Kontakt 1 - 2019 : simplebooklet.com

Medlemsblad for Bodø Frimurerloger nr. 1 - april 2019

Innhold:

Hans Majestet Kong Haralds tale nyttårsaen 2018........................... side 3

Historien om påsken............................................................................... ” 5

En bauta i Bodø Frimurerloger passerer 75 år .................................... ” 8

Frimurerordenens oppbygning.............................................................. ” 10

Litt om heraldikk .................................................................................... ” 13

Derfor ble de Frimurere ......................................................................... ” 17

Måtehold .................................................................................................. ” 20

Nytt fra Bodø Frimurer Forskningsgruppe ......................................... ” 22

Foredrag: “Frimurerhysteriet på 1980 og –90 tallet” .......................... ” 23

Nyttårsballet 2019 ble en knallsuksess ................................................. ” 28

Fiducia i ny form ..................................................................................... ” 31

Ett år igjen til Landssangerstevnet ........................................................ ” 33

Besøks- og omsorgsgruppen i Bodø Frimurerloger ........................... ” 36

Ser vi hverandre? ..................................................................................... ” 37

Nils H. Friis .............................................................................................. ” 38

In Memoriam ........................................................................................... ” 39

Forsiden:

Bodø Kapitel Broderforening og Bodø Stewardloge har begge hatt høytidsdag denne

våren. Bodø Kapitel Broderforeningen av VII grad ble stiet i oktober 1962. Den første

Ordf. Broder var Helge Freder. Dette var forløperen for Bodø Stewardloge, som 14.

mars feiret sin 43. høytidsdag. Helge Landmark Freder var også St. Andreaslogen

Hålogalands første OM, og maleriet av ham

Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningen til

Ordenen, logene eller redaksjonen.

Frist for innlevering av sto til neste nummer er 1. august 2019

Fra redaksjonen:

Produksjonen av Kontakt har gjennomgått store endringer det siste året.

Bladet produseres nå nesten 100 % ved hjelp av interne kreer. I tillegg har

nyhetsformidlingen på våre hjemmesider fått høyere prioritet. På grunn av

sykdom, opplæring og andre uforutsette faktorer, er kanskje ikke den graske

kvalitet på denne utgaven den aller beste. Som leser vil du se det i form av for

eksempel ulik skristørrelse i de enkelte artikler. Enkelte bakgrunnsbilder/gra-

kk mangler også. Vi lover å komme sterkere tilbake i neste nummer. Trøsten

får være at produksjonskostnadene er minimert.

Per Arvid Tellemann (red.)

Hans Majestet Kong Haralds tale

nyttårsaen 2018

Vi alle bærer noe dyrebart inni oss som bare er vårt.

Det er et kompass som ingen kan ta fra oss – og som rommer

vår medmenneskelighet. I Salomos Ordspråk står det:

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra

det.»

Så hvordan bevarer vi hjertet vårt? Vi gjør det ved å

være vennlige mot hverandre. Ved å føre en respektfull samta-

le på tross av uenighet. Ved å løe andre frem. Vi bevarer det

også når vi gjenkjenner et medmenneske i en fremmed. For

da innser vi at vi deler det mest sentrale: Å være menneske på

jorden.

Jeg tror det er viktig å huske på at hver enkelt har en

mulighet – hver dag – til å påvirke både vår egen og andres fø-

lelse av verdi og livsglede. For hver og en av oss betyr noe. Til

dem som tenker at ingen bryr seg om hva jeg gjør fra eller til,

vil jeg si: Akkurat ditt smil kan gjøre en forskjell for et men-

neske du møter på gaten. Akkurat ditt vennlige ord kan skape en bedre dag for en annen. Og akkurat din

omtanke kan utløse nye gode handlinger.

Forfatteren Johan Falkberget skriver: «For hver gang et menneske tar et skritt opp mot lyset, skjer

noe uhørt stort. Nye stjerner blir tent. Hjelpestjerner. Det blir lettere å ta skrittet neste gang.»

Så kjenner vi alle så inderlig vel både de lyse og de mørke kreene. Vi bærer begge i oss – og vi ser dem

stadig i spill i samfunnet og verden vi er en del av. Skal det beste i oss vinne frem, krever det aktiv hand-

ling:

* Ved å bidra til at alle som ønsker felleskap, blir inkludert.

* Ved å ta til motmæle mot nedbrytende tale.

* Ved å stå opp for mennesker, saker og verdier vi setter høyt.

Slik styrker vi samfunnet vårt. Slik bevarer vi samfunnets hjerte.

Jeg har lyst til å løe frem alle dem som gjør en innsats vi lett tar for gitt – men som bidrar til at vi

kan ha et fellesskap med stor grad av tillit til hverandre:

* Dere som står i tjeneste for Norge i andre land.

* Alle helsearbeidere som gjør sitt ytterste for å gi god og omsorgsfull pleie.

* Alle lærere som hver dag går til arbeidet sitt med både tanke, øye og hjerte for den enkelte

elev.

* Alle servicearbeidere som bestreber seg på faglig og vennlig betjening.

I likhet med mange andre yrkesgrupper skaper dere en opplevelse av at de aller este yter sitt beste og vil

hverandre vel – gjennom utallige daglige menneskemøter på ulike arenaer.

Vi bidrar også til å styrke samfunnet vårt ved å engasjere oss i det som betyr noe for oss – så lokal-

samfunn og verdifull kulturarv ikke går tapt.

Det handler om de tusener av kvinner og menn rundt i hele landet som sørger for at barn og unge kan

glede seg over fritidsaktiviteter – omgitt av venner og trygge voksne.

Det handler også om alle de unge menneskene som skaper noe på hjemstedene sine – så både by og land

holdes levende. Og det handler om alle dem som bidrar til å formidle kulturskatten vår. Den skal vi

kjenne, verne om og bringe videre.

Gjennom kunnskap om både vår egen og andres kultur og religion kan vi lettere erkjenne hva vi men-

nesker har felles – på tvers av ulikhet. Denne arven rommer mye som forener oss – selv om uttrykkene

er forskjellige. Det tror jeg er noe de aller este av oss søker etter. For vi vil jo møtes, vi mennesker.

Vi trenger hverandre. Vi trenger hverandre også når forskjellene mellom oss virker store. I møte med

andre lærer vi mer om oss selv. Vi trenger å brynes på hverandre. Norge er tuet på evnen til å inngå

kompromisser. Ved å diskutere oss frem til noe vi kan samles om, legger vi fundamentet for gode sam-

funn. Betydningen av denne evnen ser vi også ute i verden – ikke minst når nasjoner skal samarbeide

om å verne naturen og redde kloden. Kompromisser inngår vi daglig – i familien, i skolegården, på

jobb og i politikken.

Det å kunne leve godt sammen på tross av forskjeller og uenighet, er kanskje noe av det aller viktigste å

bevare. Både i våre nære relasjoner, i Norge og i verden. Vi har god grunn til å være stolte og takknem-

lige for alt vi har. Vi ser med en viss uro på utviklingstrekk i land som ligger nær oss. Midt i dette er

Norge fremdeles et land der vi kan ytre oss, tro, mene – og viktigst av alt: ha vår frihet i behold.

Disse dyrekjøpte verdiene er felleseie som alle i landet vårt skal ha del i. Dette fundamentet må vi

sammen styrke for at vi ikke skal miste oss selv og hverandre – men kjenne at vi er ett folk, at vi er ett

land.

Dette er nasjonens hjerte – som livet her i landet vårt går ut fra.

Ved overgangen til et nytt år dveler vi gjerne ved både gleder, savn og håp. Mange bærer på noe uopp-

gjort. Enten det gjelder i forholdet til andre mennesker eller til noe vi har opplevd. Av og til er det for

vanskelig å forsones og nne fred. Men når det er mulig, kan forsoning ha en forløsende kra.

Tenk om vi alle kunne kjenne litt ekstra etter om vi kan klare å løe vekk noen av byrdene våre. Om vi

kan klare å gjøre opp med oss selv og hverandre – der det er mulig.

Som voksne har vi et særlig ansvar for måten vi omgås hverandre på. Barn og unge lærer av det voksne

gjør og sier. Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss or-

dentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal

ta med seg videre gjennom livet. Da må vi av og til tenke oss godt om.

På denne kvelden kunne jeg ønske meg et felles nyttårsforsett for oss alle: At vi i året som kommer skal

møte hverandre med vennlighet. Hvis vi sammen ønsker oss et samfunn preget av respekt på tross av

uenighet, av åpenhet fremfor frykt, av varme heller enn avstand – ja så klarer vi det.

Slik bevarer vi også vårt hjerte – som selve livet går ut fra – og som gjør oss til den vi er.

Godt nytt år!

Historien om påsken

Av Kjell Krey Dagsloth

Igjen er vi kommet så langt i årets syklus at påsken nærmer

seg. Vi forbinder gjerne påsken med fridager og stille uke, med ell,

uteliv og hyttekos, og kanskje med de første tegn til vår. Og vi ser

fremover og gleder oss.

Selvsagt vet de este at påsken er en kirkelig høytid. Når vi

i det hele tatt har disse spesielle dagene vi kaller for påske, er det på

grunn av hendelser som skjedde for 2000 år siden, og som har

gitt opphav til vår kristne religion.

.. Elementært! sier vi. - Alle vet vel det: - Jesus døde for oss på

langfredag, og vi feirer at han sto opp fra de døde på påskemorgen.

.. Det er ikke troverdig, kan mange hevde. Det er selvsagt utro-

lig! Og det er nok også ganske mange som ikke tror på dette. Likevel

feirer vi alle påske, men mange i Norge kanskje mest for fridagenes

skyld.

Likevel er det sånn at troen på dette miraklet som skjedde på

påskemorgen begynte å spre seg ut fra dette øyeblikket og hendel-

sespunktet i Jerusalem for 2000 år siden, og til omtrent hele verden.

Hvor mange det er som deler denne troen i virkeligheten, kan ingen

vite helt eksakt. Men vi vet i alle fall så mye at kristendommen er den

suverent største av verdensreligionene, og har i dag rundt regnet 2,5 milliarder tilhengere - ca. 1/3 av

verdens befolkning, og er delt i ere retninger. De viktigste av disse er den katolske kirke, den ortodokse

kirke, den anglikanske kirke og de protestantiske (evangeliske) kirkene.

Mange av oss vet at påsken også har en langt eldre opprinnelse, i en epokeskapende hendelse i

den mosaiske, eller jødiske, religions historie. Det er denne som regnes som moderreligionen til både

kristendommen og islam.

Da må vi enda 12-1300 år bakover i tiden, til ca. 1250 f.Kr. Mange har kanskje hørt om Exodus.

Det er et latinsk ord som betyr utvandring, og det er et bibelteologisk navn på den meget dramatiske for-

tellingen om hebreer-folkets (Israels) utvandring fra Egypt. Den er en av verdens mest kjente fortellinger.

