Return to flip book view

HAUGESUNDFOLKEBIBLIOTEKBÆREKRAFTSTRATEGI 2024-2026

Introduksjon til virksomheten01Tre dimensjoner05Kartlegging06Vesentlighetsanalyse09Prioritering13Implementering14Revidering16Kilder17Innhold

Bibliotekloven er det førende dokument når det gjelder utvikling av folkebibliotekene.Samfunnsoppdraget dette pålegger oss gir et mandat som driver all utvikling påHaugesund folkebibliotek. Folkebiblioteket er en av de største eksponentene fordemokrati og samfunnsforståelse vi har; her skal alle ha muligheten til å la seg opplyse,delta i den offentlige debatt og medvirke i avgjørelser om vår felles fremtid.Mål og visjonVår visjon er å romme mellomrommet. Der det er langt mellom folk, mellom idéer,mellom fakta og fiksjon, skal vi fylle mellomrommet og bygge bro. Vi åpner og utviderrommet for ytringer, meningsutvekslinger, kunst og kultur. Folkebiblioteket har sommål å være en kunnskapsinstitusjon og betjene et bredt spekter av målgrupper,inkludert barn, ungdom, voksne, eldre og ulike sosiale og kulturelle grupper. For åskape et levende og engasjert samfunn rundt biblioteket, tilbyr vi ulike tjenester ogarrangementer som forfatterbesøk, lesesirkler, foredrag, workshops, konserter ogandre kulturelle arrangementer.Forretningsmodell - verdiskaping og verdilevering Forretningsmodellen til et folkebibliotek er basert på å gi gratis tilgang til et bredtspekter av tjenester. Folkebiblioteket tilbyr en rekke kjerneaktiviteter, inkludert utlånav bøker, tidsskrifter, filmer, musikk og andre trykte og digitale medier. Verdiløftetligger i kunnskapen som gjøres fritt tilgjengelig. Et folkebibliotek er et eksempel på ensirkulærøkonomi, der verdiene gjenbrukes. Våre tjenester inkluderer digitale ressursersom elektroniske bøker, tidsskrifter og databaser. Vi tilbyr også tilgang til internett ogdatamaskiner, samt ulike bibliotekstjenester som referansehjelp, veiledning,formidlingsaktiviteter og arrangementer. For å opprettholde et variert tjenestetilbud,samarbeider folkebiblioteket med mange ulike aktører i lokalsamfunnet. Et bredtnettverk og gode samarbeidspartnere er viktig for å nå målene som ligger i vårtsamfunnsoppdrag. Introduksjon tilvirksomhetenFolkebiblioteket er en lovpålagt offentlig tjeneste. Driften baseresikke på inntjeningskrav eller økonomisk vekst, men har isteden andrekvalitative og kvantitative måltall.

Økonomi Finansiering til et folkebibliotek kommer hovedsakelig fra kommunalebudsjetter. I tillegg er driften avhengig av eksterne midler som omsøkesårlig fra Nasjonalbiblioteket, fylkeskommunen, Fritt Ord m.fl. Økonomiskbærekraft i et bibliotek handler imidlertid vel så mye om hva somproduseres som hvor midlene kommer fra. Verdikapring Det kan være vanskelig å sette et tall på livskvalitet og sosial verdiskaping,eller regne ut gevinst på hver investert krone i et kulturtilbud som har entydelig målsetning om å levere gratis tjenester. Det finnes imidlertid forskeresom har regnet på sosial verdi. For hver krone som investeres i folkebibliotekfår samfunnet firdobbelt igjen, sier professor og forsker Svanhild Aabø i sindoktorgradsavhandling (Aabø 2005). Nyere tall fra England viser at for hverkrone som investeres i bibliotek får samfunnet 6 ganger så mye tilbake(Letham et. al 2023) Aabøs avhandling undersøker bibliotekenes økonomiske verdi i samfunnet.Funn fra hennes undersøkelser viser at den samfunnsmessige gevinsten vedfolkebibliotek er større enn utgiftene. Disse tallene er basert på utregning avsosial verdi og sosial påvirkning, heller enn profitt i kroner og øre. De leggertil grunn at utgifter til sosiale, helsemessige og andre offentlige tiltakminsker når livskvalitet og folkehelse forbedres gjennom sosialtbærekraftige tiltak som for eksempel biblioteket. Figur: Letham et. al 2023, s 4

