Return to flip book view

Skolebibliotekplan for Haugesund2021 - 2025

Fra skolebiblioteket på Haraldsvang ungdomsskole. Alle foto: Mustafa Gürlek

3Læring i alle fag krever god språkforståelse og et rikt ordforråd. Gode språkferdigheter er nøkkelen til integreringog deltakelse i samfunnet, samtidig er det en inngangsbillett til videre utdanning og arbeidslivet. Gode skole-bibliotek gir tilgang til spennende og aktuell skjønn- og faglitteratur, samt gode digitale ressurser, noe som igjenskaper gode og kritiske lesere.Det er store forskjeller når det gjelder hvilken tilgang barn har til både litteratur og ulike digitale nettressurser somlydbøker og e-bøker, spill m.m. hjemme. Et godt skolebibliotek kan derfor bidra til sosial utjevning, nettopp fordi atalle barn som går på skolen får tilgang dette.I Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 – Rom for demokrati og dannelse har regjeringen nye samarbeidsformermellom skolebibliotek og folkebibliotek, som satsningsområde:«Økt samarbeid gir grunnlag for bedre ressursutnyttelse på tvers av institusjoner. Samarbeid mellom institusjonerom drift, tjenester eller prosjekter medfører som regel at ressurser frigjøres til andre behov. Ofte vil det innebæreikke bare kompetansedeling, men også kunnskapsdeling og læring, både bevisst og ubevisst.» (s. 27).Gjennom et samarbeid mellom skolen og folkebiblioteket ønsker vi å løfte skolebibliotekene i Haugesund.Skolebibliotekplanen viser roller og ansvar for de forskjellige aktørene, og er således et viktig verktøy i dette arbeidet.Med hilsenGyda Auestad Simon NesseKommunaldirektør Oppvekst Kommunaldirektør Kultur Idrett FrivillighetForord

4InnledningDet er et mål at alle elever i Haugesundskolen skal ha et likeverdigskolebibliotektilbud. Skolebibliotekene har i senere år blitt nedprioritertpå grunn av innsparinger i skolesektoren, men nå har politikerne vedtatten ny satsning på skolebibliotek. Det er gitt økonomisk støtte til en nyskolebibliotekkoordinator og innkjøp av nye utlånsmaskiner tilskolebibliotekene. Det åpnes opp for et tett og nært samarbeid mellomFolkebibliotek og skolebibliotek. Skolebibliotekarer og pedagoger skalbruke skolebiblioteket aktivt i undervisningen for å oppnå målene i LK20.Planen må også ses i sammenheng med Strategiplan for HaugesundSats for fremtiden 2019-2023, og kommunens leseplan. I leseplan forHaugesundskolen retter mange av tiltakene seg mot et velfungerendeskolebibliotek der lesestimulering står i fokus.Denne planen skal være et førende dokument for hvordan dette kanoppnås.Skolebibliotekkoordinator stillingen vil kunne ivareta mange av deoppgavene som skal til for løfte kvaliteten på skolebibliotekene og tilå kunne gi hver enkelt skolebibliotekar økt kompetanse.For fremtidens elever er det viktig å kunne kommunisere, samhandleog delta gjennom lese-, skrive-, muntlig kompetanse og demokratiskkompetanse, og å kunne utforske og skape gjennom kreativitet, innova-sjon, kritisk tenkning og problemløsning. Et velfungerende skolebibliotekvil være en viktig bidragsyter inn i skolens arbeid med å gi dennekompetansen.Det er laget en standard i denne planen. Målet er at alle skoler skalstrekke seg mot denne standarden slik at alle elevene i kommunen fåret likeverdig tilbud. Ut fra denne standarden vil skolene ha et verktøyå jobbe etter for å oppnå dette målet.

