislesna vi hesi skip an Skipanin er bert gald andi ES londum og londum sum eru vi EBS sam starv inum EBS stendur fyri Evrop iskt B skaparligt Samstarv Um t ert huga ur hesi skipan og ert les andi einum universiteti i er vi Erasmus samstarvinum so skalt t seta teg samband vi Altj a Skrivstovuna Tey hava fastar mannagongdir vi um s kn um o hesum vi v kjandi og dr g var royndir vi veglei ing kinum Les meira um m guleikar uppt kukr v lut takara lond praktisk vi urskifti roynd ir hj r um ums knarfreist o a http ec europa eu education lifelonglearning programme erasmusen htm KUNNU LESANDI SETRINUM FARA T HEIM VI ERASMUS Nei ikki vi Erasmus men lesandi F r oy um hava a rar og g ar m guleikar at fara t heim sum skiftislesandi Vegna ver andi st u F roya vi v kjandi ES ber ikki til hj lesandi Fr skaparsetri F r oya at s kja stu ul umvegis Erasmus skip an ina men um t ert les andi Dan mark Bretlandi ella r um ES og EBS landi so ber til hj t r at gagn n ta hesa skipan T skal und ir strik ast at um lesandi Fr skap ar setri F r oya t d ynskja at taka eina lestrarh lvu ella eina h lva lestr ar h lvu einum r um landi sama h tt sum ein Erasmus les andi t e sum ein g skriva an part av t t b gving i t ert innskriva ur F r oyum so er hetta avgj rt ein m gu leiki i er verdur at hava huga og gagnn ta Tosi vi deild tykkara um hesar m gu leik ar ella seti tykkum samband vi Altj a Skrivstovuna S kjast kann um stu ul fr Studna til hetta endam l N rri uppl singar um stu ul til skiftislestur f rt t www studni fo 81

Page 82

LESTRARL V LESA DANMARK T RURIN TIL GR NLANDS EG EITI H R UR MOURITZARSON MOHR OG EG LESI JAR FR I GEOLOGI K BENHAVNS UNIVERSITET EG HAVI ALT HAVT ST RAN HUGA FYRI N TT R UNI OG UMHEIMINUM OG T VALDI EG AT LESA JAR FR I EG MANGLI BERT EITT H LVT R KANDIDATINUM OG ERI HOLT VI AT SKRIVA M NA SERRITGER Ikkatteq Tunnurnar liggja spjaddar undir st ra fjallinum Hetta var gott fyri at fjala flogv llin um t sk flogf r komu S H r ur Mouritzarson Mohr Jar fr ilesandi K benhavns Universitet um jar fr i lesandi upplivir man n gv ymiskt Vit hava fer ast n gv og hava ma a veri T sklandi Ong landi Portugal og Spania t runum hava vit upp liva n tt runa og gj rt ymiskt jar fr i ligt arbei i sum hevur veri gvu liga spenn andi og gevandi Jar fr i fevnir um n gv ymisk n tt ruv sindarlig ki eitt n gransk an eftir r evnum undirgrundini og kort leggjan av undir grund ini Dan mark ver ur t d st rur dentur lagdur hydrologi har man eyglei ir grund vatni sum danir drekka Keypmannahavn LESTRARSTARV HJ COWI T i eg ikki gangi sk la arbei i eg hj COWI COWI er eitt r gevingar virk semi sum arbei ir innan byggivinnu hydro logi umhv rvi burturkast og anna Eg arb ei i deildini Milj og Affald og har er uppg van at fylgja vi d lking byggi kjum privatum kjum og rum kjum sum kommunur ynskja skulu kannast M n uppg va er at eyglei a me an bora ver ur j r ina at taka pr var av j r ini og at l sa jar fr ina av undirgrundini t fr boringunum 82 VILT T TIL GR NLANDS AT ARBEI A summar 2019 bleiv eg spurdur um eg hev i hug at fara til Gr nlands at gera kanningararbei i fyri COWI Eg var tikin av b li og seg i sj lvandi ja beinanvegin At sleppa til Gr nlands er ein dreymur hj flestu jar fr ingum ta er eitt st rt land vi spennandi jar fr iligum tilfeingi og umhv rvi ARBEI I GR NLANDI Gr nlandi skuldu vit gera screenings arb ei i tveimum avtofta um flogv llum sum amerikanararnir br ktu undir 2 ver ald ar bardaga Flogv llirnir eita Ikkatteq og Marraq og teir v ru undir n tslu fr 1942 til 1948 T i kr ggi enda i f ru amerikan ar arn ir fr flogv llunum og l tu n gv liggja eftir Allar verksmi jur og h s sum v r u bygd undir kr gnum v r u stand andi Oljutunnur bilar og ann a rudd var eisini liggjandi Ta ver ur m a mett at ta liggja umlei 30 000 olju tunnur spjaddar n rindis flog v ll in um Ikkatteq

Page 83

Marraq Vit taka pr var vi eitt vatn i liggur n r vi flogv llin Jarnr r fr vatnverkinum s ggjast h gru s u Alt hetta ruddi hevur ligi r rt um lei 70 r og n vilja fakf lk kanna um hetta serliga oljutunnurnar hevur d lka j r ina rundan um flogv llirnar Uppg van hj okkum var t at gera umlei 200 hondboringar n rindis flogv llunum Vit skuldu bora umlei ein metur ni ur j r ina og s ani taka pr var av j r ini fr 0 20m 0 50m og 1m Eisini t ku vit nakrar vatnpr var r fir inum og r einum vatni sum var n rindis flogv llunum fyri at kanna um tey m guliga eisini v ru d lka Eg var Gr nlandi tv r fer ir fyrsta t rinum f ru vit til Ikkatteq i ligg ur eyst ur s uni Ikkatteq var ein st r ur flog v ll ur og var br ktur til at millum lenda renn fari var v ari til Evropa Flog v ll ur in var manna ur vi umlei 600 f lkum og umr i t l ktist einari bygd vi m a vatn verki elverki akf rum h sum og ein um flogfarask li dag er alt t illa fari og eftir stendur bert ta sum n tt ran enn ikki hevur ni urbroti Vit b u umbor einum gr n lendsk um skipi i t Adolf Jensen Skipi var eitt gamalt ranns knarskip og bleiv n br kt sum hotelskip Vit b u saman vi n krum gr nlendskum arbei smonnum sum h vdu til uppg vu at burturbeina all ar oljutunnurnar Aftan arbei s t plagdu teir at vei a k p fugl og fisk nni og fongurin var ofta etin til d gur a dag in eftir Teir v ru tr liga fittir og teir v ru raskir at bj a okkum vi at vei a Sum f royingur pr ta i eg n gv vi teir um at vei a hval og ein dagin syrgdi skiparin sj lvur fyri at keypa m r grind fr einum vei umanni sum silgdi framvi Vit silgdu land klokkan sjey um morg un in og s an f r dagurin vi at gera hond boringar vi einum p lespade ym isku kjunum har oljutunnurnar l gu J r in var koyrd n kur royndargl s sum s ani v r u send til kanningar Danmark Enn lukta i j r in illa av olju sj lvt um oljutunnurnar hava ligi umlei 70 r seinna t rinum f ru vit til Marraq i liggur su urvest s uni Gr nlandi Hesin flogv llurin var n gv minni enn Ikkatteq Flogv llurin var manna ur vi um le i 60 f lkum og var mest br ktur sum ney lendingarv llur Har l gu heldur Ikkatteq Oljutunnir eini vi flogfarask linum baks ninum Flogfarask li var illa fari ikki l ka n gvar oljutunnur spjaddar sum Ikkatteq Flogv llurin var einari st rari sandfl tu og hesa fer b u vit n krum bingjum sum v ru gj rdar til at gista Ta var ikki n gv pl ss bingjunum t eisini hesa fer gistu vit vi gr nlendskum arbei smonnum Snorkan og ein deiligur luktur av t rnagassi var gerandisdagurin bingjunum Marraq var n gv dj ral v Hv nn morg un s u vit n ggj spor fr fjallarevum reins dj r um og snj harum Eisini fleyg ein hav rn ofta uppi yvir okkum og arga i ravn arn ar Arbei i Marraq var ta sama sum ur og eisini har lukta i j r in av olju har sum oljutunnurnar l gu At sleppa at arbei a Gr nlandi hev ur Ikkatteq Tungolja runnin r einari oljutunnu veri eitt fantastiskt upplivilsi Gr n lendska n tt ran er tr liga v kur og st dd irn ar fj llunum og fir unum kunnu ikki sam an berast vi okkara l tlu F royar F lkini sum eg havi m tt hava eisini veri tr liga fitt og fyrikomandi Ta var stuttligt at uppliva tja aran Gr nlandi har i f lkini liva av at vei a n tt runi sta in fyri at f a mat fr t ttastu s lumi st ini Eg kann bert vi m la llum at fara ein t r til Gr nlands at uppliva v kru n tt runa og gr nlendska f lki 83

