simplebooklet thumbnail

Kontakt 1 - 2019 : simplebooklet.com

Medlemsblad for Bodø Frimurerloger nr. 1 - april 2019
Innhold:
Hans Majestet Kong Haralds tale nyttårsaen 2018........................... side 3
Historien om påsken............................................................................... ” 5
En bauta i Bodø Frimurerloger passerer 75 år .................................... ” 8
Frimurerordenens oppbygning.............................................................. ” 10
Litt om heraldikk .................................................................................... ” 13
Derfor ble de Frimurere ......................................................................... ” 17
tehold .................................................................................................. ” 20
Nytt fra Bodø Frimurer Forskningsgruppe ......................................... ” 22
Foredrag: “Frimurerhysteriet på 1980 og –90 tallet” .......................... ” 23
Nyttårsballet 2019 ble en knallsuksess ................................................. ” 28
Fiducia i ny form ..................................................................................... ” 31
Ett år igjen til Landssangerstevnet ........................................................ ” 33
Besøks- og omsorgsgruppen i Bodø Frimurerloger ........................... ” 36
Ser vi hverandre? ..................................................................................... ” 37
Nils H. Friis .............................................................................................. ” 38
In Memoriam ........................................................................................... ” 39
Forsiden:
Bodø Kapitel Broderforening og Bodø Stewardloge har begge hatt høytidsdag denne
våren. Bodø Kapitel Broderforeningen av VII grad ble stiet i oktober 1962. Den første
Ordf. Broder var Helge Freder. Dette var forløperen for Bodø Stewardloge, som 14.
mars feiret sin 43. høytidsdag. Helge Landmark Freder var også St. Andreaslogen
Hålogalands første OM, og maleriet av ham
Bladets artikler avspeiler den enkelte skribents syn på sitt emne og gir ikke nødvendigvis uttrykk for oppfatningen til
Ordenen, logene eller redaksjonen.
Frist for innlevering av sto til neste nummer er 1. august 2019
Fra redaksjonen:
Produksjonen av Kontakt har gjennomgått store endringer det siste året.
Bladet produseres nå nesten 100 % ved hjelp av interne kreer. I tillegg har
nyhetsformidlingen på våre hjemmesider fått høyere prioritet. På grunn av
sykdom, opplæring og andre uforutsette faktorer, er kanskje ikke den graske
kvalitet på denne utgaven den aller beste. Som leser vil du se det i form av for
eksempel ulik skristørrelse i de enkelte artikler. Enkelte bakgrunnsbilder/gra-
kk mangler også. Vi lover å komme sterkere tilbake i neste nummer. Trøsten
får være at produksjonskostnadene er minimert.
Per Arvid Tellemann (red.)
2
Hans Majestet Kong Haralds tale
nyttårsaen 2018
Vi alle bærer noe dyrebart inni oss som bare er vårt.
Det er et kompass som ingen kan ta fra oss – og som rommer
vår medmenneskelighet. I Salomos Ordspråk står det:
«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra
det.»
Så hvordan bevarer vi hjertet vårt? Vi gjør det ved å
være vennlige mot hverandre. Ved å føre en respektfull samta-
le på tross av uenighet. Ved å løe andre frem. Vi bevarer det
også når vi gjenkjenner et medmenneske i en fremmed. For
da innser vi at vi deler det mest sentrale: Å være menneske på
jorden.
Jeg tror det er viktig å huske på at hver enkelt har en
mulighet – hver dag – til å påvirke både vår egen og andres fø-
lelse av verdi og livsglede. For hver og en av oss betyr noe. Til
dem som tenker at ingen bryr seg om hva jeg gjør fra eller til,
vil jeg si: Akkurat ditt smil kan gjøre en forskjell for et men-
neske du møter på gaten. Akkurat ditt vennlige ord kan skape en bedre dag for en annen. Og akkurat din
omtanke kan utløse nye gode handlinger.
Forfatteren Johan Falkberget skriver: «For hver gang et menneske tar et skritt opp mot lyset, skjer
noe uhørt stort. Nye stjerner blir tent. Hjelpestjerner. Det blir lettere å ta skrittet neste gang.»
Så kjenner vi alle så inderlig vel både de lyse og de mørke kreene. Vi bærer begge i oss – og vi ser dem
stadig i spill i samfunnet og verden vi er en del av. Skal det beste i oss vinne frem, krever det aktiv hand-
ling:
* Ved å bidra til at alle som ønsker felleskap, blir inkludert.
* Ved å ta til motmæle mot nedbrytende tale.
* Ved å stå opp for mennesker, saker og verdier vi setter høyt.
Slik styrker vi samfunnet vårt. Slik bevarer vi samfunnets hjerte.
Jeg har lyst til å løe frem alle dem som gjør en innsats vi lett tar for gitt – men som bidrar til at vi
kan ha et fellesskap med stor grad av tillit til hverandre:
* Dere som står i tjeneste for Norge i andre land.
* Alle helsearbeidere som gjør sitt ytterste for å gi god og omsorgsfull pleie.
* Alle lærere som hver dag går til arbeidet sitt med både tanke, øye og hjerte for den enkelte
elev.
* Alle servicearbeidere som bestreber seg på faglig og vennlig betjening.
I likhet med mange andre yrkesgrupper skaper dere en opplevelse av at de aller este yter sitt beste og vil
hverandre vel – gjennom utallige daglige menneskemøter på ulike arenaer.
Vi bidrar også til å styrke samfunnet vårt ved å engasjere oss i det som betyr noe for oss – så lokal-
samfunn og verdifull kulturarv ikke går tapt.
Det handler om de tusener av kvinner og menn rundt i hele landet som sørger for at barn og unge kan
glede seg over fritidsaktiviteter – omgitt av venner og trygge voksne.
Det handler også om alle de unge menneskene som skaper noe på hjemstedene sine – så både by og land
3
holdes levende. Og det handler om alle dem som bidrar til å formidle kulturskatten vår. Den skal vi
kjenne, verne om og bringe videre.
Gjennom kunnskap om både vår egen og andres kultur og religion kan vi lettere erkjenne hva vi men-
nesker har felles – på tvers av ulikhet. Denne arven rommer mye som forener oss – selv om uttrykkene
er forskjellige. Det tror jeg er noe de aller este av oss søker etter. For vi vil jo møtes, vi mennesker.
Vi trenger hverandre. Vi trenger hverandre også når forskjellene mellom oss virker store. I møte med
andre lærer vi mer om oss selv. Vi trenger å brynes på hverandre. Norge er tuet på evnen til å inngå
kompromisser. Ved å diskutere oss frem til noe vi kan samles om, legger vi fundamentet for gode sam-
funn. Betydningen av denne evnen ser vi også ute i verden – ikke minst når nasjoner skal samarbeide
om å verne naturen og redde kloden. Kompromisser inngår vi daglig – i familien, i skolegården, på
jobb og i politikken.
Det å kunne leve godt sammen på tross av forskjeller og uenighet, er kanskje noe av det aller viktigste å
bevare. Både i våre nære relasjoner, i Norge og i verden. Vi har god grunn til å være stolte og takknem-
lige for alt vi har. Vi ser med en viss uro på utviklingstrekk i land som ligger nær oss. Midt i dette er
Norge fremdeles et land der vi kan ytre oss, tro, mene – og viktigst av alt: ha vår frihet i behold.
Disse dyrekjøpte verdiene er felleseie som alle i landet vårt skal ha del i. Dette fundamentet må vi
sammen styrke for at vi ikke skal miste oss selv og hverandre – men kjenne at vi er ett folk, at vi er ett
land.
Dette er nasjonens hjerte – som livet her i landet vårt går ut fra.
Ved overgangen til et nytt år dveler vi gjerne ved både gleder, savn og håp. Mange bærer på noe uopp-
gjort. Enten det gjelder i forholdet til andre mennesker eller til noe vi har opplevd. Av og til er det for
vanskelig å forsones og nne fred. Men når det er mulig, kan forsoning ha en forløsende kra.
Tenk om vi alle kunne kjenne litt ekstra etter om vi kan klare å løe vekk noen av byrdene våre. Om vi
kan klare å gjøre opp med oss selv og hverandre – der det er mulig.
Som voksne har vi et særlig ansvar for måten vi omgås hverandre på. Barn og unge lærer av det voksne
gjør og sier. Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss or-
dentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal
ta med seg videre gjennom livet. Da må vi av og til tenke oss godt om.
På denne kvelden kunne jeg ønske meg et felles nyttårsforsett for oss alle: At vi i året som kommer skal
møte hverandre med vennlighet. Hvis vi sammen ønsker oss et samfunn preget av respekt på tross av
uenighet, av åpenhet fremfor frykt, av varme heller enn avstand – ja så klarer vi det.
Slik bevarer vi også vårt hjerte – som selve livet går ut fra – og som gjør oss til den vi er.
Godt nytt år!
4
Historien om påsken
Av Kjell Krey Dagsloth
Igjen er vi kommet så langt i årets syklus at påsken nærmer
seg. Vi forbinder gjerne påsken med fridager og stille uke, med ell,
uteliv og hyttekos, og kanskje med de første tegn til vår. Og vi ser
fremover og gleder oss.
Selvsagt vet de este at påsken er en kirkelig høytid. Når vi
i det hele tatt har disse spesielle dagene vi kaller for påske, er det på
grunn av hendelser som skjedde for 2000 år siden, og som har
gitt opphav til vår kristne religion.
.. Elementært! sier vi. - Alle vet vel det: - Jesus døde for oss på
langfredag, og vi feirer at han sto opp fra de døde på påskemorgen.
.. Det er ikke troverdig, kan mange hevde. Det er selvsagt utro-
lig! Og det er nok også ganske mange som ikke tror på dette. Likevel
feirer vi alle påske, men mange i Norge kanskje mest for fridagenes
skyld.
Likevel er det sånn at troen på dette miraklet som skjedde på
påskemorgen begynte å spre seg ut fra dette øyeblikket og hendel-
sespunktet i Jerusalem for 2000 år siden, og til omtrent hele verden.
Hvor mange det er som deler denne troen i virkeligheten, kan ingen
vite helt eksakt. Men vi vet i alle fall så mye at kristendommen er den
suverent største av verdensreligionene, og har i dag rundt regnet 2,5 milliarder tilhengere - ca. 1/3 av
verdens befolkning, og er delt i ere retninger. De viktigste av disse er den katolske kirke, den ortodokse
kirke, den anglikanske kirke og de protestantiske (evangeliske) kirkene.
Mange av oss vet at påsken også har en langt eldre opprinnelse, i en epokeskapende hendelse i
den mosaiske, eller jødiske, religions historie. Det er denne som regnes som moderreligionen til både
kristendommen og islam.
Da må vi enda 12-1300 år bakover i tiden, til ca. 1250 f.Kr. Mange har kanskje hørt om Exodus.
Det er et latinsk ord som betyr utvandring, og det er et bibelteologisk navn på den meget dramatiske for-
tellingen om hebreer-folkets (Israels) utvandring fra Egypt. Den er en av verdens mest kjente fortellinger.