Den er en av de eldste, og også en av de mest spennende historiene som er fortalt gjennom hele mennes-

keslektens forløp.

Exodus er en påskefortelling

Også historien om Exodus er en påskefortelling. Det hele står å lese i 2. Mosebok. Og helten i

denne fortellingen er Moses.

Utgangspunktet er Israelsfolket, en semittisk stamme eller familiegruppe som hadde vært bosatt

som «fremmedarbeidere» i Egypt i ere hundre år, og som etter hvert hadde fått en slags slavestatus.

Israelitten Moses er adoptert og oppdratt ved Faraos (kongens) ho og regnes nærmest som en prins. Når

han blir klar over de slavebetingelser hans landsmenn lever under, taler Gud til ham og ber ham om å

befri israelittene og føre dem ut av Egypt og til et land som Gud vil vise ham. Moses går til

Farao og ber ham om tillatelse til å ta med seg hele folket og dra ut i ørkenen, hvor de vil holde

gudstjeneste.

Formålet med utreisen er altså dobbelt. Det ene er befrielsen, det andre er å holde en gudstjeneste

i ørkenen. Farao går delvis med på dette, men vil bare slippe mennene av gårde slik at kvinner og barn

må bli igjen.

Nei, ALLE må være med og holde gudstjeneste, sier Moses. Farao går med på det, men alle hus-

dyrene; kveget og småfeet, må være tilbake! Nei, alt må med, dyrene også, sier Moses!

Da blir det brudd i forhandlingene, kan vi si. Farao setter hardt mot hardt. Vi har lest og hørt vår bibhis-

torie, og vet hvordan det gikk.

«Dåpen» i Rødehavet

Gud selv stiller seg på Moses’ side, og sende de

syv forferdelige landeplager over Egypt. Det er en ganske

uhyggelig fortelling, og Farao må gi seg til slutt.

Folket bryter opp og gir seg ut på vandring med alt de

eier. Men Farao angrer i siste liten og sender hæren sin

etter dem. Snart står de foran Rødehavet, - ved Pi Hakirot,

heter det. Og like etter dem kommer Farao med hæren sin.

Hvordan skal de kunne berge seg?

Vi kjenner historien. Gud skiller havet slik at folket

kan komme seg unna ved å vandre over på den tørre hav-

bunnen. En troshandling uten sammenligning! I samme

øyeblikk de siste kommer seg velberget i land over på den

andre siden, strømmer havet tilbake, og Farao går til grun-

ne med hele sin hær.

I kristen allegorisk tolkning har denne hendelsen

vært sett på som bilde på den kristne dåp, som med dette

settes inn i en veldig og betydningstung sammenheng.

Vi kan kanskje reagere på en så sterk billedbruk. Men vi

forstår at sterke virkemidler må til for å understreke realis-

men og det store alvoret. Det er jo ikke eventyr det handler

om, men liv og død.

Vår dikterprest Børre Knudsen, som jo er like kjent

for sine salmer som for noe annet han er kjent for, har skil-

dret og tolket dette meget direkte i salmen «Farao nådde

oss like ved stranden». Den står i Norsk salmebok og er

blitt en kjent og meget brukt salme. De to første versene er

sånn:

Farao nådde oss like ved stranden,

vi lå i leir foran Pi Hakirot,

klemt mellom havet og hæren i sanden,

klemt i vår grav under klippenes fot.

Bare en eneste utvei lå åpen:

veien til havet, til døden i dåpen!

Halleluja, halleluja!

Da, i den siste fortvilede stunden

revnet det veldige, håpløse hav!

Vi som var døde gikk tørrskodd på bunnen

midt mellom vannene ut i vår grav.

Herren gikk med oss, hans utvei lå åpen:

veien fra døden til livet i dåpen!

Halleluja, halleluja!

Påsken og dåpen

Jesus døde i Jerusalem og oppstod under den jødiske påskefeiringen, høytiden som ble holdt til

minne om befrielsen fra Egypt.

I Kirkens liturgiske liv er det en nøye sammenheng mellom denne hendelsen og vår dåp. Dåpen

hører spesielt sammen med påsken. På påskenatt innvies dåpsvannet og vievannet i de katolske kirker

over hele verden. Påskenatt er høyhellig, og da forrettes det også dåp, sammen med nattverden, som jo

på sin side er en gjentakelse av Jesu siste måltid og hans egen innvielse til døden, hvor alle de troende er

invitert til å delta. Vi dør med Kristus for å få del i hans oppstandelse.

Den norske maleren Henrik Sørensen kk i 1934

oppdraget med å male en ny altertavle til den gamle

og ærverdige domkirken i Linköping i Sverige. Det

viser den oppstandne og seirende Kristus og er blitt et

verdenskjent og ikonisk bilde på påsken.

Vi minnes og lever samtidig med å både den første og den annen påske. Dåpen peker på oppstandelsen;

- Kristi oppstandelse og vår oppstandelse.

Påsken i messens liturgi

Messeliturgien, vår gudstjeneste slik den har utformet seg fra kristendommens første tid, har sitt

opphav i - og er en gjentagelse av påskedramaet i Jerusalem for 2000 år siden. I messen skjer det en

liturgisk fortettet gjentakelse av det som skjedde fra palmesøndag, gjennom skjærtorsdag, langfredag til

oppstandelsens påskedag. Dette er liturgiens vesen og messens «program» som menigheten lever med

i hver søndag, og som former vår egen opplevelse av troen. Når vi feirer påske, feirer vi i virkeligheten

den første og opprinnelige gudstjeneste. Når vi går til messe, er vi samtidig pilgrimmer på vandring

sammen mot det lovede land. Derfor er liturgien så viktig for troen og det kristne fellesskap.

Stillhetens rom

Påskelogen her i Den stille uke har bestandig vært spesiell for meg. Den er gjerne preget av en egen ro

og stillhet, ettertanken som på et slags vis bor mellom veggene i dette rommet. Hva søker vi her?

Det melder seg oe et svar her i stillhetens rom. Troens tone har en gylden klang. Det er håpet! Den

dyrebare skatt, håpet om det som holder. Det er en barnetroens glød som kan merkes blant oss frimu-

rere, av og til sterkt, men oest svakt. Sterkt eller svakt, - det er gløden av det Sannhetens lys vi har sett,

akaciegrenen vi bærer med oss gjennom tiden og de mørke dalene. Det står et alter her, - ikke for de

sterkt troende, kanskje mest for de tvilende, de søkende og lengtende. Vår indre loge er et slikt stillhe-

tens rom med et alter, hvor alterlysene holdes tendt og hvor håpet og lengselen har et sted inntil den

evige loge engang skal åpnes. Det skje!

Påskeliljen kan stå som et vakkert symbol på noe av det de este av oss forbinder med pås-

ken; lyset og det nye livet som skal blomstre i en helt ny årstid.

En bauta i Bodø Frimurerloger runder 75 år

Arne Harald Hanssen er nok mest kjent fra sin tid som fotballspiller. Bodø Glimt ble hans lag,

men også Rosenborg dro nytte av hans spissferdigheter. Alle husker vi Bodø Glimt fra storhetstiden

rundt 1975.

Disse bildene viser en utvikling som Arne har hatt i løpet av 55 år.

I Bodø Frimurerloger har vi i mange år nytt godt av det

STORE arbeidet Arne har nedlagt til Bodølogenes og brødrenes

beste. Han ble opptatt i Frimurerordenen 23.mars 1976 og kk

sin X grad 18.mars 1998. 4.november 2008 ble han tildelt XI

grad. Embeder han har hatt i Andreas-logen er vSKM 1982-85,

vSekr 1985-88. Sekr 1990-93. Etter dette var han vBB i Ste-

ward-logen 1993-96, før han igjen kom til Andreas-logen som

FBB 1997-98. Han ble valgt til DELM der i 1998 og DEPM sam-

me sted i 2004. I 2006 ble han valgt til OM i St. Andreaslogen

Hålogaland før han i 2009 tok over ledelsen av Bodø Steward-

loge der han satt fram til 2015. I tillegg har han vært formann

Logestyret fra 2000-10 og fra 2014 og fram til i dag.

I likhet med meg, blir sikkert også dere imponert over

en slik merittliste. Vi oppfordres alle til å si ja når vi blir spurt

om å ta et embede i Logen. Arne har sagt ja fra første stund i

vårt vakre hus. Og akkurat dette med å la seg «rive med» i det

daglige losjearbeide gjør noe med de som sier ja til alt. De får en

følelse av «eierskap» til dugnad som er til Bodølogenes beste, og

dermed til samtlige brukere av vårt vakre hus. Det er akkurat dette Arne er forbilde på.

Jeg tar imot besøkende med stor glede. Dette fordi jeg kan vise dem et vakkert, og ikke minst

rent og velholdt hus. Dette med å kunne fremvise et slikt hus er ikke en selvfølge. Jeg har besøkt mange

logehus i inn og utland. Da er det godt å tenke på det otte huset vi har i Bodø. Et vakkert og velholdt

hus kommer ikke av seg selv. Noen må gjøre dugnader hver dag for å få til dette. I et samfunn som vårt,

er det ikke økonomisk frihet til kjøpe alle slike tjenester.

Hva får så mange brødre til å bruke mange timer av sin tid til å utføre dugnader i Bodø Frimurerloger?

Jo, vi har en som på en eller annen mystisk måte greier å motivere brødrene til slik daglig dugnad. Og

denne mannen heter Arne Harald Hanssen. Han er navet i Bodø Frimurerloger.

Jeg takker deg for det store arbeidet du legger ned for Bodø Frimurerloger, og dermed for samtlige

brukere av vårt vakre hus.

Jeg håper du sitter som Logestyrets Formann i mange år.

Med broderlig hilsen

Olav Andreassen

Som medlemmer av Frimurerordenen får vi del i et pedagogisk opplegg som skal være til hjelp for

hver enkelt av oss i vår foredling som menneske. Men spesielt den som er ny i logen kan ha vanske-

ligheter med å se verdien av disse etablerte, faste ritualene som gjentas på møte etter møte. For å vise

hvordan logesystemet er bygget opp, og kanskje belyse hvor man er på vei, har vi sakset en artikkel

som ble skrevet av Kristian Vilhelm Mollestad. Den er trykket i «En lysets Orden», en bok utgitt av

Den Norske Frimurerorden i 1999. Mollestad var lektor, ordinert prest og Tidl. Vikar for Ordenens

Høyeste Prelat og formann i nemda for frimurerisk forskning og opplysning. Han var født i 1923 og

døde i 2015. Artikkelen er gjengitt med tillatelse og er noe forkortet.

Red.

Frimurerordenens oppbygning

av Krisan Vilhelm Mollestad

Ordenens loger er inndelt i tre hovedavdelinger eller skier. Man opptas i

St.Johanneslogen, som omfatter de tre første grader. Derfra går man til Andreaslogen,

som omfatter IV/V og VI grad. Disse hovedavdelinger kalles med en felles betegnel-

se for arbeidsloger. De etterfølges av de såkalte kapitelloger, som omfatter Ordenens

høyeste grader fra VII til XI grad og som kalles Den Norske Stor Landsloge. Dette er

den bakgrunn man må ha for å forstå ritualenes bruk i den enkelte grad.