Page 84

LESTRARL V LESA DANMARK Kollegiernes Kontor i K benhavn Kollegierneskontor dk Hvussu finni eg b sta CIU og RIU studieboliger S dk Polyteknisk Kollegieselskab Pks dk Regensen Regensen dk Tietgenkollegiet Tietgenkollegiet dk Tummas Janusarson Danielsen HA Almen Copenhagen Business School Egmont Kollegiet Egmont kol dk Keypmannahavn Nybrog rd kollegiet Nybro dk T lesandi flyta til Danmarkar lestrar r ind um er ta at finna s r b sta ofta ein st rur og aftur vend andi trupulleiki Ta man elva til n gv stress t i man endiliga er sloppin inn dreyma t b gvingina men ikki veit um man f r tak yvir h vdi t sk lin byrj ar T er ta umr andi at skriva seg b i lista g ari t eisini um t ikki ert v sur at sleppa inn tb gvinina summ um listin t d kollegierneskontor dk kanst t skriva teg upp eitt r renn v nta a lestrarbyrjan Ta kunnu vera v s kr v fyri n r t kanst skriva teg upp Hvussu n gv av tb gvinigini er eftir vi innflyting ella hv r mi alkarakterurin er kunnu vera kr v Kr vini eru ymisk alt eftir hv r lestrar b in er t d er krav at b ir innflytarar Solbakken hava minsta lagi tvey r eftir av tb gvingini men a ra sta ni kann ta vera nokk um bara annar er lesandi Ta er umr andi at t set ur teg inn hv rji kr v eru til tey ymsu kollegiini t s kir um uppt ku B it in kann eisini vera sera ymisk hon er heilt fr n krum f um m na um upp fleiri r Ein tveyr ms b Christianshavn kann vera meira d mlig og freistandi enn eitt kamar Hvidovre men um alternativi er heim loysi ella at sova sofuni hj vinf lki kann kamari Hvidovre vera betra loysnin summum heimas um eitt n kollegierneskontor dk hava tey ein innan h sis lista har t skj tari kanst flyta eina a ra b sum ver ur umsitin av sama felagi Sostatt kann ta vera ein fyrimunur at taka av einum kamari vi styttri b it og s ani at skriva seg upp til naka st rri ella meira sentralt Um t vart ov sein ur at skriva teg upp og l til v n er um at f a b sta r ttstundis eru enn r til t n Fleiri ums knarportalar hava studiestart listar har tey i skulu byrja at lesa kunnu skriva seg upp og f a fram hj r tt til summar b ir Her er ta t krav at man ikki er kr sin Eisini ber til summum kollegium at s kja vi motiverandi ums kn Sostatt er ta ikki bara tann i hevur b a longst sum sleppur inn men ein nevnd avger t fr ums knunum hv r sleppur inn H gru megin er eitt yvirlit yvir um s kn ar portal ar har man kann skriva seg b ilista til lestr ar b ir umframt summi kollegiir i sj lvi vi ger a ums knir og b ilistar 84 4 Maj Kollegiet 4maj hassager dk Herlev Kollegiet Herlevkollegiet dk Bispebjerg Kollegiet Kollegierne dk Eisini eru heimas ur man skal gjalda fyri at br ka anna hv rt fyri at sleppa inn s urnar ella fyri at f a samband vi kollegii Onkunt ber til at finna tey somu kollegiini keypis einum av leinkjunum omanfyri KBH Kollegier Kbh kollegier dk Find Kollegie Findkollegie dk hinum trimum st ru lestrarb unum eru reglur fyri boliggaranti har n ggj lesandi kunnu f a fram hj r tt til b sta Hetta hevur vi s r at n gv f a b renn byrjan og flest ll f a b stutt eftir lestrarbyrjan Her ber til at skriva seg upp Aarhus Kollegiekontoret dk Ungdomsboligaarhus dk Aalborg Aku aalborg dk Odense Studiebolig odense dk

Page 85

Hvussu finni eg runt t privata b sta ar markna inum G B STA ARVI URSKIFTI ERU GILIGA UMR ANDI FYRI AT KUNNA TR VAST OG MENNAST TA ER UMR ANDI AT HAVA EIN TRYGGAN B SA AT KOMA HEIM TIL MEN AT FINNA RUNT B STA ARMARKNA INUM KANN OFTA KENNAST SUM VER UR MAN SLEPTUR FJALL EG VEIT LLUM F RUM AT EG KENDI MEG OFTA M TFALNA LEITANINI EFTIR B INI I N ER OKKARA HEIM VI V N UM AT HJ LPA RUM B STA ARLEITANDI GEVI EG HER N KUR R T FR EGNUM ROYNDUM EG FARI AT SIGA EITT SINDUR UM HV RJUM AVBJ INGUM MAN KANN V NTA AT M TA S jeikurin og eg b u einari evarska l tlari b einum forsta i til Aarhus og eftir eitt h lvt r vi longum busst rum teljandi s kklit rum ni an eftir Randersvej Aarhusianarir vita og v ntandi b arl vi fingu vit nokk B ir in til a rar lestrar b ir var alt ov long vi okkara toli so vit leita u okkum til privata b sta armarkna in Ta fyrsta man skal gera t fari ver ur gongd vi at finna eina b er at finna tav hv rji ynski man hevur st dd k mur pr sur skal ta vera b num ella uttan fyri b in o s fr Men ver v kilig ur t allarhelst ver ur ney ugt at koma til eina ney semju onkrum kj um T t veitst hvat t ynskir t r er l ttari at finna runt markna inum og t sparir n gva t vi at skilja burturfr Ta g a vi b sta arb lkum Facebook er at ta er keypis so eg vil m la til at melda seg til har h ast innihaldi ofta kann tykjast fl kjasligt Haraftur m ti eru eisini fleiri b sta arportalar har man skal gjalda fyri limaskap Hesir eru t l ttari at finna runt Vit n ttu www boligportal dk har ta kostar upp m ti 300 kr um m na in fyri at hava m guleika fyri at seta seg samband vi tleigaran man hevur eisini fleiri a rar m guleikar t d at f a eini bo t l st ver ur vi einum b sta i i passar j st til t na leitan Ta er heilt sikkurt ein fyrimunur at fylgja v l vi og vera skj t ur at skriva til tleigaran t kappingin er h r Eg kann ikki siga hetta ov t iliga ta er so umr andi at skriva eina g a ums kn um man skal hava ein kjans markna inum T skalt hava huga at tleigarin ver ur bombardera ur vi ums knum so skj tt leigum li er almannakunngj rt og t m ums knin vera fangandi fr fyrsta or i Ver original ur t ni ums kn skriva stutt og greitt og gev tleigaranum eina fatan av hvussu t ert sum pers nur Copy paste ums knirnar hava minimalan kjans aftur m ti einari erligari og pers nligari ums kn Hetta veit eg av egnum royndum t eg fekk ongant aftursvar til t r ums knirnar i v ru av copy paste slagnum Ikki fyrr enn eg setti meg ni ur og gav m r t at skriva eina g a ums kn i veruliga seg i naka um okkum kasta i ta av s r og vit v r u bo in t at hyggja eftir ymsum b um Ta er alt gle iligt t man er ein av teimun tvaldu i sleppa at s ggja b ina men ta r ur um at halda h vdi kalt og ikki bara taka ta fyrstu sum t bestu T skalt helst ikki angra ta aftan nakrar f ar m na ir At enda vil eg bara m la til at googla google com er n gv kunning um ums knir og treytir og ikki minst hvat man skal hyggja serliga v l eftir leigus ttm lum V nandi fekst t okkurt burtur r og bestu eydnu vi leitanini Torger Lydersen Arkitektur Arkitektskolen Aarhus Aarhus 85

Page 86

Page 87

Page 88

Page 89

Page 90

Page 91

Page 92

LESTRARL V LESA DANMARK F roya fr dr ttur og Skat F Tummas Janusarson Danielsen HA Almen Copenhagen Business School Keypmannahavn 92 roysk lesandi Danmark kunnu f a ein eyka skattafr dr tt um tey arbei a vi s unar av lestr in um ta er sokalla i f royafr dr tturin Fr dr tt ur in er deildur upp tvey f roya fr dr tturin 46 500 kr 2020 og r kisfelagsskapsfr dr tturin 36 000 kr um ri Sostatt kunnu f roysk les andi tjena 82 500 kr um ri renn skatt ur skal gjaldast av innt kuni Ta eru t ymisk kr v at uppfylla fyri at f a f royafr dr tt in t skalt hava veri b sitandi F royum renn flutt var til Danmarkar at lesa T ert Danmark fyribils lestrar rindum T m st ikki hava eina f rleikaveitandi tb gving frammanundan og t skalt ikki hava b Danmark yvir seks m na ir upp undir lestrarbyrjan men um t hevur b Danmark vegna supplering er ta eitt undantak Fr dr tturin kemur oman vanliga pers ns fr dr ttin sum eisini er 46 500 kr 2020 men av t at SU er 74 916 kr 2020 og ikki er skattafr tt enda flest ll vi at br ka allan pers nsfr dr ttin til www radgevingin dk SU T kanst bara f a f royafr dr tt fyri arbei sinnt ku tvs at t fram vegis m st gjalda tann skattin av SU sum er oman fyri pers ns fr dr ttin Vanligt er at gjalda uml 800 kr skatt av SU um m na in F rt t t r eitt starv vi s unar av lesna inum og ver ur ums knin um f royafr dr tt g kend er vanligt at Skat stovnar eitt bikort har arbei sinnt kan ver ur skatta me an fr dr tturin endar h vu skortinum har SU ver ur skatta T enda n gv vi at gjalda fullan skatt sum er uml 37 av innt kuni men samstundis f a tey SU p ra skattafr tt Um t n innt ka er uml 2 000 3 000 kr um m na in ger hetta ikki st ran mun t tann skatturin sum ver ur tikin av innt kuni samsvarar vi ta t f rt eyka SU t yvir skatt skalt t eisini gjalda AMbidrag sum er 8 av innt kuni T f rt fr dr tt fyri AM bidrag vi f royafr dr ttinum men ikki r kisfelagsskapsfr dr ttinum Tvs at t einans skalt gjalda AM bidrag av innt ku oman fyri 46 500 kr Skat tekur t fult AM bidrag um innt kan skattast