Den er en av de eldste, og også en av de mest spennende historiene som er fortalt gjennom hele mennes-
keslektens forløp.
Exodus er en påskefortelling
Også historien om Exodus er en påskefortelling. Det hele står å lese i 2. Mosebok. Og helten i
denne fortellingen er Moses.
Utgangspunktet er Israelsfolket, en semittisk stamme eller familiegruppe som hadde vært bosatt
som «fremmedarbeidere» i Egypt i ere hundre år, og som etter hvert hadde fått en slags slavestatus.
Israelitten Moses er adoptert og oppdratt ved Faraos (kongens) ho og regnes nærmest som en prins. Når
han blir klar over de slavebetingelser hans landsmenn lever under, taler Gud til ham og ber ham om å
befri israelittene og føre dem ut av Egypt og til et land som Gud vil vise ham. Moses går til
Farao og ber ham om tillatelse til å ta med seg hele folket og dra ut i ørkenen, hvor de vil holde
gudstjeneste.
Formålet med utreisen er altså dobbelt. Det ene er befrielsen, det andre er å holde en gudstjeneste
i ørkenen. Farao går delvis med på dette, men vil bare slippe mennene av gårde slik at kvinner og barn
må bli igjen.
Nei, ALLE må være med og holde gudstjeneste, sier Moses. Farao går med på det, men alle hus-
dyrene; kveget og småfeet, må være tilbake! Nei, alt må med, dyrene også, sier Moses!
Da blir det brudd i forhandlingene, kan vi si. Farao setter hardt mot hardt. Vi har lest og hørt vår bibhis-
torie, og vet hvordan det gikk.
5
«Dåpen» i Rødehavet
Gud selv stiller seg på Moses’ side, og sende de
syv forferdelige landeplager over Egypt. Det er en ganske
uhyggelig fortelling, og Farao må gi seg til slutt.
Folket bryter opp og gir seg ut på vandring med alt de
eier. Men Farao angrer i siste liten og sender hæren sin
etter dem. Snart står de foran Rødehavet, - ved Pi Hakirot,
heter det. Og like etter dem kommer Farao med hæren sin.
Hvordan skal de kunne berge seg?
Vi kjenner historien. Gud skiller havet slik at folket
kan komme seg unna ved å vandre over på den tørre hav-
bunnen. En troshandling uten sammenligning! I samme
øyeblikk de siste kommer seg velberget i land over på den
andre siden, strømmer havet tilbake, og Farao går til grun-
ne med hele sin hær.
I kristen allegorisk tolkning har denne hendelsen
vært sett på som bilde på den kristne dåp, som med dette
settes inn i en veldig og betydningstung sammenheng.
Vi kan kanskje reagere på en så sterk billedbruk. Men vi
forstår at sterke virkemidler må til for å understreke realis-
men og det store alvoret. Det er jo ikke eventyr det handler
om, men liv og død.
Vår dikterprest Børre Knudsen, som jo er like kjent
for sine salmer som for noe annet han er kjent for, har skil-
dret og tolket dette meget direkte i salmen «Farao nådde
oss like ved stranden». Den står i Norsk salmebok og er
blitt en kjent og meget brukt salme. De to første versene er
sånn:
Farao nådde oss like ved stranden,
vi lå i leir foran Pi Hakirot,
klemt mellom havet og hæren i sanden,
klemt i vår grav under klippenes fot.
Bare en eneste utvei lå åpen:
veien til havet, til døden i dåpen!
Halleluja, halleluja!
Da, i den siste fortvilede stunden
revnet det veldige, håpløse hav!
Vi som var døde gikk tørrskodd på bunnen
midt mellom vannene ut i vår grav.
Herren gikk med oss, hans utvei lå åpen:
veien fra døden til livet i dåpen!
Halleluja, halleluja!
Påsken og dåpen
Jesus døde i Jerusalem og oppstod under den jødiske påskefeiringen, høytiden som ble holdt til
minne om befrielsen fra Egypt.
I Kirkens liturgiske liv er det en nøye sammenheng mellom denne hendelsen og vår dåp. Dåpen
hører spesielt sammen med påsken. På påskenatt innvies dåpsvannet og vievannet i de katolske kirker
over hele verden. Påskenatt er høyhellig, og da forrettes det også dåp, sammen med nattverden, som jo
på sin side er en gjentakelse av Jesu siste måltid og hans egen innvielse til døden, hvor alle de troende er
invitert til å delta. Vi dør med Kristus for å få del i hans oppstandelse.
Den norske maleren Henrik Sørensen kk i 1934
oppdraget med å male en ny altertavle til den gamle
og ærverdige domkirken i Linköping i Sverige. Det
viser den oppstandne og seirende Kristus og er blitt et
verdenskjent og ikonisk bilde på påsken.
6
Vi minnes og lever samtidig med å både den første og den annen påske. Dåpen peker på oppstandelsen;
- Kristi oppstandelse og vår oppstandelse.
Påsken i messens liturgi
Messeliturgien, vår gudstjeneste slik den har utformet seg fra kristendommens første tid, har sitt
opphav i - og er en gjentagelse av påskedramaet i Jerusalem for 2000 år siden. I messen skjer det en
liturgisk fortettet gjentakelse av det som skjedde fra palmesøndag, gjennom skjærtorsdag, langfredag til
oppstandelsens påskedag. Dette er liturgiens vesen og messens «program» som menigheten lever med
i hver søndag, og som former vår egen opplevelse av troen. Når vi feirer påske, feirer vi i virkeligheten
den første og opprinnelige gudstjeneste. Når vi går til messe, er vi samtidig pilgrimmer på vandring
sammen mot det lovede land. Derfor er liturgien så viktig for troen og det kristne fellesskap.
Stillhetens rom
Påskelogen her i Den stille uke har bestandig vært spesiell for meg. Den er gjerne preget av en egen ro
og stillhet, ettertanken som på et slags vis bor mellom veggene i dette rommet. Hva søker vi her?
Det melder seg oe et svar her i stillhetens rom. Troens tone har en gylden klang. Det er håpet! Den
dyrebare skatt, håpet om det som holder. Det er en barnetroens glød som kan merkes blant oss frimu-
rere, av og til sterkt, men oest svakt. Sterkt eller svakt, - det er gløden av det Sannhetens lys vi har sett,
akaciegrenen vi bærer med oss gjennom tiden og de mørke dalene. Det står et alter her, - ikke for de
sterkt troende, kanskje mest for de tvilende, de søkende og lengtende. Vår indre loge er et slikt stillhe-
tens rom med et alter, hvor alterlysene holdes tendt og hvor håpet og lengselen har et sted inntil den
evige loge engang skal åpnes. Det skje!
Påskeliljen kan stå som et vakkert symbol på noe av det de este av oss forbinder med pås-
ken; lyset og det nye livet som skal blomstre i en helt ny årstid.
7
En bauta i Bodø Frimurerloger runder 75 år
Arne Harald Hanssen er nok mest kjent fra sin tid som fotballspiller. Bodø Glimt ble hans lag,
men også Rosenborg dro nytte av hans spissferdigheter. Alle husker vi Bodø Glimt fra storhetstiden
rundt 1975.
Disse bildene viser en utvikling som Arne har hatt i løpet av 55 år.
I Bodø Frimurerloger har vi i mange år nytt godt av det
STORE arbeidet Arne har nedlagt til Bodølogenes og brødrenes
beste. Han ble opptatt i Frimurerordenen 23.mars 1976 og kk
sin X grad 18.mars 1998. 4.november 2008 ble han tildelt XI
grad. Embeder han har hatt i Andreas-logen er vSKM 1982-85,
vSekr 1985-88. Sekr 1990-93. Etter dette var han vBB i Ste-
ward-logen 1993-96, før han igjen kom til Andreas-logen som
FBB 1997-98. Han ble valgt til DELM der i 1998 og DEPM sam-
me sted i 2004. I 2006 ble han valgt til OM i St. Andreaslogen
Hålogaland før han i 2009 tok over ledelsen av Bodø Steward-
loge der han satt fram til 2015. I tillegg har han vært formann
Logestyret fra 2000-10 og fra 2014 og fram til i dag.
I likhet med meg, blir sikkert også dere imponert over
en slik merittliste. Vi oppfordres alle til å si ja når vi blir spurt
om å ta et embede i Logen. Arne har sagt ja fra første stund i
vårt vakre hus. Og akkurat dette med å la seg «rive med» i det
daglige losjearbeide gjør noe med de som sier ja til alt. De får en
følelse av «eierskap» til dugnad som er til Bodølogenes beste, og
dermed til samtlige brukere av vårt vakre hus. Det er akkurat dette Arne er forbilde på.
Jeg tar imot besøkende med stor glede. Dette fordi jeg kan vise dem et vakkert, og ikke minst
rent og velholdt hus. Dette med å kunne fremvise et slikt hus er ikke en selvfølge. Jeg har besøkt mange
8
logehus i inn og utland. Da er det godt å tenke på det otte huset vi har i Bodø. Et vakkert og velholdt
hus kommer ikke av seg selv. Noen må gjøre dugnader hver dag for å få til dette. I et samfunn som vårt,
er det ikke økonomisk frihet til kjøpe alle slike tjenester.
Hva får så mange brødre til å bruke mange timer av sin tid til å utføre dugnader i Bodø Frimurerloger?
Jo, vi har en som på en eller annen mystisk måte greier å motivere brødrene til slik daglig dugnad. Og
denne mannen heter Arne Harald Hanssen. Han er navet i Bodø Frimurerloger.
Jeg takker deg for det store arbeidet du legger ned for Bodø Frimurerloger, og dermed for samtlige
brukere av vårt vakre hus.
Jeg håper du sitter som Logestyrets Formann i mange år.
Med broderlig hilsen
Olav Andreassen
9
Som medlemmer av Frimurerordenen får vi del i et pedagogisk opplegg som skal være til hjelp for
hver enkelt av oss i vår foredling som menneske. Men spesielt den som er ny i logen kan ha vanske-
ligheter med å se verdien av disse etablerte, faste ritualene som gjentas på møte etter møte. For å vise
hvordan logesystemet er bygget opp, og kanskje belyse hvor man er på vei, har vi sakset en artikkel
som ble skrevet av Kristian Vilhelm Mollestad. Den er trykket i «En lysets Orden», en bok utgitt av
Den Norske Frimurerorden i 1999. Mollestad var lektor, ordinert prest og Tidl. Vikar for Ordenens
Høyeste Prelat og formann i nemda for frimurerisk forskning og opplysning. Han var født i 1923 og
døde i 2015. Artikkelen er gjengitt med tillatelse og er noe forkortet.
Red.