Logene ledes av et embedsmannskollegium hvor de enkelte medlemmer er

tillagt særskilte rituelle oppgaver ledet av det vi kaller en ordførende mester. Orde-

nens embedsmenn fra første grad av har et trykt rituale å gå ut fra, som dekker det

arbeidet de utfører i graden. De trykte ritualer for hver grad er like for alle arbeids-

og kapitelloger i hele landet. De har en streng oppbygning, og kan ikke forandres

verken i ord eller innhold etter forgodtbennende.

Hvorfor hemmelig? I alle kulturer og innenfor enhver religion – det være seg

kulturfolks eller i sin måte å anvende det på. I annen gratnaturfolks religion og histo-

rie – nnes det opptaksriter og overgangsriter der ord og handlinger spiller en bety-

delig rolle. I mange av disse opptaks. Og overgangsriter er ord og handlinger hem-

melige. Slik er det også innenfor frimurerordenen. Innholdet i de enkelte bøker og

ritualer er hemmelige, ikke bare for utenforstående, men også for medlemmer/brødre

av lavere grader. Ordenen har sin gradvise opplæring, og en høyere grads kunnskaper

skal holdes hemmelig.

Ritualene i de første gradene.

I de første gradene benner man seg fremdeles i Det gamle testamente. Man

er på lovens grunn. Gradene bærer navn etter Døperen Johannes som er denne lo-

ge-avdelingens skytshelgen eller skytspatron. Ritualene bærer preg av dette: Man skal

arbeide på seg selv, slik Døperen selv gir anvisning på: «Omvend dere og bær frukter

som er omvendelsen verdig!».

I første grad får man utlevert det verktøy man skal bruke for å komme videre

fram i verden, hentet fra håndverksvirksomheten: Passer og vinkelhake, murskje og

loddsnor, som oppfattes som åndsevner som fornu, samvittighet og vilje. Hver grad har

en embedsmann som kalles taler, hvis oppgave det er å framlegge og fortolke logens læ-

remåte og forklare dens ritualer, symboler, tegn og handlinger, samt redegjøre for deres

opprinnelse, mening og anvendelse.

Enhver grad er konsentrert om en oppgave. Selve opptakelsen rammes inn av

åpnings- og avslutningsseremonier. Mens ritualet er det samme, står taleren relativt fritt

når han skal forklare det. I annen grad er det klarlagt i ritualet hvordan man skal an-

vende det verktøy man har fått til arbeide ute i verden, blant medmennesker. St. Johan-

nes-gradenes ritual konsentreres om de forskjellige fasene i menneskets liv, fødsel, liv

og død. Dette er det naturlige menneskets situasjon. Rituelt er det livets drama som her

spilles slik man nner det i de este religioner og kulturer.

De taler som holdes i arbeidsgradene, har nøye tilknytning til ritualet og til de seremoni-

er og symboler som nnes i hver enkelt grad. Talene er altså ikke rituelle i innhold. De talende

brødre innenfor hver grad skal følge en instruks som antyder hvordan ritualene skal tydes. Når

St. Johanneslogen så sterkt er en etisk/religiøs loge og ritualene bærer preg av det, påligger det

de talende embedsmenn å lede frimurerens sinn og tanker mot de prinsipper som danner det

moralsk/religiøse innhold i Ordenens første grader.

Polarstjernelogene

Når det gjelder St. Johannes-logenes ritualer, hadde vi tidligere to frimurersystemer i vårt land.

Den norske Storloge Polarstjernen var inntil 1960 en egen storloge med re Johannesloger, en i

Trondheim og tre i Oslo. Denne storlogen opphørte å eksistere i 1960, og disse re loger

omtales i dag som «tidligere Polarstjerneloger». Deres ritualer har sin rot i det humanis-

tiske verdensfrimureri med bare tre grader. Ved sammenslutningen med Den Norske Stor

Landsloge ble ritualene revidert og tilpasset det såkalte kristne svenske system. Her kan

man hente formuleringer og problemstillinger fra et annet rituale.

St. Andreas-gradene

St. Andreas-gradene, IV/V og VI grad som også kalles arbeidsgrader, bærer navn etter

Andreas, Peters bror som først var disippel av døperen Johannes. Ritualet, seremoniene

og symbolene er en videreføring av det man har møtt i St. Johannes-gradene. Nå blir man

St. Andreas lærling, medbroder og til sist mester. Fra VI grad, St. Andreas mestergraden,

er lyset et intergrerende del av gradens ritual. Nå er man på vei over til kapitelgradene.

Ordenens læremåte, som så tydelig kommer til syne i frimureriets arbeidsgrader, er en

pedagogisk/psykologisk læremåte. På en, hva jeg vil tillate meg å

kalle det, genial måte fører Ordenen det stadig søkende mennes-

ke «skritt for skritt» fram mot et mål. På veien er ritualet lagt

opp som fyrlykter, veivisere. Ritualet er i arbeidsgradene av

den art at frimureren i hver grad kan si til seg selv: Så langt

er jeg kommet, men ikke lenger!

Kapitelgradene

Fra VII grad av er det kristne islett i ritualene tydelig. Hva man

før i det dulgte, via legender, seremonier, allegorier og symboler har vist

frimureren, blir her helt klart. Ritualet legger ikke skjul på at Den Norske Fri-

murerorden i sine lover krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være

medlem. Men Ordenen bruker likevel 6-7 år på å bringe et søkende menneske, en mann

i moden alder, fram mot «Ordenens mål som i våre ritualer omtales som lyset!». Det er

naturlig at våre ritualer nå fokuserer på de evige sannheter. Nå er man ikke lenger arbei-

dende.

I VIII grad blir man satt inn i en historisk sammenheng der man fra forti-

dens storhet henter dyder og idealer som skal gjøre en rede til å gå ut i verden for

å kjempe den gode strid. IX grad har rituelt sammenheng med St. Johannes

mestergraden. Derfor kalles denne grad for Opplyste og Betroede Brødre av

St. Johanneslogen. Denne grad kan vi rituelt kalle for Ordenens fremtidsvi-

sjon.

X grad som er den grad som avslutter de este frimureres

vandring i gradssystemet, kalles prefektkapitelet, og brødrene kalles

for prefekter eller Høyt Opplyste St. Andreaslogens Betroede Brødre.

Frimurerordenens sterke pedagogiske bruk av ritualer og symboler

understreker dens ideale aspekt. Den ønsker å møte mennesket der det står. Den er åpen

for det søkende menneske og ønsker gjennom sine ritualer å lede mennesket til sin fored-

ling.

Litt om Heraldikk

Første del av artikkelen er hentet fra Kontakt 3/1973 og er sannsynligvis skrevet av redak-

tøren, Ragnar Ågnes. Den er revidert, og avsnittet med frimurerskjold er gjort av Bodølogenes

nåværende heraldiker Per Arne Trondsen. (Red.)

Det er utvilsom riktig å påstå at heraldikk som fag er svært lite kjent.

Selve ordet smaker av middelalder og historie, og det der da også utledet av den

middelalderske tittel HEROLD. Herolden var en slags budbringer og utroper for

fyrster. Hans embete var knyttet til hoet. Under ham lå ansvaret for visse statlige

seremonier samt arrangement av ridderturneringer. Under disse turneringene

var deltakerne iført rustning, hjelm med visir og skjold. Under spesielle merker,

tegn og bannere ville det ha vært umulig å kjenne dem fra hverandre, og skikken

med å dekorere rustning (hjelm) og skjold med farger, symboler og merker av

personlig art var kjent lenge før heraldikken oppsto som fag. Det var nødvendig

for herolden å kjenne disse symboler og tegn, og han kk etterhånden ansvaret

for å holde rede på og føre kontroll med at dette og særlig innen sitt land/distrikt.

Det var på 1100-tallet mellom første og andre korstog at europeiske fyr-

ster, høyadel og riddere begynte å få system i tingene gjennom deres herolder, og

på forbausende kort tid ble det skapt bestemte lover og regler for utforming og

bruk av våpenmerker agg og bannere.

Heraldikken er altså en ca. 1000 år gammel vitenskap som hadde sin

blomstringstid under korstogene. Dens rent praktiske nødvendighet ebbet imidlertid ut for om-

kring 400 år siden da ridder- og turneringsvesenet opphørte.

Den frimureriske skjoldsymbolikk har vært levende helt fra ordenens tidligste periode og

er fremdeles gjenstand for utvikling. I vår orden er heraldikken underlagt ”Ritual og utstyrsdirek-

toriet”, som ledes av Ordførende Ordenens Tilsynsmester, som p.t. heter Dag Morfeldt. ”Heraldi-

ker-avdelingen” ledes av Arne Hilmar Andresen, som har tittelen Storintroduktør. Under seg har

han Overheraldiker, Første Heraldiker og Heraldiker. Alle Provincial-logene og stewardslogene av

1.orden skal ha heraldikere. I Bodø Stewardsloge er Per Arne Trondsen heraldiker.

I Norge, utenfor kongehuset, kom det ere våpen i bruk på 1200-tallet. Det eldste bevarte

eksempel er fra 1286. De eldste «våpen» var selvtatte, men fra 1400-tallet begynte kongene å tildele

fortjente undersåtter «våpen» ved såkalte våpenbrev. Skikken med våpenmerker oppsto i kriger-

klassen. Derfor var merker og dekorasjoner fra først av inspirert av krigeryrket. Det kunne være

felttegn, vedkommende tids alminnelige våpen brukte våpen, beslag, nagler og forsterkninger av

funksjonell art, og det kunne være rent personlige kjennetegn for eksempel dyr og fabeldyr som

symboliserte krigerske eller ridderlige idealer.

I god heraldikk er gurer og dyr stiliserte, noe som setter krav til kunstneren. Et annet krav

er enkelhet, og enkelhet er nettopp det som kjennetegner «våpen», vår tids heraldikk. Enkelte av

de gamle våpenskjoldene kan fortone seg temmelig innviklet og være utstyrt med en hel mengde

oppdelinger med gurer av forskjellig art, våpen, roser, mennesker, m.m.. Dette kan ha en historisk

bakgrunn som henspiller på vedkommende persons liv og virke.

Heraldikk er ingen sjeldenhet i dag. Den omgir oss på alle kanter hvis vi

bare ser oss omkring. Hver norsk by har sitt byvåpen. En rekke foreninger, insti-

tusjoner, klubber, ordener og håndverkerlaug har sine heraldiske våpen, og man-

ge familier holder fremdeles sine familievåpen i hevd. De forskjellige «ex libris»

er også en form for våpen – et merke som er eget for vedkommende person og

gjerne uttrykker eierens interesse, yrke, hobbies, idealer og egenskaper, som han

setter høyt.