Page 93

bikortinum Um innt kan v sir seg at vera h gri og t hevur goldi ov n gv skatti f rt t munin endurgoldnan apr l ri eftir Men um t onkursvegna hevur goldi ov l ti f rt t eina eyka skattarokning T kanst bara hava eina innt ku h v u s kortinum allar a rar innt kur enda bikortinum SU endar vanliga h vu s kort inum og t ver a a rar m gu lig ar inn t kur t d av lestrarstarvi trektar av bi kortinum Um arbei sinnt kan er h gri enn SU kanst t flyta SU bikorti og sam stundis bi ja arbei sgevaran um at flyta l nina h vu skorti Solei is kem ur t at gjalda fult skattaprosent av SU men arbei sinnt kan ver ur skattafr upp til 129 000 kr 46 500 46 500 36 000 T SU er bikortinum ver ur fult skattaprosent uml 37 trekt men av t at innt kan er h gri enn SU er hatta gjald i l gri enn um skatturin var tikin av inn t kuni Og aftur her um innt kan v sir seg at vera h gri f rt t ov n gv goldn an skatt aftur apr l ri eftir Hevur t longu arbeitt nakrar m na ir rinum kann ta vera m guligt at f a eitt fr kort Ta er t tann skatturin t longu hevur goldi er h gri enn tann samla i skatturin sum t skalt gjalda vi t v nta u innt kuni t hevur rinum Ta kann t ver a kravt at t veitst neyvt hvussu st r innt kan er ella at t longu hevur goldi v l oman fyri v nta a skatt in Fyri at f a eitt fr kort er ney ugt at seta seg samband vi Skat og spyrja um hv rjir m guleikar eru Um t arbei ir alt ri burdi t kunna fingi eitt fr kort eina fer sumri At enda hevur Skat eitt fj ra skattakort brutto tr k korti Hetta skattakorti legg ur h v u s og bikorti saman eitt vi einum f stum skattaprosenti Fyri at kunna leggja ta fasta skatta prosent i er ney ugt at kenna komandi innt kuna r in um r ttiliga neyvt t at eitthv rt fr vik kann elva til eina skattarokning ri eftir Ta er l tt at arbei a eitt heilt r uttan at fylgja n g v l vi hvussu n gv t tjenar og hvussu n gv ver ur goldi skatti Sj lvt sm ir feilir kunnu gerast st rir t eitt heilt r er fari T er gott at kanna eftir fleiri fer ir um ri um tann r tti skatturin ver ur trektur Ta kann kennast dr gt at tosa vi Skat t bi i ver ur um bruttotr kkort men ta er umr andi at alt ver ur gj rt n greiniliga nemliga t at ta l ttliga kann enda gali um t ikki heldur skil innt kuni hj t r Skattaprosenti ver ur funni t fr v nta u innt kuni og fr dr ttur ver ur givin upp til v nta u innt kuna Hetta skal skiljast solei is at um t v nta i at innt kan er 50 000 kr f rt t fr dr tt 50 000 kr men um innt kan at enda v sti seg at vera 40 000 kr hevur t fingi ein fr dr tt 10 000 kr ov n gv og t eisini goldi ov l ti skatti T skalt t gjalda meir skatti um innt kan er ov l g V nandi skilir t n betur hvussu og hv skatturin ver ur trektur og hvussu t kanst tryggja t r fr gasta tgjald av l n skuldi t fingi t r eitt lestrarstarv Har eru eisini onnur sm rri vi urskifti sum virka t na skattauppger t d gr n check og kompensationsbel b og sj lvandi munurin yms um kommunuskattum Um t arbei ir n gv vi s unar av lesna inum m st t eisini hava huga at har er eitt mark 162 504 kr um ri 2020 fyri hvussu n gva innt ku t kanst hava samstundis sum t f rt SU Ver ur innt kan h gri missir t ein part av SU At enda m st t minnast til at Skat vi hv rt ikki kennir so v l til f royafr dr ttin og t kanst t koma t fyri at f a ymisk m tstr andi svar T er R gevingin fyri f royingar Danmark ein g hj lp Um t hevur n kur ivam l um Skat ella f royafr dr ttin vil eg vi m la t r at seta teg samband vi R gevingina Heimas a teirra er radgevingin dk 93

Page 94

LESTRARL V LESA DANMARK A kassi HV SKAL EG MELDA MEG INN T a eru fleiri fyrimunir vi at melda seg ein a kassa longu me an t ert lesandi Ert t undir 30 r og lesandi og hevur minst eitt r eftir av tb gvingini er ta keypis at vera limur Vanligi kostna urin er annars um 400 500 kr nur um m na in Eftir at hava veri limur eitt r hevur t r tt til at f a dagpening tgoldnan fyrsta dagin eftir loknan lestur skuldi ta hent seg at t ikki f rt starv beinanveg Hendan upph ddin liggur um 14 000 kr T kanst t skil f a tgoldi dagpening Tummas Janusarson Danielsen HA Almen Copenhagen Business School uttan at t nakrant hevur goldi eina kr nu til a kassan Meldar t teg ov seint inn a kassan og t ikki f rt starv beinanvegin eftir loknan lestur f rt t ikki dagpening fyrsta m na in Umframt f a dagpengar eru eisini a rir fyri munir vi at melda seg ein a kassa T f rt m a keypis starvsveglei ing eins og keypis fyrilestrar og workshops har t l rir at skriva CV at skipa t n Linked Invanga og hvussu t ber teg at til starvs set anarsamr ur Keypmannahavn Fyri at f a keypis A kassa skalt t vera lesandi og undir 30 r lesa eini tb gving i gevur minst 90 ECTS stig ikki m ttaka a ra almenna forsorg MA b gva Danmark AM ASE ESA K 94 hava veri limur A kassanum eitt r me an t arbeiddi renn t byrja i at lesa hava minst eitt r eftir av tb gvingini rinda eina eftirl narskipan ella hava m guleikan at rinda eina h gsta lagi vera limur uttan at gjalda 5 r fa Kri afir AC ikki hava innt ku h gri enn maksimalu dagpengaupph ddina 228 996 kr um ri 2019 Ert t lesandi og eldri enn 30 r kanst t eisini f a keyps a kassa T skalt bara CA vera gongd vi eina SUheimila a tb gving ikki hava innt ku h gri enn maksimalu dagpengaupph ddina 228 996 kr um ri 2019

Page 95

R GEVINGIN F ROYSK SOSIALR GEVING DANMARK TA ER N GV AT HUGSA UM SAMBAND VI AT FLYTA NI UR F A SKIL UPP LL S NI VI URSKIFITI ELLA VITA HVUSSU EIN BER SEG AT UM UMST URNAR BR DLIGA FL KJAST R gevingin Keypmanna havn kenn ir f roysk donsku vi ur skift ini v l og kann veglei a og veita t r r og veglei ing sosi al um pers n lig um og lestrarligum spurn ing um Royndu sosialr gevarnir i h sast hj Sendu stovu F roya Keypmanna havn kunnu virka sum sambindingar li ur mill um teg myndugleikar og stovn ar Danmark og F royum Vit kunnu hj lpa vi uppl singum um reglur og l gg vu hj lpa vi at sam skipa og ra festa v sa m guleikar myndug leik ar stovnar og serfr ingar T nastan R gevingini er keypis og t kanst venda t r anonymt til okk ara Vit arbei a undir tagnarskyldu og ongin skr seting fer fram R GEVINGIN FYRI F ROYINGAR DANMARK Strandgade 91 4 1401 K benhavn K Tlf 45 33 23 99 80 radgevingin radgevingin dk www radgevingin dk VIT KUNNU TIL D MIS VEGLEI A UM Flyting og pers nsnummar Sj kratrygging B sta arvi urskifti Boligsikring Herna arskyldu SU Eyka SU til stakar uppihaldarar Fer a skoyti B rnetilskud B rne og ungeydelse Skatt F royafr dr ttur serligur skattafr dr ttur til lesandi Var veitan av skattskyldu F royum Vitja eisini heimas u okkara www radgevingin dk Finni okkum eisini Facebook har vit halda tykkum kunna i um vi komandi uppl singar tilt k og freistir UPPLATINGART IR M nadag 11 30 15 30 T sdag 11 30 15 30 Mikudag 13 00 17 00 H sdag 11 30 15 30 Fr ggjadag stongt 95

Page 96

Page 97

Sissal Kampmann Lei ari F royah sinum Keypmannahavn M i skei is millum le urhandskar og rskt b n ti og l byrjanini Vesturbr gv fyri at vera heilt t ki lig Vesterbrogade 17 hong ur eitt f royskt flagg vi undir skrift ini F royah si Inngongdin er eitt sindur trupul at avkota t h si liggur aftan fyri eina glashur sum hevur eina l si mekan ismu i mong hava havt s tt str vi at avkota Men t alt kemur til alt er ta r ttuliga einfalt Tr st kn ttin aftan fyri handtaki so letur sesam seg upp og t kanst ganga beinlei is gj gnum gar in yvir til n m la a bl a h si vi hv tum vindeygum og v kru tskornu th r ini sum lei ir teg inn h s f royinganna Keypmannahavn F royah si hevur veri hesum h lum s an fyrst n ti runum og brei ir seg yvir tv r h ddir stovuh dd er k kur felags r m vesi og gongd og uppi fyrsta sali er sk la stovan sum m a ver ur n tt til f r oyska m urm lsundirv sing fyri sk la b rn hv nn leygardag k rvenjingar f r oysk an dans skei svirksemi og m a Eis ini eru h li sum ver a leiga t til fastar leig arar m a til verkestarafel gini Segel og Dropbucket F royah si er sj lvsognarstovnur vi starvs nevnd og umbo smannar i H si ver ur riki av einum dagligum lei ara og har um framt er settur ein kokkur i tekur s r av og hevur byrgdina av k kinum Har aftur at starvast reinger arf lk f lk i av grei a kundar kaffistovuni f lk i servera til br dleyp veitslur konfirmati n ir fyri lestr ar og mong onnur tilt k sum h si h sir og skipar fyri Hesi eru ll t ma l nt starvs f lk og aloftast lesandi i arbei a h s in um b i av huga fyri f r oysk ari ment an men sj lvsagt eisini fyri at vinna s r pening vi s unar av lestrinum H si r mar 17 ymiskum fel g um m a h sar ta F royska lista felagn um Keyp manna havn sum regluliga skip ar fyri frams ningum i ll eru v l kom in inn at s ggja ta h sar eisini H sa k r in um dansifelagnum F tatra k Kvinnu felagn um r rarfel gum o Seinastu tvey rini hevur h si ver i undir umfatandi umv ling um og stend ur n kl rt at taka n tslu skriv andi l tu v nta seinastu loyvini fr Keyp manna havn ar Kommunu so aftur ber til at bj a vi skiftaf lki h sins til r stan fisk sum vanliga er einafer um m na in bingo dans r stkj taveitslur fyrilestrar av ym isk um slagi framl gur mentanarn tt pubb kviss listaframs ningar pallbor sfundir tunnusl tt brunch og alt ta sum h si vanliga bj ar av hugaverdum tilt kum i flest ll hava tilkn ti til f royska mentan n ggju h lunum er g ur m guleiki fyri at halda fundir gera b lkaarbei i skipa fyri tilt kum og at leiga h lini til veitslur o a Ta er bert hugflogi i setur marki og h ast h si kann vera ringt at finna fyrstu fer so merkir hetta ikki at hur arnar eru afturlatnar hv rki fyri llum hugsandi g um hugskotum ella fyri llum teimum i hava hug at koma vitjan at n ta og nj ta deiliga bl a h si 97