De tre dimensjonene i bærekraftBærekraft kan defineres som evnen til å oppfylle dagens behov uten åkompromittere fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov. Dethandler om å finne en balanse mellom økonomiske, miljømessige og sosialehensyn. For å jobbe helhetlig med bærekraft har biblioteket valgt å sette fokus påmål i alle de tre dimensjonene. Gjennom å integrere økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft i sine praksiser,kan biblioteket bidra til å oppnå en bærekraftig utvikling som ivaretar nåværendeog kommende generasjoners behov. Ved å være en ressurs for kunnskap,inkludering og miljøbevissthet, kan biblioteket spille en viktig rolle i å fremmebærekraftige samfunn.

Kartlegging av nåsituasjonFor å kartlegge hva biblioteket gjør per i dag, samt hvordan driftsituasjonen er, brukesde tre dimensjonene av bærekraft. Her presenteres et utvalg av tjenester og praksisersom påvirker bibliotekets arbeid med bærekraft.Miljø:Kildesortering: Biblioteket har praktisert kildesortering av avfall i flere år,men med vekslende hell. Dette er et område hvor det finnes stort potensialefor forbedring. Både utforming, plassering, sortering og oppfølging avkildesortering kan bli bedre.Frøbibliotek: I 2021 startet biblioteket eget Frøbibliotek. Et frøbibliotek er engratis tillitsbasert tjeneste der besøkende på biblioteket kan hente ut frø tilblomster, grønnsaker og urter. Tilbudet er basert på donasjoner av frø frabyens borgere, det arrangeres frøpakkekvelder som også er lavterskelarenafor sosial deltakse i samfunnet, og et sted å treffe nye mennesker medsamme lidenskap og interesse.Bærekraftbiblioteket: I 2021 lanserte FN sitt bærekraftbibliotek medboklister til alle de 17 målene. Disse er brukt på ulike måter av Haugesundfolkebibliotek til å formidle innholdet til grupper som er innom biblioteket.Det er laget videoer til alle målene som er brukt av bibliotek i hele landet.Det er laget undervisningsopplegg som brukes i klassebesøk.Driftsmodellen til biblioteket baserer seg på sirkulærøkonomi. Sirkulærøkonomier en økonomisk modell og filosofi som tar sikte på å minimere avfall ogressursbruk ved å skape et lukket kretsløp der materialer, produkter ogressurser opprettholdes i økonomien så lenge som mulig. Bibliotekets utlån avbøker har i senere år blitt supplert med for eksempel utlån av handlenett medsamme lånetid som bøkene (dette har erstattet plastposer), elsykler, frø m.m.Her finnes et tydelig potensial for å utvide sirkulærøkonomien.

Sosial bærekraft:Biblioteket i Haugesund har mange ulike aktiviteter som sorterer underkategorien lavintensitetsmøteplass. Dette inkluderer: språkkafe, lesesirkler, litterære pusterom, stille lesestundeventyrstund m.mEn lavintensitetsmøteplass er en type møteplass eller arena der aktiviteterog interaksjoner foregår på en avslappet og uformell måte. Fokus er på åbygge relasjoner, fellesskap og inkludering.Samarbeid er en viktig faktor for å bygge lokalsamfunn og skape eierskaptil aktivitetene som foregår på biblioteket. Per i dag har vi etablertsamarbeid med over 40 ulike institusjoner, lag og foreninger i byen. At disseaktørene bruker biblioteket som et samlingssted for sine aktiviteter er medpå å bygge identitet og tilhørighet både til huset, blant deltakere og tilbyen. Målet er at alle skal føle at de har en naturlig plass på biblioteket; deter deres hus.Sosial bærekraft handler om psykisk helse, inkludering og om utjevning avforskjeller. Gjennom å etablere gratis tjenester og arrangementer somsorterer inn under disse temaene jobber biblioteket hele tiden for å oppnåsosial bærekraft i samfunnet. Det finnes store muligheter for å økesamarbeid med andre, utvide eget tjenestetilbud og nå ut til enda fleremennesker ved å øke frekvens og etablere nye tjenester.