I heraldikken benyttes to farger som kalles «metaller». Det er gult (gull) og

Herold

Bodø kommune

hvitt (sølv). Fargene som benyttes er : Blått, rødt, grønt, sort (og purpur - men den fargen bruker vi

ikke så oe!).

Her er noen ksempler på slektsvåpen:

Begynnelsen til våpenskjoldene var i Frankrike på 1100-tallet. I Norge skal det nnes vå-

penskjold for personer og slekter fra ”høymiddelalderen” (ca.1300), men de este slike er nok tatt i

bruk etter 1600.

Logeskjoldene våre er en fortsettelse av den rike tradisjonen med våpenskjold. Utformin-

gen av skjoldene har fulgt motene gjennom tidene, fra enkle stiliserte gurer til detaljerte tegninger

og tilbake til enkle, stiliserte gurer, slik vi vil ha dem nå.

Eksempel på logevåpen:

På Den norske frimurerordens skjold ser vi kongekronen øverst, så hjelmen med lukket

visir, så hjelmkledet, så skjoldet delt i sølv og rødt av en gull bjelke, i 1.felt et rødt mantuakors, i 2.

felt en tohalet gull løve som holder et gullkantet rødt mantuakors.under skjoldet er et bånd med

ordenes devise: VERITAS - CARITAS - FIDUCIA

Landslogens skjold er likt ordenens, men uten kongekrone, hjelm og hjelmklede.En annen

forskjell er at skjoldet har fått murerkronen med foreningsbånd, og sort kant rundt med logenavnet

øverst og logens devise nederst.

Blix

Blå bunn, sølv

hestehode med

svart bissel

Jakhelln

Blå bunn, sølv

sparre med 5 blå

kuler, tre sølv r-

blainger.

Dahl

Sølv bunn, 3 røde

roser med grønne

stilker og blad fra

et rødt hjerte

Matheson

Delt i blått og sølv,

en oppvendt sabel i

sølv og 3 blå stjerner

Den Norske Frimurerorden Den Norske Store Landsloge

Disse skjoldene er nesten helt like den svenske ordenens skjold, så her er det ingen tvil om

vår ordens opphav! Her er det brukt purpur i kronen - siden Kungen har vært enten stormester

eller ordenens høye beskytter.

Den Svenska Frimurerorden

Provinciallogenes skjold er også likt bygget opp:

Tromsø Provincialloge

Gull Murer-krone med foreningsbånd, sort kant med logenavnet øverst, logens devise

nederst. På sidene i det sorte feltet er det tre runde nagler med vinkler over og under. Dette skal

være nagler (festemidler for det som må være bak skjoldet for å bære det?) Så skal bunnen være i

sølv. så skal det være et mantuakors, (Bunnen blir da lik 1. felt hos ordenen) og på korset skal så

skjoldet til den enkelte provinciallogen legges. (Det skjoldet som legges inn i et annet skjold kalles

”hjerteskjold”)

Hjerteskjoldet og mantuakorset skal være innrammet av en gullkant.Den som har fulgt

disse små glimtene av heraldikk, vil forhåpentligvis ha fått en ide om hva dette historiske og inter-

essante emne går ut på.

Logeskjoldene våre følger alle samme oppbygning: Gull Murer-krone med foreningsbånd,

sort kant med logenavnet øverst, logens devise nederst. På sidene i det sorte feltet er det tre runde

nagler med vinkler over og under. Dette skal være nagler (festemidler for det som må være bak

skjoldet for å bære det?)

Som illustrasjon har jeg tatt med skjoldet til den eldste og den yngste Johanneslogen:

St. Olaus til den hvite Leopard og St. Olaus til de tre Hammere.

Her man kan se at logene har det samme opp-

hav, siden begge har øksen og ringen med i

1.felt.

Stormesterskjoldene skal være bygget likt opp , de også, men her er det litt kunstnerisk

frihet ute og går:

Her er det skjoldbærere, hjelm og en kjede under hjerteskjoldet. Murerkronen og forenings-

båndet er her, den sorte kanten er her, et riddernavn øverst og devisen nede i den sorte kanten, og

nagler og vinkler i den sorte kanten er også på plass.

Bakgrunnen skal være hermelin, og den skal strengt tatt være lys beige med sorte svanser,

slik røyskattens vinterpels er.

På Paus sitt skjold er hermelinet blitt blått med gull svanser, på Knutruds skjold er fargen på

bakgrunnen rett, og svansene i gull. Knutruds utgave er nevnt i heraldikken som ”gullhermelin”, og

tillatt, men veldig sjelden brukt i heraldisk sammenheng. Hjerteskjoldene er skjoldeierens personli-

ge skjold, eller hans slektskjold.

Den som har fulgt disse små glimtene av heraldikk, vil forhåpentligvis ha fått en ide om hva

dette historiske og interessante emnet går ut på.

Stormester Bernhard Paus Stormester Ola Knutrud

Derfor ble de frimurere

«Det nnes ulik motivasjon for å søke frimureriet. En rød tråd er denne: Som mennesker er vi

avhengige av hvem vi er og hvor vi kommer fra, alltid underveis. Med hvert vårt utgangspunkt – hele

tiden søkende.»

Sitatet er hentet fra er en artikkel av Morten Helliesen. Den er å nne i boken «Fri-

mureri til enhver tid», utgitt av Bergen Provincialloge i 2018. Artikkelen bygger på intervjuer med

losjebrødre i Stavanger.

Frimureriet kom til Norge for 270 år siden. Siden 1818 har Den Norske Frimurerordens ri-

tualer vært tilnærmet uendret. Målet for medlemmene har siden da vært å arbeide på sin personlige

utvikling på kristent grunnlag og omgås i tradisjonsbundne og verdige former. Hva er det som gjør at

voksne menn fra alle yrkesgrupper, gjennom ere hundre år har søkt fellesskap på denne måten? Det

nes det ulike svar på.

Det er undring som fører til større forståelse i vandringen mot et klarere lys. Det er derfor vik-

tig å stille seg selv spørsmål om hva frimureriet gir, i og utenfor losjen. KONTAKT har stilt følgende

spørsmål til seks medlemmer i Bodø:

Hvorfor gikk du inn i losjen?

Hvilke forventninger hadde du, og hva tenker du i dag når du er en del av ordenen?

Hva har frimureriet gitt deg?

Her er svarene:

Stein Olsen

Medlem fra 11. september 1990

Mye kan vel henges på knaggen «familie». Med far,

bestefar og deres venner var i logen, spørsmålet lå

der opp gjennom min oppvekst: Når skal Du bli

med? Etter noen år i yrkeslivet, kom spørsmålet opp

igjen fra en god kollega, og papirer ble sendt inn.

Hvilken forventninger hadde jeg, og hva tenker jeg i

dag? Jeg hadde vel ingen andre forventninger enn at

jeg skulle få hjelp til å lære å se meg selv, fra innsi-

den. Nå tenker jeg at logen nettopp har hjulpet meg

til dette, - å lære meg selv bedre å kjenne, på godt

og ondt. At det er lett å se splinten i en annens øye,

men ikke bjelken i sitt eget. Logen er et speilbilde av

samfunnets «menneskelige» mangfold. Vi har alle

mye igjen å lære. Den som tror noe annet, er bare

ferdig, og ikke utlært.

Det som sitter hardest i, - som frimureriet har gitt

meg, er vel dette å ta vare på hverandre.

For meg, kk dette en dyp og inderlig forståelse, i

forbindelse med at min kone ble syk og døde. Jeg kk

utrolig hjelp fra enkelte brødre i losjen. Dette føler

jeg har fulgt meg, opp i gjennom tiden, - og er noe til

ettertanke, - den betydningen vi har i for andre.

- å ta vare på hverandre

Jan-Håkon Kirkesæther

Medlem fra 3. september 2013

I oppveksten var sønnen til losjemannen Arne

Hanssen en av mine venner. Når vi av og til spilte

kort i kjelleren hos ham, husker jeg at faren kledde

seg om og skulle gå på møter. Arne Hanssen har

alltid vært et forbilde, og jeg huske jeg lurte fælt på

hva dette var. Da jeg ble voksen og eldre, ble jeg jo

mer interessert i frimureriet, «den kongelige kunst

og menneskelig foredling. Det var en modnings-

prosess, og da jeg var kommet i 40-årene og ble

forespurt av en kjenning om å gå inn i losjen, da var

tidspunktet der. Jeg følte meg voksen og moden nok

til å kunne gå inn i dette.

Mine forventninger var å komme inn i sosiale sam-

menkomster, få gode samtaler og et godt felleskap,

Det har vært en del overraskelse som har fått meg

til å tenke gjennom hvem jeg er og min egen situa-

sjon. Jeg har blitt stilt til veggs og måttet svare meg

selv. Den pedagogiske tilnærmingen i losjen er i

denne sammenheng meget god.

Medlemskapet i Frimurerordenen har falt sammen

ny utdannelse i voksen alder og yrkesendring. Frimureriet har gitt meg en større forståelse og

toleranse overfor andre mennesker. Det tror jeg er det viktigste.

Roger Hunstad

Medlem fra 30.10.2007

Hvorfor jeg ble med i logen? Det begynte egentlig

mange år før jeg kom inn i logen, da mine senere fad-

dere spurte om jeg kunne tenke meg å komme inn i

frimureriet. Det kunne jeg godt tenkt meg , men ikke

før jeg ble frigjort fra verv jeg hadde i Idrettsklubben

Junkeren. Etter det ble jeg igjen spurt, det virket vel-

dig spennende, og etter en kort tenkepause skrev jeg

under papirene. Etter en ventetid på cirka 1 år ble jeg

ble tatt opp i St. Johanneslogen Midnatsol, 11. mars

2008. Jeg var veldig spent på hva jeg hadde begitt meg

ut på, og hva dette ville bety for min videre ferd. Men

jeg hadde jo en formening om at jeg kunne videreut-

vikle meg som menneske så dette var spennende.

Nå når jeg er en del av ordenen har jeg ikke angret en

dag på at jeg tok avgjørelsen om å gå inn i frimureri-

- større forståelse og toleranse

- ikke angret en dag

Stig Johansen

Medlem fra 14. mars 2017

Jeg gikk inn i losjen etter at jeg var kommet en plass i livet

der ungene var yttet ut og det var tid til at jeg kunne reali-

sere andre muligheter for meg selv. Å se etter nye impulser

og nne ut mere om meg selv i et annen miljø har vært

viktig for meg i denne prosessen. En av mine nærmeste

har vært en del av losjen i mange år, og jeg vet at losjen har

betydd mye for ham. Da tenkte jeg at det kunne være noe

i losjen som gjør at også jeg kan utvikle meg til et bedre

menneske.

Forventninger og tanker i dag: Jeg hadde kun forventing

om å utvikle meg selv, slik at jeg kunne være et bedre

menneske for de som lever med meg hver dag. Og om jeg

kan være til hjelp for noen i losjen, så er det en stor bonus.