Page 98

Page 99

Page 100

Page 101

Campus Venjing fr Wharton Leadership Venjing GLOBALUR HUBBUR Samansetingin av n mingum Wharton er tr liga dragandi m num ri Class of 22 v ru uml 25 av teimum 500 n mingunum tlendingar tey um bo a u fleiri enn 70 lond Hetta merkir so statt at eg havi havt m guleika fyri at f a vinf lk og kenningar r llum heimsins hornum sj lvsagt brei astu merking The University of Pennsylvania er eisini kent sum the social Ivy skilt tann h tt at f lk br ka ein st ran part av s ni fr t upp vinf lk og at m ta n ggjum f lki Wharton plaga vit at siga at ta almenna slagor i hj sk lanum er work hard play hard Greek life er ein st rur partur av hesum Ta er t skil stuttligt at ganga runt sk lanum og mala t man m tir alt ymsum f lki man kennir og man skapar n ggj sambond n stan hv nn dag L RD MUR UTTAN FYRI SK LASTOVUNA Eg havi alt sj lvur veri av t fatan at ta er r ttiliga avmarka hvat ein handils sk li reint akademiskt kann bj a fyri at menna n mingar so tey gerast g handilsf lk Gaman er ta umr andi at skilja eitt sindur av markna arf ring roknskaparf rslu f gging o men hetta er alt sovor i man kann l ra seg sj lva n hevur man eina teldu og netsamband Ta sum fyri meg er ta t dningarmesta sk l an um eru n mingarnir og teir ymsu virkism guleikarnir uttan fyri sk la stovuna N mingarnir sk lanum hava eina tr liga dr vmegi og har er alt serlig ur angi av frams kni luftini h vu s bygn ing inum Huntsman Hall Eg havi sj lvur n gv vinf lk sum stovna fyrit kur undir sk lagongdini antin sj lvi ella saman vi rum n mingum Harafturat eru n gvir m guleikar fyri at innlima seg klubbar o a lestrar kinum N mingar gerast virknir uttan fyri sk lan fyri at l ra meira um og v ka s ni hugam l men eisini fyri at skilja seg burtur r fj ldini t s kt ver ur eftir arbei i eftir loknan lesna Sj lvur havi eg m a stovnsett ein nor urlendskan klubb Penn Nordic ein start up incubator SPIRE og so eri eg eisini limur einum uttandura lei slumenningarklubbi Wharton Leadership Ventures har vit fara vi Wharton n mingum ekstrem sport t rar kring heimin m a Antarktis og fj llunum Patagonia Sera n gvir hugaverdir professarar eru sk lanum og n gvir m guleikar eru hj okkum n mingum at samskfita vi teir m a um sk laf ggja lunch forrit og samstarvsm guleikar vi v kjandi verk tlanum teir arbei a vi osfr At enda kann eg siga at eg vi m num lestri Philadelphia uttan iva havi funni eitt gott match til m ni fakligu og handilsligu hugam l og eg ynski at vi m la fleiri f royingum at umhugsa eina lestrarlei USA Eg eri alt f sur at tosa um m nar royndir og at hj lpa lei Venjing fr Fire Department of New York samband vi venjing vi Wharton Leadership Ventures 101

Page 102

Page 103

Gu run J kupsstovu Kandidat Cultural Analysis University of Amsterdam Amsterdam F yrstu fer eg f r til Amsterdam at lesa var sum skiftis n mingur fr H sk l an um slandi har eg t k bachelor b kmentafr i Ta var fakt iskt ikki so tilvita at eg valdi m r j st Amsterdam Eg hev i n gvar a rar b ir Evropa tonkunum sum eg kundi hugsa m r at fari til men s sta enda v ru ta meira praktisk vi urskifti i gj rdu at vali fall Amsterdam Eg havi ofta hugsa hvussu heppi j st hetta var T m tt h lva r Amsterdam var naka heilt serligt B urin sj lvur er ikki serliga st rur t ta kemur til v dd men haraftur m ti er hann t ttbygdur og trongur Ta bleiv av t sama til eina gvuliga kaotiska uppliving t eg var har fyrstu fer august 2016 Ta var mitt eini steikjandi hitabylgju og eg var farin til introviku fyri skiftisn mingum Vit v ru fleiri hundra n mingar r llum Evropa i v ru samla einum av teimum gomlu universitetsbygningunum fr 1600 tal in um i liggur markinum til Red Light District mi b num Amsterdam r enn eg f r til hendan b in hev i eg googla mynd ir og dagdroymt um hvussu av slapp a vakurt og romantiskt ta f r at vera at sp ka eftir teimum mongu hugnaligu kanalunum b num men veruleikin var t eitt sindur rv si Eg f r ikki heilt skeiv t b urin er metaliga hugnaligur og vakur men har er ikki avslappa Sum sagt so er sera trongt Amsterdam Um framt tey i eru uppvaksin b num og kalla hann s n heimb so flyta hollendingar fr r um p rtum av landinum h pa tali til b in fyri at lesa ella arbei a Harumframt b gva tilflytarar r llum heiminum ser liga fr Turka landi og Marokko og eisini metaliga n gvir bretar Harafturat koma eisini fer af lk milli natali hv rjum ri Hetta ger at ta kann tykjast stressandi at fer ast runt b num serliga mi b num einum steikj andi heitum degi sum m n fyrsti dag ur var F lk s kklu f ka fram vi t r fer af lk ganga rum heimi og standa alt vegin bilar treingjast sm lu veg un um og osandi skutarar royna at kroysta seg millum F lk s kklu f ka fram vi t r fer af lk ganga rum heimi og standa alt vegin bilar treingjast sm lu veg un um og osandi skutarar royna at kroysta seg millum 103

Page 104

LESTRARL V LESA UTTANLANDS H ast alt roki so gekk ikki leingi r enn eg var bitin Eftir eitt h lvt r sum skiftisn mingur University of Amster dam valdi eg at flyta aftur eftir lokn an lesna slandi Eg slapp starvs venj ing hj eini mi la fyrit ku og har eft ir f r eg undir at lesa m na master tb gving Comparative Cultural Analysis University of Amsterdam Sostatt havi eg n b b num 2 5 r LESTRARL V AMSTERDAM Amsterdam er ein spennandi og stuttligur b ur at vera lesandi Sum lesandi hava f r oy ing ar fram hj r tt vi b i SU SUN o s fr Amsterdam er ikki ein serliga b lig ur b ur at b gva Serliga er ta b i ringt og d rt at finna b sta T eg kom til b in sum skiftisn mingur var eg ov sein at skriva meg upp til leigub sta ir sum universitetini b num bj a umvegis 104 b sta ar organisati nir sum t d De Key og DUWO Hetta merkti at eg m tti finna okk urt umvegis privata markna in og hetta kann vera sera ringt og eisini sera d rt Amsterdam er ein populerur b ur at vera og st ra tali av tlendskum lesandi sum koma hv rt r umframt n gvu fer a f lk ini ger at fleiri b ir eru tiknar av van liga leigumarkna inum og blivnar til AirBnB sta in Hetta leggur enn st rri tr st vanliga b sta armarkna in og t eitt kamar ella ein heil b ver ur l st t k at leiga er vanligt at leigarin ver ur yvirfloymdur vi hundra tals av bo um beinanvegin Hetta ger eisini at pr surin