Frimurerordenens oppbygning
av Krisan Vilhelm Mollestad
Ordenens loger er inndelt i tre hovedavdelinger eller skier. Man opptas i
St.Johanneslogen, som omfatter de tre første grader. Derfra går man til Andreaslogen,
som omfatter IV/V og VI grad. Disse hovedavdelinger kalles med en felles betegnel-
se for arbeidsloger. De etterfølges av de såkalte kapitelloger, som omfatter Ordenens
høyeste grader fra VII til XI grad og som kalles Den Norske Stor Landsloge. Dette er
den bakgrunn man må ha for å forstå ritualenes bruk i den enkelte grad.
Logene ledes av et embedsmannskollegium hvor de enkelte medlemmer er
tillagt særskilte rituelle oppgaver ledet av det vi kaller en ordførende mester. Orde-
nens embedsmenn fra første grad av har et trykt rituale å gå ut fra, som dekker det
arbeidet de utfører i graden. De trykte ritualer for hver grad er like for alle arbeids-
og kapitelloger i hele landet. De har en streng oppbygning, og kan ikke forandres
verken i ord eller innhold etter forgodtbennende.
Hvorfor hemmelig? I alle kulturer og innenfor enhver religion – det være seg
kulturfolks eller i sin måte å anvende det på. I annen gratnaturfolks religion og histo-
rie – nnes det opptaksriter og overgangsriter der ord og handlinger spiller en bety-
delig rolle. I mange av disse opptaks. Og overgangsriter er ord og handlinger hem-
melige. Slik er det også innenfor frimurerordenen. Innholdet i de enkelte bøker og
ritualer er hemmelige, ikke bare for utenforstående, men også for medlemmer/brødre
av lavere grader. Ordenen har sin gradvise opplæring, og en høyere grads kunnskaper
skal holdes hemmelig.
Ritualene i de første gradene.
I de første gradene benner man seg fremdeles i Det gamle testamente. Man
er på lovens grunn. Gradene bærer navn etter Døperen Johannes som er denne lo-
ge-avdelingens skytshelgen eller skytspatron. Ritualene bærer preg av dette: Man skal
10
arbeide på seg selv, slik Døperen selv gir anvisning på: «Omvend dere og bær frukter
som er omvendelsen verdig!».
I første grad får man utlevert det verktøy man skal bruke for å komme videre
fram i verden, hentet fra håndverksvirksomheten: Passer og vinkelhake, murskje og
loddsnor, som oppfattes som åndsevner som fornu, samvittighet og vilje. Hver grad har
en embedsmann som kalles taler, hvis oppgave det er å framlegge og fortolke logens læ-
remåte og forklare dens ritualer, symboler, tegn og handlinger, samt redegjøre for deres
opprinnelse, mening og anvendelse.
Enhver grad er konsentrert om en oppgave. Selve opptakelsen rammes inn av
åpnings- og avslutningsseremonier. Mens ritualet er det samme, står taleren relativt fritt
når han skal forklare det. I annen grad er det klarlagt i ritualet hvordan man skal an-
vende det verktøy man har fått til arbeide ute i verden, blant medmennesker. St. Johan-
nes-gradenes ritual konsentreres om de forskjellige fasene i menneskets liv, fødsel, liv
og død. Dette er det naturlige menneskets situasjon. Rituelt er det livets drama som her
spilles slik man nner det i de este religioner og kulturer.
De taler som holdes i arbeidsgradene, har nøye tilknytning til ritualet og til de seremoni-
er og symboler som nnes i hver enkelt grad. Talene er altså ikke rituelle i innhold. De talende
brødre innenfor hver grad skal følge en instruks som antyder hvordan ritualene skal tydes. Når
St. Johanneslogen så sterkt er en etisk/religiøs loge og ritualene bærer preg av det, påligger det
de talende embedsmenn å lede frimurerens sinn og tanker mot de prinsipper som danner det
moralsk/religiøse innhold i Ordenens første grader.
Polarstjernelogene
Når det gjelder St. Johannes-logenes ritualer, hadde vi tidligere to frimurersystemer i vårt land.
Den norske Storloge Polarstjernen var inntil 1960 en egen storloge med re Johannesloger, en i
Trondheim og tre i Oslo. Denne storlogen opphørte å eksistere i 1960, og disse re loger
omtales i dag som «tidligere Polarstjerneloger». Deres ritualer har sin rot i det humanis-
tiske verdensfrimureri med bare tre grader. Ved sammenslutningen med Den Norske Stor
Landsloge ble ritualene revidert og tilpasset det såkalte kristne svenske system. Her kan
man hente formuleringer og problemstillinger fra et annet rituale.
St. Andreas-gradene
St. Andreas-gradene, IV/V og VI grad som også kalles arbeidsgrader, bærer navn etter
Andreas, Peters bror som først var disippel av døperen Johannes. Ritualet, seremoniene
og symbolene er en videreføring av det man har møtt i St. Johannes-gradene. Nå blir man
St. Andreas lærling, medbroder og til sist mester. Fra VI grad, St. Andreas mestergraden,
er lyset et intergrerende del av gradens ritual. Nå er man på vei over til kapitelgradene.
Ordenens læremåte, som så tydelig kommer til syne i frimureriets arbeidsgrader, er en
11
pedagogisk/psykologisk læremåte. På en, hva jeg vil tillate meg å
kalle det, genial måte fører Ordenen det stadig søkende mennes-
ke «skritt for skritt» fram mot et mål. På veien er ritualet lagt
opp som fyrlykter, veivisere. Ritualet er i arbeidsgradene av
den art at frimureren i hver grad kan si til seg selv: Så langt
er jeg kommet, men ikke lenger!
Kapitelgradene
Fra VII grad av er det kristne islett i ritualene tydelig. Hva man
r i det dulgte, via legender, seremonier, allegorier og symboler har vist
frimureren, blir her helt klart. Ritualet legger ikke skjul på at Den Norske Fri-
murerorden i sine lover krever tilslutning til den kristne tro som betingelse for å være
medlem. Men Ordenen bruker likevel 6-7 år på å bringe et søkende menneske, en mann
i moden alder, fram mot «Ordenens mål som i våre ritualer omtales som lyset!». Det er
naturlig at våre ritualer nå fokuserer på de evige sannheter. Nå er man ikke lenger arbei-
dende.
I VIII grad blir man satt inn i en historisk sammenheng der man fra forti-
dens storhet henter dyder og idealer som skal gjøre en rede til å gå ut i verden for
å kjempe den gode strid. IX grad har rituelt sammenheng med St. Johannes
mestergraden. Derfor kalles denne grad for Opplyste og Betroede Brødre av
St. Johanneslogen. Denne grad kan vi rituelt kalle for Ordenens fremtidsvi-
sjon.
X grad som er den grad som avslutter de este frimureres
vandring i gradssystemet, kalles prefektkapitelet, og brødrene kalles
for prefekter eller Høyt Opplyste St. Andreaslogens Betroede Brødre.
Frimurerordenens sterke pedagogiske bruk av ritualer og symboler
understreker dens ideale aspekt. Den ønsker å møte mennesket der det står. Den er åpen
for det søkende menneske og ønsker gjennom sine ritualer å lede mennesket til sin fored-
ling.
12
Litt om Heraldikk
rste del av artikkelen er hentet fra Kontakt 3/1973 og er sannsynligvis skrevet av redak-
tøren, Ragnar Ågnes. Den er revidert, og avsnittet med frimurerskjold er gjort av Bodølogenes
nåværende heraldiker Per Arne Trondsen. (Red.)
Det er utvilsom riktig å påstå at heraldikk som fag er svært lite kjent.
Selve ordet smaker av middelalder og historie, og det der da også utledet av den
middelalderske tittel HEROLD. Herolden var en slags budbringer og utroper for
fyrster. Hans embete var knyttet til hoet. Under ham lå ansvaret for visse statlige
seremonier samt arrangement av ridderturneringer. Under disse turneringene
var deltakerne iført rustning, hjelm med visir og skjold. Under spesielle merker,
tegn og bannere ville det ha vært umulig å kjenne dem fra hverandre, og skikken
med å dekorere rustning (hjelm) og skjold med farger, symboler og merker av
personlig art var kjent lenge før heraldikken oppsto som fag. Det var nødvendig
for herolden å kjenne disse symboler og tegn, og han kk etterhånden ansvaret
for å holde rede på og føre kontroll med at dette og særlig innen sitt land/distrikt.
Det var på 1100-tallet mellom første og andre korstog at europeiske fyr-
ster, høyadel og riddere begynte å få system i tingene gjennom deres herolder, og
på forbausende kort tid ble det skapt bestemte lover og regler for utforming og
bruk av våpenmerker agg og bannere.
Heraldikken er altså en ca. 1000 år gammel vitenskap som hadde sin
blomstringstid under korstogene. Dens rent praktiske nødvendighet ebbet imidlertid ut for om-
kring 400 år siden da ridder- og turneringsvesenet opphørte.
Den frimureriske skjoldsymbolikk har vært levende helt fra ordenens tidligste periode og
er fremdeles gjenstand for utvikling. I vår orden er heraldikken underlagt ”Ritual og utstyrsdirek-
toriet, som ledes av Ordførende Ordenens Tilsynsmester, som p.t. heter Dag Morfeldt. ”Heraldi-
ker-avdelingen” ledes av Arne Hilmar Andresen, som har tittelen Storintroduktør. Under seg har
han Overheraldiker, Første Heraldiker og Heraldiker. Alle Provincial-logene og stewardslogene av
1.orden skal ha heraldikere. I Bodø Stewardsloge er Per Arne Trondsen heraldiker.
I Norge, utenfor kongehuset, kom det ere våpen i bruk på 1200-tallet. Det eldste bevarte
eksempel er fra 1286. De eldste «våpen» var selvtatte, men fra 1400-tallet begynte kongene å tildele
fortjente undersåtter «våpen» ved såkalte våpenbrev. Skikken med våpenmerker oppsto i kriger-
klassen. Derfor var merker og dekorasjoner fra først av inspirert av krigeryrket. Det kunne være
felttegn, vedkommende tids alminnelige våpen brukte våpen, beslag, nagler og forsterkninger av
funksjonell art, og det kunne være rent personlige kjennetegn for eksempel dyr og fabeldyr som
symboliserte krigerske eller ridderlige idealer.
I god heraldikk er gurer og dyr stiliserte, noe som setter krav til kunstneren. Et annet krav
er enkelhet, og enkelhet er nettopp det som kjennetegner «våpen», vår tids heraldikk. Enkelte av
de gamle våpenskjoldene kan fortone seg temmelig innviklet og være utstyrt med en hel mengde
oppdelinger med gurer av forskjellig art, våpen, roser, mennesker, m.m.. Dette kan ha en historisk
bakgrunn som henspiller på vedkommende persons liv og virke.
Heraldikk er ingen sjeldenhet i dag. Den omgir oss på alle kanter hvis vi
bare ser oss omkring. Hver norsk by har sitt byvåpen. En rekke foreninger, insti-
tusjoner, klubber, ordener og håndverkerlaug har sine heraldiske våpen, og man-
ge familier holder fremdeles sine familievåpen i hevd. De forskjellige «ex libris»
er også en form for våpen – et merke som er eget for vedkommende person og
gjerne uttrykker eierens interesse, yrke, hobbies, idealer og egenskaper, som han
setter høyt.