Økonomisk bærekraft:Bibliotekets driftsbudsjett var i 2023 på 10,2 millioner kroner. Hvis vi leggerforskningen til Svanhild Aabø til grunn gir biblioteket verdier tilsvarende 40,8millioner tilbake til samfunnet. Legger vi den britiske forskningen til grunn ersummen 61,2 millioner. Godtar vi premissene som ligger til grunn for dissetallene kan biblioteket med god margin sies å generere merverdi i forhold tilbeløpet som brukes på drift av tjenesten.I biblioteksammenheng sammenlignes Norge ofte med Finland. Det er fleregrunner til det. Vi er blant annet tilnærmet like store i areal og innbyggertall.Finland har imidlertid 110% flere årsverk i bibliotekene per innbygger enn Norge.Finske bibliotek har også dobbelt så mye besøk og utlån som norske bibliotek.Norge er det landet i Skandinavia som bruker minst midler på bibliotek, og hardårligst besøk og utlån av alle landene.Hvis vi legger til grunn at bibliotekene i seg selv er en bærekraftig tjeneste som kantilføre samfunnet en betydelig merverdi i kraft av sine tjenester vil investering ifolkebiblioteksektoren samtidig være en satsing på bærekraft. Her finnes et stortpotensial for utvikling og samfunnsmessig gevinst, hvis investeringen økes.(Græsby & Stabell 2023: Tabell 1, Figur 10 og Figur 11 hentet fra:https://innlandetfylke.no/_f/p1/iab08b799-bdde-41c8-bd3d-a42088b12c9f/pdf-folkebibliotekene-i-innlandet-statusrapport-2023.pdf )

Å skrive en bærekraftstrategi innebærer å ha et helhetlig perspektiv påhva et bibliotek er for noe. Vi må tenke på hvem vi påvirker, hvordan vipåvirker, og hvordan vi ønsker å påvirke. Vi må utføre envesentlighetsanalyse.Denne analysen bidrar til å identifisere og prioritere de mest relevanteog betydningsfulle bærekraftsaspektene i virksomheten. Hovedformåleter å forstå hvilke bærekraftsrelaterte emner som er mest vesentligebåde for organisasjonen selv og for dens interessentgrupper. I forbindelse med vesentlighetsanalysen ble det gjennomført envurdering av interessentgruppene. Her ble det valgt ut fire grupper hvordet ble gjennomført spørreundersøkelser, intervjuer og innhenting avinformasjon via epost. Det ble sendt en spørreundersøkelse til alle politikere i utvalget forkultur, idrett og frivillighet, samt hele bystyret i Haugesund kommune.Det ble også sendt ut en spørreundersøkelse til alle ansatte påbiblioteket, og til samarbeidspartnere. Det ble gjort intervjuer medbrukere av biblioteket, samt sendt ut epost til de viktigste leverandører.Det er også gjennomført et kurs i bærekraft for hele personalet i 2024som forberedelse på strategien. Vesentlighetsanalyse