Page 105

b um og k mrum kann ver a sera h gur T er ta umr andi at skriva seg upp til leigu b ir gj gnum universiteti so skjott sum gj rligt Burturs fr einum sperdum leigu markn a i og h gum pr sum b sta ar ki n um so er livikostna urin Amster dam ann ars heldur l gri enn ta sum vit kenna til nor anlondum Matur drekka hugni mentanarlig tilt k o s fr er alt eitt sind ur b ligt Trongi vakri hugna ligi kaotiski b urin hevur n gv at bj a har eru sp enn andi s vn gott og fj lbroytt n tt ar l v hugnaligar kaffistovur og vakrir urta gar ar og fr ki Harafturat er gott metro sporvogna og busssamband men ger t r sj lvum eina t nastu og f t r eina s kklu B urin er somiki l til at ta ofta tekur stytst t at s kkla Hollendingar eru kendir fyri at duga sera v l enskt og ta merkist v l Amster dam Hetta ger ta eisini metaliga l tt at vera tlendingur b num t t kanst tosa enskt meir ella minni allasta ni og um t t d vilt finna t r lestrarstarv so er ta sj lvdan eitt krav at duga hollendskt universitet un um er enskt n gvum f r um eisini h vu sm li Hetta kann vera dei liga l tt og trygt men um man flytur til Hollands so vil eg t m la til at man roynir at l ra seg at tosa og skilja eitt sind ur av hollendskum Hollendskt er eitt germanskt m l og minnir ofta um b i t skt danskt og ennt f royskt Vi bert eitt sindur av maki og huga er m li r tti liga skj tt at l ra UNIVERSITY OF AMSTERDAM B ar fer irnar eg var lesandi Amst er dam sum skiftisn mingur og master n m ing ur var eg inn skriv a University of Amsterdam UvA Ta var stovnsett 1632 er st rsta uni versi tet i Hol landi og h sir 30 000 n mingum Tey ymsu deild irn ar eru spjaddar R TIL TEY I UMHUGSA AT LESA AMSTERDAM Fleiri tb gvingar UvA eru longu SU g kendar men minst til at kanna hetta v l renn lesna urin byrj ar ymsa sta ni b n um Eg las humaniora og helt t skil mest til teim um heilt gomlu bygningunum vakra tronga mi b num Sosial v s ind og handils sk lin liggja eitt sindur eyst ur part inum av b num ta er campus kinum Roeterseiland Longur eystanfyri b n um liggur Science Park og har halda n tt ruv sindaligu og t kniligu t b gv ing arn ar til Universiteti er mett at vera eitt av teimum 15 bestu Evropa M n t universitetinum var metaliga mennandi Undir v s ing in var krevjandi og kritisk og eg l rdi heilt tr liga n gv Sum sagt var eg sj lv humaniora og um t hevur huga fyri m li mentan og list so vil eg veruliga vi m la UvA Harafturat vil eg veruliga eisini vi m la Amsterdam og Holland sum heild B urin er ein v kur spennandi kaotisk og altj a br panna Har er fult av ungum f lki og alt okkurt n tt og spennandi og stuttligt at f ast vi Um t hevur fingi bj a pl ss tb gvingini sum t s kti um uppt ku s k so fyri Gu s skyld um leigu b gj gnum universiteti skj tast gj rligt Um t ikki megna i at f a b gj gnum sk lan so eru hesar heimas urnar hentar at leita www kamernet nl www housinganywhere com www kamers nl www huurwoningen nl Umframt ein r gva av Facebookb lkum F t r eina s kklu Ver forvitin og s kjandi og ger t r d lt av llum t spennandi og forvitnisliga sum fyrigongur b num Royn og l r teg hollendskt H ast ta ikki er alney ugt fyri at b gva b n um so l rir t n gv um hol lendsku mentanina og ta er bara g ur skikkur at l ra seg eitt sindur av m linum landinum man b r 105

Page 106

LESTRARL V LESA UTTANLANDS SUNHISTORIEN P F R ERNE O Holger Arnbjerg Arbei ir Altj a skrivstovuni www setur fo ask Teldupostur ask setur fo 106 p igennem 90 erne op levede studie vejled erne p de gymna siale uddannelser p F r erne et voksende behov for at im dekomme stu denternes nske om at l se videre uden for F r erne og Danmark hvor n sten alle ellers tog deres h jere uddannelse dengang Det var specielt de kreative uddannelser og sprog business fag der var eftertragtede uden for kongeriget Sammen med et f lles politisk nske om at ge mulighederne for at kunne v lge mere bredt uden selv at skulle betale for dyre uddannelser uden for Norden blev den oprindelige SUN lov vedtaget i 2002 Det gav mulighed for at de f r ske studenter mere frit kunne v lge uden hensyn til den store uddan nelsesafgift som altid har v ret i de an gelsaksiske lande S kunne unge tage til forskellige uddannelsesinstitutioner og f anderledes uddannelseserfaringer og probleml sningsmuligheder i stedet for at alle tog til det samme universitet i Danmark med samme pensum l rere og traditioner Samtidig var Altjo a Skrivstovan blevet etableret for at kunne vejlede og moti vere studenter til at l se i lande uden for Norden og f d kket n sten hele skolepengebel bet til de allerfleste ud dannelser med SUN st tten Foruds tningen for st tten var at den videreg ende uddannelse skulle v re godkendt af SU styrelsen i Danmark for at st tten kunne tildeles For at motivere og vejlede omkring de mange uddannelsesmuligheder i hele verden arrangerede ASK de f rste par r af dette rhundrede orienterende aftener med f ringer der l ste eller havde l st i forskellige lande uden for kongeriget bla i UK Norge Island og Thailand Men i 2003 blev den store uddannelsesmesse for f rste gang afviklet i NLH hvor mange lande var repr senteret for at fort lle om deres uddannelsessystemer muligheder og uddannelsesforhold generelt med konkrete eksempler p universiteter og deres uddannelsestilbud

Page 107

Statistikken for f ringer p h jere uddannelser uden for Norden i perioden 2003 til i dag f lger herunder Nov 2003 Mars 2005 Mars 2007 Apr 2009 Mars 2011 Mars 2013 Mars 2015 Mars 2017 Mars 2019 Argentina 0 0 0 0 0 1 0 0 0 Australia 1 6 4 8 12 9 4 3 2 Belgia 0 1 0 0 0 0 1 0 0 Bosnia Hersegovina 0 0 0 0 0 0 1 0 0 Brasilia 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Canada 1 2 1 1 0 0 1 2 0 Chile 0 0 2 0 0 0 0 0 0 Cuba 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Dubai 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ecuador 0 1 0 0 0 1 1 0 0 England 31 41 60 67 74 82 65 56 59 Estland 0 0 0 1 1 0 0 0 0 Eysturr ki 0 0 0 0 0 0 0 1 0 Frakland 0 1 2 0 5 0 0 0 1 Holland 1 1 0 0 2 2 2 1 4 Italia 1 2 1 0 0 0 1 0 1 rland 1 1 0 1 0 0 0 1 2 sland 0 0 0 0 0 0 0 0 11 srael 0 0 1 0 0 1 0 2 1 Japan 0 0 0 0 0 0 1 1 0 Kekkia 0 0 0 0 0 0 2 1 1 Kina 1 0 0 0 0 0 4 3 2 Litava 0 0 0 0 0 0 0 1 2 Malta 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Meksiko 0 0 0 0 0 1 1 1 0 Monaco 0 0 0 1 0 0 0 0 1 New Zealand 1 1 3 2 1 2 4 3 0 Nor ur rland 0 0 0 0 0 0 0 1 0 Peru 1 0 0 0 0 0 0 0 0 P lland 0 0 1 7 15 26 23 28 26 Portugal 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rumenia 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Russland 0 0 0 0 0 0 0 1 1 Skotland 19 29 43 46 61 47 27 12 12 Slovakia 0 0 0 1 0 0 0 0 0 Spania 1 1 2 0 2 7 7 4 3 Sveis 0 1 1 0 0 0 0 1 0 Sv r ki 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Tailand 0 0 0 0 1 3 2 0 0 T skland 0 0 0 3 4 6 2 2 2 Ungarn 0 0 0 0 1 0 2 1 1 USA 7 8 11 15 17 30 18 9 5 Vietnam 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Wales 4 3 0 1 2 3 1 1 0 71 99 132 155 198 221 170 136 138 Land Samlet 107

Page 108

LESTRARL V LESA UTTANLANDS Statistikken for udgiften til SUN if lge Hagstovan 2000 2016 17 I starten var det klart UK med England og Skotland med Wales som udgjorde langt over halvdelen af Studenterne SUN systemet Nu er der lige halvdelen Et nyt land som ikke var p listen i 2003 men som nu er nr 2 med 26 studenter der fortrinsvis l ser medicin p engelsk sprogede programmer er Polen Stettin Ellers er der flere lande repr senteret de senere r i forhold til de f rste r med SUN og i l bet af disse 16 r har over 40 lande haft f r ske studenter i kortere eller l ngere tid I jeblikket er der f r ske studenter i 20 lande uden for Norden SUN systemet har fungeret godt p mange m der S ledes har f r ske stu denter n sten frit kunnet v lge uddan nelse uafh ngigt af konomi hvis de ellers har kunnet opfylde optagelseskra vene rundt omkring i verden Den eneste verdensdel hvor der ikke har v ret nogen f ringer er Afrika De anderledes uddannelser og uddan nelsessystemer fra udlandet har dog med f rt problemer i en vis udstr kning bla har niveau og omfang ikke altid passet sammen med det danske f r ske ud dannelses og arbejdsmarkedssystem s en vis brobygning har v ret n dvendig i visse tilf lde Der er ogs tale om en brain drain effekt i og med at det langt fra er alle SUN ere der vender direkte tilbage til 108 F r erne efter endt uddannelse For ti den ser det ud til at andelen af dem der vender tilbage inden for nogle f r efter endt uddannelse ligger p ca 60 if lge STUDNI s opg relser inkluderet dem og det er der mange af der l ser i Danmark Vi har ikke statistik p SUN ernes tal isoleret men jeg vil vove at sige at der er lige s mange SUN ere der flytter tilbage til F r erne efter endt uddannelse som blandt dem der l ser h jere uddannelse i Danmark Frem til 2012 var der tale om en mar kant v kst i antallet af studenter som var en del af SUN systemet hvert r Der var over 220 da der var flest Siden er antallet g et tilbage til niveauet fra omkring 2007 p omkring de 150 S antallet har svinget og det kan der v re flere grunde til I starten havde det nyhedens interesse og st tten var h j oppe p 120 000 kr til tuition fee d kning mens bel bet i dag er p 80 000 kr pr r til SU god kendte h jere uddannelser Men det viser sig at v re sv rt at konkurrere med de danske uddannelser og f r fradraget som f ringer kan f i Danmark og sam menholdt med de st rre og mindre be sv rligheder med SU og de anderledes uddannelsessystemer og usikkerheden med anvendelsesmulighederne med sin udenlandske uddannelse p F r erne bagefter ser det ud til at uddannelses strukturen mht hvor f ringer studerer er meget sv r at ndre I Danmark studerer godt og vel 50 p F r erne ligger andelen p ca 40 og uden for kongeriget er der f rre end 10 og det m nster har nu v ret g ldende i dette rhundrede med det gl delige at antallet af studerende samlet har v ret stigende lige ind til nu hvor de mindre rgange fra 90 erne er kommet i den al der hvor mange tager h jere uddannelser et eller andet sted i verden konomisk toppede udgifterne til SUN i 2006 med knapt 14 millioner kr da UK fra 2007 regnede f r ske stu denter som sidestillet med EU borgere Siden er udgifter faldet og steget igen til n sten samme niveau som i 2006 dels pga den fortsatte stigning af SUN stu denter og dels pga stigende priser p uddannelserne uden for Norden FREMTIDEN Jeg h ber at SUN systemet bliver fast holdt og forbedret med pristalsregulering af st ttebel bet og at der i fremtiden ogs kan betales studieafgifter til nordiske h jere uddannelser ligesom at fjernstu dier bliver gjort st tteberettigede Det er en stor gevinst for det f r ske samfund med denne mulighed for at f lge med i internationaliseringen og f del i de interkulturelle kompetencer der er vigtige for et bent og handelsafh n gigt samfund Det er s ledes ogs en stor gevinst for den enkelte borger student kandidat at f denne mulighed for rende af det offentlige Og det vil helt sikkert ogs komme de enkelte virksomheder og organisationer offentlige som private til gode Det er ikke altid den letteste og billigste vej i f rste omgang men p l ngere sigt er det en vigtig investering for alle par ter s at vi p F r erne kan v re med i globaliseringen Holger Arnbjerg Leder af Altj a Skrivstovan ASK fra 2000 til 2019