I heraldikken benyttes to farger som kalles «metaller». Det er gult (gull) og
Herold
Bodø kommune
13
hvitt (sølv). Fargene som benyttes er : Blått, rødt, grønt, sort (og purpur - men den fargen bruker vi
ikke så oe!).
Her er noen ksempler på slektsvåpen:
Begynnelsen til våpenskjoldene var i Frankrike på 1100-tallet. I Norge skal det nnes vå-
penskjold for personer og slekter fra ”høymiddelalderen” (ca.1300), men de este slike er nok tatt i
bruk etter 1600.
Logeskjoldene våre er en fortsettelse av den rike tradisjonen med våpenskjold. Utformin-
gen av skjoldene har fulgt motene gjennom tidene, fra enkle stiliserte gurer til detaljerte tegninger
og tilbake til enkle, stiliserte gurer, slik vi vil ha dem nå.
Eksempel på logevåpen:
På Den norske frimurerordens skjold ser vi kongekronen øverst, så hjelmen med lukket
visir, så hjelmkledet, så skjoldet delt i sølv og rødt av en gull bjelke, i 1.felt et rødt mantuakors, i 2.
felt en tohalet gull løve som holder et gullkantet rødt mantuakors.under skjoldet er et bånd med
ordenes devise: VERITAS - CARITAS - FIDUCIA
Landslogens skjold er likt ordenens, men uten kongekrone, hjelm og hjelmklede.En annen
forskjell er at skjoldet har fått murerkronen med foreningsbånd, og sort kant rundt med logenavnet
øverst og logens devise nederst.
Blix
Blå bunn, sølv
hestehode med
svart bissel
Jakhelln
Blå bunn, sølv
sparre med 5 blå
kuler, tre sølv r-
blainger.
Dahl
Sølv bunn, 3 røde
roser med grønne
stilker og blad fra
et rødt hjerte
Matheson
Delt i blått og sølv,
en oppvendt sabel i
sølv og 3 blå stjerner
Den Norske Frimurerorden Den Norske Store Landsloge
14
Disse skjoldene er nesten helt like den svenske ordenens skjold, så her er det ingen tvil om
vår ordens opphav! Her er det brukt purpur i kronen - siden Kungen har vært enten stormester
eller ordenens høye beskytter.
Den Svenska Frimurerorden
Provinciallogenes skjold er også likt bygget opp:
Tromsø Provincialloge
Gull Murer-krone med foreningsbånd, sort kant med logenavnet øverst, logens devise
nederst. På sidene i det sorte feltet er det tre runde nagler med vinkler over og under. Dette skal
være nagler (festemidler for det som må være bak skjoldet for å bære det?) Så skal bunnen være i
sølv. så skal det være et mantuakors, (Bunnen blir da lik 1. felt hos ordenen) og på korset skal så
skjoldet til den enkelte provinciallogen legges. (Det skjoldet som legges inn i et annet skjold kalles
”hjerteskjold”)
Hjerteskjoldet og mantuakorset skal være innrammet av en gullkant.Den som har fulgt
disse små glimtene av heraldikk, vil forhåpentligvis ha fått en ide om hva dette historiske og inter-
essante emne går ut på.
Logeskjoldene våre følger alle samme oppbygning: Gull Murer-krone med foreningsbånd,
sort kant med logenavnet øverst, logens devise nederst. På sidene i det sorte feltet er det tre runde
nagler med vinkler over og under. Dette skal være nagler (festemidler for det som må være bak
skjoldet for å bære det?)
Som illustrasjon har jeg tatt med skjoldet til den eldste og den yngste Johanneslogen:
St. Olaus til den hvite Leopard og St. Olaus til de tre Hammere.
Her man kan se at logene har det samme opp-
hav, siden begge har øksen og ringen med i
1.felt.
15
Stormesterskjoldene skal være bygget likt opp , de også, men her er det litt kunstnerisk
frihet ute og går:
Her er det skjoldbærere, hjelm og en kjede under hjerteskjoldet. Murerkronen og forenings-
båndet er her, den sorte kanten er her, et riddernavn øverst og devisen nede i den sorte kanten, og
nagler og vinkler i den sorte kanten er også på plass.
Bakgrunnen skal være hermelin, og den skal strengt tatt være lys beige med sorte svanser,
slik røyskattens vinterpels er.
På Paus sitt skjold er hermelinet blitt blått med gull svanser, på Knutruds skjold er fargen på
bakgrunnen rett, og svansene i gull. Knutruds utgave er nevnt i heraldikken som ”gullhermelin, og
tillatt, men veldig sjelden brukt i heraldisk sammenheng. Hjerteskjoldene er skjoldeierens personli-
ge skjold, eller hans slektskjold.
Den som har fulgt disse små glimtene av heraldikk, vil forhåpentligvis ha fått en ide om hva
dette historiske og interessante emnet går ut på.
Stormester Bernhard Paus Stormester Ola Knutrud
16
Derfor ble de frimurere
«Det nnes ulik motivasjon for å søke frimureriet. En rød tråd er denne: Som mennesker er vi
avhengige av hvem vi er og hvor vi kommer fra, alltid underveis. Med hvert vårt utgangspunkt – hele
tiden søkende.»
Sitatet er hentet fra er en artikkel av Morten Helliesen. Den er å nne i boken «Fri-
mureri til enhver tid», utgitt av Bergen Provincialloge i 2018. Artikkelen bygger på intervjuer med
losjebrødre i Stavanger.
Frimureriet kom til Norge for 270 år siden. Siden 1818 har Den Norske Frimurerordens ri-
tualer vært tilnærmet uendret. Målet for medlemmene har siden da vært å arbeide på sin personlige
utvikling på kristent grunnlag og omgås i tradisjonsbundne og verdige former. Hva er det som gjør at
voksne menn fra alle yrkesgrupper, gjennom ere hundre år har søkt fellesskap på denne måten? Det
nes det ulike svar på.
Det er undring som fører til større forståelse i vandringen mot et klarere lys. Det er derfor vik-
tig å stille seg selv spørsmål om hva frimureriet gir, i og utenfor losjen. KONTAKT har stilt følgende
spørsmål til seks medlemmer i Bodø:
Hvorfor gikk du inn i losjen?
Hvilke forventninger hadde du, og hva tenker du i dag når du er en del av ordenen?
Hva har frimureriet gitt deg?
Her er svarene:
Stein Olsen
Medlem fra 11. september 1990
Mye kan vel henges på knaggen «familie». Med far,
bestefar og deres venner var i logen, spørsmålet lå
der opp gjennom min oppvekst: Når skal Du bli
med? Etter noen år i yrkeslivet, kom spørsmålet opp
igjen fra en god kollega, og papirer ble sendt inn.
Hvilken forventninger hadde jeg, og hva tenker jeg i
dag? Jeg hadde vel ingen andre forventninger enn at
jeg skulle få hjelp til å lære å se meg selv, fra innsi-
den. Nå tenker jeg at logen nettopp har hjulpet meg
til dette, - å lære meg selv bedre å kjenne, på godt
og ondt. At det er lett å se splinten i en annens øye,
men ikke bjelken i sitt eget. Logen er et speilbilde av
samfunnets «menneskelige» mangfold. Vi har alle
mye igjen å lære. Den som tror noe annet, er bare
ferdig, og ikke utlært.
Det som sitter hardest i, - som frimureriet har gitt
meg, er vel dette å ta vare på hverandre.
For meg, kk dette en dyp og inderlig forståelse, i
forbindelse med at min kone ble syk og døde. Jeg kk
utrolig hjelp fra enkelte brødre i losjen. Dette føler
jeg har fulgt meg, opp i gjennom tiden, - og er noe til
ettertanke, - den betydningen vi har i for andre.
- å ta vare på hverandre
17
Jan-Håkon Kirkesæther
Medlem fra 3. september 2013
I oppveksten var sønnen til losjemannen Arne
Hanssen en av mine venner. Når vi av og til spilte
kort i kjelleren hos ham, husker jeg at faren kledde
seg om og skulle gå på møter. Arne Hanssen har
alltid vært et forbilde, og jeg huske jeg lurte fælt på
hva dette var. Da jeg ble voksen og eldre, ble jeg jo
mer interessert i frimureriet, «den kongelige kunst
og menneskelig foredling. Det var en modnings-
prosess, og da jeg var kommet i 40-årene og ble
forespurt av en kjenning om å gå inn i losjen, da var
tidspunktet der. Jeg følte meg voksen og moden nok
til å kunne gå inn i dette.
Mine forventninger var å komme inn i sosiale sam-
menkomster, få gode samtaler og et godt felleskap,
Det har vært en del overraskelse som har fått meg
til å tenke gjennom hvem jeg er og min egen situa-
sjon. Jeg har blitt stilt til veggs og måttet svare meg
selv. Den pedagogiske tilnærmingen i losjen er i
denne sammenheng meget god.
Medlemskapet i Frimurerordenen har falt sammen
ny utdannelse i voksen alder og yrkesendring. Frimureriet har gitt meg en større forståelse og
toleranse overfor andre mennesker. Det tror jeg er det viktigste.
Roger Hunstad
Medlem fra 30.10.2007
Hvorfor jeg ble med i logen? Det begynte egentlig
mange år før jeg kom inn i logen, da mine senere fad-
dere spurte om jeg kunne tenke meg å komme inn i
frimureriet. Det kunne jeg godt tenkt meg , men ikke
r jeg ble frigjort fra verv jeg hadde i Idrettsklubben
Junkeren. Etter det ble jeg igjen spurt, det virket vel-
dig spennende, og etter en kort tenkepause skrev jeg
under papirene. Etter en ventetid på cirka 1 år ble jeg
ble tatt opp i St. Johanneslogen Midnatsol, 11. mars
2008. Jeg var veldig spent på hva jeg hadde begitt meg
ut på, og hva dette ville bety for min videre ferd. Men
jeg hadde jo en formening om at jeg kunne videreut-
vikle meg som menneske så dette var spennende.
Nå når jeg er en del av ordenen har jeg ikke angret en
dag på at jeg tok avgjørelsen om å gå inn i frimureri-
- større forståelse og toleranse
- ikke angret en dag
18
Stig Johansen
Medlem fra 14. mars 2017
Jeg gikk inn i losjen etter at jeg var kommet en plass i livet
der ungene var yttet ut og det var tid til at jeg kunne reali-
sere andre muligheter for meg selv. Å se etter nye impulser
og nne ut mere om meg selv i et annen miljø har vært
viktig for meg i denne prosessen. En av mine nærmeste
har vært en del av losjen i mange år, og jeg vet at losjen har
betydd mye for ham. Da tenkte jeg at det kunne være noe
i losjen som gjør at også jeg kan utvikle meg til et bedre
menneske.
