![]()
Litt om Heraldikk
Første del av artikkelen er hentet fra Kontakt 3/1973 og er sannsynligvis skrevet av redak-
tøren, Ragnar Ågnes. Den er revidert, og avsnittet med frimurerskjold er gjort av Bodølogenes
nåværende heraldiker Per Arne Trondsen. (Red.)
Det er utvilsom riktig å påstå at heraldikk som fag er svært lite kjent.
Selve ordet smaker av middelalder og historie, og det der da også utledet av den
middelalderske tittel HEROLD. Herolden var en slags budbringer og utroper for
fyrster. Hans embete var knyttet til hoet. Under ham lå ansvaret for visse statlige
seremonier samt arrangement av ridderturneringer. Under disse turneringene
var deltakerne iført rustning, hjelm med visir og skjold. Under spesielle merker,
tegn og bannere ville det ha vært umulig å kjenne dem fra hverandre, og skikken
med å dekorere rustning (hjelm) og skjold med farger, symboler og merker av
personlig art var kjent lenge før heraldikken oppsto som fag. Det var nødvendig
for herolden å kjenne disse symboler og tegn, og han kk etterhånden ansvaret
for å holde rede på og føre kontroll med at dette og særlig innen sitt land/distrikt.
Det var på 1100-tallet mellom første og andre korstog at europeiske fyr-
ster, høyadel og riddere begynte å få system i tingene gjennom deres herolder, og
på forbausende kort tid ble det skapt bestemte lover og regler for utforming og
bruk av våpenmerker agg og bannere.
Heraldikken er altså en ca. 1000 år gammel vitenskap som hadde sin
blomstringstid under korstogene. Dens rent praktiske nødvendighet ebbet imidlertid ut for om-
kring 400 år siden da ridder- og turneringsvesenet opphørte.
Den frimureriske skjoldsymbolikk har vært levende helt fra ordenens tidligste periode og
er fremdeles gjenstand for utvikling. I vår orden er heraldikken underlagt ”Ritual og utstyrsdirek-
toriet”, som ledes av Ordførende Ordenens Tilsynsmester, som p.t. heter Dag Morfeldt. ”Heraldi-
ker-avdelingen” ledes av Arne Hilmar Andresen, som har tittelen Storintroduktør. Under seg har
han Overheraldiker, Første Heraldiker og Heraldiker. Alle Provincial-logene og stewardslogene av
1.orden skal ha heraldikere. I Bodø Stewardsloge er Per Arne Trondsen heraldiker.
I Norge, utenfor kongehuset, kom det ere våpen i bruk på 1200-tallet. Det eldste bevarte
eksempel er fra 1286. De eldste «våpen» var selvtatte, men fra 1400-tallet begynte kongene å tildele
fortjente undersåtter «våpen» ved såkalte våpenbrev. Skikken med våpenmerker oppsto i kriger-
klassen. Derfor var merker og dekorasjoner fra først av inspirert av krigeryrket. Det kunne være
felttegn, vedkommende tids alminnelige våpen brukte våpen, beslag, nagler og forsterkninger av
funksjonell art, og det kunne være rent personlige kjennetegn for eksempel dyr og fabeldyr som
symboliserte krigerske eller ridderlige idealer.
I god heraldikk er gurer og dyr stiliserte, noe som setter krav til kunstneren. Et annet krav
er enkelhet, og enkelhet er nettopp det som kjennetegner «våpen», vår tids heraldikk. Enkelte av
de gamle våpenskjoldene kan fortone seg temmelig innviklet og være utstyrt med en hel mengde
oppdelinger med gurer av forskjellig art, våpen, roser, mennesker, m.m.. Dette kan ha en historisk
bakgrunn som henspiller på vedkommende persons liv og virke.
Heraldikk er ingen sjeldenhet i dag. Den omgir oss på alle kanter hvis vi
bare ser oss omkring. Hver norsk by har sitt byvåpen. En rekke foreninger, insti-
tusjoner, klubber, ordener og håndverkerlaug har sine heraldiske våpen, og man-
ge familier holder fremdeles sine familievåpen i hevd. De forskjellige «ex libris»
er også en form for våpen – et merke som er eget for vedkommende person og
gjerne uttrykker eierens interesse, yrke, hobbies, idealer og egenskaper, som han
setter høyt.
I heraldikken benyttes to farger som kalles «metaller». Det er gult (gull) og
Herold
Bodø kommune
13