Page 109

Page 110

Page 111

Page 112

Page 113

ABSTRACT serritger ini ver ur kanna hvussu ta kommunala r sar mi skal skiljast kommunalu fyrisitingini av lands poli tikki national policy kanningini ver ur danska l gin um ta fr a sk lavali br kt sum eksemplarisk case Kanningin er grund a intervj v vi f ra kommunalar for menn sk lanevndum skoleudvalg f ra donskum kommunum l singini og greiningini av spurd m in um er skipanar st i systemteori hj Niklasi Luhmann n tt Greina ver ur um fyrisitingin er sam ella m tsp li vi l gina og ta demokratiskt politiska kjaki einst ku kommununi T hugt ver ur eftir um fyrisitingin er sam ella m tsp li vi l gina ver ur kanna um ta er sj lvt endam li vi l gini sum er av gerandi fyri fyrisitingarh ttin einst ku kommununi Ta demokratiskt politiska kjaki kommununi sn r seg um at ta ikki einans ver ur fyrisiti tr vi gald andi l g men kanna ver ur hv rja virk an f rdur politikkur kommununi hevur hvussu l gin ver ur fyrisitin lokalt Vi st i hesum ver ur diskutera hvussu ta kommunala r sar mi kann skiljast og hv rji vi urskifti eru st randi fyri av ger ir sum ver a tiknar innan r sar mi einst ku kommununi L gin um ta fr a sk lavali var sam tykt F lkatinginum 2005 Endam li vi l g ini er at grundsk la ki ver ur markn a ar gj rt Samstundis skal kapp ing in millum sk larnar kjast Harafturat er enda m li vi l gini at foreldur st rri mun skulu taka lut valinum av sk la hj b rnum teirra samstundis sum tlanin er at skapa betri rslit grundsk lunum sum heild 82 Grundl gini skapar ramm urn ar fyri m guleikum og avmarking um kommunala r sar minum praksis s st at l gin um ta fr a sk lavali ver ur fyri sit in sera ymiskt teimum f ra kommun un um sum luttaka kanningini Fyri nakrar kommunur er ta st randi og av gerandi fyri fyrisitingina hj sk lanevnd un um at fyrisitingin er tr vi ta yvirskip a u politisku tlanina hj kommununi Fyri a rar kommunur sum lokalt hava n gv ymisk sl g av grundsk lum ymsar f lka sk l ar fr sk lar og privatsk lar er sj lvt endam li vi l gini st rri mun avgerandi fyri fyrisitingina av t fr a sk lavalinum AT VALI J ST FALL KOMMUNALU FYRISITINGINA AV LANDSPOLITIKKI VAR EIN HUGI FYRI AT L SA HV RJI VI URSKIFTI ERU AVGERANDI T KOMMUNUR FYRISITA L GIR SUM ERU SAMTYKTAR LANDSPOLITISKT Ni urst an er at sam og m tsp li vi l gina og ta demo kratiskt politiska kjaki varierar n gv fr kommunu til a ra alt eftir hvussu tann lokali samteksturin er samansettur Kommunala r sar mi kann t skil skiljast sum fleksibult t praksis eru lokal vi urskifti st ran mun st randi fyri kommunalu fyrisitingina av landspolitiskt samtyktum l gum HV J ST HETTA EVNI Tann eg skriva i serritger ina saman vi og eg v ru v a um t vit skuldu finna eitt evni Naka av t sum var avgerandi fyri okkum var at evni skuldi kunna kannast empiriskt At vali j st fall kommunalu fyrisitingina av landspolitikki var ein hugi fyri at l sa hv rji vi urskifti eru avgerandi t kommunur fyrisita l gir sum eru samtyktar landspolitiskt Herundir at l sa hvussu ymiskur fyrisitingarh tturin av somu l g kann vera fr eini kommunu til a ra og hv rji rslit hetta gevur lokalt Tvs at sama l g kann hava ymisk rin ymsum kommunum alt eftir hvussu fyrisiti ver ur Vit valdu at br ka ein part av donsku f lkask lal gini ta fr a sk lavali sum eksemplariska case Hetta fyri at koma n r veruleikanum og at l sa hvussu sama l g kann geva ymisk rslit lokalt Samstundis at l sa hv rji vi urskifti eru st randi einst ku kommununi t l gin ver ur fyrisitin Og harvi ein hugi at vi gera hvussu l gin s r t praksis yvir kommunum rk Vali fall j st l gina t vit vildu kanna og l sa eitt ki sum ikki er serliga v l l st ur hv rji sl g av grundsk lum f lkask lar fr sk lar og privatsk lar ymsar kommunur taka vi fyrisitingina av l gini um ta fr a sk lavali Samstundis ynsktu vit at kanna hv rji vi urskifti hava virkan hetta T skil var kanning okkara ein roynd at gera eina n rri l sing og greining av einum komplekst samansettum ki innan tb gvingarfyrisiting har vit n ttu sm lutirnar einst ku kommununum at l sa eina st rri heild 113

Page 114

Page 115

Ingvard Poulsen Cand mag audiologop di Starvast sum audiologur Bispebjerg Hospital S einastu rini hava vit s ktan huga teimum avlei ingum lj kann hava hoyrnina gerand is degn um Carter et al 2014 hugin er serliga fyri tr stinum sum hoyrnin er fyri t i f lk lurta eftir t nleiki T kniliga menningin hevur gj rt ta m guligt at lurta eftir t nleiki vi sm talarum j st t i einum lystir men hetta hevur eisini vansar vi s r 2015 metti Altj a Heilsu stovn urin WHO at eitt heilt ttarli av ungum millum 12 35 r er vanda fyri at f a varandi hoyrnarska a av at n ta t l vi sm talarum Mett ver ur at tr sti sum hoyrnin hj ungum er fyri dag er tr falda s ani hesi t lini gj rdust t k Rydzynski Jung 2008 Vit kenna ikki avlei ingarnar av n tsluni til fulnar vit vita ikki hvussu t lini kunnu virka hoyrnina framt ini og vit vita n rum einki um st una F royum Eg setti m r t fyri at kanna um n tsluvanarnir hj ungum i F royum kundu metast at vera ska iligir fyri hoyrnina SAMANDR TTUR AV KANNINGINI Endam l Endam li vi kanningini var at avd ka m guligar vandar hj ung um f royingum millum 15 25 r sum n ta t l at lurta eftir t nleiki serliga um m lb lkurin er vanda fyri at f a hoyrn ar ska ar av at lurta vi ov har ari lj styrki longri t arskei i st i Ta hevur leingi veri greitt at hald andi larmur yvir eitt longri t ar skei virkar hoyrnina Serra et al 2005 Mett ver ur at 16 av vaksnum vi ni ursettari hoyrn hava fingi ta av hoyrn ar ska a Rydzynski Jung 2008 Aftan elli er hoyrn ar ska i van lig T KNILIGA MENN asta at vold in til ni ursetta hoyrn INGIN HEVUR GJ RT Stach 2010 Vandin fyri at ska a hoyrnina hev ur mill um anna havt TA M GULIGT AT vi s r at arbei spl ss hava sett LURTA EFTIR T NLEIKI mark fyri hvussu n gv an larm ein kann vera fyri arb ei s markn VI SM TALARUM J ST a in um Kann ing in tekur st i T I EINUM LYSTIR hoyrn ar gransk ing og hvat kann metast at vera ska i ligt fyri hoyrn MEN HETTA HEVUR ina Vi at skjalpr gva n tslu vanar EISINI VANSAR VI S R var m guligt at kanna um teir fara t um al tj a setingar fyri mest loyvdu dagligu mongd av lj i Endam li vi kann ing ini var t skil at kanna um n tslu van arn ir kunnu geva br karanum ein kt an vanda at f a hoyrnarska a seinni l v in um Framfer arh ttur Ein spurnar bla s kann ing var gj rd av einum umbo andi rskur i av m lb lkinum Eitt spurnarbla vi 31 spurningum var br kt at kanna n tslu hoyrn og m gulig ey kenni eins og tinnitus i kann benda at hoyrnin hevur fingi ska a Fyri at kanna n tsluna av t lum at lurta eftir t nleiki vi skuldu lut tak ararnir meta um hvussu n gva t tey n ttu vi t lunum um dagin Harumframt skuldu tey meta um lj stigi Hetta gj rdi ta m guligt at kanna um ung F r oy um eru fyri lj i i er h gri enn mest loyvdu vir i arbei smarkna inum og sum kunnu metast at vera ska ilig fyri hoyrnina rslit 469 f lk svara u spurnarbla num 65 kvinnur rslitini v sa at 12 3 av lut tak ar un um hava ska iligar n tslu van ar og at lj styrkin sum tey eru fyri fer t um mest loyvda dagliga vir i sett arbei spl ssum rslitini v sa at n tsluvanarnir kunnu metast at vera ska iligir fyri hoyrnina Umlei ein tri ing ur av luttakarunum hava havt sj ku ey kenni t d tinnitus 34 5 ella fyribils ni ursetta hoyrn 23 eftir at hava lurta eftir t nleiki vi lurtit lum Kanningin fann ein grei an samanhang millum ska iligar n tsluvanar og t ttleikan av ey kennum i benda at hoyrnin er vanda fyri at f a varandi ska a Ni urst a Meginparturin av lut tak ar un um hava n tsluvanar i ikki eru ska i lig ir fyri hoyrnina H ast hetta benda rslitini at ein t ggjundapartur av ungum F r oy um tseta hoyrnina fyri lj i sum er h gri enn altj a setingar fyri dagliga lj styrki Luttakarar i f ru t um hesar setingar h vdu munandi fleiri ey kenni i kunnu benda at hoyrnin er vanda fyri at f a varandi ska a Harumframt benda rslitini at ta er t rvur kunning og undi v sing um vandarnar og fylgirnar sum haldandi har a lj styrkin kann hava hoyrnina Kanningin er fr 2017 115