I dag tenker jeg at det var en god beslutning å søke opptak i

losjen. Jeg har hatt stor glede av møte med mine nye brødre.

Nå ser jeg fram til det som skal skje framover og tenker at

det er positivt for meg og mine nærmeste.

Frimureriet har gitt meg en møteplass med mange gode

venner og reeksjon på hvem jeg er. Når jeg er på møtene i

losjen, gir det meg masse god energi som jeg tar med meg

videre inn i mitt vanlige arbeid.

Per Arvid Tellemann

Medlem siden 28. januar 2005

Jeg ble overbevist av mine faddere om at Frimurerlogen var

noe for meg. Kanskje fordi jeg generelt er nysgjerrig på ting

jeg ikke vet noe om, kanskje fordi jeg var i en situasjon der

jeg hadde behov for et nytt nettverk, og kanskje fordi jeg

assosierte en form for status med losjen.

Forventningene gikk i hovedsak ut på å lære noe om meg

selv og bli kjent med nye mennesker. Det å jobbe med seg

selv er hardt arbeid og ikke alltid like behagelig. Læremåten

og pedagogikken man blir utsatt for kan virke gammeldags,

men den setter spor. Jeg tror den har hjulpet meg i noen

grad til å ytte fokus fra meg selv og bli bedre i stand til å

være til nytte for andre.

Jeg er interessert i historie, og frimureriet har gitt meg større

forståelse for loso og religionshistorie. Kunnskap om hvil-

ken betydning som kristne verdier har hatt for vestlig sivili-

sasjon og tenkemåte, har ført til større forståelse og toleranse

når det gjelder andre folks religioner og måte å tenke på.

Kanskje har frimureriet også gjort meg mer tålmodig og

forsiktigere med å trekke bastante konklusjoner.

- Ser fram til det som skal skje

- gjort meg mer tålmodig

Måtehold

Tekst: Rolf Salvesen, DM, St. Johannes logen Midnatsol

I Kontakt nr. 1-2017 og nr. 2-2017 omtalte jeg henholdsvis

taushet og forsiktighet; de to av våre mest sentrale frimurerdyder

som nevnes først i de este sammenhenger. For så å utøve dy-

den forsiktighet, har jeg vært taus i 2018 og ventet til 2019 med

nedenstående omtale av den tredje hoveddyd som oest nevnes

etter de to første; måtehold.

Mange vil sikkert protestere når jeg hevder at måtehold på

mange måter er den mest betydningsfulle av våre dyder. I utgangs-

punktet vil noen tenke på den som litt kjedelig. Men forholdet er

at alle andre dyder må praktiseres med nettopp - måtehold – for å være uttrykk for klokskap og for at våre

forsøk på «dydige» handlinger skal kunne gagne våre medmennesker.

Taushet kan jo være det motsatte av en dyd om den fører til at vi unnlater å fortelle sannheten der

dette vil være nødvendig for å hindre urett mot andre. På tilsvarende måte kan overdreven forsiktighet hin-

dre fremgang i samfunnet. Mot kan tippe over i dumdristighet, gavmildhet kan tippe over i ødselhet osv.

For alle øvrige dyder, og for andre aspekter i livet, er det viktig å praktisere måtehold; den gylne middelvei

er nesten alltid det beste alternativet.

I praksis vil vi gjerne tenke at måtehold i vår tid betyr fravær av fråtseri, og videre reduksjon av det

overforbruk av ressurser som nå nner sted i bl.a. vår del av verden. Og det er selvsagt viktig. Klimakrise og

nanskrise er stikkord. Vi må imidlertid samtidig huske at frimurerisk virksomhet først og fremst tar sikte

på en forbedring av oss selv og ikke primært av andre. Vi skal rette blikket mot oss selv, unnskylde andres

feil, og strae våre egne uten skånsel.

Måtehold betyr ikke at vi skal dosere minst mulig når vi skal tilpasse våre ord og handlinger; vi skal

gjøre akkurat passe. Ikke for mye og ikke for lite. Overforbruk er ikke måtehold. Avhold er ikke måtehold.

Vi ser i disse dager som et eksempel at tvungen avholdenhet fra seksualitet i form av sølibat i den katolske

kirke har ført til forferdelige konsekvenser og til det paven kaller vederstyggelige handlinger. Forbudstiden

mot alkohol i USA fra 1920 viste seg å ha så mange skadelige konsekvenser i form av bl.a. økt kriminalitet

at forbudet ble opphevet i 1933. Lignende erfaringer ble gjort her hjemme under brennevinsforbudet i pe-

rioden 1916-1927. Avholdssak fokuserer oest på uheldige samfunnsmessige konsekvenser. Det er selvsagt

riktig. Som frimurere er dog vår primære oppgave å arbeide på egen, og ikke andres, forbedring. Enhver

svarer for seg selv.

Over inngangen til Apollons tempel i Delphi stod ikke bare lærlingegradens budskap ”Kjenn deg

selv”, men også en annen innskri : ”Alt med måte”. De gamle grekere hadde et eget ord for dyden måte-

hold; ”sofrosyne”, også oversatt til ”sindighet». Platon opererer som oss med ere kardinaldyder, men

strengt tatt er måtehold den eneste av disse som formelt sett er felles for Platon og frimureriet.

Måtehold utgjør altså et sentralt felles tankegods for vår orden og antikkens kultur. Selv i kamp og

krig, som det jo var en del av også i oldtiden, var det viktig med måtehold; evne til besinnelse og

fravær av brutalitet.

For Aristoteles er begrepet den gylne middelvei sentralt. I sin etikk sier Aristoteles at «dyd

er en slags mellomting; dyktighet til å tree det som er i midten». At «enhver som har viten unngår

det som er for mye og det som er for lite, men søker mellomtingen og velger denne.» At «dyd har

å gjøre med følelser og handlinger, hvor det som er for mye er feil og således også med det som

er for lite, mens mellomtingen roses og anses for vellykket.» Den gylne middelvei som metafor

viser at det ikke er snakk om en gledesløs dyd, men tvert imot om en praksis som skaper noe som

glitrer; som gull.

Statsmannen, fysikeren og oppnneren Benjamin Franklin, en av den amerikanske grunn-

lovens mest sentrale fedre og forfatter av den amerikanske uavhengighetserklæringen, beskrev seg

selv som ”ekstremt måteholden” og ”fanatisk moderat”. Disse tilsynelatende selvmotsigende ord-

spill illustrerer den vekt frimureren Benjamin Franklin tilla denne dyd.

En frimurer skal være nidkjær i utøvelsen av sine plikter overfor TSBM, seg selv og andre.

Men nidkjærhet må også praktiseres med måtehold; oppfatninger av hva som er en plikt er ikke

alltid hugget i stein, og kan unntaksvis ha brodd mot andre. Fravær av måtehold kan føre til fun-

damentalisme med holdninger og handlinger som kan skade medmennesker.

Måtehold innebærer at vi kan glede oss over bl.a. god mat og drikke, men unngå overdre-

ven rus og fråtserier. Vi skal, som losofen Henrik Syse sier, holde igjen, ikke for å dempe livsgle-

den, men for å ivareta harmonien med andre og med naturen. I forlengelsen av dette følger livsvis-

dommen om at lykken er å nne langs veien og ikke bare ved enden av veien.

Relevant for oss frimurere som legger plikt og disiplin til grunn som sentrale goder for

et fellesskap, er at måtehold krever selvdisiplin og forplikter oss til å unngå sløsing. Måtehold er,

kanskje særlig i vår tid, en dyd av nødvendighet. Som bør praktiseres med måtehold.

Nytt fra Bodø Frimurer Forskningsgruppe

Tirsdag 27. februar var det foredrag i Bodø Frimurer Forskningsgruppe. Foredragsholder var

sekretær i Forskningslogen Niels Treschow i Oslo, Gorm Pedersen Fossum. Tittelen på foredraget var

“Frimurerhysteriet på 1980 og –90 tallet”. De frammøtte kk et detaljert tilbakeblikk på samfunnets

«interesse» for frimureriet. Denne oppmerksomheten gjentar seg fra tid til annen. Foredraget vil for

øvrig bli gjengitt i kommende nummer av Kontakt til glede for dem som ikke var til stede. I tillegg til

foredraget var det musikalske innslag ved Øystein Felberg og Karl-Olav Aronsen.

Møtet markerte også skie av styre. Fra det gamle styret ble lederen, Jarle Saksenvik, og sekre-

tæren, Martin-Arne Nyheim, takket for innsatsen av den nye lederen Martin Scobie. De har nedlagt et

stort arbeid i forbindelse med oppstart av forskningsgruppen i Bodø.

Vår lokale forskningsgruppe har nå knyttet verdifull kontakt med moderlogen i Oslo. Det er

mindre enn seks måneder siden vi sist hadde besøk fra Oslo og foredrag om starten på Andreas-fri-

mureriet. Grundighet og faglig forankring preger disse foredragene som er til stor inspirasjon for lokal

aktivitet og forskning på frimurerisk historie. Vi ser fram til neste arrangement i regi av Forsknings-

gruppen!

Styret i Bodø Frimurer Forskningsgruppe og besøkende fra

Niels Treschow: F.v. Jan Olav Langaas, foredragsholderen

Gorm Fossum, leder i Bodø, Martin Scobie, Kurt Olsen fra

Niels Treschow og Lars Holm

Karl-Olav Aronsen

Fortjent påskjønnelse til Jarle Saksenvik og Martin-Arne

Nyheim.

Diskusjon etter møtet.

Til glede for dere som ikke var til stede på møtet gjengir vi her første del Gorm Pedersen Fos-

sums foredrag. Andre del kommer i Kontakt 2/19 etter sommerferien. (Red.)

“Frimurerhysteriet på 1980 og –90 tallet”

Av Gorm Pedersen Fossum

Anti-frimureriet er omtrent like gam-

melt som frimureriet selv. Hemmelighe-

ter og lukkede dører kan trigge nysgjer-

righeten og fantasien til alle og enhver.

Som medlemmer av en lukket Orden

må vi være forberedte på at det kan

dukke opp beskyldninger om både det

ene og det andre – og det må vi kanskje

leve med.

På 1980- og 90 tallet måtte frimurerne

og Den norske Frimurerorden tåle mye

oppmerksomhet og diskusjon i den

norske pressen, både i aviser, bøker og i TV program. Den tøeste motstanden møtte nok prestene,

men kritikken kommer fra mange kanter og fra vidt forskjellige miljøer. Jeg vil i dette foredrag forsøke

å sortere de ulike motstanderne og deres argumenter. Og om mulig se hvordan slik motstand kan og

bør møtes.