Forventninger og tanker i dag: Jeg hadde kun forventing
om å utvikle meg selv, slik at jeg kunne være et bedre
menneske for de som lever med meg hver dag. Og om jeg
kan være til hjelp for noen i losjen, så er det en stor bonus.
I dag tenker jeg at det var en god beslutning å søke opptak i
losjen. Jeg har hatt stor glede av møte med mine nye brødre.
Nå ser jeg fram til det som skal skje framover og tenker at
det er positivt for meg og mine nærmeste.
Frimureriet har gitt meg en møteplass med mange gode
venner og reeksjon på hvem jeg er. Når jeg er på møtene i
losjen, gir det meg masse god energi som jeg tar med meg
videre inn i mitt vanlige arbeid.
Per Arvid Tellemann
Medlem siden 28. januar 2005
Jeg ble overbevist av mine faddere om at Frimurerlogen var
noe for meg. Kanskje fordi jeg generelt er nysgjerrig på ting
jeg ikke vet noe om, kanskje fordi jeg var i en situasjon der
jeg hadde behov for et nytt nettverk, og kanskje fordi jeg
assosierte en form for status med losjen.
Forventningene gikk i hovedsak ut på å lære noe om meg
selv og bli kjent med nye mennesker. Det å jobbe med seg
selv er hardt arbeid og ikke alltid like behagelig. Læremåten
og pedagogikken man blir utsatt for kan virke gammeldags,
men den setter spor. Jeg tror den har hjulpet meg i noen
grad til å ytte fokus fra meg selv og bli bedre i stand til å
være til nytte for andre.
Jeg er interessert i historie, og frimureriet har gitt meg større
forståelse for loso og religionshistorie. Kunnskap om hvil-
ken betydning som kristne verdier har hatt for vestlig sivili-
sasjon og tenkemåte, har ført til større forståelse og toleranse
når det gjelder andre folks religioner og måte å tenke på.
Kanskje har frimureriet også gjort meg mer tålmodig og
forsiktigere med å trekke bastante konklusjoner.
- Ser fram til det som skal skje
- gjort meg mer tålmodig
19
tehold
Tekst: Rolf Salvesen, DM, St. Johannes logen Midnatsol
I Kontakt nr. 1-2017 og nr. 2-2017 omtalte jeg henholdsvis
taushet og forsiktighet; de to av våre mest sentrale frimurerdyder
som nevnes først i de este sammenhenger. For så å utøve dy-
den forsiktighet, har jeg vært taus i 2018 og ventet til 2019 med
nedenstående omtale av den tredje hoveddyd som oest nevnes
etter de to første; måtehold.
Mange vil sikkert protestere når jeg hevder at måtehold på
mange måter er den mest betydningsfulle av våre dyder. I utgangs-
punktet vil noen tenke på den som litt kjedelig. Men forholdet er
at alle andre dyder må praktiseres med nettopp - måtehold – for å være uttrykk for klokskap og for at våre
forsøk på «dydige» handlinger skal kunne gagne våre medmennesker.
Taushet kan jo være det motsatte av en dyd om den fører til at vi unnlater å fortelle sannheten der
dette vil være nødvendig for å hindre urett mot andre. På tilsvarende måte kan overdreven forsiktighet hin-
dre fremgang i samfunnet. Mot kan tippe over i dumdristighet, gavmildhet kan tippe over i ødselhet osv.
For alle øvrige dyder, og for andre aspekter i livet, er det viktig å praktisere måtehold; den gylne middelvei
er nesten alltid det beste alternativet.
I praksis vil vi gjerne tenke at måtehold i vår tid betyr fravær av fråtseri, og videre reduksjon av det
overforbruk av ressurser som nå nner sted i bl.a. vår del av verden. Og det er selvsagt viktig. Klimakrise og
nanskrise er stikkord. Vi må imidlertid samtidig huske at frimurerisk virksomhet først og fremst tar sikte
på en forbedring av oss selv og ikke primært av andre. Vi skal rette blikket mot oss selv, unnskylde andres
feil, og strae våre egne uten skånsel.
tehold betyr ikke at vi skal dosere minst mulig når vi skal tilpasse våre ord og handlinger; vi skal
gjøre akkurat passe. Ikke for mye og ikke for lite. Overforbruk er ikke måtehold. Avhold er ikke måtehold.
Vi ser i disse dager som et eksempel at tvungen avholdenhet fra seksualitet i form av sølibat i den katolske
kirke har ført til forferdelige konsekvenser og til det paven kaller vederstyggelige handlinger. Forbudstiden
mot alkohol i USA fra 1920 viste seg å ha så mange skadelige konsekvenser i form av bl.a. økt kriminalitet
at forbudet ble opphevet i 1933. Lignende erfaringer ble gjort her hjemme under brennevinsforbudet i pe-
rioden 1916-1927. Avholdssak fokuserer oest på uheldige samfunnsmessige konsekvenser. Det er selvsagt
riktig. Som frimurere er dog vår primære oppgave å arbeide på egen, og ikke andres, forbedring. Enhver
svarer for seg selv.
Over inngangen til Apollons tempel i Delphi stod ikke bare lærlingegradens budskap ”Kjenn deg
selv”, men også en annen innskri : ”Alt med måte. De gamle grekere hadde et eget ord for dyden måte-
hold; ”sofrosyne, også oversatt til ”sindighet». Platon opererer som oss med ere kardinaldyder, men
20
strengt tatt er måtehold den eneste av disse som formelt sett er felles for Platon og frimureriet.
tehold utgjør altså et sentralt felles tankegods for vår orden og antikkens kultur. Selv i kamp og
krig, som det jo var en del av også i oldtiden, var det viktig med måtehold; evne til besinnelse og
fravær av brutalitet.
For Aristoteles er begrepet den gylne middelvei sentralt. I sin etikk sier Aristoteles at «dyd
er en slags mellomting; dyktighet til å tree det som er i midten». At «enhver som har viten unngår
det som er for mye og det som er for lite, men søker mellomtingen og velger denne.» At «dyd har
å gjøre med følelser og handlinger, hvor det som er for mye er feil og således også med det som
er for lite, mens mellomtingen roses og anses for vellykket.» Den gylne middelvei som metafor
viser at det ikke er snakk om en gledesløs dyd, men tvert imot om en praksis som skaper noe som
glitrer; som gull.
Statsmannen, fysikeren og oppnneren Benjamin Franklin, en av den amerikanske grunn-
lovens mest sentrale fedre og forfatter av den amerikanske uavhengighetserklæringen, beskrev seg
selv som ”ekstremt måteholden” og ”fanatisk moderat. Disse tilsynelatende selvmotsigende ord-
spill illustrerer den vekt frimureren Benjamin Franklin tilla denne dyd.
En frimurer skal være nidkjær i utøvelsen av sine plikter overfor TSBM, seg selv og andre.
Men nidkjærhet må også praktiseres med måtehold; oppfatninger av hva som er en plikt er ikke
alltid hugget i stein, og kan unntaksvis ha brodd mot andre. Fravær av måtehold kan føre til fun-
damentalisme med holdninger og handlinger som kan skade medmennesker.
tehold innebærer at vi kan glede oss over bl.a. god mat og drikke, men unngå overdre-
ven rus og fråtserier. Vi skal, som losofen Henrik Syse sier, holde igjen, ikke for å dempe livsgle-
den, men for å ivareta harmonien med andre og med naturen. I forlengelsen av dette følger livsvis-
dommen om at lykken er å nne langs veien og ikke bare ved enden av veien.
Relevant for oss frimurere som legger plikt og disiplin til grunn som sentrale goder for
et fellesskap, er at måtehold krever selvdisiplin og forplikter oss til å unngå sløsing. Måtehold er,
kanskje særlig i vår tid, en dyd av nødvendighet. Som bør praktiseres med måtehold.
21
Nytt fra Bodø Frimurer Forskningsgruppe
Tirsdag 27. februar var det foredrag i Bodø Frimurer Forskningsgruppe. Foredragsholder var
sekretær i Forskningslogen Niels Treschow i Oslo, Gorm Pedersen Fossum. Tittelen på foredraget var
“Frimurerhysteriet på 1980 og –90 tallet. De frammøtte kk et detaljert tilbakeblikk på samfunnets
«interesse» for frimureriet. Denne oppmerksomheten gjentar seg fra tid til annen. Foredraget vil for
øvrig bli gjengitt i kommende nummer av Kontakt til glede for dem som ikke var til stede. I tillegg til
foredraget var det musikalske innslag ved Øystein Felberg og Karl-Olav Aronsen.
Møtet markerte også skie av styre. Fra det gamle styret ble lederen, Jarle Saksenvik, og sekre-
tæren, Martin-Arne Nyheim, takket for innsatsen av den nye lederen Martin Scobie. De har nedlagt et
stort arbeid i forbindelse med oppstart av forskningsgruppen i Bodø.
Vår lokale forskningsgruppe har nå knyttet verdifull kontakt med moderlogen i Oslo. Det er
mindre enn seks måneder siden vi sist hadde besøk fra Oslo og foredrag om starten på Andreas-fri-
mureriet. Grundighet og faglig forankring preger disse foredragene som er til stor inspirasjon for lokal
aktivitet og forskning på frimurerisk historie. Vi ser fram til neste arrangement i regi av Forsknings-
gruppen!
Styret i Bodø Frimurer Forskningsgruppe og besøkende fra
Niels Treschow: F.v. Jan Olav Langaas, foredragsholderen
Gorm Fossum, leder i Bodø, Martin Scobie, Kurt Olsen fra
Niels Treschow og Lars Holm
Karl-Olav Aronsen
Fortjent påskjønnelse til Jarle Saksenvik og Martin-Arne
Nyheim.
Diskusjon etter møtet.
22
Til glede for dere som ikke var til stede på møtet gjengir vi her første del Gorm Pedersen Fos-
sums foredrag. Andre del kommer i Kontakt 2/19 etter sommerferien. (Red.)
Frimurerhysteriet på 1980 og –90 tallet
Av Gorm Pedersen Fossum
Anti-frimureriet er omtrent like gam-
melt som frimureriet selv. Hemmelighe-
ter og lukkede dører kan trigge nysgjer-
righeten og fantasien til alle og enhver.
Som medlemmer av en lukket Orden
må vi være forberedte på at det kan
dukke opp beskyldninger om både det
ene og det andre – og det må vi kanskje
leve med.
På 1980- og 90 tallet måtte frimurerne
og Den norske Frimurerorden tåle mye
oppmerksomhet og diskusjon i den
norske pressen, både i aviser, bøker og i TV program. Den tøeste motstanden møtte nok prestene,
men kritikken kommer fra mange kanter og fra vidt forskjellige miljøer. Jeg vil i dette foredrag forsøke
å sortere de ulike motstanderne og deres argumenter. Og om mulig se hvordan slik motstand kan og
bør møtes.