5Hvorfor skolebibliotek?Skolebiblioteket skal være enressurs for elever og lærere somskal støtte opp om elementerhentet fra «Sats for fremtiden,strategiplan for Haugesund-skolen 2019 - 2023»:Hovedmålsettingen i strategiplanfor Haugesundsskolen er:Elevene i fremtidens skole skalkunne bruke kompetansen sin iulike og også nye sammenhenger.Det handler om å kunne løse opp-gaver og møte utfordringer sominkluderer både kognitive, praktiske,sosiale og emosjonelle sider vedelevenes læring. Haugesundskolenvil gjennom motiverende, variertog praktisk undervisning utvikleelevenes læringsglede og skaper-glede. Det pedagogiske innholdetskal foredles gjennom gode profe-sjonelle læringsfelleskap.Livsmestring:Et godt skolebibliotek vil bidra til åstyrke elevers språk- og lesekom-petanse. Slik kan vi motvirke uten-forskap og bidra til at elever fullførervideregående skole og kan skapeseg gode liv. God lesekompetanseog leseglede vil fremme mulighetentil å tilegne seg nye kompetansegjennom hele livet – livslang læring.Identitet:Lesing er identitetsbyggende.En leser utvikler ordforrådet ogspråket sitt. En leser utvikler segsom menneske når en trer inn ifortellingens verden, lærer seg åstille spørsmål, ser ting fra ulikeperspektiv, undrer seg, utviklerempati og får kjenne på ulikefølelser og situasjoner. En leser vilknytte litteraturen til sin virkelighetog etablere mening, løse problemerog tenke over situasjoner i eget liv.(Henning, s. 21).Inkludering:Skolebiblioteket er en læringsarena,en sosial arena og en møteplasssom bidrar til å utjevne sosiale for-skjeller. Skolebiblioteket kan væreet sted å være, og et sted hvorskolen og fritidsinteresser kankrysse hverandre.Lærende fellesskap:Skolebiblioteket er en arena hvor vijobber på tvers av klasser og trinn.Skolebiblioteket støtter elevenslæring, både faglig og sosialt oginviterer til medvirkning i et lærendefellesskap. Både fysiske og digitalekilder er en integrert del av kilde-tilfanget, og vil støtte opp om eleversutvikling av kildevurdering og digitalkompetanse. Skolebiblioteket er enarena som åpner opp for erfarings-deling og refleksjon i fellesskap.Læringsglede:Skolebiblioteket er en arena hvoralle elever vil kunne motiveres ogutfordres til å utvikle potensialet sitt.I skolebiblioteket finnes forskjelligtype litteratur, i forskjellige format,med ulikt nivå. Hvert barn vil få hjelptil å finne det de vil lese på skolenog på fritiden. Rett bok til rett barner viktig! Leselyst motiverer til merlesing, som gir mengdetrening.Demokrati:På skolebiblioteket får elevene hjelptil å finne, bruke og vurdere infor-masjon fra ulike kilder. Eleven fårstøtte i å utvikle sin informasjons-kompetanse og bli en kritisk leser.De får støtte til å se sammenhengeri demokratiske prosesser, ytrings-frihet, menneskerettigheter m.m.Slik forberedes elevene til å bliaktive deltakere i et demokratisksamfunn.Bærekraft:Biblioteket er tuftet på delingskulturmed gratis tilgang til kunnskap oglitteratur for alle. Skolebibliotekbidrar til å redusere betydningen avelevers sosioøkonomiske status.Jf. Bærekrafts mål nr. 1 og 4.Utforsking:Et skolebibliotek som er integrert iundervisningen og i skolehverdagener en læringsarena som bidrar tilå pirre elevens nysgjerrighet,engasjement og utforskertrang.Lesing fremmer elevers kreativitetog stimulerer fantasien.Skaperglede:Et skolebibliotek som er godtbemannet og utstyrt kan væreen teknologisk arena som bidrartil innsikt, økt informasjons-kompetanse, digital dømmekraftog engasjement. Utfolding avskaperglede kan stimuleres medskaperverksted og annet utstyrsom kan brukes i læringsarbeidet.Mestring og motivasjon:Skolebiblioteket er en differensiertlæringsarena. Her finnes mangfoldiglitteratur og en vil kunne imøte-komme elevers ulike behov ogforutsetninger. Tilpasset litteraturvil gi elevene gode leseopplevelserog mestringsfølelse, som igjen vilgi motivasjon til å lese og lære mer.Dybdelæring:Skolebiblioteket er en arena forlæring, tverrfaglighet og utforsking.Eleven får tilgang til ulike kilder ogveiledning i å vurdere og brukedisse. Slik legger vi grunnlag foren dypere forståelse og innsikt.