Men først vil jeg gå tilbake til 1970 tallet, da NRK viste det første TV-programmet om Fri-

murerordenen. Det var i aktualitetsprogrammet “Kveldsforum” som ble sendt 7. mars 1974. Program-

leder var Per Øyvind Heradstveit. Omtrent alle som deltok var fra frimurerordenen, og alle musikal-

ske innslag ble framført av frimurerne. Daværende Stormester Bernhard Paus deltok i tillegg med ere

andre frimurere uten at deres tittel ble nevnt. Av ikke-frimurere som deltok i programmet kan nevnes

Berit Ås fra SV, biskop Per Lønning og den danske redaktøren Erik Alexander.

Diskusjonsprogrammer på denne tiden var i svart/hvitt, og deltagerne snakket når de hadde

taletid og stoppet når tiden var ute. Programmet gikk rolig og sømmelig for seg. Til tross for dette var

Stormesterens siste kommentar at de hadde fått alt for lite tid til å forklare hvorfor ritualene er hem-

melig osv. Det eneste tilløpet til dramatikk var da den danske redaktøren viste et bilde fra et rituelt

rom, samt at han fortalte deler av hva som skjer i noen av gradene. Han henviste blant annet til døds-

symbolet i venteværelse i I-grad. Noe som kk Paus til å protestere.

Etter min mening var dette et program hvor deltagerne kk anledning til å komme med sine

argumenter og syn på saken uten at det ble kaste ut beskyldninger å udokumenterte påstander.

Jeg refererer til dette for å vise at spørsmålet rundt frimureriet også har vært drøet i media før, men

på en verdig måte. Det verste er at klipp fra dette programmet har blitt tatt ut av sin sammenheng for å

stille f. eks Stormester Paus i et komisk lys, noe som på ingen måte gjenspeilet hans opptreden i pro-

grammet.

På vårparten 1985 hadde Vårt Land en

artikkelserie som omhandlet prester og

frimureriet. Artikkelserien var forfattet

av teolog og journalist Helge Kjøllesdal.

Den baserte seg på materiale som avisen

påsto var ekte ritualbøker, som de hadde

fått fra tidligere frimurere i Sverige. Det

ble påstått at disse frimurerne ikke holdt

ut med hemmeligholdet mer og at de av

”samvittighetsgrunner” så seg nødt til å

oentliggjøre stoet.

Teologen Dag Sverre Mogstad var en

viktig bidragsyter for Vårt Land i deres arbeide med denne artikkelserien. I 1994 gav han da også ut

boken «Frimureriet – Mysterier Felleskap Personlighetsdannelse», som jeg kommer tilbake til senere.

Hovedfokuset til artikkelforfatterne er å problematisere prestenes deltagelse i Ordenen, og da

spesielt i høygradene. Fremgangsmåten er å avdekke deler av ritualtekster, ta bruddstykker ut av sin

sammenheng for så å sette dette opp mot prestenes virke i sine respektive menigheter. Krydret med

litt dødssymbolikk er det lett å lage et skremsels bilde av hva frimurerne driver med, og ganske drøye

påstander blir fremsatt med store fonter og illustrasjoner. Som f.eks. at frimureriet faller inn under

begrepet gnostisk kristendom, som kirkefedrene karakteriserte som kjetteri.

Det poengteres at prester i den norske kirke ikke bør delta i disse hemmelige ritualene. Prestene bryter

sitt ordinasjonsløe, hevdes det. De blir satt til å utføre rituelle handlinger i en hemmelig orden, og er

således ikke helt og fullt tilgjengelig for sin menighet.

Rett før publiseringen av artikkelserien har daværende OSM Bernhard Paus og OHP Leif Ottersen fått

lese det som skal komme på trykk. I sitt tilsvar i avisen kommer OSM med et hjertesukk over at avisen

kan trykke slike ting. Han bestrider at avisen som er utenforstående, har større forutsetninger for å

bedømme om det er den rene kristne lære Ordenen slutter opp om, enn de teologer som har vært eller

er medlemmer.

Ut i fra utviklingen i artikkelserien ser også OHP seg litt senere nødt til å skrive et tilsvar på artikkelse-

rien. Han henviser til sitt taushetsløe ovenfor Ordenen, men påpeker fakta feil i både tekst og bilder

som er publisert, uten at han kan gå noe mer i detalj om disse tingene. Han refererer videre til Orde-

nens lover, annet kapittel som omhandler frimurerens plikter mot Gud.

Han avklarer også disse punktene:

1. Den norske Frimurerorden er ikke et trossamfunn. Den er et brorskap.

2. Ordenen har ingen selvstendig lære. Det har en læremåte.

3. Ordenen har ingen sakramenter. Ikke dåp. Ikke nattverd.

4. Ordenen har ingen selvstendig trosbekjennelse – og kjenner ingen annen enn den medlemme-

ne møter i sin kirke.

5. Ordenen kjenner ingen annen frelsesvei enn den som er gitt oss i Den Hellige skri. Og som er

den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

På bakgrunn av disse punkter mener han at det må være klart at Ordenen ikke ønsker å være en er-

statning for et kirke- og gudstjenesteliv.

Artikkelserien avsluttes den 15. mai med et intervju av Biskop Andreas Aarot. Han mener det er opp

til enhver prests samvittighet om han ønsker å delta i Frimurerordenen, men synes allikevel det er best

at prester ikke deltar, da prestetjenesten omfatter alle og Ordenen er et eksklusivt broderskap som ikke

er for alle. Imidlertid har han tillitt til den forsikring som gis om at prester innad i ordenen formidler en

ekte kristendomsforståelse og ikke en gnostisk lære.

Skal vi tro Vårt Lands lederartikkel 20. mai 1985 var avisens intensjon ikke en kjetterjakt, ei hel-

ler å stemple frimurernes tro, men å reise debatt omkring frimureriet, som de oppdaget etter de lekkede

ritualene fra Sverige. Hovedankepunktet som står igjen er Vårt Lands bekymring for at de som skal være

veiledere i kirken kan bli stående i et lukket brorskap med betenkelige religiøs utfoldelse, som er unn-

dratt innsyn og underlagt et absolutt taushetskrav. Med andre ord har språkbruken endret seg en god del

i forhold til hvordan den fremstilles i noen av avisartiklene i serien.

I 1988 kom Arild Romarheim, fakultetslektor på Menighetsfakultetet, ut med boken ”Kristus

i Vannmannens tegn”. Han hevder at det går en klar linje fra frimureriet til New Age. I boken skriver

han om frimurernes skjulte tradisjon og om hvordan Jesus ble ”Kristus” ved hjelp av hemmelige innvi-

elsesritualer, og hvordan denne hemmelige lære til slutt endte opp hos frimurerne. Han mener dette er

en tenkning de nyreligiøse øser av og at Frimurerne er en viktig premissleverandør for New Age-beve-

gelsen. Han tror imidlertid at dette ikke er kjent for de este av dagens frimurere. Av referansene hans

virker det som han bygger på de samme kildene som Mogstad bruker. Dette startet en ny og kanskje

mer opphisset diskusjon i avisspaltene, og både Romarheim og Sverre Dag Mogstad er ute og terper på

at prestene må ut av frimureriet. Det gikk faktisk så langt at sokneprest Leif Aagaard i protest trekker til-

bake sin invitasjon til Menighetsfakultetets representanter, til besøk i Nesodden kirke i forbindelse med

fakultetets 80 årsdag og høstaksjon. Begrunnelsen var at så lenge det var «god teologi» på MF å kreve

alle prester ut av Frimureriet, var de ikke velkomne.

I mars 1992 dukket det opp en kuriøs sak

da ledelsen i Kristi Menighet og Filidela ikke

kunne godta forfatteren og presten Ivar Ruud

som hovedtaler på fellesmøteaksjon i Fredrikstad

Frikirke. Ivar Ruud som var prost i Torshov prosti

i Oslo var også frimurer og innehadde X grad. Han

var en landskjent og svært ettertraktet forkynner.

Ruud hadde tidligere, senest i 1983, vært hovedta-

ler under fellesmøter i Fredrikstad uten at hverken

Kristi Menighet eller Filidela reagerte. Dette ble

forklart med at det var før det ble kjent hva frimureriet egentlig innebar. Noe de da sikkert kk innsikt i

i forbindelse med avisskriveriene i Vårt Land 1985.

Daværende biskop Even Fougner i Borg bispedømme, som selv ikke var frimurer, stillet seg ufor-

stående til at menighetene ikke kunne samarbeide med Ivar Ruud. “Det at en person er frimurer kan

ikke føre til at man mister den kristelige tillit til ham” var hans kommentar. Selv så Fougner det vanske-

lig for han selv å bli frimurer da han syntes han ikke kunne avgi et hemmelig løe i en Orden, etter at

han hadde gitt sitt oentlige ordinasjonsløe i kirken for sin menighet.

Filidela og Kristi Menighet reagerte imidlertid kraig på de angivelige dødsymboler og ritua-

ler som brukes i Frimurerordenen.

I september 1992 ble Sokneprest

Øystein I. Larsen utnevnt til biskop

i Sør-Hålogaland. I tillegg til Larsen

var domprost i Bodø, Lyder Verne klar

favoritt av fem kandidater til å bli biskop.

Ved avstemning skal Verne ha fått est

stemmer, men ingen av biskopene gikk

inn for Verne som førstekandidat, noe

som etter sigene skulle ha utgangspunkt

i at Lyder Verne var frimurer. I forkant

av denne utnevnelsen startet en ny runde

med skriverier om hvorfor prester må

holde seg unna frimureriet. De samme

argumentene kommer igjen opp.

I januar 1993 ble det sendt et program i NRK i

serien Antennetimen hvor temaet var Frimurerordenen.

Programlederne i det aktuelle programmet var Erling

Borgen og Ole Kristen Harborg. I programmet deltok et

bredt spekter av ”frimurer-kritikere”;

- Dag Sverre Mogstad, teolog fra Menighetsfa-

kultetet

- evangelist Viggo Wilhelmsen,

- forfatteren Kim Småge og

- stortingsrepresentant for SV, eo Koritzinsky.

- På link fra London deltok også den engelske

forfatteren Martin Short.

Til å forsvare frimureriet stilte

- Ordenens Stormester Ola Knutrud og

- Ordenens høyeste Prelat Leif Ottersen.

I tillegg stilte biskop Fredrik Grønningsæter som representant for Den norske Kirke og frem-

sto som mer nøytral part i programmet. Den brokete sammensetningen av deltagere i panelet lovte en

fargerik debatt. Programmet er etter min mening symptomatisk med diskusjonene som dukker opp

med jevne mellomrom og ulike påstander og meninger blandes sammen i en litt uoversiktlig røre. Jeg

vil derfor gjengi litt av innholdet her.

Både Mogstad og Wilhelmsen har samme «agenda», de er sterkt kritiske til at prester engasje-

rer seg i frimureriet. Viggo Wilhelmsen tror det er alternative gudebilder som erstatter veien til Gud i

Frimurerordenen og ser det derfor som sin plikt å hindre menn, men spesielt prester i å melde seg inn.