InteressentanalyseSpørreundersøkelsene var anonymisert, og interessentene ble bedt om å velge 4bærekraftmål de mente biblioteket hadde størst mulighet for å påvirke. Både ansatte,samarbeidspartnere og politikere fikk spørsmålene presentert på samme måte, og de fikkspørsmålene stilt på to forskjellige måter for å kvalitetssikre resultatet.Intervjuer med brukere“Å gå på biblioteket gir meg sjelefred. Det har ingenting med stillhet ågjøre, det er fordi biblioteket er et sted hvor jeg bare kan være meg, og deter alltid godt nok. Ingen forventer noe av meg eller krever noe.” (Informant2, intervju av 13.3 2023)Det ble gjennomført flere intervjuer med brukere av biblioteket for å undersøke hva som erden viktigste grunnen til at de bruker biblioteket. Fokus i intervjuene var mindre på konkretebærekraftmål, da tidsvindu og lengde på intervjuene ikke tillot dette. Isteden ble det spurt omhvorfor de var på biblioteket, og hva de mener er bibliotekets viktigste rolle.Det kom tydelig frem at for interessentene som ble intervjuet var bibliotekets rolle sommøteplass det aller viktigste.“Jeg låner mindre bøker, men bruker huset mer” (Informant 1, intervju av 13.3 2023).Svar fra leverandører og samarbeidspartnereDet ble sendt ut eposter til viktige leverandører og spørreundersøkelse tilsamarbeidspartnere. Her fikk vi mindre svar tilbake, men de som svarte la vekt på biblioteketsrolle innen sosial bærekraft og rollen som kunnskapsformidler;“God helse og livskvalitet samt bærekraftige byer og lokalsamfunn: alt somfolkebiblioteket bidrar med i et lokalsamfunn går inn her og bør løftes: kultur,kunnskap, redusere ulikheter, bidra til god utdanning, demokrati, møteplass,debatter, offentlige rom, gratis tilgjengelige møteplasser osv” (sitat Ola Kogstad,Biblioteksystemer, epost 20.5 2023)

EksternaliteterDe positive eller negative virkningene bibliotekets aktiviteter har påomgivelsene, som ikke direkte påvirker bibliotekets økonomi, kalleseksternaliteter. Disse eksterne effektene kan være miljømessige, sosiale eller økonomiske oger ofte ikke reflektert i bibliotekets regnskap eller daglige operasjoner. Å forståog håndtere disse eksternalitetene er en viktig del av å utvikle en effektiv ogansvarlig bærekraftstrategi.Bibliotekets eksternaliteter kan måles ved å se de tre dimensjonene av bærekraft isammenheng. I og med at det som produseres ikke er varer som er solgt og kjøpt,men tjenester og aktiviteter som tilbys gratis vil våre negative eksternaliteter ses iform av grupper vi ikke har klart å inkludere, målgrupper vi ikke klarer å nå, hellerenn utslipp og forurensing. Vår største avfallsgruppe er papiravfall i form av kasserte bøker og aviser. Vi håper åkunne inngå et samarbeid med HiM og arbeidstreningsbedrifter, for å se på omdette avfallet kan gjenbruks.Biblioteket kan vise til positive eksternaliteter som at utlån av bøker og andremedier gir økt kunnskap i befolkningen, våre politiske og samfunnsøkonomiskearrangement og aktiviteter skaper en mer opplyst og informert befolkning, og er slikdemokratibyggende. Utlån av el-sykler og utdeling av frø gir miljømessig gevinst, ogvår praksis med å ta imot kandidater i arbeidstrening, språktrening og annenarbeidspraksis gir tilbake til samfunnet i form av flere skattebetalere, og produktivemedlemmer av samfunnet. Arrangementer, formidlingsaktiviteter og møteplassaktiviteter er med på å byggelokalsamfunnet og gjøre Haugesund til en bedre by å bo og leve i. Biblioteket kanslik sies å ha større netto positive eksternaliteter enn netto negative.