6Standard for skolebibliotekSkolebiblioteket sompedagogisk ressurs Skoleledelsen er godt kjent medlov og forskrift om skolebibliotekog ser verdien av et godt skole-bibliotek Skolebiblioteket skal fungeresom et læringssenter og væreen integrert og varig del avskolens pedagogiske virksomhet Skolebiblioteket er tydeliggjort iskolens planer Skolen har gode rutiner forsamarbeid mellom skole-bibliotekar og lærere Skolebiblioteket fungerer somen trygg sosial møteplass foreleveneSkolebibliotekets rollefor elevenes læring Skolebiblioteket spiller en viktigrolle i arbeidet med å utvikleelevenes språk- og lesekompe-tanse Skolebiblioteket har en sentralrolle når det gjelder elevenesopplæring i informasjonskunn-skap, kritisk tenkning og kilde-bruk Skolebiblioteket er en arena forlitteraturformidling med et variertutvalg av oppdatert skjønn- ogfaglitteratur som stimulerer tillesing Skolebiblioteket er tilrettelagtsom en læringsarena der innova-sjon og teknologiske aktiviteterkan foregåSkolebiblioteketsrammer Skolebiblioteket har et godtutvalg av litteratur på ulike språktilpasset elevgruppen Skolebiblioteket bør være åpentog tilgjengelig for elevene heleskoletiden Skolebibliotekaren bør habibliotekfaglig og pedagogiskutdanning Skolebiblioteket er et innbydenderom og har en sentral plasseringpå skolen Rektor setter av et årlig bok-budsjett for skolebiblioteketFra skolebiblioteket på Haraldsvang ungdomsskole

7

8Rektors ansvar Sørger for bemanning, åpningstider ogressurser som gjør at skolebibliotekaren aktivtkan bidra til elevenes språk- og kunnskaps-utvikling, i samarbeid med lærerne Sikrer at skolebibliotekaren har relevantkompetanse for oppdraget, og får mulighet tilå delta i kompetanseutvikling (f.eks. kurs,samlinger og nettverk) Ser til at skolebibliotekaren deltar i skolensfellesmøter slik at hun/han holder seg opp-datert på blant annet skolens arbeid med detlokale læreplanarbeidet Legger til rette for samarbeid mellom skole-bibliotekar og lærere Sikrer at skolebiblioteket fungerer som enlæringsarena,hvor digitale- og analoge lære-midler har plass Legger til rette for elevmedvirkning til driftog innhold Legger til rette for et godt samarbeid mellomskolebibliotekar og kommunens koordinator Fremmer bruk av folkebibliotekSkolebibliotekarens ansvar Utvikler og følger opp skolebiblioteketisamarbeid med rektor, lærere og eleveri samsvar med skolens målsetninger Utvikler sin kompetanse innenfor språk- ogleseutvikling Utvikler sin kompetanse i medie- oginformasjonskunnskap Har god kjennskap til LK20 Deltar på kurs, samlinger og nettverk Bidrar i undervisning med kildekritikk oginformasjonssøk. Veileder elever, lærereog andre aktuelle medarbeidere Er en samarbeidspartner for lærerne i tverr-faglige tema og prosjektarbeid Samarbeider med lærerne om lesestimulerendetiltak Samarbeider med lærerne om å finne rett boktil rett elev Holder seg oppdatert på ny barne- ogungdomslitteratur og egnet faglitteratur Samarbeider med skolebibliotekkoordinatorom innkjøp, samlingsutvikling og kassering Organiserer elevmedvirkning i drift av biblioteket Holder seg oppdatert på biblioteksystemet