Han henviser til Albert Pikes «Morals and Dogma» og hevder at det er skrevet: ”Det nnes et univer-

selt frimureri hvor Bibelen er kun ett av tre lys, og dog det minste.” videre hevder han ”at frimureriet er

en egen religion og at det ikke har noe med kristendommen å gjøre”.

Mogstad hevder som i tidligere avisdebatter at prestenes oppgaver i Frimurerordenen

strider i mot deres ordinasjonsløe. Han viser også til et avgudsbilde på OSMs halsprydelse. Han

er også kritisk til biskopene i den norske kirke som ikke tar sitt tilsyn av prestene alvorlig nok. Jeg

kommer tilbake med mer om Mogstad senere.

Biskop Grønningsæter blir så spurt hva han mener om saken; han svarer at det i frimureriet

er snakk om lange historiske linjer med gamle ritualer, og at det er avgjørende hva Frimurerne selv

legger i ritualene. Det blir feil å sitte utenfor å dømme kun ut fra noen gamle dokumenter. Han be-

kreer at han har tillitt til at ingen av prestene som er med i Ordenen holder på med avgudsdyrkel-

se. Med dette viser biskopen at han respekterer prestene som er medlemmer, selv om han samtidig

presiserer han at han ikke vil anbefale noen prester å la seg ta opp i Frimurerordenen. Han har selv

engang blitt invitert inn, men avsto da han personlig ikke så det riktig for han å gå inn i en lukket

Orden.

Programmet mangler heller ikke dramatisering. Vi får se en ed avlagt i noe som skal forestille opp-

tak til en av gradene i Ordenen. Dette foregår i et mørkt rom, kun opplyst av akkende stearinlys i

store kandelabere. Det fortelles at det er ca 17 000 medlemmer i Den Norske Frimurerorden og at

over 100 av disse er prester i statskirken.

Programlederne spør så retorisk; “Hva er hensikten?” “Er dette en organisasjon med stor innytelse

og makt, eller er det en uskyldig gutteklubb?” Det er tydelig laget opp til en stemning av mystikk,

sensasjon og dramatikk. Videre i programmet skal vi se at deltagerne intervjues på en litt «revolver-

journalistisk» måte, det hoppes fram og tilbake i tema, litt dødssymbolikk, litt teologisk vranglære

og litt kameraderi og korrupsjon.

”Frimurerne har jo ikke et dårlig utgangspunkt hvis de vil foreta et kupp?” Sies det litt åsete av Ole

Kristen Harborg. Dette vil ikke Erling Borgen ha noen formening om, og begynner å liste opp ere

samfunnstopper fra både kirken, advokatstanden, forsvaret, Stortinget, næringslivet og politiet som

er medlemmer. Det gjøres et nummer ut av at det er mange direktører og andre med høye titler.

Politikeren eo Koritzinsky har på sin side andre betenkeligheter, enn de rent teologiske. Han

mener det er veldig betenkelig med en eksklusiv, lukket og mektig herreklubb i et moderne de-

mokrati. Han tror at mange synes frimurerbevegelsen er litt rar og merkelig, men at bevegelsen er

for alvorlig til at vi kan le av den. Den er udemokratisk, kun for menn, gagner ikke familielivet og

likestillingen, og han mener den nesten bare består av elitistiske samfunnstopper. Han vil ikke forby

Frimureriet, da det er organisasjonsfrihet i landet, men han oppfordrer alle politiske partier til å ta

dette opp internt og rydde opp i sine respektive partier.

(Foredraget avsluttes i Kontakt 2/19)

Gorm Fossum

Nyttårsballet 2019 ble en knallsuksess

Bodølogenes nyttårsball gikk av stabelen lørdag 26. januar. Arrangementskomiteens formann, Olav An-

dreassen, kunne ønske 150 festkledde deltakerne velkommen. Ute var det kuldegrader, men innendørs

i salongene var det en varm og forventningsfull atmosfære. Etter velkomstdrink og bli-kjent-fase, var

humøret helt på topp og forventningene høye, da herolden ropte inn til festmiddag. Parvis toget elegan-

te damer med sine ledsagere i kjole og hvitt, inn i bodølogenes stilfulle og vakre spisesal.

Der ble det servert skalldyrssalaten til forrett, lammestek med øtepoteter til hovedrett og hjemmelaget

karamellpuddingen til dessert. Maten smakte vidunderlig godt og dette ble spisset ytterligere av utval-

get av viner.

Under middagen var det underholdning. Operasangerinnen Karoline Åseng sang så vakkert at

man ble helt betatt. Flørtende danset hun seg langs med bordene, mens hun framførte utdrag av e-

re kjære og kjente verk av blant annet Mozart og Lehar. Hun ble godt assistert av en like lekende Gro

Bergrabb på piano. Senere under middagen bidro Svenn Holdahl til den gode stemningen med alvor og

skjemt, i sin tale for damene.

Etter middagen måtte den planlagte polonesen dessverre utgå, men det la ingen demper på

utfoldelsen på dansegulvet. Her var gleden og innsatsen stor, til tonene fra smektende dansemusikk,

framført av Janos Cseke.

For en kveld, og for et ball! Om to år er det heldigvis dags igjen!

Feststemte deltakere på Nyttårsballet 2019 i Bodølogenes rommelige spisesal.

Fiducia i ny form

Fiducia Bodø inviterte til formiddagstre, lørdag 23. februar kl. 13. På programmet sto

foredraget Bodø - «Ny By» ved kommunens prosjektsjef Irene Skiri. I tillegg underholdt Øystein

Felberg fra Nord-Norsk Symfoniorkester med nydelig trompetspill.

Fiducia er en organisasjonsenhet i Frimurerlogen beregnet for medlemmer over 60 år, deres

ektefeller og enker etter frimurerbrødre. Formiddagstre på en lørdag er en nyskapning i Bodø.

Tidligere har møtene vært arrangert på kveldstid med middag og foredrag eller utukter til

reisemål i distriktet. Men ettersom oppslutningen om disse arrangementene var synkende, har

de ansvarlige besluttet seg for å endre konseptet. Etter som lørdagens første tre og foredrag

ble en ubetinget suksess, ser det ut for at dette blir malen i tiden framover. Nå kunne de mange

fremmøtte glede seg over et informativt foredrag og en musikalsk opplevelse. Formann i Fidu-

cia Bodø, Per Stentvedt Dahl, forsikrer at et nytt konsept med lørdagsmøter ikke medfører at

julemøtene endres. «De vil aldri, aldri ville bli endret.» Neste lunsjmøte arrangeres i mai.

Men tilbake til lørdagstreet i februar.

Irene Skiri sa i sitt foredrag at «Ny by - ny y-

plass» er et av Bodø- og Saltenregionens største

og mest spennende utviklingsprosjekt noen sinne.

Det vil ha stor betydning for vekst og utvikling i

regionen og landsdelen for mange tiår fremover.

Mens Bodø har i underkant av 53.000

innbyggere i dag, vil den romme cirka 90.000

innbyggere i 2065.

- De este byer vokser utover, mens vi fak-

tisk kan vokser innover. Det er helt unikt og gir

oss nye muligheter for å tenke ut smarte løsnin-

ger, sa Irene Skiri.

Nedleggelsen av Bodø hovedystasjon og det fak-

tum at rullebanen ved Bodø luhavn må erstattes

på grunn av slitasje, muliggjør en bygging av ny

Bodøs nye bydel og

yplass slik de fram-

stilles på nettet

Prosjektsjef

Irene Ski-

ri holdt et

engasjerende

foredrag om

Bodø «Ny by»

yplass i sørvestenden av Bodø halvøya.

Dette prosjektet alene er anslått til i un-

derkant av 5 milliarder kroner. Flyttingen

av Bodø luhavn vil frigjøre et areal på

størrelse med det arealet man kjenner

som «sentrum av byen» i dag – ca. 3400

dekar.

- Vi har rett og slett en unik mu-

lighet til å bygge en Ny By, og vi har en

hårete visjon for fremtidens Bodø som

«Verdens smarteste by», avsluttet Skiri.

Øystein Felberg spilte et stykke av Johan

Halvorsen, en svensk folketone og var «for-

spiller» på Bodøsangen.

Vel ett år igjen til Landssangerstevnet

for frimurerkor, Bodø pinsen 2020

Det er nå godt og vel ett år til Landssangerstevnet for frimurerkor skal holdes i Bodø.

Snart re år er gått siden forrige stevne, som var i Stavanger i 2015. Og for Bodø Frimurer-

sangforening har oppkjøringen begynt som vertskap for det man håper skal bli tidenes lands-

sangerstevne. Prosjektleder for Bodø-sangernes planlegging er Arne Hjermind, som også nylig

har gått på en ny periode som formann i koret. - Med andre ord mye enklere for prosjektlede-

ren å holde formannen orientert, sier han med et smil.

Arne leder en gruppe av meget kompetente pro-

sjektmedarbeidere. - Vi er rimelig trygge på at vi har alt

under kontroll så langt, sier han.

Og det kan trenges, ettersom det allerede tegner til å bli et

stort arrangement. Pr. i dag er det 13 kor som har meldt

seg på, og ere ventes. - Til sammen kan vi nok regne med

rundt 800 deltakere, d.v.s. sangere og ledsagere, hvilket er

omtrent det samme som i Stavanger for fem år siden. Slik

det tegner nå, kan det bli enda noen ere i Bodø til neste

år.

- Det aller meste er allerede klart og på plass til

Landssangerstevnet om litt over ett år. Velkommen til kor

og sangere, sier Arne Hjermind, Bodø-korets formann og

leder for arrangementskomiteen.

Disse korene har pr. dags dato meldt at de vil delta:

- Hamar Frimurerkor,

- Frimurerkoret Crescendo, Lillehammer,

- Frimurernes Sangforening, Oslo,

- St.Svithun Sangforening, Stavanger,

- Frimurernes Sangforening, Bergen,

- Bodø Frimurer Sangforening,

- Chorus Arcturus, Narvik,

- Frimurernes Sangforening, Svolvær,

- Frimurernes Sangforening i Trondhjem,

- Frimurernes Sangforening i Molde,

- Frimurernes Sangforening i Kristiansund,

- Frimurernes Sangforening i Ålesund

- Mo Frimurerkor.

Det er fortsatt også mulighet for ere kor til å melde seg på.

Sangere uten kor er også velkommen

Noen logesteder klarer ikke å stille kor som kan delta i Bodø. - Men det nnes likevel

mange enkelte sangere rundt om som ønsker å være med, og for disse tilbyr vi også å delta, sier

Arne Hjermind. - Man kan da melde seg på enkeltvis, og vil da få tilsendt notemateriell og/eller

elektroniske stemmeler slik at de kan øve på egen hånd til de fellesnummer de ønsker å være

med på å synge, - og de kan da stille opp i felleskoret. Landssangerstevnet bør jo selvsagt kunne

ta imot ikke bare kor, men alle frimurersangere som vil delta.