Basert på spørreundersøkelser, intervjuer og SWOT analyse er det valgtut 5 av FNs 17 bærekraftmål. Disse vil være bibliotekets viktigstesatsingsområder når det gjelder arbeidet med bærekraft i 2024-2026. Vihar valgt mål fra alle tre dimensjoner av bærekraft, med spesiell tyngdepå sosial bærekraft. Resultatene fra vesentlighetsanalysen er lagt inn ien matrise der parametrene; hva er viktig for interessentgruppenesettes opp mot hva som er viktig for bibliotekets muligheter forpåvirkning. Resultatet gir en prioritering av hvilke bærekraftsmålbiblioteket skal jobbe videre med. Vesentlighetsmatrise

Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheterfor livslang læring for alle.4.6) Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinnerog menn, lærer å lese, skrive og regne4.7) Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansensom er nødvendig(...)Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste ogbærekraftige.11.3) Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og mulighetenfor en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning ialle land.11.4) Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv.Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre12.5) Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging,reduksjon, materialgjenvinning og ombruk12.8) Innen 2030 sikre at alle mennesker i hele verden har relevant informasjonom og forståelse av bærekraftig utvikling og et levesett som er i harmoni mednaturenHandle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvenseneav dem.13.3) Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg ogredusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samtstyrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.Det er 17 mål og 169 delmål totalt. Prioritering FNs bærekraftsmål Alle målene er viktige, men det er enkelte målsetninger hvorbiblioteket har større forutsetninger for å kunne påvirke og utøve enforskjell. Målene er valgt på bakgrunn av vesentlighetsanalysen. De tre dimensjonene av bærekraft skal alle være representert, ogvalgene møtes i mål nr 17: samarbeid ligger til grunn for alt. Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftigutvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og byggevelfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.16.6) Utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer16.7) Sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representativebeslutningsprosesser på alle nivåer.16.10) Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvarmed nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler

Øke lesekompetanse hosbarn og ungeSette fokus påbærekraftsmålNå ut til nye brukergrupperHvert år settes det mål i hvert team.Målsetningene er basert på valgtsatsingsområde, og integreres slik idriften gjennom hele året. Arbeidetevalueres årlig i hvert team, læringdeles i plenum på årlig evalueringsdag, og dokumenteres iKvalitetsmeldingen. Implementering/integrering Konkrete målsetninger i hvert team.TeamMålsetningAktivitetSamlingSamlingsutviklingFormidlingInnkjøpØke mangfold i samlingenUtjevne forskjellerØkt lesekompetanse ibefolkningen.Økt kunnskapsnivå ibefolkningen.Kvalitet i service i alle leddBærekraftig driftTydelig og god informasjonUtvikle møteplassfunksjonOpplevelsePublikumProsjekterArrangementFormidlingFysiskutformingUtstillingerServiceFormidling

TiltakTiltak innen hvert målområdeSette fokus påbærekraftsmålNå ut til nyebrukergrupperUtvikle møteplassfunksjonØkt samarbeid mednæringslivetSDGMålsetningTiltakOmfordeltsamlingsbudsjett for å nåkonkrete målgrupperØkt formidling til barnSamarbeid medskole/barnehager mmArrangement med tydeligefokusområderØke mangfold i samlingenUtjevne forskjellerØkt lesekompetanse ibefolkningen.Økt kunnskapsnivå ibefolkningen. Måles i øktutlån til voksne; mål: 10% Økt utlån; 15% barn ogungeKvalitet i service i alle leddBærekraftig driftTydelig og god informasjonØke sirkulærøkonomienNye samarbeidFokus på bærekraft i nyeinnkjøpsavtalerKombinere arrangementermed utstillinger og digitalformidlingEtablere 10 nye samarbeidFokus på menneskemøterog service i skrankenKvalitetssikre nye innkjøp(nødvendighet/mulig medbruktkjøp?)Samling og utstillinger;fokus på gjenbruk ogsirkulærøkonomiFormidling ogarrangement: felles fokus Bærekraftig driftTydelig og god informasjonØke sirkulærøkonomienNye samarbeidFokus på bærekraft i nyeinnkjøpsavtalerØkt kunnskapsnivå ibefolkningenUtjevne forskjellerBærekraftig driftInkluderende arbeidsmiljøØke mangfold i samlingenØke kunnskapsnivå ibefolkningenØke lesekompetanse ibefolkningen.Kvalitetssikre nye innkjøp(nødvendighet/mulig medbruktkjøp?)Samling og utstillinger;fokus på gjenbruk ogsirkulærøkonomiSertifisering sommiljøfyrtårnOmfordeling avsamlingsbudsjettHMS kursKurs i håndtering av vold ogtruslerØkt formidling ute av huset50% av arrangement skalrelatere til fokusområdene