Page 116

Page 117

tlanin var allat at skriva m na ser rit ger um f roysk vi ur skifti og t i kjaki um vaks andi fer avinnuna F r oy um tyktist at fylla alsamt meira mi l unum virka i hetta sum eitt upp lagt evni at granska Ikki minst av t at fer avinna er ein tiltikin t ttur innan fyri geografi gransking Eg fylgdi vi almenna or askiftinum og ta gj rdist m r beinanvegin greitt at avbj ingin av at fleiri fer af lk eru farin at ganga ti n tt runi ver ur s sum ein av grundleggjandi avbj ingunum F r oy um B i samband vi kta tr sti lend i dj ral vi og trygdarvi urskifti men ikki minst orsaka av grund spurn ing in um um hv r hevur r tt at ganga hvar og um og hvussu gjald kann krevjast hesum sambandi Eg avmarka i harvi serr it ger ina til hikingfer avinnu sum eg metti vera b i huaverda og vi komandi Empiriin var framleidd vi at doku mentera og sj lvur ganga fimm ymsar gongu t rar tlanin var at gera einstakar st u l singar av gongut runum og s ani sam a n b era fyri at framhevja hv rjir huga verdir munir og l kleikir gera seg gald andi Hetta gav m r eisini eina g a um bering fyri at fer ast til F roya sk lat og f a nakrar minniligar n tt rupplivingar Eg gekk ein t r t Kallin Drangarnar Tr la n p una Enniberg og eftir var a g t uni millum Sk labotn og Oyrar Empiriin var samla millum 1 13 apr l 2019 og er t skil ein st ul sing r enn summ ar fer avinnan hevur sett s ni spor Aftur at hesum greina i eg t fr sam r um vi festarar og egnan fer a lei ara Eg setti hetta eitt st rri h pi vi v sinda lig um greinum um bur ardygga n tt ru fer a vinnu og samanbar vi fleiri kanningar r slandi Innihaldi serritger ini er ein l sing av b i sta bundnum og felags av bj ing um sum eg leg i til merkis undir kann ing ar arbei inum ni urst uni leggi eg dent at gongut rarnir v ru r ttiliga misjavnir mun til hv rjar fer avinnuavbj ingar gj rdu seg galdandi b i sj nliga eftir hvat m nar keldur settu or Ser rit ger in varpar tann h tt lj s fj l broyt tar avbj ingar av eini vaksandi n tt ru fer a vinnu Rasmus Steint rsson Biskopst Cand scient geografi og socialv sind 117

Page 118

EFTIR LESNA Semja tykist at vera millum festararnar um at peningur eigur at liggja eftir fr tlendskum fer af lkum t k hesum sambandi v ru minni mun sett verk vi Kallin og Enniberg me an lutfals liga strang kr v um fer alei ara og av mark andi at gongd var galdandi vi Tr la n p una og Drangarnar Samstundis er fr at gongd llum var ag tunum samband vi hv rjar neiligar avlei ing ar fer a vinnan kann f a fyri einst ku kini var ta ymiskt hvussu sosial l vfr ilig ella trygda r in v r u fata sum t dninarmikil Til d mis var trygdin hevja sum h vu s ors k til at navigati nssteyrar og kr v um fer alei ara eiga at setast verk vi Enni berg og Kallin samstundis sum at fest ar ar fr Tr lan puni og Drangunum st rri mun st rdu fyri at fer avinnan kundi r gva landb na og dj ral v G tan var r ttiliga ni urtra ka veg t Kallin og partv st ni an til Enniberg og t til Drangarnar Hetta samsvara i vi hall lendinum og eina meting av tali av vitjandi mest vitja a t rinum sum var til Tr lan puna hevur vaksandi tali av fer af lkum rslita gj gnumf rdari 118 skervg tu og strangum kr vum um at gonguf lk ganga eftir henni A rir festarar v stu huga at taka l knandi loysnir til s n Samanbori vi hikingt rar slandi v sa kanningar at h ast bygging av gongu g t um kann tryggja kringliggjandi lendi og harvi eisini plantu og dj ral vi ver a hesar ikki alt v l m ttiknar av fer a f lkum i v nta s r spiltar n tt ru upplivingar Harumframt v sa kanningar at betrandi atkomuvi urskifti fleiri f rum kja tali fer af lkum Ein ni urst a er t skil at avger ir um at byggja g tur ella ei eiga at vera grunda ar hvat slag av fer avinnu ein ynskir Tann minst vitja i t rurin sum var eftir var a g tuni millum Oyrar og Sk labotn var eitt d mi upp eina keypis og r v si hiking uppliving sum m gu liga kann l tta um tr sti fr kta talin um av fer a f lkum n tt runi T v stu flestu keldurnar ikki huga at beinlei is minka um tali fer af lkum men heldur at st ra teirra atfer so fer avinnan heldur gevur vinning uttan at atvolda neiligar broytingar Av a rari n tt rufer avinnugransking tykt ist ta at vera n rum semja um at fyri at r kka endam lum um bur ardygga fer avinnu krevst plan legg ing og verk set an tv rtur um sm rri fyrisit ing ar ligar eindir sum eitt n hagapartar Aftur at hesum kann neyvari planlegging tryggja fer avinnutilbo til ymsar m lb lkar fer avinnuni solei is at b i h p og n tt rufer avinna kunnu vera uttan at tih sa hv rja a ra Av t at t dningarmiklir munir eru fer avinnum lunum finst neyvan n kur einf ld og yvirskipa loysn Heldur kunnu skr ddaraseyma ar b t ur i laga seg til ymisk trygdar kr v og munir plantu og dj raum st um tryggja loysnir i flest kunnu liva vi serritger ini setti eg spurnartekin vi um avmarka i f rimunurin i er tilkn ttur einum hagaparti veruleikanum megnar at st ra eini skj tt vaksandi fer avinnu ein bur ardyggan h tt T uppliva vit F royum longu n hvussu hagapartar hv r s num lagi eru skj tir at umlaga seg og seta tilt k verk Hetta kann ver a eini vaks andi fer avinnu til frama um vi kom andi festarar ra festa bur ardyggar loysnir fram um l tuvinning

Page 119

Page 120

EFTIR LESNA F roya Tele toga i meg aftur til F roya TANKAR EFTIR LOKNAN LESNA L v Egilsd ttir Olsen Arbei sheiti Samskipari tb gvingarheiti cand scient adm F roya Tele 120 Eftir sl k 6 r sum lesandi var t in loksins komin at fara t arbei smarkna in 2011 flutti eg til Keypmannahavnar at lesa har eg t k eina bachelor almennari fyri sit ing og s ani eina kandidat fyrisiting Roskilde Universitet sum eg bleiv li ug vi sumri 2018 Eftir at hava siti sk la bonki so mong r f ldi eg veruliga at n var t in komin at finna eitt starv har eg kundi br ka m na vitan Pers nliga havi eg alt veri sera m lr tta og til vita um m nar arbei sf rleikar so ta kundi n stan ikki ganga ov skj tt at koma t arbei smarkna in Undir m num lesn a i hev i eg gj rt m r n gvar tankar um hvat fyri arbei i eg skuldi s kja og hvar heiminum eg skuldi byrja m na starvs lei Eg hev i lista m r ll tey arbei i ni ur sum eg helt vera hugaverd b i F r oy um og Danmark S stu t ina t eg skriv a i m na h vu sritger s kti eg ymisk st rv har eg eisini slapp til nakrar sam r ur Men aftan eina t fekk eg bj a eitt spennandi starv sum eg ikki kundi takka nei til T valdi eg at flyta aftur til F roya og royna starvslei ina sum samskipari n stovna u deildini hj F roya Tele Sona HV RJAR TANKAR GER MAN S R T MAN FER HOLT VI AT LEITA S R EFTIR FULLT ARSTARVI N gvir tankar fara gj gnum h vdi t man er li ugur at lesa Fari eg at finna eitt arbei i Hvar skal eg arbei a Skal eg flyta aftur til F roya Hvussu skal eg skriva eina ums kn Osfr Fyri m tt vi komandi var ta sera um r andi at f a eitt starv sum eg helt vera spenn andi og sum eg kundi mynda m r meg sj lva arbei a vi Pers n liga haldi eg ikki at man skal vera so bang in um man ikki f r eitt starv dagin eftir at man hevur loki s na tb gvin ella um ta ikki er j st dreymastarvi Ta sum er mest umr andi er at gera s r nakrar tankar um hvat arbei i er spennandi og hvussu man kann br ka s nar f rleikar arbei spl ssinum