Som seg hør og bør for et korstevne av dette format, vil en egen stevnemedalje bli utgitt,

Arne Hjermind

og vi regner med at sangerbrødrene vil sørge for å sikre seg denne.

For korene var det satt en foreløpig påmeldingsfrist til 1. februar i år. Denne er utløpt nå, men

vi er eksible og vil gjøre hva vi kan for å få plass til alle som ønsker å delta, og vi holder selv-

sagt muligheten åpen så lenge vi kan frem mot stevnet i mai 2020.

Kirkelig korverk av Trond Kverno

Arrangementet som helhet begynner å få sin

faste form. Bl.a. er det fastsatt hvilke fellesnummer

korene bes være med på.

Fredag ettermiddag 29. mai er det åpen vel-

komstkonsert i Bodø Domkirke, hvor alle sangerne og

ledsagere, samt gjester og publikum fra Bodø er vel-

kommen. Et sentralt nummer i denne konserten blir

et kirkelig korverk: «Agnus Dei Lux Mundi», av Bo-

dø-korets dirigent Trond H.F. Kverno, som er en av en

av Norges mest kjente kirkemusikere og komponister.

Verkets titel er forøvrig den samme som gjennnes

som valgsprog på Bodø Stewardloges skjold. Verket

synges her i et nyskrevet arrangement for mannskor,

og fremføres av sangerstevnets store felleskor.

Felleskoret skal også synge «En aensang

under stjernehimmelen», hvor teksten er skrevet av

Bodø Domkirkes tidligere domkantor Arne Rodvelt

Olsen til musikk av den kjente frimurerkomponisten

Friedrich August Reissiger. I tillegg til fellesnumrene

blir det også fremførelser av de enkelte korene som

deltar.

Det er sikkert av interesse for å vite hvor lenge

hvert enkelt kor får synge under de to konsertene. En

detaljert plan for dette vil bli satt opp så snart man

har den endelige oversikt over hvilke kor som deltar.

Muligens vil også noen av korene opptre felles. Dette

er derfor noe vi vil komme tilbake til.

På lørdag blir det stor oentlig konsert i konserthuset Stormen. Også her blir det

fremførelser av felleskoret, og man har her valgt to av mannskorsangens virkelige «glansnum-

mer», nemlig «Norges Fjelde» av Halfdan Kjerulf og tekst av Henrik Wergeland, samt «Barn-

domsminne frå Nordland» med tekst av Elias Blix og musikk av Adolf omsen i Bjørn Andor

Drages arrangement. Og i tillegg selvsagt også en rekke fremførelser av de deltakende kor. En

stor konsertbegivenhet i Stormen, med andre ord.

Omfattende stevneprogram

Et frimurerisk landssangerstevne inneholder selvsagt også mye mer enn konserter. Det

er fem år siden sist vi møttes til stevne, og litt av poenget med det hele er også å fornye gamle

bekjentskaper og stie nye. Fredag kveld, som er åpningsdagen, inviteres det til «Bli kjent» på

Radisson Blu hotell.

På lørdag formiddag er det lunsj i Frimurerlogen for alle sangere, samt ledsagere og

andre påmeldte. Her blir det mulighet for omvisning. For de som ønsker å se seg om i Bodø

kan man melde seg på til en av de planlagte fellesutuktene etter tre alternativer. En av turene

går med buss gjennom vakker natur til Kjerringøy og omvisning på det gamle handelsstedet. I

denne turen er innlagt en lunsj. Alternativt kan man delta på omvisning i det otte Norsk Lu-

Et helt nytt korverk er komponert til

Landssangerstevnet, og får sin urfrem-

førelse som fellesnummer i åpnings-

konserten i Bodø Domkirke på fredag.

Det bærer titelen «Christos Kyrios», og

er skrevet av Trond H.F. Kverno. Han

er Bodø-korets faste dirigent og er en

av landets fremste kirkemusikere og

komponister.

fartsmuseum, som ligger i selve Bodø by. Og for de som kjenner seg litt spenstige og eventyr-

lystne legges det også opp en frisk tur med rib-båt til Saltstraumen, noe som i seg selv er en

stor opplevelse. Sistnevnte selvsagt med værforbehold.

Avsluttende festmiddag

Lørdag kveld, som for øvrig er pinseaen, inviteres så til den avsluttende festmiddag i Ra-

disson Blu hotell, som ligger like ved Stormen konserthus, og hvor mange av de tilreisende

deltakerne også vil være innkvartert.

Fra Landssangerstevnet i 2015. Bodø Frimurer Sangforening synger i

Stavanger konserthus. Dirigent er Trond Kverno.

Besøks- og omsorgsgruppen i

Bodø Frimurerloger

Besøks- og omsorgsgruppen har en viktig oppgave i Logen. Den omfatter blant annet:

- Besøk av brødre som ligger på sykehus / sykehjem.

- Hjemmebesøk

- Bistand i forbindelse med begravelse av brødre og minnestund hvis de etterlatte øn-

sker det. Dette omfatter også blomsterkrans til kisten.

- Besøke enken i etterkant om dette er ønskelig.

- Oppmerksomhet til brødre ved åremålsdager.

- Besøke en broder hvis han må ha tilsyn mens kona er i Maria-logen, eller har annet

nødvendig ærend.

- En hentetjeneste i forbindelse med møter er under etablering.

For at besøks- og omsorgsgruppen skal fungere optimalt, er vi helt avhengig at brødre som

kjenner til at noen trenger bistand eller besøk, melder dette inn til oss.

Besøks- og omsorgsgruppen består av:

Ivar Chr. Iversen, leder 915 22 424

Svein M. Olsen 918 70 075

Terje Hansen 908 62 320

Tor Nilssen 411 20 414

Frank-Håvard Storvik 465 48 000

Børre Grindstein 951 01 946

Hermod Stordal 901 74 139

Terje Nordland 948 61 995

Sigmund Kristiansen 915 63 725

Kjell Linberg 472 83 598

Olav Hogstad, Ørnes 413 28 080

Bjørn Viggo Berg, Valnesord 909 19 010

Det kan også gis beskjed til Logens sekretariat på telefon 755 2 13 13.

Hvis du ønsker å bistå oss med de oppgaver vi har, ta kontakt!

Ivar Chr. Iversen

Leder av Besøks- og omsorgsgruppen

Ser vi hverandre?

av Stein Morten Olsen

I Lover for Den Norske Frimurerorden står det i

2. kapitel § 25: «…Enhver broder skal således møte den

annen med vennskap, aktelse og broderlig fortrolighet,

og til Ordenens beste, trivsel og fremgang, rekke ham en

hjelpende hånd.»

Er vi inke nok til å se,- virkelig se, våre brødre

som eventuelt benner seg utenfor vår egen lekegrind/

komfortsone? I losjen er det mange betraktninger og taler

omkring dette emnet.

Jeg føler at temaet fortsatt er like brennaktuelt.

Det er et faktum at det rett å slett blir borte en del brødre på reisen. De kommer rett å slett ikke

på møtene. - Hvorfor? Hva kan årsaken være? Men, hvis vi ikke gjør noe selv, kan vi forvente at

andre brødre er inkere på dette området? Hva gjør en, når tema gjentas, men svært lite skjer?

Jeg føler at særlig vi eldre brødre kanskje, forsømmer en vesentlig moment i vårt loge

arbeid. Nemlig det å se, og det å signalisere at Du ser, andre brødre. Det være seg ung som

gammel. I og med at logen har endret seg, - fra å være et samlings punkt for konservative le-

dende forretningsmenn, håndverksmestere og andre samfunnstopper, - til å favne hele yrkes-

registeret, - og dermed mange vi ikke kjenner fra før, så er dette budskapet veldig viktig.

Jeg har to forslag:

1. Det ville vært en fordel, at en i den elektroniske innbydelsen til møtene, blant annet

opplyste om tema i talene, hvilke «emner» møtet tar opp. Slik at man blir oppmerksom

på hva en eventuelt går glipp av.

2. Så oppfordrer jeg ALLE, til å komme seg ut av sin komfortsone, å benytte seg av mu

ligheten til å senke skuldrene, og snakke med alle brødre når mulighetene byr seg. Vi

eldste får ta ansvar, - gå foran og vise vei. - Husk det er viktig, å bli sett, å se, - for alle.

Stein.

Maleriet

I den gamle salongen henger et stort maleri på nordveggen til høyre for maleriet av

Knutsen. Mannen på bildet er overlege Friis, OM i St. Johanneslogen Midnatsol fra 1936 til

1953. Teksten nedenfor er hentet fra Midnatsols bok «…i fuldt brodersind».

Red.

Nils H. E. Friis

Overlege Nils Henrik Elstrand Friis etterfulgte sorenskriver Lars Aas som Ordførende

Mester i Midnatsol. Det var i 1936. Prestesønnen Friis ble født på Eidsvold prestegård i 1880.

Som ganske ung mann kom han til Bodø som assistentlege ved Nordland Fylkessykehus. Sene-

re ble han overlege, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen.

Tross sitt tilknappede vesen og sin barske , nesten uvennlige måte å være på, var Friis en

meget snill og følsom mann. Hans tilsynelatende mutte måte å være på var en følge av et yrke

som satte de største krav til arbeidsevne og eektivitet. I tillegg til sin rent medisinske gjerning,

måtte han stå for hele sykehusets administrasjon i stort og smått.

Friis var en stor personlighet. Hans taler var preget av en tindrende klar uttrykksmåte,

og de sluttet oe med et poeng som satt! Perioden som OM var en vanskelig tid. Det var så

liten tilgang på søkende at det nesten var hurrarop når det kom en anmeldelse. Friis var OM i

1940, og etter den tyske invasjonen stoppet all frimurerisk aktivitet i Norge. Han sørget for å få

brent logens papirer og alle ritualer, slik at de ikke skulle falle i tyskernes hender.

Friis fortsatte som OM etter krigen. For sin faste og lojale holdning i en for frimureri-

et meget vanskelig tid, ble han tildelt Den Norske Frimurerordens Hederstegn. Overlege Friis

fratrådte sitt embete som OM i Midnatsol 31. januar 1953. Han var ridder av St. Olavs Orden

og døde i 1968.

In Memorian

Willy Jann Johnsen d. 12. august 2018

Bjørn Samdahl d. 27. oktober 2018

Kristian Tvenning d. 17. desember 2018

Per Svein Aanesen d. 2. januar 2019

Arve Joar Hilde d. 4. januar 2019

Hans Johan Haugen d. 5. januar 2019

Vi lyser fred over våre avdøde brødre.

Redaktør og medarbeidere i Kontakt takker alle våre lesere i Bodø Frimurerloger

for interesse og bidrag til innhold. Vi takker også våre trofaste annonsører for et

helt nødvendig bidrag til utgivelsen av Kontakt.

Neste nummer kommer ultimo august 2019.

Per Arvid Tellemann (red.), Kjell Krey Dagsloth, Frank-Håvard Storvik, Atle An-

dreassen, Trond Kristiansen og omas Jento.