Men først vil jeg gå tilbake til 1970 tallet, da NRK viste det første TV-programmet om Fri-
murerordenen. Det var i aktualitetsprogrammet “Kveldsforum” som ble sendt 7. mars 1974. Program-
leder var Per Øyvind Heradstveit. Omtrent alle som deltok var fra frimurerordenen, og alle musikal-
ske innslag ble framført av frimurerne. Daværende Stormester Bernhard Paus deltok i tillegg med ere
andre frimurere uten at deres tittel ble nevnt. Av ikke-frimurere som deltok i programmet kan nevnes
Berit Ås fra SV, biskop Per Lønning og den danske redaktøren Erik Alexander.
Diskusjonsprogrammer på denne tiden var i svart/hvitt, og deltagerne snakket når de hadde
taletid og stoppet når tiden var ute. Programmet gikk rolig og sømmelig for seg. Til tross for dette var
Stormesterens siste kommentar at de hadde fått alt for lite tid til å forklare hvorfor ritualene er hem-
melig osv. Det eneste tilløpet til dramatikk var da den danske redaktøren viste et bilde fra et rituelt
rom, samt at han fortalte deler av hva som skjer i noen av gradene. Han henviste blant annet til døds-
symbolet i venteværelse i I-grad. Noe som kk Paus til å protestere.
Etter min mening var dette et program hvor deltagerne kk anledning til å komme med sine
argumenter og syn på saken uten at det ble kaste ut beskyldninger å udokumenterte påstander.
Jeg refererer til dette for å vise at spørsmålet rundt frimureriet også har vært drøet i media før, men
på en verdig måte. Det verste er at klipp fra dette programmet har blitt tatt ut av sin sammenheng for å
stille f. eks Stormester Paus i et komisk lys, noe som på ingen måte gjenspeilet hans opptreden i pro-
grammet.
23
På vårparten 1985 hadde Vårt Land en
artikkelserie som omhandlet prester og
frimureriet. Artikkelserien var forfattet
av teolog og journalist Helge Kjøllesdal.
Den baserte seg på materiale som avisen
påsto var ekte ritualbøker, som de hadde
fått fra tidligere frimurere i Sverige. Det
ble påstått at disse frimurerne ikke holdt
ut med hemmeligholdet mer og at de av
samvittighetsgrunner” så seg nødt til å
oentliggjøre stoet.
Teologen Dag Sverre Mogstad var en
viktig bidragsyter for Vårt Land i deres arbeide med denne artikkelserien. I 1994 gav han da også ut
boken «Frimureriet – Mysterier Felleskap Personlighetsdannelse», som jeg kommer tilbake til senere.
Hovedfokuset til artikkelforfatterne er å problematisere prestenes deltagelse i Ordenen, og da
spesielt i høygradene. Fremgangsmåten er å avdekke deler av ritualtekster, ta bruddstykker ut av sin
sammenheng for så å sette dette opp mot prestenes virke i sine respektive menigheter. Krydret med
litt dødssymbolikk er det lett å lage et skremsels bilde av hva frimurerne driver med, og ganske drøye
påstander blir fremsatt med store fonter og illustrasjoner. Som f.eks. at frimureriet faller inn under
begrepet gnostisk kristendom, som kirkefedrene karakteriserte som kjetteri.
Det poengteres at prester i den norske kirke ikke bør delta i disse hemmelige ritualene. Prestene bryter
sitt ordinasjonsløe, hevdes det. De blir satt til å utføre rituelle handlinger i en hemmelig orden, og er
således ikke helt og fullt tilgjengelig for sin menighet.
Rett før publiseringen av artikkelserien har daværende OSM Bernhard Paus og OHP Leif Ottersen fått
lese det som skal komme på trykk. I sitt tilsvar i avisen kommer OSM med et hjertesukk over at avisen
kan trykke slike ting. Han bestrider at avisen som er utenforstående, har større forutsetninger for å
bedømme om det er den rene kristne lære Ordenen slutter opp om, enn de teologer som har vært eller
er medlemmer.
Ut i fra utviklingen i artikkelserien ser også OHP seg litt senere nødt til å skrive et tilsvar på artikkelse-
rien. Han henviser til sitt taushetsløe ovenfor Ordenen, men påpeker fakta feil i både tekst og bilder
som er publisert, uten at han kan gå noe mer i detalj om disse tingene. Han refererer videre til Orde-
nens lover, annet kapittel som omhandler frimurerens plikter mot Gud.
Han avklarer også disse punktene:
1. Den norske Frimurerorden er ikke et trossamfunn. Den er et brorskap.
2. Ordenen har ingen selvstendig lære. Det har en læremåte.
3. Ordenen har ingen sakramenter. Ikke dåp. Ikke nattverd.
4. Ordenen har ingen selvstendig trosbekjennelse – og kjenner ingen annen enn den medlemme-
ne møter i sin kirke.
5. Ordenen kjenner ingen annen frelsesvei enn den som er gitt oss i Den Hellige skri. Og som er
den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.
På bakgrunn av disse punkter mener han at det må være klart at Ordenen ikke ønsker å være en er-
statning for et kirke- og gudstjenesteliv.
24
Artikkelserien avsluttes den 15. mai med et intervju av Biskop Andreas Aarot. Han mener det er opp
til enhver prests samvittighet om han ønsker å delta i Frimurerordenen, men synes allikevel det er best
at prester ikke deltar, da prestetjenesten omfatter alle og Ordenen er et eksklusivt broderskap som ikke
er for alle. Imidlertid har han tillitt til den forsikring som gis om at prester innad i ordenen formidler en
ekte kristendomsforståelse og ikke en gnostisk lære.
Skal vi tro Vårt Lands lederartikkel 20. mai 1985 var avisens intensjon ikke en kjetterjakt, ei hel-
ler å stemple frimurernes tro, men å reise debatt omkring frimureriet, som de oppdaget etter de lekkede
ritualene fra Sverige. Hovedankepunktet som står igjen er Vårt Lands bekymring for at de som skal være
veiledere i kirken kan bli stående i et lukket brorskap med betenkelige religiøs utfoldelse, som er unn-
dratt innsyn og underlagt et absolutt taushetskrav. Med andre ord har språkbruken endret seg en god del
i forhold til hvordan den fremstilles i noen av avisartiklene i serien.
I 1988 kom Arild Romarheim, fakultetslektor på Menighetsfakultetet, ut med boken ”Kristus
i Vannmannens tegn. Han hevder at det går en klar linje fra frimureriet til New Age. I boken skriver
han om frimurernes skjulte tradisjon og om hvordan Jesus ble ”Kristus” ved hjelp av hemmelige innvi-
elsesritualer, og hvordan denne hemmelige lære til slutt endte opp hos frimurerne. Han mener dette er
en tenkning de nyreligiøse øser av og at Frimurerne er en viktig premissleverandør for New Age-beve-
gelsen. Han tror imidlertid at dette ikke er kjent for de este av dagens frimurere. Av referansene hans
virker det som han bygger på de samme kildene som Mogstad bruker. Dette startet en ny og kanskje
mer opphisset diskusjon i avisspaltene, og både Romarheim og Sverre Dag Mogstad er ute og terper på
at prestene må ut av frimureriet. Det gikk faktisk så langt at sokneprest Leif Aagaard i protest trekker til-
bake sin invitasjon til Menighetsfakultetets representanter, til besøk i Nesodden kirke i forbindelse med
fakultetets 80 årsdag og høstaksjon. Begrunnelsen var at så lenge det var «god teologi» på MF å kreve
alle prester ut av Frimureriet, var de ikke velkomne.
I mars 1992 dukket det opp en kuriøs sak
da ledelsen i Kristi Menighet og Filidela ikke
kunne godta forfatteren og presten Ivar Ruud
som hovedtaler på fellesmøteaksjon i Fredrikstad
Frikirke. Ivar Ruud som var prost i Torshov prosti
i Oslo var også frimurer og innehadde X grad. Han
var en landskjent og svært ettertraktet forkynner.
Ruud hadde tidligere, senest i 1983, vært hovedta-
ler under fellesmøter i Fredrikstad uten at hverken
Kristi Menighet eller Filidela reagerte. Dette ble
forklart med at det var før det ble kjent hva frimureriet egentlig innebar. Noe de da sikkert kk innsikt i
i forbindelse med avisskriveriene i Vårt Land 1985.
Daværende biskop Even Fougner i Borg bispedømme, som selv ikke var frimurer, stillet seg ufor-
stående til at menighetene ikke kunne samarbeide med Ivar Ruud. “Det at en person er frimurer kan
ikke føre til at man mister den kristelige tillit til ham” var hans kommentar. Selv så Fougner det vanske-
lig for han selv å bli frimurer da han syntes han ikke kunne avgi et hemmelig løe i en Orden, etter at
han hadde gitt sitt oentlige ordinasjonsløe i kirken for sin menighet.
25
Filidela og Kristi Menighet reagerte imidlertid kraig på de angivelige dødsymboler og ritua-
ler som brukes i Frimurerordenen.
I september 1992 ble Sokneprest
Øystein I. Larsen utnevnt til biskop
i Sør-Hålogaland. I tillegg til Larsen
var domprost i Bo, Lyder Verne klar
favoritt av fem kandidater til å bli biskop.
Ved avstemning skal Verne ha fått est
stemmer, men ingen av biskopene gikk
inn for Verne som førstekandidat, noe
som etter sigene skulle ha utgangspunkt
i at Lyder Verne var frimurer. I forkant
av denne utnevnelsen startet en ny runde
med skriverier om hvorfor prester må
holde seg unna frimureriet. De samme
argumentene kommer igjen opp.
I januar 1993 ble det sendt et program i NRK i
serien Antennetimen hvor temaet var Frimurerordenen.
Programlederne i det aktuelle programmet var Erling
Borgen og Ole Kristen Harborg. I programmet deltok et
bredt spekter av ”frimurer-kritikere”;
- Dag Sverre Mogstad, teolog fra Menighetsfa-
kultetet
- evangelist Viggo Wilhelmsen,
- forfatteren Kim Småge og
- stortingsrepresentant for SV, eo Koritzinsky.
- På link fra London deltok også den engelske
forfatteren Martin Short.
Til å forsvare frimureriet stilte
- Ordenens Stormester Ola Knutrud og
- Ordenens høyeste Prelat Leif Ottersen.
I tillegg stilte biskop Fredrik Grønningsæter som representant for Den norske Kirke og frem-
sto som mer nøytral part i programmet. Den brokete sammensetningen av deltagere i panelet lovte en
fargerik debatt. Programmet er etter min mening symptomatisk med diskusjonene som dukker opp
med jevne mellomrom og ulike påstander og meninger blandes sammen i en litt uoversiktlig røre. Jeg
vil derfor gjengi litt av innholdet her.
Både Mogstad og Wilhelmsen har samme «agenda», de er sterkt kritiske til at prester engasje-
rer seg i frimureriet. Viggo Wilhelmsen tror det er alternative gudebilder som erstatter veien til Gud i
Frimurerordenen og ser det derfor som sin plikt å hindre menn, men spesielt prester i å melde seg inn.