Rapportering miljøfyrtårnBiblioteket er sertifisert sommiljøfyrtårn og rapporterer årlig påkriteriene som ligger til grunn isertifiseringsordningen.EvalueringsdagerMålsetninger evalueres årlig i hvertteam og i fellesskap. Evalueringenlegger føringer for neste års satsingerog justeringer kan gjøres hvert år.Årlig kvalitetsmeldingBærekraftstrategien vil bliinnarbeidet i den årligeKvalitetsmeldingen.Bibliotekets rutiner for evaluering og kvalitetssikring inkluderer også arbeidetmed bærekraft. Gjennom tre konkrete innarbeidede praksiser vil vi fortsettearbeidet mot FNs bærekraftmål. Gjennom denne strategien legges grunnlagetfor å integrere arbeidet i daglig drift, og på denne måten sørge for at vi ikkebedriver “grønnvasking”, men gjør permanente endringer og utviklervirksomheten i bærekraftig retning. Revidering

Denne strategien er skrevet i samarbeid av hele personalet. Det ergjennomført et felles kurs i bærekraft, og en SWOT analyse der alleansatte har hatt mulighet til å bidra. Gjennom felles diskusjoner ogavveininger har vi skrevet en strategi som alle har eierskap til.Målsetningene er satt av de ansatte og teamene selv. Strategien er skrevet på bakgrunn av faget “Bærekraftigforretningsutvikling” gjennomført av biblioteksjef i 2023 på Høgskolen påVestlandet, campus Haugesund. Foreleser; Ineke de Rezende.KilderBibliotekloven (1985). Lov om folkebibliotek. (LOV-1985-12-20-108) Lovdata https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Braungart, M., McDonough, W. (2009). Cradle to cradle : remaking the way we make things 2009 Vintage books FN (25.5 2023). FNs bærekraftsmål. URL: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal Græsby, M, Stabell, Ø. (2023) Folkebibliotekloven – hva førte den til? Statistikkrapport 2023. Innlandet fylkesbibliotek. URL https://innlandetfylke.no/_f/p1/iab08b799-bdde-41c8-bd3d-a42088b12c9f/pdf-folkebibliotekene-i-innlandet-statusrapport-2023.pdf Jørgensen, S., Pedersen, L. (cop. 2017) Restart : 7 veier til bærekraftig business. Cappelen Damm akademisk Kane, G. (2011). The Green Executive. Corporate leadership in a low carbon economy. Earthscan Leathem, K. et.al. / Suffolk Libraries (Januar 2023) An impact analysis of services of SuffolkLibraries.Moore Kingston Smith. Nonprofit Advisory. URL: https://www.suffolklibraries.co.uk/about/initiatives-and-impact/measuring-our-impact-independent-research-into-our-social-valueSDG Compass (25.5 2023) The guide for business action on the SDGs GRI, UN Global Compact & World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) URL:https://sdgcompass.org/ Stockholm Resilience Centre (2024). Contributions to agenda 2023. https://www.stockholmresilience.org/research/research-news/2017-02-28-contributions-to-agenda-2030.html Stoknes (2020) Grønn vekst. En sunn økonomi for det 21. århundre. Tiden forlag. Vikse, S. (2023) Biblioteket og bærekraft. Forms undersøkelser. URLhttps://forms.office.com/e/zg6EjFyW3n og URL https://forms.office.com/e/QeLfRN6yJC Aabø, S. (2005) The value of public libraries : a methodological discussion and empirical studyapplying the contingent valuation method. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo] DUO. URL: https://www.duo.uio.no/handle/10852/27223