9Lærerens ansvar Bruker skolebiblioteket aktivt i det pedagogiskearbeidet Samarbeider med skolebibliotekar om brukenav skolebiblioteket i tråd med skolens planer Samarbeider med skolebibliotekar om- lesestimulerende tiltak- finne rett bok til rett elev- opplæringen av elevene i informasjonssøkog kildekritikk Bruker skolebiblioteket som en lese-stimulerende arena, læringssenter og et”annerledes” rom for elevene Gjør seg kjent med tilbudene som finnesog utvikles ved FolkebiblioteketSkolebibliotekkoordinator ansvar Legger til rette for et godt samarbeid medskolebibliotekarene Støtte med opprydding/kassering og samlings-utvikling Veilede skolen i utforming av skolebibliotek-rommet Opprette og administrere fagforum forskolebibliotekarene Tilrettelegge for og bidra med kompetanse-heving i skolebibliotekutvikling Støtte opp om lesestimuleringstiltak ogbidra med litteraturformidling til ansatteog foresatte Tilby klassebesøk og formidling på folke-biblioteket Samarbeide om DKS arrangement Organisere innkjøp og fordele KF bøkertil skolene Registrering, katalogisering og klargjøringav materiell til skolene Levere klargjort materiell med tilbud omformidling, fysisk eller digitalt Drift av teknisk utstyr til katalog og utlåns-maskin i skolebiblioteket Gi opplæring i katalogsystem Tilgjengeliggjøring og administrering avelektroniske ressurser Depot av fremmedspråklige bøker somfremmer flerspråklige elevers behov fortilpasset litteratur, også på morsmålet Rapportere på årlig statistikk for skole-bibliotekene

10ElevmedvirkningSkolebiblioteket er elevene sitt bibliotekDet er ønskelig at skolebiblioteket er tilgjengelig forelevene i skolens åpningstid, og at elevene kan kommeinnom når de har anledning til det, selv om det ikke erbetjent. Selvbetjeningsutstyr i alle skolebibliotekenegjør dette mulig. Det signaliserer at bøker og lesing erviktig, og at skolebiblioteket er en naturlig del av skolen.Økt tilgjengelighet vil gi mer bruk, og behovet for rydd-ing vil bli større. Elevene selv kan få mulighet til å bidrasom bibliotekassistenter. Vi ønsker at elevene skalbli engasjert i skolebiblioteket sitt.Elevene er en stor ressurs i drift av skolebibliotek, oggir en merverdi til skolebiblioteket, når det legges tilrette for det. Når elever blir involvert, får ansvar, tillit ogblir hørt, øker engasjement, motivasjon og aktivitet.I tillegg er de gode rollemodeller for andre elever.Gode eksempler finner du blant annet påSkolebibliotek.noFlere studier har vist at når elever anbefaler bøker forhverandre, leser for hverandre og samtaler omlitteratur, så øker også motivasjonen og engasjementetfor lesing. (Mitchell 2018, Henning 2019)Forslag til arbeidsoppgaver for bibliotekassistenter:- Innlevering- Hylleplassering- Rydding- Lage utstillinger- Lage arrangement (Verdens bokdag, bokkafe m.m.)- Formidle litteratur til yngre elever- Lage digitale bokpresentasjonerutlånsmaskinerlyslenker/ledlysVoksne tilstedeforslagspostkassedrikkeautomatArbeidsplasserMer tidPynteGode møblerNye bøkerÅpent i friminuttSittekrokerFlerbruksromMasse bøkerSaccosekkerStørre bibliotekEngelske bøkerUlike bøkerOnlineAvslappingFlerbruksromSamarbeidTV/infoskjermMyke stolerGode sofaerheadsetsonenok sitteplasserBrettspillDette er hva elevene sier at de sier at de ønsker at skolebiblioteket deres skal være:

11Fra skolebiblioteket på Skåredalen skole

12Fra leseplan1. - 4. trinn Ha tilgjengelig et utvalg bøker/tekster av ulik vanskegrad Sette av tid til høytlesing hver dag Daglig lesing tilpasset nivåLegge til rette for leseaktiviteter og ha rikelig og lett tilgang på tilpasset og variert lesestoff Systematisk bruk av skolebibliotek og oppmuntring til bruk av folkebibliotek5. - 7. trinn mengdelesing bruke tekster tilpasset elevens nivå Ha tilgjengelig et variert og oppdatert utvalg av bøker (også lydbøker) Sette av tid til individuell lesing hver dag med aldersadekvate tekster Tilgang til oppdatert litteratur som er tilpasset deres leseferdigheter Tilgang til ulik type litteratur: skjønnlitteratur, faktabøker, småbøker, tidsskrifter, tegneserier, aviser,internett og fagbøker Lese selvvalgt litteratur jevnlig under tett oppfølging av lærer Jevnlig skape interesse for litteratur og stimulere til leseglede for eksempel gjennom leseprosjekter Bruk av bibliotek og ressurspersoner8. - 10. trinn sikre nok tilgang til ulik type litteratur både skjønnlitteratur og faglitteratur besøke/bruke skole- og folkebibliotek

13I boka «Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA» peker leseforsker Astrid Roe på atdet er en klar sammenheng mellom fritidslesing og økt leseforståelse. Hun løfter fram skolebibliotekets rollei arbeidet for å gi elevene like muligheter til god leseforståelse: «Et mål må uansett være å gi alle barn ogunge, uavhengig av sosioøkonomisk status og kjønn, like god tilgang til lesestoff og hjelp til å finne framtil tekster som engasjerer dem. Gode skolebibliotek kan bidra positivt i dette arbeidet.» (s. 131)Boka kan leses gratis på nett.Fra skolebiblioteket på Haraldsvang ungdomsskole

14Kildeliste Forskrift til Opplæringslova §21 – 1 Tilgang til skolebibliotekhttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringsloven%20skolebibliotek#KAPITTEL_10 Haugesund kommune: «Leseplan, 1. – 10. trinn, Haugesundskolenhttps://www.haugesund.kommune.no/images/hkskole/Filer/leseplan/Leseplan_Haugesundskolen_1_-_10_trinn.pdfHaugesund kommune: «Strategiplan for Haugesundskolen 2019 – 2023»https://www.haugesund.kommune.no/images/hkskole/Filer/Strategiplan_for_Haugesundskolen_2019_-_2023.pdf Henning, Åsmund (2019) Leselyst i klasserommet – om trusler og redningsaksjoner, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Hjellup, Line red. (2018) Skolebiblioteket, læring og leseglede i grunnskolen Oslo: Cappelen Damm Jensen og Frønes red. (2020) Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA Oslo:Universitetsforlaget https://www.idunn.no/like_muligheter_til_god_leseforstaaelse Nasjonalbiblioteket: Rom for demokrati og dannelse. Nasjonal bibliotekstrategi 2020 - 2023https://www.regjeringen.no/contentassets/18da5840678046c1ba74fe565f72be3d/nasjonal-biblioteksstrategi-endelig-uu.pdf Oslo kommune: Kvalitetsutviklingsplan for skolebibliotekene i Oslohttps://aktuelt.osloskolen.no/siteassets/nyheter/skolebibliotek_kvalitetsplan2020.pdf Oslo kommune: Skolebibliotekstandard for Osloskolenhttps://aktuelt.osloskolen.no/siteassets/nyheter/skolebibliotekstandard_ude_2020.pdf Opplæringslova §9-2https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringsloven%20skolebibliotek#KAPITTEL_10 Skolebibliotek.no – «Skolebibliotekassistenter»https://www.skolebibliotek.no/drift-av-skolebiblioteket/skolebibliotekassistenter/?fbclid=IwAR1uSeU1mKCeFDqp6LvPudv2SFgztDzC2xgQP6ddzksXXNT2dJfk8FXA7B8 Ørjasæter og Skaret red. (2019) Litteraturformidlingens areanar og praksiser Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Wallace design Ill: Brian S. Wallace Foto: Mustafa Gürlek Trykk: HBO Nova Print AS