Han henviser til Albert Pikes «Morals and Dogma» og hevder at det er skrevet: ”Det nnes et univer-
selt frimureri hvor Bibelen er kun ett av tre lys, og dog det minste.” videre hevder han ”at frimureriet er
26
en egen religion og at det ikke har noe med kristendommen å gjøre.
Mogstad hevder som i tidligere avisdebatter at prestenes oppgaver i Frimurerordenen
strider i mot deres ordinasjonsløe. Han viser også til et avgudsbilde på OSMs halsprydelse. Han
er også kritisk til biskopene i den norske kirke som ikke tar sitt tilsyn av prestene alvorlig nok. Jeg
kommer tilbake med mer om Mogstad senere.
Biskop Grønningsæter blir så spurt hva han mener om saken; han svarer at det i frimureriet
er snakk om lange historiske linjer med gamle ritualer, og at det er avgjørende hva Frimurerne selv
legger i ritualene. Det blir feil å sitte utenfor å dømme kun ut fra noen gamle dokumenter. Han be-
kreer at han har tillitt til at ingen av prestene som er med i Ordenen holder på med avgudsdyrkel-
se. Med dette viser biskopen at han respekterer prestene som er medlemmer, selv om han samtidig
presiserer han at han ikke vil anbefale noen prester å la seg ta opp i Frimurerordenen. Han har selv
engang blitt invitert inn, men avsto da han personlig ikke så det riktig for han å gå inn i en lukket
Orden.
Programmet mangler heller ikke dramatisering. Vi får se en ed avlagt i noe som skal forestille opp-
tak til en av gradene i Ordenen. Dette foregår i et mørkt rom, kun opplyst av akkende stearinlys i
store kandelabere. Det fortelles at det er ca 17 000 medlemmer i Den Norske Frimurerorden og at
over 100 av disse er prester i statskirken.
Programlederne spør så retorisk; “Hva er hensikten?” “Er dette en organisasjon med stor innytelse
og makt, eller er det en uskyldig gutteklubb?” Det er tydelig laget opp til en stemning av mystikk,
sensasjon og dramatikk. Videre i programmet skal vi se at deltagerne intervjues på en litt «revolver-
journalistisk» måte, det hoppes fram og tilbake i tema, litt dødssymbolikk, litt teologisk vranglære
og litt kameraderi og korrupsjon.
”Frimurerne har jo ikke et dårlig utgangspunkt hvis de vil foreta et kupp?” Sies det litt åsete av Ole
Kristen Harborg. Dette vil ikke Erling Borgen ha noen formening om, og begynner å liste opp ere
samfunnstopper fra både kirken, advokatstanden, forsvaret, Stortinget, næringslivet og politiet som
er medlemmer. Det gjøres et nummer ut av at det er mange direktører og andre med høye titler.
Politikeren eo Koritzinsky har på sin side andre betenkeligheter, enn de rent teologiske. Han
mener det er veldig betenkelig med en eksklusiv, lukket og mektig herreklubb i et moderne de-
mokrati. Han tror at mange synes frimurerbevegelsen er litt rar og merkelig, men at bevegelsen er
for alvorlig til at vi kan le av den. Den er udemokratisk, kun for menn, gagner ikke familielivet og
likestillingen, og han mener den nesten bare består av elitistiske samfunnstopper. Han vil ikke forby
Frimureriet, da det er organisasjonsfrihet i landet, men han oppfordrer alle politiske partier til å ta
dette opp internt og rydde opp i sine respektive partier.
(Foredraget avsluttes i Kontakt 2/19)
Gorm Fossum
27
Nyttårsballet 2019 ble en knallsuksess
Bodølogenes nyttårsball gikk av stabelen lørdag 26. januar. Arrangementskomiteens formann, Olav An-
dreassen, kunne ønske 150 festkledde deltakerne velkommen. Ute var det kuldegrader, men innendørs
i salongene var det en varm og forventningsfull atmosfære. Etter velkomstdrink og bli-kjent-fase, var
humøret helt på topp og forventningene høye, da herolden ropte inn til festmiddag. Parvis toget elegan-
te damer med sine ledsagere i kjole og hvitt, inn i bodølogenes stilfulle og vakre spisesal.
Der ble det servert skalldyrssalaten til forrett, lammestek med øtepoteter til hovedrett og hjemmelaget
karamellpuddingen til dessert. Maten smakte vidunderlig godt og dette ble spisset ytterligere av utval-
get av viner.
Under middagen var det underholdning. Operasangerinnen Karoline Åseng sang så vakkert at
man ble helt betatt. Flørtende danset hun seg langs med bordene, mens hun framførte utdrag av e-
re kjære og kjente verk av blant annet Mozart og Lehar. Hun ble godt assistert av en like lekende Gro
Bergrabb på piano. Senere under middagen bidro Svenn Holdahl til den gode stemningen med alvor og
skjemt, i sin tale for damene.
Etter middagen måtte den planlagte polonesen dessverre utgå, men det la ingen demper på
utfoldelsen på dansegulvet. Her var gleden og innsatsen stor, til tonene fra smektende dansemusikk,
framført av Janos Cseke.
For en kveld, og for et ball! Om to år er det heldigvis dags igjen!
Feststemte deltakere på Nyttårsballet 2019 i Bodølogenes rommelige spisesal.
28
30
Fiducia i ny form
Fiducia Bodø inviterte til formiddagstre, lørdag 23. februar kl. 13. På programmet sto
foredraget Bodø - «Ny By» ved kommunens prosjektsjef Irene Skiri. I tillegg underholdt Øystein
Felberg fra Nord-Norsk Symfoniorkester med nydelig trompetspill.
Fiducia er en organisasjonsenhet i Frimurerlogen beregnet for medlemmer over 60 år, deres
ektefeller og enker etter frimurerbrødre. Formiddagstre på en lørdag er en nyskapning i Bo.
Tidligere har møtene vært arrangert på kveldstid med middag og foredrag eller utukter til
reisemål i distriktet. Men ettersom oppslutningen om disse arrangementene var synkende, har
de ansvarlige besluttet seg for å endre konseptet. Etter som lørdagens første tre og foredrag
ble en ubetinget suksess, ser det ut for at dette blir malen i tiden framover. Nå kunne de mange
fremmøtte glede seg over et informativt foredrag og en musikalsk opplevelse. Formann i Fidu-
cia Bodø, Per Stentvedt Dahl, forsikrer at et nytt konsept med lørdagsmøter ikke medfører at
julemøtene endres. «De vil aldri, aldri ville bli endret.» Neste lunsjmøte arrangeres i mai.
Men tilbake til lørdagstreet i februar.
Irene Skiri sa i sitt foredrag at «Ny by - ny y-
plass» er et av Bodø- og Saltenregionens største
og mest spennende utviklingsprosjekt noen sinne.
Det vil ha stor betydning for vekst og utvikling i
regionen og landsdelen for mange tiår fremover.
Mens Bodø har i underkant av 53.000
innbyggere i dag, vil den romme cirka 90.000
innbyggere i 2065.
- De este byer vokser utover, mens vi fak-
tisk kan vokser innover. Det er helt unikt og gir
oss nye muligheter for å tenke ut smarte løsnin-
ger, sa Irene Skiri.
Nedleggelsen av Bodø hovedystasjon og det fak-
tum at rullebanen ved Bodø luhavn må erstattes
på grunn av slitasje, muliggjør en bygging av ny
Bodøs nye bydel og
yplass slik de fram-
stilles på nettet
Prosjektsjef
Irene Ski-
ri holdt et
engasjerende
foredrag om
Bodø «Ny by»
31
yplass i sørvestenden av Bodø halvøya.
Dette prosjektet alene er anslått til i un-
derkant av 5 milliarder kroner. Flyttingen
av Bodø luhavn vil frigjøre et areal på
størrelse med det arealet man kjenner
som «sentrum av byen» i dag – ca. 3400
dekar.
- Vi har rett og slett en unik mu-
lighet til å bygge en Ny By, og vi har en
hårete visjon for fremtidens Bodø som
«Verdens smarteste by», avsluttet Skiri.
Øystein Felberg spilte et stykke av Johan
Halvorsen, en svensk folketone og var «for-
spiller» på Bodøsangen.
32
Vel ett år igjen til Landssangerstevnet
for frimurerkor, Bodø pinsen 2020
Det er nå godt og vel ett år til Landssangerstevnet for frimurerkor skal holdes i Bodø.
Snart re år er gått siden forrige stevne, som var i Stavanger i 2015. Og for Bodø Frimurer-
sangforening har oppkjøringen begynt som vertskap for det man håper skal bli tidenes lands-
sangerstevne. Prosjektleder for Bodø-sangernes planlegging er Arne Hjermind, som også nylig
har gått på en ny periode som formann i koret. - Med andre ord mye enklere for prosjektlede-
ren å holde formannen orientert, sier han med et smil.
Arne leder en gruppe av meget kompetente pro-
sjektmedarbeidere. - Vi er rimelig trygge på at vi har alt
under kontroll så langt, sier han.
Og det kan trenges, ettersom det allerede tegner til å bli et
stort arrangement. Pr. i dag er det 13 kor som har meldt
seg på, og ere ventes. - Til sammen kan vi nok regne med
rundt 800 deltakere, d.v.s. sangere og ledsagere, hvilket er
omtrent det samme som i Stavanger for fem år siden. Slik
det tegner nå, kan det bli enda noen ere i Bodø til neste
år.
- Det aller meste er allerede klart og på plass til
Landssangerstevnet om litt over ett år. Velkommen til kor
og sangere, sier Arne Hjermind, Bodø-korets formann og
leder for arrangementskomiteen.
Disse korene har pr. dags dato meldt at de vil delta:
- Hamar Frimurerkor,
- Frimurerkoret Crescendo, Lillehammer,
- Frimurernes Sangforening, Oslo,
- St.Svithun Sangforening, Stavanger,
- Frimurernes Sangforening, Bergen,
- Bodø Frimurer Sangforening,
- Chorus Arcturus, Narvik,
- Frimurernes Sangforening, Svolvær,
- Frimurernes Sangforening i Trondhjem,
- Frimurernes Sangforening i Molde,
- Frimurernes Sangforening i Kristiansund,
- Frimurernes Sangforening i Ålesund
- Mo Frimurerkor.
Det er fortsatt også mulighet for ere kor til å melde seg på.
Sangere uten kor er også velkommen
Noen logesteder klarer ikke å stille kor som kan delta i Bo. - Men det nnes likevel
mange enkelte sangere rundt om som ønsker å være med, og for disse tilbyr vi også å delta, sier
Arne Hjermind. - Man kan da melde seg på enkeltvis, og vil da få tilsendt notemateriell og/eller
elektroniske stemmeler slik at de kan øve på egen hånd til de fellesnummer de ønsker å være
med på å synge, - og de kan da stille opp i felleskoret. Landssangerstevnet bør jo selvsagt kunne
ta imot ikke bare kor, men alle frimurersangere som vil delta.