Page 121

HV R ER TANN ST RSTI MUNURIN AT GANGA SK LA OG AT ARBEI A Ta er so tr liga st rur munur at vera lesandi og at fara t ta veruliga arb ei s l vi T man hevur lisi so mong r hevur man skapt s r ein samleika sum lesandi og at ikki vera ta meir skal man venja seg vi Undir m num lesna i var eg sera virkin ymiskum nevndararbei i sum t d MFS F F royar og R KK Knappliga var eg ikki partur av hesum longur og ta skuldi eg l ka venja meg vi Ta er eisini ein st r broyting at flyta fr s ni lestrar b har man hev i ll s ni vinf lk rundan um seg og s ani flyta annan b sta og b gva p ra einsam ll langt burtur fr hinum Og so er ta ikki minst fr t in man hevur sum lesandi hana hevur man ikki longur Men t ein t er farin hevur man vant seg vi at lestrarl vi er eitt t arskei sum eisini m enda og ta veruliga vaksna l vi stendur fyri framman HVUSSU FEKST T STARVI HJ T R OG HVUSSU LANGA T T K TA AT F A STARV Eg bleiv li ug at lesa sumri 2018 og f r beint til F roya at arbei a vi einum prosjekti VisitRunav k summarfr t ini Aftan hetta valdi eg at fara aftur til Dan mark ar men ta gekk ikki long t renn F roya Tele bj a i m r starv So fr t eg var li ug at lesa til eg hev i fingi m tt fyrsta starv gingu umlei 3 m na ir Ors k in til at eg fekk starvi F roya Tele var at eg hev i sett meg v l inn fyri t k una og starvi og eg skriva i eina g a ums kn har eg l sti m nar f rleikar og seg i teimum hvussu tey kundu f a gle i av m r deildini N gvar ums knir v ru men eg var so heppin at f a starvi sum eg eri tr liga gla fyri FORTEL EITT SINDUR UM STARVI HJ T R Sona er ein deild F roya Tele og vit eru f ra starvsf lk deildini v ri 2018 menti F roya Tele fj lt nastuna Sona sum ein avloysara til gomlu numm ar t nast una Nummar fo Endam li vi Sona var ikki bert at veita telefonnummur men at savna alskyns hentar upp l sing ar einum og sama sta Me an heimas an Sona fo er numm ar t nasta burturav er Sona appin ein fj lt nasta vi fleiri ymiskum hentleikum M tt starv er sera fj lbroytt og spenn andi har m nar uppg vur fevna um at menna konsepti sam skipa s luna markna arf ra Sona og skapa innihald appini Prosjekti hev i veri gongd eitt h lvt r t eg kom deildina Ta v ru enn ongar fastar mannagongdir i avgj rdu hvussu arbei i skuldi skipast og hetta d mdi m r tr liga v l eg slapp at menna m tt egna starv ein v san mun og eg havi havt m guleika fyri at royna ymiskt n tt sum eg kanska ikki hev i sloppi um starvi var meira fastlagt G R TIL ONNUR SUM LEITA S R EFTIR STARVI Taki ta r ligt Ta er ikki so r uliga farligt um man ikki fer at arbei a vi j st t sum man hevur tiki tb gving innan beinanvegin Ofta er ta solei is at t ein hur ver ur latin aftur ver ur ein onnur latin upp Royn og f t r nakrar royndir og g tak at t kanska ikki sleppur at arbei a j st t kinum t alt hevur droymt um ta TA ER IKKI SO R ULIGA skal nokk koma seinni um t arbei ir m lr tta FARLIGT UM MAN IKKI FER m ti t Fyri meg sum havi lisi fyrisiting er ta at arbei a vi einum startup prosjekti naka AT ARBEI A VI J ST T SUM heilt anna men m r d mar ta so tr liga MAN HEVUR TIKI TB GVING v l Ta er nemliga ikki alt at dreymastarvi er ta man helt ta vera vi hv rt kann eitt INNAN BEINANVEGIN v nta starv gerast n ggja dreymastarvi 121

Page 122

EFTIR LESNA F royar eru eitt gott land at granska UMHUGSAR T AT ARBEI A SUM GRANSKARI EFTIR LOKNAN LESTUR TA ERU TA ALT FLEIRI F ROYINGAR SUM GERA OG STARVSM GULEIKARNIR KJAST TALI AV F LKI SUM VER A SETT STARV FR SKAPARSETRINUM RUM ALMENNUM GRANSKINGARSTOVNUM OG VINNUFYRIT KUM ER KT MUNANDI SEINASTU T GGJU RINI TA ERU EISINI N GVIR F ROYINGAR SUM ARBEI A SUM GRANSKARAR UTTANLANDS T a eru n gv evni at granska F r oy um b i kjum sum bert f hava granska higartil og kjum har vit hava dr gvar royndir MENN T TT NETVERK Annika S lvar Cand mag enskum og s gu Stj ri Granskingarr num 122 tlar t t r at granska so er skilagott at fyrireika teg upp hetta so t liga lestrinum sum til ber Finn t r eitt evni ella ki at hugsavna teg um og bygg t r eitt netverk av f lki sum t kanst samstarva vi komandi rini Evni kann vera eitt sum alt hevur havt t n huga men ta kann eisini vera eitt sum t eftir r um fr einum gransk ara universitetinum f rt til uppg vu at arbei a vi Ta kann eisini vera eitt evni sum universiteti leitar eftir f lki til Ta eru minst l ka n gv sum velja eitt evni t m gu leikin b st sum tey sum velja av brennandi huga T kanst menna t tt netverk vi at arb ei a b lkum lestrart ini T kanst arb ei a sum undirv singar ella gransk ing ar hj lpari t d saman vi veglei ara til h v u s uppg vuna og vi onkrum ph d lesandi T kanst lesa einum r um universiteti eitt skiftis r har tey eru serfr ingar t sum hevur t n gransk ing ar huga Ta eru fleiri stu uls skip an ir sum kunnu br kast til hetta t d Nord Plus og Erasmus Set teg samband vi royndar gransk ar ar og bj a teg fram at hj lpa til undir lestr in um ella sig teimum n r t v nt ar at vera t k ur eftir loknan lestur T t ert komin gongd granskara lei

Page 123

gransking fo ber til at lesa ymisk g r um hvat krevst fyri at kunna f a f ggjarligan stu ul til eina ph d verk tlan Til ber eisini at skriva til Granskingarr i gransking gransking fo rliga ums knarfreistin til stu ul til gransking er 15 februar Ert t granskaralesandi ber til at s kja flytf risstu ul fr Marie S Curie skipanini Horizon 2020 til granskingaruppihald rum landi Eisini her ber til at f a r geving fr Granskingarr num Heilagrunninum gransking fo eru savna i fleiri enn 400 f lk sum eru granskarar granskaralesandi ella f lk sum hava arbeitt vi gransking ur Ein Facebook b lkur er eisini sum kallast F roysk ph d lesandi FLEIRI GRANSKARAR AT SAMSTARVA VI Skal t vera granskari so er ph d t b gv ing n sta stigi eftir lokna kandidat tb gv ing anna hv rt beinanvegin ella nokk so skj tt aftan ini er ta munandi l ttari at fara onnur lond vi Marie S Curie flytf risskipanini um t longu hevur royndir og sambond at byggja v ari PH D TB GVING EITT KRAV Skal t vera granskari so er ph d t b gv ing n sta stigi eftir lokna kandidat tb gv ing anna hv rt beinanvegin ella nokk so skj tt aftan Ein ph d tb gving er ein skipa gransk a ra tb gving sett saman av gransk ing lutt ku r stevnum skei um og und ir v sing Vanligasta longdin er 3 r t er talan um eina samanseting av bachelor master og ph d ta er 3 2 3 ra t b gv ing A rir m guleikar eru 4 4 og 3 5 har master og ph d parturin eru sam an tvinn a ir Ein ph d tb gving ver ur nor ur lond um oftast skipa sum ein verk tlan har tann ph d lesandi ver ur settur starv St ra bretlandi er skipanin rv si har er talan um framhaldslestur F gging til eina ph d verk tlan kann f ast ymsa sta ni til d mis fr universitetum gransk ing ar grunn um og fr fyrit kum 2019 hava higartil minsta lagi 14 f r oy ingar vart eina ph d ritger 2018 var tal i 13 Fleiri av hesum ph d lesandi fingu stu ul r Granskingargrunninum Til sam ans hava llum f rum 230 f royingar n loki ph d ella doktarapr gv Ein av teimum sum disputera i 2019 var T rur Biskopst Str m Hann hev ur arbeitt DTU Compute og hevur funn i fram til n ggjan t lb na til gerlar prosessorar Hann hevur veri innskriva ur DTU veri eina t University of Auckland og hevur eisini undirv st Fr skap ar setrinum Runa Preeti sfeld vardi ph d ritger Fr skaparsetrinum um l vi hj kvinnum r ikki vesturlendskum londum sum eru giftar til F roya Hon hevur veri innskriva vi Fr skaparsetur F roya og Aalborg Universitet Urd Grandorf Bak hevur arbeitt vi eini vinnu ph d um taraaling me an hon hev ur veri granskingarlei ari hj Ocean Rainforest Hon hevur samstundis veri inn skriva DTU Food 123