Som seg hør og bør for et korstevne av dette format, vil en egen stevnemedalje bli utgitt,
Arne Hjermind
33
og vi regner med at sangerbrødrene vil sørge for å sikre seg denne.
For korene var det satt en foreløpig påmeldingsfrist til 1. februar i år. Denne er utløpt nå, men
vi er eksible og vil gjøre hva vi kan for å få plass til alle som ønsker å delta, og vi holder selv-
sagt muligheten åpen så lenge vi kan frem mot stevnet i mai 2020.
Kirkelig korverk av Trond Kverno
Arrangementet som helhet begynner å få sin
faste form. Bl.a. er det fastsatt hvilke fellesnummer
korene bes være med på.
Fredag ettermiddag 29. mai er det åpen vel-
komstkonsert i Bodø Domkirke, hvor alle sangerne og
ledsagere, samt gjester og publikum fra Bodø er vel-
kommen. Et sentralt nummer i denne konserten blir
et kirkelig korverk: «Agnus Dei Lux Mundi», av Bo-
dø-korets dirigent Trond H.F. Kverno, som er en av en
av Norges mest kjente kirkemusikere og komponister.
Verkets titel er forøvrig den samme som gjennnes
som valgsprog på Bodø Stewardloges skjold. Verket
synges her i et nyskrevet arrangement for mannskor,
og fremføres av sangerstevnets store felleskor.
Felleskoret skal også synge «En aensang
under stjernehimmelen», hvor teksten er skrevet av
Bodø Domkirkes tidligere domkantor Arne Rodvelt
Olsen til musikk av den kjente frimurerkomponisten
Friedrich August Reissiger. I tillegg til fellesnumrene
blir det også fremførelser av de enkelte korene som
deltar.
Det er sikkert av interesse for å vite hvor lenge
hvert enkelt kor får synge under de to konsertene. En
detaljert plan for dette vil bli satt opp så snart man
har den endelige oversikt over hvilke kor som deltar.
Muligens vil også noen av korene opptre felles. Dette
er derfor noe vi vil komme tilbake til.
På lørdag blir det stor oentlig konsert i konserthuset Stormen. Også her blir det
fremførelser av felleskoret, og man har her valgt to av mannskorsangens virkelige «glansnum-
mer», nemlig «Norges Fjelde» av Halfdan Kjerulf og tekst av Henrik Wergeland, samt «Barn-
domsminne frå Nordland» med tekst av Elias Blix og musikk av Adolf omsen i Bjørn Andor
Drages arrangement. Og i tillegg selvsagt også en rekke fremførelser av de deltakende kor. En
stor konsertbegivenhet i Stormen, med andre ord.
Omfattende stevneprogram
Et frimurerisk landssangerstevne inneholder selvsagt også mye mer enn konserter. Det
er fem år siden sist vi møttes til stevne, og litt av poenget med det hele er også å fornye gamle
bekjentskaper og stie nye. Fredag kveld, som er åpningsdagen, inviteres det til «Bli kjent» på
Radisson Blu hotell.
På lørdag formiddag er det lunsj i Frimurerlogen for alle sangere, samt ledsagere og
andre påmeldte. Her blir det mulighet for omvisning. For de som ønsker å se seg om i Bo
kan man melde seg på til en av de planlagte fellesutuktene etter tre alternativer. En av turene
går med buss gjennom vakker natur til Kjerringøy og omvisning på det gamle handelsstedet. I
denne turen er innlagt en lunsj. Alternativt kan man delta på omvisning i det otte Norsk Lu-
Et helt nytt korverk er komponert til
Landssangerstevnet, og får sin urfrem-
førelse som fellesnummer i åpnings-
konserten i Bodø Domkirke på fredag.
Det bærer titelen «Christos Kyrios», og
er skrevet av Trond H.F. Kverno. Han
er Bodø-korets faste dirigent og er en
av landets fremste kirkemusikere og
komponister.
34
fartsmuseum, som ligger i selve Bodø by. Og for de som kjenner seg litt spenstige og eventyr-
lystne legges det også opp en frisk tur med rib-båt til Saltstraumen, noe som i seg selv er en
stor opplevelse. Sistnevnte selvsagt med værforbehold.
Avsluttende festmiddag
Lørdag kveld, som for øvrig er pinseaen, inviteres så til den avsluttende festmiddag i Ra-
disson Blu hotell, som ligger like ved Stormen konserthus, og hvor mange av de tilreisende
deltakerne også vil være innkvartert.
Fra Landssangerstevnet i 2015. Bodø Frimurer Sangforening synger i
Stavanger konserthus. Dirigent er Trond Kverno.
35
Besøks- og omsorgsgruppen i
Bodø Frimurerloger
Besøks- og omsorgsgruppen har en viktig oppgave i Logen. Den omfatter blant annet:
- Besøk av brødre som ligger på sykehus / sykehjem.
- Hjemmebesøk
- Bistand i forbindelse med begravelse av brødre og minnestund hvis de etterlatte øn-
sker det. Dette omfatter også blomsterkrans til kisten.
- Besøke enken i etterkant om dette er ønskelig.
- Oppmerksomhet til brødre ved åremålsdager.
- Besøke en broder hvis han må ha tilsyn mens kona er i Maria-logen, eller har annet
nødvendig ærend.
- En hentetjeneste i forbindelse med møter er under etablering.
For at besøks- og omsorgsgruppen skal fungere optimalt, er vi helt avhengig at brødre som
kjenner til at noen trenger bistand eller besøk, melder dette inn til oss.
Besøks- og omsorgsgruppen består av:
Ivar Chr. Iversen, leder 915 22 424
Svein M. Olsen 918 70 075
Terje Hansen 908 62 320
Tor Nilssen 411 20 414
Frank-Håvard Storvik 465 48 000
Børre Grindstein 951 01 946
Hermod Stordal 901 74 139
Terje Nordland 948 61 995
Sigmund Kristiansen 915 63 725
Kjell Linberg 472 83 598
Olav Hogstad, Ørnes 413 28 080
Bjørn Viggo Berg, Valnesord 909 19 010
Det kan også gis beskjed til Logens sekretariat på telefon 755 2 13 13.
Hvis du ønsker å bistå oss med de oppgaver vi har, ta kontakt!
Ivar Chr. Iversen
Leder av Besøks- og omsorgsgruppen
36
Ser vi hverandre?
av Stein Morten Olsen
I Lover for Den Norske Frimurerorden står det i
2. kapitel § 25: «…Enhver broder skal således møte den
annen med vennskap, aktelse og broderlig fortrolighet,
og til Ordenens beste, trivsel og fremgang, rekke ham en
hjelpende hånd.»
Er vi inke nok til å se,- virkelig se, våre brødre
som eventuelt benner seg utenfor vår egen lekegrind/
komfortsone? I losjen er det mange betraktninger og taler
omkring dette emnet.
Jeg føler at temaet fortsatt er like brennaktuelt.
Det er et faktum at det rett å slett blir borte en del brødre på reisen. De kommer rett å slett ikke
på møtene. - Hvorfor? Hva kan årsaken være? Men, hvis vi ikke gjør noe selv, kan vi forvente at
andre brødre er inkere på dette området? Hva gjør en, når tema gjentas, men svært lite skjer?
Jeg føler at særlig vi eldre brødre kanskje, forsømmer en vesentlig moment i vårt loge
arbeid. Nemlig det å se, og det å signalisere at Du ser, andre brødre. Det være seg ung som
gammel. I og med at logen har endret seg, - fra å være et samlings punkt for konservative le-
dende forretningsmenn, håndverksmestere og andre samfunnstopper, - til å favne hele yrkes-
registeret, - og dermed mange vi ikke kjenner fra før, så er dette budskapet veldig viktig.
Jeg har to forslag:
1. Det ville vært en fordel, at en i den elektroniske innbydelsen til møtene, blant annet
opplyste om tema i talene, hvilke «emner» møtet tar opp. Slik at man blir oppmerksom
på hva en eventuelt går glipp av.
2. Så oppfordrer jeg ALLE, til å komme seg ut av sin komfortsone, å benytte seg av mu
ligheten til å senke skuldrene, og snakke med alle brødre når mulighetene byr seg. Vi
eldste får ta ansvar, - gå foran og vise vei. - Husk det er viktig, å bli sett, å se, - for alle.
Stein.
37
Maleriet
I den gamle salongen henger et stort maleri på nordveggen til høyre for maleriet av
Knutsen. Mannen på bildet er overlege Friis, OM i St. Johanneslogen Midnatsol fra 1936 til
1953. Teksten nedenfor er hentet fra Midnatsols bok «…i fuldt brodersind».
Red.
Nils H. E. Friis
Overlege Nils Henrik Elstrand Friis etterfulgte sorenskriver Lars Aas som Ordførende
Mester i Midnatsol. Det var i 1936. Prestesønnen Friis ble født på Eidsvold prestegård i 1880.
Som ganske ung mann kom han til Bodø som assistentlege ved Nordland Fylkessykehus. Sene-
re ble han overlege, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen.
Tross sitt tilknappede vesen og sin barske , nesten uvennlige måte å være på, var Friis en
meget snill og følsom mann. Hans tilsynelatende mutte måte å være på var en følge av et yrke
som satte de største krav til arbeidsevne og eektivitet. I tillegg til sin rent medisinske gjerning,
tte han stå for hele sykehusets administrasjon i stort og smått.
Friis var en stor personlighet. Hans taler var preget av en tindrende klar uttrykksmåte,
og de sluttet oe med et poeng som satt! Perioden som OM var en vanskelig tid. Det var så
liten tilgang på søkende at det nesten var hurrarop når det kom en anmeldelse. Friis var OM i
1940, og etter den tyske invasjonen stoppet all frimurerisk aktivitet i Norge. Han sørget for å få
brent logens papirer og alle ritualer, slik at de ikke skulle falle i tyskernes hender.
Friis fortsatte som OM etter krigen. For sin faste og lojale holdning i en for frimureri-
et meget vanskelig tid, ble han tildelt Den Norske Frimurerordens Hederstegn. Overlege Friis
fratrådte sitt embete som OM i Midnatsol 31. januar 1953. Han var ridder av St. Olavs Orden
og døde i 1968.
38
In Memorian
Willy Jann Johnsen d. 12. august 2018
Bjørn Samdahl d. 27. oktober 2018
Kristian Tvenning d. 17. desember 2018
Per Svein Aanesen d. 2. januar 2019
Arve Joar Hilde d. 4. januar 2019
Hans Johan Haugen d. 5. januar 2019
Vi lyser fred over våre avdøde brødre.
39
Redaktør og medarbeidere i Kontakt takker alle våre lesere i Bodø Frimurerloger
for interesse og bidrag til innhold. Vi takker også våre trofaste annonsører for et
helt nødvendig bidrag til utgivelsen av Kontakt.
Neste nummer kommer ultimo august 2019.
Per Arvid Tellemann (red.), Kjell Krey Dagsloth, Frank-Håvard Storvik, Atle An-
dreassen, Trond Kristiansen og omas Jento.